Vår første baby

[Prøver og håper]

34+4: Murringer, murringer, murringer og mer av slimproppen

Herregud som det murrer! I dag har det vært voldsomt. Skikkelige mensensmerter. Fikk noen gode tak tidligere idag. Det er såpass at jeg blir litt satt ut av det, og de er ikke mulige å ignorere. Nå har det murret sånn i dag, at jeg kjenner det ned i lårene. Har også vært veeeeldig mange ganger på do idag (nr.2). Og det er nok tmi, men da jeg tisset nå nettopp kunne jeg kjenne en stor klump med slim. Var også mer slim på papiret. Det er noe heeelt annet enn den økte utfloden jeg har hatt tidligere i svangerskapet.

Har fått to tak på murringene nå den siste halvtimen, og jeg blir nesten skjelven av dem. Skal ta meg en varm dusj nå, forsøke å få litt søvn og så får vi se om dette betyr noe eller om det bare er kroppen som tuller.

Veldig rart at de ikke vil undersøke. Du har vel også tatt kurset Positiv Fødsel? Hun snakker jo om at man skal stille spørsmål til helsevesenet. Vet ikke om du har spurt dem, men de burde jo komme med en skikkelig begrunnelse for hvorfor de ikke vil undersøke deg. Kanskje det er en helt saklig og grei begrunnelse, men da må de kommunisere dette bedre til deg. Slik jeg skjønner situasjonen nå, blir du sittende igjen som et spørsmålstegn samtidig som du opplever situasjonen som ugrei. Det synes jeg ikke du fortjener. Du skal bruke disse ukene og dagene på å fokusere på deg selv og den lille, slappe av og forberede deg fysisk og mentalt. Og det er jo ikke så lett å gjøre for deg slik situasjonen er nå.

Håper det går bra med deg.

 

[Freia97]

hvordan går det med deg nå? Har lest litt i de andre trådene der du har skrevet og det er jo virkelig mye som skjer.. utrolig merkelig at de ikke ville undersøke deg ordentlig på føden, for det høres jo ut som fødselen kan starte, og det er jo tidlig.. sender en god klem

har ikke fått med meg at du har skrevet! det murret en god del fra onsdag til og med mandag denne uken. Mandag var det ganske vondt hele dagen, men siden har det vært rolig. Nesten ingen murringer, og ikke noe særlig mer fra slimproppen heller. Forstår ikke helt hva som skjedde, og hvorfor det var nesten en uke med så mye murringer.

 

[Freia97]

35+2: Overstått babyshower og fem uker til termin
I går ble jeg overrasket med koselig babyshower. Om en liten halvtime er det bare fem uker til termin - eller 35 dager. Jeg kan ikke tro at det om en uke er én måned til, før vi så er nede i tre uker. Dette er siste måneden uten baby, med mindre hun kommer tidlig - og det føles veldig surrealistisk ut. Jeg kan selvsagt være sliten, lei og veldig klar for at hun skal komme - men noen ganger føles det bare så overveldende ut at det nesten kan skje når som helst. Det har vært utfordringer gjennom svangerskapet mitt, men føler generelt at det har vært et greit forløp. Dagene har føltes lange ut, men når jeg ser tilbake har tiden gått voldsomt fort. Kanskje hun er her om en måned? Hvem vet. Jeg føler hun kan komme tidlig, samtidig som jeg er forberedt på at hun kommer etter termin.

Jeg kjenner jeg begynner å stresse litt med fødselen nå. Jeg kan ikke si at jeg gruer meg (heldigvis), men jeg har heller ikke forberedt meg noe voldsomt. Jeg har skrevet ned det jeg tror blir viktige punkter for meg:
* Være lengst mulig hjemme
* Ha det rolig rundt meg
* Bevege meg mest mulig
* Fokus på pusten
* Fødestillinger som er mer oppreist. Vil ikke ligge i en seng på ryggen.

Utover det så synes jeg det er vanskelig å vite hvordan jeg skal kunne forberede meg. Det er umulig å si hvordan forløpet vil være, hvordan jeg vil reagere og om det vil være nødvendig med ekstra tiltak. Dersom de mener hun må tas med sugekopp eller tang, så stoler jeg på at de har kontroll.

Neste fredag er det kontroll hos jordmor. Er veldig spent på hvordan hun ligger i magen. Jeg føler ikke at det har vært noe endring siden sist jeg var der, og da var hun ikke i helt optimal posisjon. Men kanskje hun nettopp har festet seg, og at det var derfor jeg hadde så voldsomme murringer?

 

[Freia97]

36+4: Like under én måned til termin!

Dagene raser forbi!! Graviditetsappen viser at det er 27 dager til termin, og at svangerskapet er 90,5% fullført. På torsdag er jeg i uke 37, og da er svangerskapet i teorien fullgått. Det betyr at lille jenten er fullstendig utviklet, og at de neste ukene kun er for henne å legge på seg. Jeg synes det er så vilt, herregud! Leste gjennom dagboken min fra første innlegg, og frem til nå. Selvom jeg har hatt bekymringer i starten, kvalmen var tøff og jeg definitivt har brukt mye tid på å akseptere at jeg måtte roe ned og lytte til kroppen, så føler jeg at svangerskapet (til nå hvertfall) har vært veldig snilt. Jeg føler meg så utrolig heldig, og før jeg vet ordet av det holder jeg henne i armene mine

Jordmor fortalte forrige fredag at hun ligger riktig til, og neste fredag er det allerede ny 38 ukers kontroll. Men nå begynner jo gjetteleken. Har hun kommet før den tid? En del av meg føler at hun kan komme typ denne uken, samtidig som jeg er forberedt på å gå langt over termin. Dette er så spennende, og jeg er så klar for fødsel og nyfødttiden. Selv om jeg virkelig ikke aner hva jeg går til!

 

[Freia97]

37+0: *skriker innvendig!!!*

Tenk at svangerskapet nå regnes som fullgått, og at mini i magen er ferdig utviklet. Nå gjenstår det bare for lille å legge på seg og bli stor og sterk. Jeg kan ikke tro hvor for dette har gått. Søndag er det tre uker til termin, og vi kan ikke vente med å møte henne.

Tirsdag hadde jeg forresten tidenes hormonelle meltdown. Jeg lo og hylgren om hverandre fordi jeg nå har gått opp 25% av vekten jeg var på før graviditeten. Også var jeg så hoven i beina at jeg ikke fikk på meg noen sko, så kom meg ikke ut på tur. Svangerskapet er tidvis ganske tungt, men det er langt enklere å håndtere det nå som det nærmer seg så voldsomt.

Jeg er så spent på hvordan fødselen kommer til å bli. Hvordan starter den? Hva kan jeg forvente meg? Det er så spennende

 

[Hattifnatt♡]

37+0: *skriker innvendig!!!*

Tenk at svangerskapet nå regnes som fullgått, og at mini i magen er ferdig utviklet. Nå gjenstår det bare for lille å legge på seg og bli stor og sterk. Jeg kan ikke tro hvor for dette har gått. Søndag er det tre uker til termin, og vi kan ikke vente med å møte henne.

Tirsdag hadde jeg forresten tidenes hormonelle meltdown. Jeg lo og hylgren om hverandre fordi jeg nå har gått opp 25% av vekten jeg var på før graviditeten. Også var jeg så hoven i beina at jeg ikke fikk på meg noen sko, så kom meg ikke ut på tur. Svangerskapet er tidvis ganske tungt, men det er langt enklere å håndtere det nå som det nærmer seg så voldsomt.

Jeg er så spent på hvordan fødselen kommer til å bli. Hvordan starter den? Hva kan jeg forvente meg? Det er så spennende

Fantastisk! Snart er du i mååål. Angående vekten: kan kjenne meg igjen. Syns det var ganske fælt at jeg gikk opp nesten 21 kg. Jeg var veldig slank i utgangspunktet, og det la seg IKKE bare på magen, for å si det sånn. Nå er jeg imidlertid glad for det, tror kroppen min trengte det, for selv om jeg ikke gikk ned mer enn halvparten av det de første ukene, har jeg nå gått ned 18 kg uten anstrengelse. Lille er 3 mnd, og pga problemer med søvnen hennes har jeg måtte gå myyye tur og mye bæring i bæresjal inne (går fram og tilbake). Så de kiloene trengte jeg, hadde skrumpet inn hvis ikke jeg hadde hatt de fra svangerskapet Det hadde nok gått fint for kroppen min, men er redd det da hadde gått ut over melkeproduksjonen. Vet ikke om det er noen trøst! Lykke til med de siste ukene!

 

[Freia97]

Fantastisk! Snart er du i mååål. Angående vekten: kan kjenne meg igjen. Syns det var ganske fælt at jeg gikk opp nesten 21 kg. Jeg var veldig slank i utgangspunktet, og det la seg IKKE bare på magen, for å si det sånn. Nå er jeg imidlertid glad for det, tror kroppen min trengte det, for selv om jeg ikke gikk ned mer enn halvparten av det de første ukene, har jeg nå gått ned 18 kg uten anstrengelse. Lille er 3 mnd, og pga problemer med søvnen hennes har jeg måtte gå myyye tur og mye bæring i bæresjal inne (går fram og tilbake). Så de kiloene trengte jeg, hadde skrumpet inn hvis ikke jeg hadde hatt de fra svangerskapet Det hadde nok gått fint for kroppen min, men er redd det da hadde gått ut over melkeproduksjonen. Vet ikke om det er noen trøst! Lykke til med de siste ukene!

Synes alltid det er så kjekt når du deler erfaringene dine, så det er veldig god hjelp i det! Stresser ikke voldsomt mye med kiloene, men håper det ikke blir så veldig mye mer enn hva det er blitt til nå. Også er det jo som du sier med både amming og at det sikkert blir mye gåing. Håper jo at jeg får gått masse på tur etter fødselen med både vogn, sjal og uten bekken- og symfysesmerter! Tenk at babyen din allerede er blitt tre måneder. Det er helt vilt!

 

[Hattifnatt♡]

Synes alltid det er så kjekt når du deler erfaringene dine, så det er veldig god hjelp i det! Stresser ikke voldsomt mye med kiloene, men håper det ikke blir så veldig mye mer enn hva det er blitt til nå. Også er det jo som du sier med både amming og at det sikkert blir mye gåing. Håper jo at jeg får gått masse på tur etter fødselen med både vogn, sjal og uten bekken- og symfysesmerter! Tenk at babyen din allerede er blitt tre måneder. Det er helt vilt!

Håper du er i god form igjen etter fødselen! Med tanke på at det å være i fysisk aktivitet er viktig for deg til vanlig tipper jeg du er kjapt i gang igjen, i alle fall med hverdagsaktivitet det er bare å glede seg, er så deilig når kroppen går mer tilbake til normalen! Da tenker jeg ikke på vekt og sånt, men feks når bekkensmertene går over.

 

[Freia97]

37+4: Så klar for å møte jenten vår
Jeg har fortsatt ikke nådd utålmodighetsknekken, men skal ikke si at jeg ikke går rundt og kjenner etter tegn for at fødselen snart skal starte. Jubler litt inni meg hver gang jeg kjenner mensmurringer eller en vond kynner i håp om at det skal bli noe mer Er forberedt på å gå noen dager over termin, men er ikke forberedt på å måtte gå 11 dager over.

Nå gleder vi oss bare så fælt til å møte henne. Det er ikke lenge til uansett, og vi er jo nesten garantert at hun er her om en måned. Men håper virkelig hun kommer før

 

[Hattifnatt♡]

37+4: Så klar for å møte jenten vår
Jeg har fortsatt ikke nådd utålmodighetsknekken, men skal ikke si at jeg ikke går rundt og kjenner etter tegn for at fødselen snart skal starte. Jubler litt inni meg hver gang jeg kjenner mensmurringer eller en vond kynner i håp om at det skal bli noe mer Er forberedt på å gå noen dager over termin, men er ikke forberedt på å måtte gå 11 dager over.

Nå gleder vi oss bare så fælt til å møte henne. Det er ikke lenge til uansett, og vi er jo nesten garantert at hun er her om en måned. Men håper virkelig hun kommer før

Den tiden er så spennende! Håper hun snart melder sin ankomst. Min kom 38+4, men det var jo pks da, så ikke naturlig start

 

[Freia97]

Den tiden er så spennende! Håper hun snart melder sin ankomst. Min kom 38+4, men det var jo pks da, så ikke naturlig start

Ja, så spennende og nervepirrende! Jeg har fire venninner som nylig har fått barn (første) og det gikk slik:

Venninne 1: Fødte 12 dager før termin
Venninne 2: Fødte 2,5 uke før termin (37+5)
Venninne 3: Fødte 1 uke før termin
Venninne 4: Fødte fire dager over termin

 

[Freia97]

38+0: Kvalm og lei

Det er torsdag, og ny svangerskapsuke. Kjenner det med fordel kan være den siste svangerskapsuken for min del. Denne uken har kvalmen vært helt ekstrem. I går var jeg i grunn helt slått ut av den hele dagen. Heldigvis har den vært hakket bedre idag, så jeg fikk både fikset meg litt og kommet meg en liten tur ut av huset. Kjenner meg fortsatt litt kvalm, men veldig lite ift i går.

I morgen er det tid for ny kontroll hos jm. Jeg har bare ett uringlass igjen, så planen min er at dette bør bli siste kontroll. Kontrollene er jo i grunn ganske kjedelige nå, men håper baby har boret seg godt ned i bekkenet. Det har i alle fall vært veldig mye nedpress og stigninger som har tatt luften ut av meg, så jeg føler at hun ligger lenger nede nå enn bare for en uke siden. I tillegg håper jeg selvsagt at jeg er frisk slik at jeg kan føde på fødeavdelingen jeg ønsker.

Utover det prøver jeg bare å hvile mye. Jeg tar det med ro, samler krefter og kjenner at jeg er veldig i min egen boble om dagen. Selvsagt lei, men samtidig er det godt og bare være i denne boblen. Jeg er mer enn klar for å møte henne nå, men samtidig forbereder jeg meg til å gå over termin. Kan ikke tro at det på søndag bare er to uker til. Helt vilt!

Avslutter med å liste opp modningstegn jeg har om dagen:
- Mer kynnere, varierende i styrke
- Tidvis mer slimete utflod
- Kvalm…
- Mye nedpress
- Mye stikkinger i underlivet

 

[Freia97]

38+4: Ekstremt ukomfortabel

Kvalmen roet seg heldigvis litt, men jeg er så klar for å være ferdig med denne graviditeten. Jeg føler meg ikke vel i min egen kropp i det hele tatt, og føler jeg bare eser ut. Det hjelper heller ikke med varmegrader over 20+, steikende sol og masse masse vann i kroppen. Akkurat nå er bare absolutt alt dritt. Ingen klær ser grei ut eller sitter behagelig, sko kan jeg bare glemme, alt føles bare kjempe jævlig ut, for å være helt ærlig. Var på jm time forrige uke, og hun sa at hodet ligger langt nede, men at det ikke er helt festet siden hun kan vrikke litt på det. Hun sa derimot at det ikke hadde noe å si for om fødselen kunne skje før termin eller ei, og at det skulle veldig lite til før det festet seg og at det kunne skje raskt.

I natt fikk jeg en ny episode med det som trolig er blodtrykksfall. Det har skjedd tre ganger ila svangerskapet, og er like ubehagelig hver gang. Våkner av at jeg skjelver litt, og skjelvingen øker fort. Deretter føles det ut som at jeg skal kaste opp, selv om jeg ikke er kvalm. Det hjelper litt å puste, men som regel må det bare gå over av seg selv. Èn time tok det i natt før jeg fikk sovne igjen. En del av meg tenkte kanskje at det kunne være hormoner og at fødselen skulle starte, men haha - nei. Det var det ikke..

Når det gjelder kroppen min og å være ukomfortabel i den, tror jeg ikke det er noe som løser seg over natten når baby er født - men da vet jeg at den ikke skal vokse mer og fokuset kan være på lille. Jeg vet at jeg virkelig burde prøve å nyte denne siste tiden, både alene og sammen med mannen - men alt er så ukomfortabelt at det er virkelig ingenting å nyte. Har tross alt vært hundre prosent sykemeldt i to måneder nå, så jeg har fått hvile og har fått tid alene. Nå kan hun bare komme.

 

[Hattifnatt♡]

38+4: Ekstremt ukomfortabel

Kvalmen roet seg heldigvis litt, men jeg er så klar for å være ferdig med denne graviditeten. Jeg føler meg ikke vel i min egen kropp i det hele tatt, og føler jeg bare eser ut. Det hjelper heller ikke med varmegrader over 20+, steikende sol og masse masse vann i kroppen. Akkurat nå er bare absolutt alt dritt. Ingen klær ser grei ut eller sitter behagelig, sko kan jeg bare glemme, alt føles bare kjempe jævlig ut, for å være helt ærlig. Var på jm time forrige uke, og hun sa at hodet ligger langt nede, men at det ikke er helt festet siden hun kan vrikke litt på det. Hun sa derimot at det ikke hadde noe å si for om fødselen kunne skje før termin eller ei, og at det skulle veldig lite til før det festet seg og at det kunne skje raskt.

I natt fikk jeg en ny episode med det som trolig er blodtrykksfall. Det har skjedd tre ganger ila svangerskapet, og er like ubehagelig hver gang. Våkner av at jeg skjelver litt, og skjelvingen øker fort. Deretter føles det ut som at jeg skal kaste opp, selv om jeg ikke er kvalm. Det hjelper litt å puste, men som regel må det bare gå over av seg selv. Èn time tok det i natt før jeg fikk sovne igjen. En del av meg tenkte kanskje at det kunne være hormoner og at fødselen skulle starte, men haha - nei. Det var det ikke..

Når det gjelder kroppen min og å være ukomfortabel i den, tror jeg ikke det er noe som løser seg over natten når baby er født - men da vet jeg at den ikke skal vokse mer og fokuset kan være på lille. Jeg vet at jeg virkelig burde prøve å nyte denne siste tiden, både alene og sammen med mannen - men alt er så ukomfortabelt at det er virkelig ingenting å nyte. Har tross alt vært hundre prosent sykemeldt i to måneder nå, så jeg har fått hvile og har fått tid alene. Nå kan hun bare komme.

Innspurten er tung, men nå er du veldig nært! Min lille ble faktisk født akkurat 38+4 hold ut, så har du snart babyen din i armene!

 

[Freia97]

38+6: Timer med maserier

I går fikk mannen det for seg at vi skulle prøve samleie for å se om det kunne sette i gang noe. Jeg var ganske skeptisk, både fordi jeg føler meg som en oppblåst hval - men også fordi jeg har lest om flere som kun har opplevd vonde maserier etterpå.

Men samleie ble det, og det var overraskende godt. Halvtime etter fikk jeg kynnere, og kort tid etter det ble de ganske sterke. Etter å ha lagt noen timer med vonde tak som var ganske regelmessige, måtte jeg stå opp og gå litt rundt. Det var like vondt uansett om jeg sto, tisset eller gikk. Verst var de da jeg lå i sengen.

Etter rundt fem timer bestemte vi oss for å forsøke og få litt søvn. Første timen fortsatte de vonde takene ganske mye, og etterhvert dabbet de av (rundt 06). Fikk meg noen timer søvn, og nå er det mye roligere. Sitter på medisinball og magen min er konstant hard. Får litt murringer, men har ikke vært i nærheten av så vondt.

I beste fall er dette en lang latensfase hvor riene kommer og går. I verste fall var det bare en reaksjon på samleie, men som forhåpentligvis har ført til noe modning..

 

[Freia97]

39+0: Smerter forsvant og magen skifter form

Smertene jeg kjente natt til igår dabbet helt av. Har hatt hakket mer menssmerter, mye kynnere og en del slim - men ellers roet alt seg.

I natt vekket sterke kynnere meg fordi magen stramte seg såpass. Magen min har også skiftet helt form, og er konstant steinhard øverst. Nesten som at lille har presset seg lenger opp, men får håpe det ikke er tilfelle.

Nå er det hvertfall ny graviditetsuke. Det føles ikke så spennende ut lenger, men mer plagsomt Hun er jo ferdig kokt nå, og det er virkelig jeg og. I går snakket mannen og jeg om at vi trodde hun ville komme Ila helgen. Er litt mer usikker nå, men det får nå være lov å håpe!

 

[Freia97]

39+3: Vel gjennomført treningsøkt

Nå kunne jeg ønske jeg refererte til fødselen som en treningsøkt, og at mini er her. Men nei. Refererer faktisk til en styrkeøkt. Flere uker siden sist, og jeg har vært så nedstemt og lei den siste tiden fordi jeg er så lei. Så i dag har jeg hatt sex, vasket huset og tatt meg en treningsøkt. Riktig nok en roooolig økt, men likevel stolt.

Kun en uke til termin, men tror hun har misforstått og tror svangerskapet er dobbelt så langt.

 

[Freia97]

39+6: Jeg lever ikke. Jeg bare eksisterer.

Dramatisk inngang der, men det er slik det føles ut. Tom for energi, tiltaksløs, tung i kroppen, tung i hodet og totalt isolert fra resten av omverden. Har ingen energi til å møte noen, selv ikke familie. Det føles trist å være så mye alene i min egen boble, men å være sosial og aktiv føles heller ikke ut som et alternativ. Skammer meg mye fordi jeg står opp veldig sent, siden jeg prøver å hvile og ta igjen for den dårlige nattesøvnen. Føler mannen fortjener bedre. Han er heldigvis kun veldig snill, så det er bare mine egne tanker som bryter meg ned. Nå er det jo virkelig siste innspurt, så det at jeg ikke kler meg fint opp, sminker meg og krøller håret får være innafor.

Når det er sagt, kan jeg ikke vente med å føle meg bedre etter fødselen. Forbereder meg på en røff barseltid, men har bestemt meg for at selvpleie skal prioriteres for at jeg skal kunne være en best mulig mor. Å få tatt meg en dusj, kuret håret en gang i blant og sminket meg litt + tatt på meg litt ordentlige klær, føler jeg er alfa og omega.

Termin er på søndag, men jeg har gitt helt opp at hun kommer med det første. Nå forbereder jeg meg på at jeg blir satt i gang 11 dager over termin - 21.juli. Det betyr rundt to uker til med venting. Det får nå være helt overkommelig.

 

[Freia97]

40+2: Endelig et høydepunkt

Energien er ekstremt varierende om dagen. Nattesøvnen er så som så. Kunne vært verre, og kunne vært bedre. Må som regel tisse noen ganger, spise etter noen timer og ligge litt våken før jeg kan sove igjen.

Fortsatt en del modningstegn, men disse har jeg hatt i ukesvis. Vonde kynnere, mensmurringer, mye slim etc. en ting som virkelig har tatt seg opp og som ofte holder meg våken på nettene, er stikkingene i underlivet. Baby sitt hode må sitte så dypt i bekkenet at hun treffer alle nerver som er mulig å treffe.

Jeg håper virkelig at vi får møte henne snart. Samtidig forventer jeg å gå maks over, og bli satt i gang. Såfall vil det fort gå ytterligere 12-13 dager.

Utfordringen jeg kjenner på nå, er at jeg tenker mer på fødselen. Jeg har i grunn ikke gruet meg, men nå kjenner jeg at negative tanker som inneholder frykt og tvil for at jeg kommer til å klare det, dukker oftere opp. Det er vel ikke så mye å gjøre enn og gi de minst mulig plass.

Men. Høydepunktet nå, er at mannen endelig har helg og vi får vært sammen. Vi er mye sammen i ukedagene og, men i helgene får han vært senere oppe med meg og jeg slipper å føle meg så ensom på dagtid Så lever håpet om at jenten vår melder sin ankomst Ila helgen slik at helgen hans blir veldig mye lenger!

 

[Freia97]

40+3: Terminen er her

10.juli. I dag er termindatoen, men lille lar vente på seg. Har en del mensmurringer, men det er jo ikke noe nytt.. Skal til jordmor imorgen, og høre om stripping da. Samtidig er jeg litt skeptisk mtp falske rier?