Hvorfor må alle ha så fæle parfymer på seg?
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Jeg har en nær venninne fra barndommen som jeg har hatt det litt likt med. Hun er ekstremt slitsom å forholde seg til, og det er mye kjefting og konstant klaging, og ALDRI er noe hennes feil. Og var det hennes feil så var det noen annens skyld. For meg toppa det seg da hun var skikkelig stygg mot meg like etter at jeg fikk nr 1, og etter det har jeg begrenset kontakten veldig. Kjenner det er veldig godt. I tillegg tar jeg meg mye mindre nær av hennes væremåte lenger, men dette har vært et stort arbeid å få til.Jeg trenger litt hjelp da jeg helt oppriktig tror dette er et symptom. Jeg blir et udyr av hormonelle forandringer, det er jeg helt klar over, men denne er slitsom… i fjor fikk jeg ei venninne, og det har vært veldig koselig. I sommer har ting begynt å komme litt frem i lys, og nå de siste ukene irriterer jeg meg altså helt grusomt over denne personen. Føles som at alt skal gå på hennes premisser, finnes ikke forståelsesfull på en flekk når det gjelder noen ting, og alt skal kveruleres på.. og dette her har skjedd i sommer. Jeg har ingenting å snakke med henne om lenger, fordi det blir bare syting av det liksom. Jeg vil kutte ut hele greia, men jeg er oppriktig redd for å såre henne, fordi jeg liker jo ikke å såre folk.. på fredag skal vi møtes for en kaffe, og jeg har ikke lyst på noen plan. Hva kan jeg gjøre her for å roe ned situasjonen?? Synes det er leit å kutte et vennskap, men det spiser meg opp på ekte.!
Jeg trenger litt hjelp da jeg helt oppriktig tror dette er et symptom. Jeg blir et udyr av hormonelle forandringer, det er jeg helt klar over, men denne er slitsom… i fjor fikk jeg ei venninne, og det har vært veldig koselig. I sommer har ting begynt å komme litt frem i lys, og nå de siste ukene irriterer jeg meg altså helt grusomt over denne personen. Føles som at alt skal gå på hennes premisser, finnes ikke forståelsesfull på en flekk når det gjelder noen ting, og alt skal kveruleres på.. og dette her har skjedd i sommer. Jeg har ingenting å snakke med henne om lenger, fordi det blir bare syting av det liksom. Jeg vil kutte ut hele greia, men jeg er oppriktig redd for å såre henne, fordi jeg liker jo ikke å såre folk.. på fredag skal vi møtes for en kaffe, og jeg har ikke lyst på noen plan. Hva kan jeg gjøre her for å roe ned situasjonen?? Synes det er leit å kutte et vennskap, men det spiser meg opp på ekte.!
Ulovlig tidlig - ja! Umulig - NeiGikk tur i går, og i dag har jeg veldig vondt i symfysen. Er ikke det ulovlig tidlig?? Hadde det med de to første også, men da mye senere i svangerskapet.
Jeg får også migrene med aura når jeg er gravid, så her er det jo mye å glede seg til
Ekstremt helt i starten rundt implantasjon- og eksepsjonelt råtne promper. Var sånn jeg fikk mistanke- kjente igjen stanken fra sistEkstremt mye luft i magen Flere som har det?
JeppEkstremt mye luft i magen Flere som har det?
Foreløpig det eneste symptomet jeg har/har hatt.. Blir jo litt stressa når flere kjenner på så mange andre symptomerJepp
Jeg kjenner heller ikke så mye Og det jeg kjenner hadde jeg nok ikke engang lagt merke til om jeg ikke visste jeg var gravid. Men det er jo fremdeles tidlig, og noen kjenner jo ikke noe hele svangerskapet. HeldiggriseneForeløpig det eneste symptomet jeg har/har hatt.. Blir jo litt stressa når flere kjenner på så mange andre symptomer
Fint å slippe kvalmen og bekkenløsninger og gud vet hva en kan få av symptomer, men litt betryggende og få noen iallefall Håper det dukker opp noe snartJeg kjenner heller ikke så mye Og det jeg kjenner hadde jeg nok ikke engang lagt merke til om jeg ikke visste jeg var gravid. Men det er jo fremdeles tidlig, og noen kjenner jo ikke noe hele svangerskapet. Heldiggrisene
Skjønner det, men det trenger ikke bety noe. Forrige gang jeg var gravid kjente jeg ingenting før en uke etter mensen skulle kommet, og det eneste jeg kjente da var stikking nederst i magen som gjorde meg helt sykt redd og jeg ble sendt på ultralyd (da ca 6 uker) for å sjekke om det var svangerskap utenfor livmoren. Det var det ikke. Kvalmen kom etterhvert den også, men det var ikke før et stykke inn i første trimester Prøv å slapp av og hold utForeløpig det eneste symptomet jeg har/har hatt.. Blir jo litt stressa når flere kjenner på så mange andre symptomer
Takk! Det var godt å høre Legetime i morgen, blitt lovet tidlig UL i uke 7-8, så håper tiden frem til det går fortSkjønner det, men det trenger ikke bety noe. Forrige gang jeg var gravid kjente jeg ingenting før en uke etter mensen skulle kommet, og det eneste jeg kjente da var stikking nederst i magen som gjorde meg helt sykt redd og jeg ble sendt på ultralyd (da ca 6 uker) for å sjekke om det var svangerskap utenfor livmoren. Det var det ikke. Kvalmen kom etterhvert den også, men det var ikke før et stykke inn i første trimester Prøv å slapp av og hold ut
Jeg har en nær venninne fra barndommen som jeg har hatt det litt likt med. Hun er ekstremt slitsom å forholde seg til, og det er mye kjefting og konstant klaging, og ALDRI er noe hennes feil. Og var det hennes feil så var det noen annens skyld. For meg toppa det seg da hun var skikkelig stygg mot meg like etter at jeg fikk nr 1, og etter det har jeg begrenset kontakten veldig. Kjenner det er veldig godt. I tillegg tar jeg meg mye mindre nær av hennes væremåte lenger, men dette har vært et stort arbeid å få til.
Hvis ting begynte å komme frem i sommer er jo det fra før du var gravid- så kanskje bare «nyforelskelsen» i vennskapet er over? Og er det da noe der du ønsker å redde?
Jeg ville enten avlyst avtalen, og bare la vennskapet «død ut» eller tatt det opp med henne når dere møtes, hvis du ønsker å fortsette vennskapet. Hvis det ikke «dør ut» og du ikke vil ta samtalen face-to-face, send en sms og avslutt det på den måten. Det er leit å avslutte vennskap, men av og til er det nødvendig, og det går an å gjøre det på en ok måte. Husk at du ikke er ansvarlig for hennes følelser.