Symptomtråd

Halsbrann er forferdelig :yuck: Sleit enormt med det forrige svangerskap, hadde vondt langt ned i brystet. Husker jeg i perioder gikk rundt med en youghurt i hånden støtt og stadig, det hjalp noe i det minste :facepalm:
 
Er sånn på grensa til kvalm, holder det i sjakk ved å spåspise ofte. Tok faktisk en postafen for første gang i dag.
 
Hatt litt halsbrann og metthetsfølelse noen dager, ikke plagsomt egentlig. Må bare passe på å ligge på venstre side.
Men helt siden lørdag har jeg hatt en sånn svimmelhet som man har rett før man blir skikkelig syk, ør i hodet liksom, nesten som bihuler. Kjennes mest ut som om jeg ikke er helt påkobla (og det er jeg nok heller ikke :hilarious:). Litt som om man har endret hørsel også.
Spiste noen sjokonøtter på jobb nå, og ble litt kvalm, men det tipper jeg for det meste er at kroppen fikk nok sjokolade i påska.
 
I går som var 10 dpo merket jeg at jeg hadde halsbrann på kvelden, det samme har jeg i kveld som er 11 dpo. Vanlig å få det så tidlig?
Gjelder jo ikke helt for meg..da jeg står fast på somac. Men disse skal man ikke ta som gravid og halsbrann er et sant mareritt. Toppet seg selv MED somac, så om dette går bra ka de bli heftige mnd. er så plaget at jeg kaster opp middagen pga overproduksjon :banghead: Men var på apoteket igår og fikk tips om noen tyggetabletter (hjelper litt). Men de kan man kun ta i 2 uker i strekk. Skal til legen imorgen åspør om eventuelt lavere dose somac for det er pest eller kolera at this point :laughing002
 
4+3 her, førstemann! Føler meg konstant oppblåst :wtf: veldig ubehagelig og håper det gir seg fort Ellers kan jeg være litt mer trøtt og sliten.. spennende å se videre og gleder meg veldig ❤️
 
Jeg er litt flau over at jeg tidvis blir så utslitt. Kan ikke huske at folk rundt meg har vært det når de er gravide. Vet de har snakka om trøtthet osv., men jeg har ikke merka noe til det. Selv føler jeg at jeg fungerer max 70% på jobb, er egentlig «ferdig» i 14-tida og mest bare sliten etter det. Men så varer arbeidsdagen to timer til. Å gjøre noe ETTER jobb er bare å glemme… i går sovna jeg på sofaen da jeg kom hjem. I kveld skal jeg etter planen på trening kl 19, men akkurat nå frister det mer å bare koble helt av og legge meg tidlig. Flere som har det sånn? Hvorfor er det ev. så ille for meg?
 
Jeg er litt flau over at jeg tidvis blir så utslitt. Kan ikke huske at folk rundt meg har vært det når de er gravide. Vet de har snakka om trøtthet osv., men jeg har ikke merka noe til det. Selv føler jeg at jeg fungerer max 70% på jobb, er egentlig «ferdig» i 14-tida og mest bare sliten etter det. Men så varer arbeidsdagen to timer til. Å gjøre noe ETTER jobb er bare å glemme… i går sovna jeg på sofaen da jeg kom hjem. I kveld skal jeg etter planen på trening kl 19, men akkurat nå frister det mer å bare koble helt av og legge meg tidlig. Flere som har det sånn? Hvorfor er det ev. så ille for meg?
Du er ikke alene om dette! Kunne gått og lagt meg etter middag. Også så sur som jeg har blitt :smiley-angry016 skikkelige humørsvingninger. Håper det blir bedre asap
 
Jeg er også skikkelig trøtt or tiden. I i dag har det vært helt uutholdelig. Gjespet og var ganske levende død de første 6timene på jobb og etter det har jeg hatt hodepine....
 
Jeg er litt flau over at jeg tidvis blir så utslitt. Kan ikke huske at folk rundt meg har vært det når de er gravide. Vet de har snakka om trøtthet osv., men jeg har ikke merka noe til det. Selv føler jeg at jeg fungerer max 70% på jobb, er egentlig «ferdig» i 14-tida og mest bare sliten etter det. Men så varer arbeidsdagen to timer til. Å gjøre noe ETTER jobb er bare å glemme… i går sovna jeg på sofaen da jeg kom hjem. I kveld skal jeg etter planen på trening kl 19, men akkurat nå frister det mer å bare koble helt av og legge meg tidlig. Flere som har det sånn? Hvorfor er det ev. så ille for meg?
Har det nøyaktig sånn. Skriver fra senga, la meg her etter middag. Har dårlig samvittighet for førstemann som jeg jo gjerne skulle hengt og lekt masse med akkurat nå. Men jeg hører han koser seg med faren sin, og så prøver jeg å få inn flest og best mulig øyeblikk med ham i de timene vi har sammen før og etter bhg... skal uansett legge meg samtidig som ham i sjutida, har ikke krefter til å sitte oppe på kveldene lenger.
 
Jeg slet med uutholdelig sterke murringer fra ca. 10 DPO og frem til ca 5+2. De kom et par ganger i løpet av dagen og gjerne en gang eller to i løpet av natten, og varte ca. 15 min hver gang. Slet mye med søvn i samme periode. Etter det har det roet seg litt for meg. Brystvortene er store og rare, og brystene store og ømme. Fra ca 6+0 og frem til i dag (7+0) har jeg hatt litt sporadisk mild kvalme, og ellers ekstremt trøtt, men med mye søvnvansker.
 
Last edited:
Jeg er litt flau over at jeg tidvis blir så utslitt. Kan ikke huske at folk rundt meg har vært det når de er gravide. Vet de har snakka om trøtthet osv., men jeg har ikke merka noe til det. Selv føler jeg at jeg fungerer max 70% på jobb, er egentlig «ferdig» i 14-tida og mest bare sliten etter det. Men så varer arbeidsdagen to timer til. Å gjøre noe ETTER jobb er bare å glemme… i går sovna jeg på sofaen da jeg kom hjem. I kveld skal jeg etter planen på trening kl 19, men akkurat nå frister det mer å bare koble helt av og legge meg tidlig. Flere som har det sånn? Hvorfor er det ev. så ille for meg?
Jeg var slik i forrige svangerskap, det var helt jævlig. Måtte ta pauser underveis mens jeg hang opp tøy bare. Og klm ikke opp trappa uten en pause. Jeg løp flere mil i uka før jeg ble gravid så det var et stort sjokk og nederlag. Fikk plutselig melkesyre i armene av å gå to steg i trapp liksom.. la meg melllm 18 og 19.30 på det verste i det svangerskapet
 
Jeg er litt flau over at jeg tidvis blir så utslitt. Kan ikke huske at folk rundt meg har vært det når de er gravide. Vet de har snakka om trøtthet osv., men jeg har ikke merka noe til det. Selv føler jeg at jeg fungerer max 70% på jobb, er egentlig «ferdig» i 14-tida og mest bare sliten etter det. Men så varer arbeidsdagen to timer til. Å gjøre noe ETTER jobb er bare å glemme… i går sovna jeg på sofaen da jeg kom hjem. I kveld skal jeg etter planen på trening kl 19, men akkurat nå frister det mer å bare koble helt av og legge meg tidlig. Flere som har det sånn? Hvorfor er det ev. så ille for meg?
Kjenner meg sånn igjen, og tror det er veldig vanlig! Er heeelt utslitt, klarer å jobbe, men langt i fra så effektivt som jeg pleier, og må ta flere pauser. La meg 21:15 i går. Så du er ikke alene, og ikke klandre deg selv for det :Heartpink Tenk så mye energi kroppen bruker på det her!
 
Jeg tok meg en middagslur i dag, våknet opp med halsbrann og kvalme, låg helt stille i sengen, i håp om at det skulle go over, før jeg tok meg sammen så jeg fikk stelt på minstemann :facepalm: Var nummeret før jeg kastet opp, var nok pga halsbrannen...Hadde håpet den ikke skulle melde sin ankomst riktig enda, men ser flere av oss her inne har det :yuck:
 
Å være ammende gravid er en prøvelse. Jeg er så hormonell, og er så sint på samboer. Jeg er sint på han for at han i stor grad lever sitt liv som før, og hvis jeg sier ifra så er han både sta nok, og kverulerer tilbake. Det er null ydmykhet å spore.
Jeg har et lager med melk, det har vi brukt av her og der for at jeg skulle få litt avlasting, men har nå begynt å bruke av det for bebis trenger mer enn jeg har av melk nå, i tillegg vil han ikke ha fast føde siden han er syk.
Oppe i kjøleskapet har jeg lagt bakerst det nyeste, og litt lengre frem har jeg lagt frem det eldste så det er lett tilgjengelig, godt merket, og man ser tydelig forskjell på dem, men samboer gidder ikke lete etter en pose med rett mengde, eller gå ned i dypfryseren og hente der, så han tar av det nye gang på gang, på gang.
Jeg har gitt beskjed flere ganger, men nå har han gjort det igjen med alt, og det klikket fullstendig for meg.
Har ikke noe melk fra 26 igjen, alt er ifra i fjor, og nå mer enn noen gang har vi behov for det, og det eldste begynner å bli for gammelt til å bruke.
ÅÅH, dagens rant.
Hormoner er noe dritt!
 
Last edited:
Å være ammende gravid er en prøvelse. Jeg er så hormonell, og er så sint på samboer. Jeg er sint på han for at han i stor grad lever sitt liv som før, og hvis jeg sier ifra så er han både sta nok, og kverulerer tilbake. Det er null ydmykhet å spore.
Jeg har et lager med melk, det har vi brukt av her og der for at jeg skulle få litt avlasting, men har nå begynt å bruke av det for bebis trenger mer enn jeg har av melk nå, i tillegg vil han ikke ha fast føde siden han er syk.
Oppe i kjøleskapet har jeg lagt bakerst det nyeste, og litt lengre frem har jeg lag frem det eldste så det er lett tilgjengelig, godt merket, og man ser tydelig forskjell på dem, men samboer gidder ikke lete etter en pose med rett mengde, eller gå ned i dypfryseren og hente der, så han tar av det nye gang på gang, på gang.
Jeg har gitt beskjed flere ganger, men nå har han gjort det igjen med alt, og det klikket fullstendig for meg.
Har ikke noe melk fra 26 igjen, alt er ifra i fjor, og nå mer enn noen gang har vi behov for det, og det eldste begynner å bli for gammelt til å bruke.
ÅÅH, dagens rant.
Hormoner er noe dritt!
Altså, da tror jeg at jeg også hadde klikka. Bare følg med, liksom! Kan virkelig tenke meg det er tøft å både amme og være gravid samtidig, det er mye som skjer samtidig :Heartpink
 
Nå har den kommet, våknet opp i morges 06 og var kvalm:hungover: hjelper å spise med en gang jeg står opp, spise litt og ofte, også tar jeg postafen. Men blir sååå trøtt av det at hjelp, i går sov jeg 2 lurer på dagen.
 
Back
Topp