Surita's drøm

*klem*

Har samboeren din noen å snakke med om dette, annet enn deg? Kanskje du kan alliere deg med moren/faren hans eller noe? Menn trenger å få ut ting de også, og få tilbakemeldinger ikke minst. Selv om de gjerne foretrekker å tenke ut ting selv, så er det ikke alt man kommer på alene, man trenger å snakke med andre.

Håper samboeren din har noen å dele tanker og følelser med om dette utover deg!
 
Han snakker fint lite om ting og er akkurat som sin far igjen.
Foreldrene til min kjære mistet en liten gutt i krybbedød og det tok far til min kjære noe sånt som 11 år å snakke om det og begynne å bearbeide det. Så her har jeg ikke mye håp om å få noe ut av min kjære stakkars... Håper bare det går bra...

Nå har jeg tydeligvis EL og det skjedde jo saker og ting her i går... så nå spørs det... Plutselig kan det gå fortere enn vi egentlig har tenkt dette også. [&:] Men bare glad for at min kjære turte å kose med meg igjen for det har gått lang tid nå uten noe sånt her. Jeg har savna han ordentlig og det var bare så godt å få være nært han igjen og bare nyte hverandre uten noe stress. Er kanskje rart å savne et menneske som man er sammen med hver dag og sover ved siden av i senga... men det har liksom vært så rart alt etter den SA'en jeg hadde. Jeg er litt rar sånn og er veldig avhengig av å få masse nærhet og kos for å føle meg trygg på at han fortsatt er glad i meg. Det kan kanskje være litt slitsomt for han til tider... så håper jeg greier å lære meg en dag at han fortsatt er glad i meg fordi om det tar tid i mellom hver gang vi koser oss. Jeg knytter veldig følelser til sånt og det er min måte å vise han at jeg elsker han på.

Huff... jeg behøver visst aldri å være i tvil om når jeg egentlig har EL, for i dag har det vært grusomt vondt i høyre side. Jeg har tydelig fra høyre eggstokk denne gangen. Hmm sært... det var det forrige gang også og den gangen mista jeg jo... Hjeeeelp.... jeg vil ikke bli gravid og miste igjen... [:(] Tror ikke jeg tør å si noe til samboeren min om jeg blir gravid igjen... enn om jeg mister på nytt? vet ikke om jeg orker å utsette han for det mer..... [:(]
 
Jeg vet nøyaktig hva du mener ang det å savne det intime i forholdet selv om man bor sammen hver dag.

Og kanskje du kan snakke med moren hans om dette? Jeg vet ikke om det er noe i at menn alltid vil være mammas lille gutt, men kanskje hun kan få snakket litt med ham iallefall?

Og det er godt å lese at han også ville ha den nærheten med deg :) Min erfaring er at menn legger MYE kjærlighet og følelser i alt som gjelder intimt samliv, så dette var nok viktig for ham også.

Når det gjelder å si noe til ham om neste test er positiv... Du har jo 2-3 uker på å tenke over dette på, og selv om det ikke skulle bli aktuelt nå, så er det kanskje noe å snakke om og bli enige om nå uansett, så har dere gjort det til den gangen det skjer?

Jeg har akkurat såvidt begynt å være litt intim med min egen samboer, og jeg merker på hele hans væremåte at det har vært godt for ham å få vist følelser på den måten igjen. Han er overhodet ikke noe kosemenneske til vanlig, men jeg er det, og det kan jo bli vanskelig til tusen iblant, men når han bare får vist kjærlighet på sin måte så blir det lettere å være kosete ellers også virker det som.

Han fortalte meg en gang hvordan det føles for ham å elske, og etter det har jeg aldri tenkt at "mannfolk tenker bare på sex" for jeg fikk et helt annet syn på ting da. Så jeg tror det er et godt tegn for forholdet at gutten din ville kose litt :)
 
Oj oj oj.... enda mer kos... Og jeg tror jeg er nyforelska igjen! [:D][:D]
Hehe.... skal bli spennende å se hvordan dette går hvis vi ikke skulle prøve mer... Jeg har faktisk hatt EL i dag og så holder vi på sånn.... *riste på hodet og smile* Enten så er han så ekstremt surrete at han glemmer at det faktisk er en viss sjanse for at sånt skjer, eller så bryr han seg ikke så tungt om det at han ikke ville prøve mer på en stund. Sannsynligvis så har han ikke tenkt gjennom hele saken og bare hatt lyst på kos med meg og det er jo greit for meg. [:D]

Merker at den kosen der er viktig for at jeg skal føle meg bra. Bare det å ligge å slappe av sammen etterpå... Når hele verden rundt ikke betyr noe og alt jeg bryr meg om er at han har det bra der han ligger ved siden av meg. Nei uff... blir fryktelig detaljert i denne dagboka mi jeg gitt... [8D]

Jeg skulle jo liksom ta meg pause her i fra... menneh... blir det noe pause her da tro? [:D]
 
Tror dette er verste tiden av måneden... [8D] Ferdig med EL.... så var det bare å vente å se hva som skjer... jeg fikk EL raskere enn jeg hadde trodd etter SA... det er vel bare bra, men jeg ble litt sjokka da EL smertene kom og jeg forsto hva som var på gang her. Hadde sånn blank og fin utflod og greier. Så det stemmer vel. Utfloden min pleier å være mer hvit og rar ellers...

Vente vente... tålmodighet er ikke min greie for å si det sånn. [:D][8D]
 
Hei Surita [:)]
Kikker innom deg, er spent på å se om det blir + om noen uker [:)]

Her venter jeg på TR før pillestart [8|]
Prøvingen er jo lagt på is, så nå kan tanta komme så jeg får startet opp med sinnapilla igjen [&:]


Håper alt står bra til [:)]
 
Hjemme igjen etter å ha vært på besøk hos familien min. Var godt å være hjemme nå.
Formen min er ikke helt på topp... men det tror jeg kommer av at jeg er sliten etter denne helga med familien.... Ellers så går jeg jo bare og lurer på om det har festa seg noe inni meg da... [8D] ikke godt å si og jeg tør ikke å kjenne etter om jeg kjenner noe rart i kroppen heller for da blir det bare så stor skuffelse hvis det ikke er noe.... Tror det blir å snakke med legen om noe prevensjon som ikke går på hormoner hvis det ikke blir noe nå. [&o]

Har noe murring i magen og litt ømme brystvorter... men det er jo sånn typisk meg før jeg får TR... så det er ikke noe å gå ut i fra. Kvalme kan være det at jeg har stressa sånn i helga og at magesyra mi har gått amok igjen. Sliter med at det produseres alt for mye magesyre når jeg er stressa og urolig. Da blir jeg kvalm og uvel også.... Tar medisiner for det og får bare vente til ting går over. Må kanskje gå lenge på den medisinen for magen, men det gjør meg ikke noe så lenge det hjelper mot smerter og kvalme.
 
Da har jeg vært hos legen og sikkert glemt av over halvparten av det jeg skulle snakke med han om.. men men... lite å gjøre med nå... [&o]

Jeg fortalte han at jeg mista nå i forrige måned og han spurte om svangerskapet var ønska eller ikke... jeg svarte som sant er at jeg hadde ønska meg dette her. Da sa han at det er normalt å miste både to og tre ganger før man lykkes... men at han ville råde meg til å vente litt med dette her. Han fortalte at han var 23 år da han ble pappa for første gang. Sa at det var en helt fantastisk ting dette med å bli mor og far, men at det var lurt å vente til man er godt moden og takler det å få unge... Hmm... jeg er bare forvirra... er jeg for ung eller er det passelig nå å få unge? Jeg forstår jo at de som ber meg vente bare vil mitt beste... men jeg føler meg voksen nok nå egentlig. Jeg vet at jeg ville tatt godt vare på et lite nurk og gjort mitt beste for at ungen skulle fått det bra og trygt her sammen med meg og min kjære. Jeg er kanskje ikke perfekt... men jeg skulle gjort mitt beste...

Han spurte også om hvordan jeg var som baby og jeg fortalte at jeg hadde mye kolikk og skreik masse. Blid og fornøyd ellers... men skreik masse på grunn av kolikken som plaga meg i lang tid. Så jeg sa det at jeg var forberedt på at det kunne gå i arv og at jeg kanskje fikk en unge som skreik hver eneste natt og at det ble lite søvn... Kanskje får jeg unge med adhd i tillegg som er urolig og kjeder seg heletiden.... Jeg sa det ikke til legen... men min mor overlevde jo fint å få meg?! Jeg har adhd og jeg var helt utrøstelig flere netter på grunn av smertene i magen min... Aldri har jeg hørt henne si at hun angrer på å ha fått meg...

Jeg ba om da å få en type prevensjon som ikke ødela for oss hvis vi vil prøve igjen om ikke alt for lenge. Diskuterte litt fram og tilbake og han foreslo noe som heter Nuva ring. Er en ring med hormoner som man setter opp i sjeden som man bytter en gang i måneden. Da får man bare hormoner der nede og ikke i resten av kroppen sånn at så fort man tar det ut så skal det normalisere seg ganske raskt. Jeg er usikker..... men får vel bare prøve det hvis jeg ikke har blitt gravid denne måneden. Venter med å dra på apoteket og hente det ut før jeg vet hvordan det har gått denne måneden. Noen her som har erfaring med sånn ring?
 
Jeg har ikke lest mer enn et par setninger jeg nå.

Hva f mener legen med å fortelle deg at du ikke burde få barn nå??
Jeg er 23, angrer ikke ett sekund, samboeren min var 18 da han fikk sin første, og selv om han jo ikke festet like vilt som andre på sin alder lenger så ble han jo ikke innesperret i hjemmet sitt av den grunn, men har tatt 2 utdanninger og vært i militæret og i det hele tatt opplevd MYE!

ÆRLIG TALT!
Du bestemmer selv om du vil dette, og bare fordi han syns det var tidlig så betyr jo ikke det at det er det for dere!

Sa han også at selv om han syns du kanskje skulle vente, så blir kroppen mindre og mindre egnet for svangerskap helt fra man er 25 og at du er i din beste svangerskapsalder nå?

*sint*
 
Akkurat nå så er jeg bare deppa.... [:'(]
Jeg vil ikke begynne på sånn teit p-ring.... [:(]
Legen fikk meg til å føle meg som ei over ivrig fjortis jente som ikke burde tenke tanken engang på å bli gravid... Vet han ikke mente det sånn... men er bare hodet mitt som er sånn...

Snakka så vidt med min kjære nå... Spurte han hva han egentlig vil... han sier at han har lyst på unge han også.... så det er ikke bare meg... men han vil vente til vi har en trygg situasjon med tanke på økonomien vår. Vi lever tross alt begge på attføring nå og det er ikke akkurat fett... Nej... det er nok fornuftig å tenke sånn... men alikevell kan jeg ikke noe for at jeg blir deppa når jeg får beskjed om å vente...
 
Åeh.... jo mer jeg tenker jo mer deppa blir jeg bare....
Så sorry at jeg bare skriver og skriver her... men ett sted må jeg bare få ut noe og min kjære orker jeg ikke å plage mer akkurat nå.... Holder med at jeg har hyla og brøla og vært et udyr her i dag... Han stakkars har rydda litt, vaska opp litt og laga middag til oss to. Han greide jo å søle en del pepper i sausen til middagen og det fikk han høre ørten ganger stakkars... burde skamme meg sånn som jeg styra på bare for det... [>:] Han laga jo så godt mat og allting og det var jo et uhell at han åpna feil på lokket på boksen sånn at det datt oppi en hel haug av pepper... [&:]

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor jeg er så lei meg for å ikke kunne prøve mer på ei stund... Hvorfor går dette sånn inn på meg? Jeg vet jo så godt at det er til det beste... så hvorfor er jeg så jævlig skuffa da?? Hvorfor føles dette som verdens undergang for meg!? Gaaaaah....

Dumme p-ring som jeg skal begynne å bruke... blir sikkert helt jævlig å få på plass oppi der... kanskje bare detter det ut eller blir i veien når jeg og min kjære skal ha sex også... Jeg sliter nok som det er med å få oppi tampong ordentlig uten at jeg går og kjenner på at det gnager... kutta ut å bruke det fordi det bare er så ekkelt for meg... Og så skal jeg liksom ha en dings oppi der heletiden!? Høres helt tullete ut for meg.
 
Sender deg en klem jeg.

Mamma sa noe til meg som jeg vil dele:

Det er egentlig aldri rette tiden å få barn, men det blir rette tiden så fort barnet kommer!

Og det kan jeg skrive under på! Det blir bare sånn at oj, dette passer jo kjempebra jo!

Samtidig er det jo greit å vente til det passer sånn omtrent hvis man vil og kan. Da jeg ble gravid hadde vi kjempebra og trygg økonomi! Pga en del uforutsette ting så sitter vi nå med 200.000 i gjeld med høy rente :( Det kom på bare noen måneder uten at vi kunne gjort noe med det. Så økonomi er ikke alt!
 
Alt mulig av tanker raser gjennom hodet mitt nå...
Er forholdet til meg og min kjære sterkt nok til at vi takler å få barn også? Jeg håper jo og tror jo at det er det... men man vet jo aldri da... Vi har aldri hatt noen store krangler om ting, vi har bare hatt litt diskusjoner og litt sånn furting og sutring som går over igjen... Mest jeg som har stått for sutringa og furtinga da... [8D]

Jeg og min kjære har ikke så voldsomt med utgifter egentlig og går jo i pluss hver måned nå... Så det at vi sitter igjen med lite penger den siste tiden før vi får inn mer er heller vår egen feil som sløser bort penger på utrolig mye rart som vi ikke egentlig trenger. Det er bare en uvane at vi bare kjøper det vi har lyst på der og da og det kan snues hvis vi må. Og en baby er jo verdens beste grunn til å snu om på sånt... Jeg kunne ofra den ekstra sjokoladebiten som jeg plukker med meg når vi er i butikken... jeg kunne ofra alle de rare hobby tingene jeg kjøper her og der... tror min kjære også kunne ofra litt av det ekstra han driver og kjøper seg også. Men nå som det bare er oss så blir det til at vi ikke orker å ta oss sammen og bare lar det gå som det går.

Takker for all trøsten jeg får av deg Undrende. Det gjør så utrolig godt å ha en sånn som deg som støtter meg og kommer med gode ord. Jeg suger det til meg og gjemmer det dypt inni det fortvilte hjertet mitt... For jeg er litt fortvila akkurat nå.... Jeg har så utrolig lyst på en liten en... men når min kjære sier at han vil vente så hører jeg på han... Det er jo tross alt et valg vi må ta sammen... Det er ikke bare jeg som skal ha dette barnet...

Så har jeg fortsatt tvil om jeg har blitt gravid nå da denne måneden... Usj.... blir komplisert dette... [&:]
 
Forholdet forandrer seg lite i lengden når man får barn. Er det dårlig, vil det fortsette sånn, er det bra vil det fortsette sånn også om man bare husker på å jobbe for det. Det er min mening.

Jeg tror at barn som regel passer inn, enten man venter lenge eller får dem når man er 18.

Det virker jo uansett som dere er flinke til å kose dere med ekstra sjokoladebiter osv nå som dere kan, for uansett hvor lenge det blir til dere får barn (jeg er sikke rpå at det vil skje en gang, enten det er nå eller om 10 år) så er det jo viktig å kose seg med annet enn babytanker!

Bare det at du KAN gå i butikken. Sitter her og sliter litt jeg nå. Det regner, så pga at jeg er følsom for brystbetennelse kan jeg ikke gå til butikken. Jeg har 2 vogner, en simo kombi som veier 18 kilo og en liten trille som hører til bilsetet. Simoen er den eneste jeg kan ha handlekurv på, trilla er den eneste jeg klarer å få inn og ut av bilen. Jeg kan som sagt ikke ta vognen og trille bort.

Kan jo sjangse på at de har ledige vogner med sånn barnesete der da, men mest av alt vil jeg ta vesla i sjalet og gå bort, for det er lettest å handle uten svær vogn, bare en lite kurv, og særlig på lørdager. Men jeg kan jo ikke gå.

Nyt det at handling bare gjøres uten større planlegging eller tanker rundt noe så enkelt som hvordan man skal komme seg dit hehe

Det er viktig å kose seg med det positivt også, uansett hvilke andre tanker dere gjør dere! Det er jo det samme for meg om dere får barn eller ikke, men det er IKKE det samme for meg hvilket humør du er i!
 
Negativ test i dag og det kom litt blod da jeg var på do i ettermiddag... Såeh... her kommer vel TR for fullt utover kvelden... Så da ble det ikke noe denne måneden. Sikkert like greit...

Så var det bare å få tak i den dumme p-ring tingen som legen skreiv ut til meg da. Og ikke minst få den på plass der den skal være... [&:] Må si at jeg gruer meg veldig til å dytte de greiene oppi der. Mye lettere med piller eller sprøyte... men det nekter jeg å ta mer på grunn av at det har tatt så lang tid å bli gravid etter å ha slutta med det. To ganger har vi lyktes med å få meg gravid uten at det holdt seg på plass der... så kroppen min vil tydeligvis ikke dette her... så da får det bare være...

Vet ikke om jeg bare melder meg ut her fra eller beholder profilen sånn til senere hvis vi skal prøve noen gang i framtiden... Tror nok det er like greit at jeg ikke er her så mye for jeg kommer til å bli gal i hodet av det... [:'(]
 
*klem*

Er helt enig i at det nok er greit å slette profilen her ja. Det er lettest å finne andre ting å fylle hodet med om man ikke samtidig leser på sider som dette!

Og plutselig er dere klare igjen, og da kan du jo kose deg med å lage ny profil!
 
Blæh.... jeg greier ikke helt å slutte å snike her inne heller...
Min kjære og jeg hadde ikke penger til å hente ut de dumme p-ringene hos apoteket heller når jeg skulle ha satt den første inn... [&:] Da jeg ba han om å dra til apoteket for å få tak i så sa han bare... "Drit i hva den dumme legen sa om at det var for tidlig for oss å få barn...." Bestemme seg for hva man vil er en fin ting!! [8D]
Jaja... jeg klager ikke så lenge min kjære vil det samme som meg. [:D]

Da han kjørte meg til jobb i går morgest så fikk jeg høre masse fint... Men jeg er forvirra nå... Han sier han vil bli pappa og ha liten unge.... men han har jo også sittet og sagt at vi bør vente til vi har økonomien på plass.... Hva vil han egentlig? Skal vi fortsatt prøve eller skal vi vente? [&:]
 
LOL

Nå måtte jeg le altså. Har en nysgjerrig stesønn ved siden av meg som ikke kunne se hva jeg lo av, men som gjerne ville le han også, så måtte jeg le litt til :)

Jeg har bare ett ord jeg. Mannfolk!

Det er noen få ting som kan bli dyrt i forbindelse med barn. 1. å tro man må ha alt nytt, 2. å ikke gidde å lete etter brukt.

Bare sjekk finn.no, se hvor mye barneutstyr du kan få billig eller gratis mot henting! For ikke å glemme at man kan arve. Jeg har nettopp fått en stor eske med babyklær til låns. Helt gratis! Vi har brukt rundt 5000 på ALT til vesla, og enda kunne vi nok klart oss med mindre, men jeg hadde ikke helt oversikt på ting. Mange bruker over 5000 bare på vogn...

Bleier er også noe man kan spare MASSE penger på å kjøpe med vett. Man behøver ikke bruke tøy som vi gjør (Ja samboer skifter fler og fler tøybleier han også), men kan kjøpe coop sine billigbleier. De har faktisk vunnet tester!

Poenget mitt er at økonomi overhodet ikke burde være en hindring, med mindre dere er redde for å havne på gata eller gå personlig konkurs.

Det viktigste er å selv vite hva man vil, og i en slik grad at andres kommentarer ikke vipper en av pinnen.

Jeg ser ikke på dere som unge prøvere uansett. Dere er begge over 20.
Lykkelig med barn, lykkelig uten barn, begge deler er like mulig :) Jeg håper bare at du og dere finner veien fremover som gjør dere mest mulig fornøyde, uansett hva det innebærer!
 
Hmm.... her en dag så ringte mamma og da tok jeg en diskusjon med henne helt plutselig på om jeg og samboer'n skal få barn eller ikke. Jeg øste ut av meg masse frustrasjon over at alle i familien min ser ut til å tro at den rette måten å oppdra barn med er å bruke mest mulig straff sånn at ungene lystrer hvert vink.... Blæh... mamma oppdro ikke meg så strengt som hun selv ble oppdratt tror jeg... men det var strengt nok synes jeg... kommer nok til å gjøre en del annerledes med mine barn hvis jeg greier å bryte det mønsteret. Jeg har mer tro på belønning og veiledning i stedet for å bare brøle og si nei.

Satt og sa sånne ting som om at jeg helt sikkert kom til å få en hel dunge av ting her når ungen kommer til verden og at jeg hadde jo en del ting enda fra da jeg var lita som kunne gå i arv... Mamma satt bare og lytta til meg og jeg tror hun forsto alvoret mitt nå... Jeg er seriøst babysyk og blir snart sprø! [8D] Jeg har forberedt meg i alle bauer og kanter på hvordan det blir å bli mamma og føler at nå kan jeg ikke forberede meg mer i grunn... Det er jo grenser for hvor mye man kan forberede seg på en ting man ikke vet hvordan er før man har opplevd det. [:D] Jeg vil jeg vil jeg vil!!!!!! Og samboer'n min har mildnet litt igjen han også... Hihihi.... "Jeg har lyst til å bli pappa..." sier han... og jeg tror han... jeg har lyst til å bli mamma... Jeg har lyst på mitt eget lite nurk som jeg skal vokte med mitt liv og hjelpe og støtte opp igjennom livet. Et nurk som skal bli stort og sterkt sånn som jeg har blitt! [:)]
 
Det er bra du vet hva du vil!

I dagens samfunn er du å regne som i grenseland for å være evt. ung mor, så da er det viktig at dere ikke lar dere pille på nesen av folk som fikk sine barn lenge før deres alder!

Det er godt å høre at dere er enige, det er viktigst av alt, uansett!
 
Back
Topp