Symptomtråden

Har vært uggen siden 2DPO, men tror det bare er en reaksjon på progestronet.

Er 3+6 i dag, og kjenner foreløpig på uggen/kvalm i perioder, oppblåst (helt sjukt mye mer enn med første, og mye mer enn i de tre mistene jeg har hatt siden da), litt hormonhodepine, murringer og noen helt eksepsjonelt råtne promper.
 
Ingen sålangt utover uteblitt spotting/mens. Og blir det likt som i 2 av 3 svangerskap så merker jeg ingenting før bekkenløsninga slår til for fullt.
 
Så langt er dette svangerskapet helt ulikt det forrige på mange måter. Første symptomene kom bare noen dager etter eggløsning, begynte å murre nedi livmoren og blødde svakt i tannkjøttet da jeg pusset tennene. Nå har kvalmen begynt å melde seg i bølger allerede, og morningen startet med gråt over ingenting, så hormonene er ihvertfall på plass. 4+3 i dag, sist merket jeg kun en liten stikkende smerte og ett plutselig følelsesutbrudd rundt uke 5-6 :hilarious: Håper det betyr at også fødselen kommer til å gå i gang fortere hvis kroppen skjønner hva den skal gjøre:hilarious:
 
Endelig_babylykke skrev:
Så langt er dette svangerskapet helt ulikt det forrige på mange måter. Første symptomene kom bare noen dager etter eggløsning, begynte å murre nedi livmoren og blødde svakt i tannkjøttet da jeg pusset tennene. Nå har kvalmen begynt å melde seg i bølger allerede, og morningen startet med gråt over ingenting, så hormonene er ihvertfall på plass. 4+3 i dag, sist merket jeg kun en liten stikkende smerte og ett plutselig følelsesutbrudd rundt uke 5-6 :hilarious: Håper det betyr at også fødselen kommer til å gå i gang fortere hvis kroppen skjønner hva den skal gjøre:hilarious:
Klikk for å utvide …
amen til det siste- første gang tok det 36 timer fra start til slutt!
 
CanisBebis skrev:
amen til det siste- første gang tok det 36 timer fra start til slutt!
Klikk for å utvide …
Jeg har i grunnen ikke telt hvor lang tid selve fødselen tok fra start til slutt. Måtte settes igang 2 uker på overtid og kroppen skjønte ikke at det var fødselsrier den holdt på med, fordi jeg hadde vært så plaget med sammentrekninger og smerter gjennom store deler av graviditeten:hilarious: har hørt om andregangsmødre som har blitt forsøkt strippet og da bare skjønte kroppen hva den skulle gjøre. Det er håpet:hilarious:
 
Har nå ingen symptomer, og det stresser meg veldig. Skal på tul neste uke, og jeg gruer meg så fælt. Er så redd for dårlige nyheter
 
Loev skrev:
Har nå ingen symptomer, og det stresser meg veldig. Skal på tul neste uke, og jeg gruer meg så fælt. Er så redd for dårlige nyheter
Klikk for å utvide …
Skjønner deg godt. Kan trøste deg med at jeg forrige svangerskap hadde lite symptomer selv. Alt gikk bra. Tror det meste er normalt og alle svangerskap forskjellig :happy: Men den lille frykten har man vel alltid litt uansett:hungover:
 
Har begynt å bli litt småkvalm/dårlig matlyst. Ikke sånn som de forrige, men merker det er noe på gang i kroppen:hilarious: En del plaget med ligamentsmerter og, er så vondt å reise seg fort eller snu seg noen ganger
 
Tror "lukten" min har endra seg, for bikkja vår reagerer helt tydelig på at det "er" noe. Hun ser på meg med et sånn uutgrunnelig blikk innimellom.
 
Forelsketoghåpefull skrev:
Vår hun har også siste døgnet vært mer "på" meg, skal sitte oppå og kose meg :angelic:
Klikk for å utvide …
Ja, min har også vært sånn før. Men så er det rart med det- alle gangene jeg har vært gravid mens vi har hatt henne, så har jeg jo mista. Så det at lukten endrer seg har jo ofte endt med at jeg blir veldig utafor og deprimert når det har gått galt- så litt usikker på hva hun egentlig forbinder med den endringen, om du skjønner?
 
Jeg trenger litt hjelp da jeg helt oppriktig tror dette er et symptom. Jeg blir et udyr av hormonelle forandringer, det er jeg helt klar over, men denne er slitsom… i fjor fikk jeg ei venninne, og det har vært veldig koselig. I sommer har ting begynt å komme litt frem i lys, og nå de siste ukene irriterer jeg meg altså helt grusomt over denne personen. Føles som at alt skal gå på hennes premisser, finnes ikke forståelsesfull på en flekk når det gjelder noen ting, og alt skal kveruleres på.. og dette her har skjedd i sommer. Jeg har ingenting å snakke med henne om lenger, fordi det blir bare syting av det liksom. Jeg vil kutte ut hele greia, men jeg er oppriktig redd for å såre henne, fordi jeg liker jo ikke å såre folk.. på fredag skal vi møtes for en kaffe, og jeg har ikke lyst på noen plan. Hva kan jeg gjøre her for å roe ned situasjonen?? Synes det er leit å kutte et vennskap, men det spiser meg opp på ekte.!
 
Gikk tur i går, og i dag har jeg veldig vondt i symfysen. Er ikke det ulovlig tidlig?? :nailbiting: Hadde det med de to første også, men da mye senere i svangerskapet.
Jeg får også migrene med aura når jeg er gravid, så her er det jo mye å glede seg til:hilarious:
 
Altså- jeg mista smaks- og luktesans helt av covid i november, og den begynte så vidt å komme tilbake fra sånn juni-ish… har vært til og fra i styrke..

Men NÅ? Ble nesten slått i bakken av hvor sterkt det lukter/stinker på tbanen :yuck:
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp