Surita's drøm

Da er jeg tilbake her inne igjen etter en liten stund med pause... Var ikke lenge jeg greide å holde meg unna gitt... [:D]
Saken nå er vel at jeg går og lurer litt sånn smått på hva det er med den rare kroppen min... Har masse rare greier, men fikk negativ test i dag. Sånn litt usikker på om hva jeg egentlig vil siden legen min var såpass hissig på det med p-piller og mente at p-ring ikke var sikkert nok og greier... Jeg bør vel egentlig finne ut av om jeg er gravid eller ikke før jeg begynner på adhd medisin...

Kan også være ustabile hormoner og masse tull med kroppen min som henger igjen etter siste SA jeg hadde... Så derfor har jeg nå gått til anskaffelse av Wild Yam og håper på at det skal hjelpe kroppen min å komme på rett kjøl igjen. Har jo så mye rare greier nå... Begynte med svake murringer i magen og litt spreng i brystene mine... Så fikk jeg såre brystvorter og den gropa midt i vorta ble mer tydelig... Synes vortene har blitt større.... [&:] Hårsekkene rundt det brune området har blitt mer tydelige og alt er jo sånn som da jeg var gravid. [&:] Jeg fatter og begriper ikke noe jeg... Murringene i magen har blitt kraftigere det siste døgnet og merka da jeg skulle ut til bilen her at jeg frøys på brystene... noe som aldri har skjedd meg før! [:-] Sære sære greier....

Tok to kapsler med Wild Yam i kveld og merka til min store overaskelse at det lukta godt! [:D] Ikke ble det noe ubehag nedi magen min av å ta det heller... Pleier å reagere litt på nye ting med kvalme og sånt. Er mye jeg ikke tåler å spise for da blir jeg driitkvalm og sånt...
jaja... får bare se om TR dukker opp snart... går og venter henne hver dag som helst nå. [8D]
 
Joda.... TR dukket opp tilslutt... så det var nok bare hormoner i kroppen min som gikk litt amok og ute av kontroll... Jeg er fortsatt rar i brystene... men litt mindre enn jeg var rett før jeg fikk TR...

Jeg har ikke tatt Wild Yam på noen dager nå... men tror jeg starter like greit opp med det igjen nå... for det er helt tydelig noe rart i kroppen min. Gravid er jeg jo definitivt ikke siden jeg blødde som en foss... Store klumper tilogmed... En som var så stor at det sa plask da den falt ned i do... Da skal jeg innrømme at jeg ble en smule sjokka... Det har aldri hendt før at blodet mitt har levret seg såpass, men tar det helt med ro. Det er nok like naturlig som å blø uten noe særlig med klumper i.

Tenker enda på den diskusjonen jeg hadde med legen... ikke begynt å ta noen p-piller.... jeg vil ikke.... men hva skal jeg gjøre da tro... legen nekter jo å skrive ut noe annet og mener at p-piller er det aller sikreste vi har for å hindre graviditet og det er visst det ENESTE han mener er sikkert nok... GRRRR.... dust..... Han er så grei på alle andre ting bortsett fra når det gjelder medisiner og hva de gjør med meg og sånt. Han har absolutt null peiling virker det som. Han er jo den legen som har greid å finne ut av hva som feiler leddene mine som ingen andre leger har forstått seg på før han... Men så har jeg gått til noen inkompetente kjøtthuer før også da. [8D]

Hmm..... kunne spiral være en mulighet? Man kan vel bli gravid ganske rett etter at den er tatt ut igjen? Kan man ikke? Jeg har jo allerede vært gravid et par ganger og mista tidlig... møkkakroppen min..... jeg er så lei meg for at jeg ikke har greid å beholde noe enda... for nå må hele prøvingen utsettes på ubestemt tid fram til legen min finner ut at han mener jeg er "gammel" nok til det... [:'(] Møkkamann!! Det er for faan ikke han som skal ha ungen! Jeg kjenner jeg er utrolig irritabel her jeg sitter og er lei av å ikke tørre å si hva jeg egentlig mener til leger og sånt. Jeg er så lei av å bli overkjørt!! [:@]
 
Spiral er best for dem som har født, for livmormunnen er så lukket før den tid at det kan være vanskelig å få spiralen inn.

Ellers må jeg si at jeg har opplevd å ikke bare blø levret blod, men at alle slimhinnene falt ut i flak, jeg kunne holde hånda under meg på do og dra ut "slim" som viste seg å være de slimhinnene kroppen støter ut ved mensen. Det var ikke lenge etter jeg hadde fått mensen og ringte mamma og var jo livredd, trodde kroppen falt fra hverandre.

Men det var bare kroppen som var litt vel ivrig etter å kvitte seg med alt :P

Det finnes p-piller som ikke tuller til syklusen din, så da kan du bli gravid fra første mnd etter du slutter.
 
Så sniker man litt her inne igjen... Men hva ser man... masse kranglefanter på forumet... [:(] Neeei...... vil ikke....

Hmm.... fortsatt noe som kjennes ut som EL smerter selv når jeg går på p-piller??? [:@][:@]
Snakket litt med noen inne på et annet forum og nå skal jeg kontakte gynekolog selv... har en møkkalege som ikke hører på meg sånn at jeg tviler på at han sender meg videre til noen gynekolog uten at jeg legger meg på gulvet og hyler og griner som en liten 3-åring... [8D] Det gidder jeg da altså ikke... så her skal jeg kontakte en privat...

Mistenker jo Cyster og noe dritt... har hatt vondt en god stund uten å gjøre noe med det... Men får se hva gynekolog finner ut før jeg begynner å gruble mer over saken tror jeg... [;)]
 
Ikke bestilt time hos gynekolog enda... går bare og gruer meg litt... liker ikke sånt og det er liksom så tiltak å lete opp hvor jeg skal ringe og alt sånn...
Fortsatt vondt i magen.... [&:] Jeg har ikke kutta ut å ta P-pillene selv om det ble sånn for jeg orka bare ikke å begynne å blø igjen bare en og en halv uke etter forrige mensen... Var ei som sa at jeg burde slutte på dem når jeg fikk sånne smerter... Jeg trodde selv først det var pilla jeg reagerte på... men jeg har jo gått på den typen før også uten å reagere noe annerledes... jeg får de smertene i magen uansett om jeg går på pilla eller ikke. Varierer i perioder om hvor vondt det er og hvor langvarig det er... Denne gangen er det sånn middels vondt, men har vart veldig lenge. Når jeg har de verste smertene så er det sånn at det er vondt å reise seg og sette seg ned på stol.. Må reise meg sakte opp og sette meg forsiktig ned. [&:]
 
Sniker nå enda litt innom her selv om jeg ikke er prøver for tiden...
Den verste babysjuka har lagt seg litt, men har fortsatt et savn etter å kjenne magen vokse og så ende opp med et lite nurk...
Men det skjer for mye i livet vårt nå til at det passer seg sånn... Psykisk helse er nok viktig å få på plass sånn at man er mer klar til å ta vare på det lille nurket som skal komme også. Får litt vondt av min kjære da... er tydelig at han ønsker seg liten han også for han snakker stadig om ting han har lyst på til ungen når den dag kommer og ting han vil gjøre med ungen...

I dag snakka han om å sette opp cam og koble til pc eller tv og greier sånn at vi kan følge med på hva som skjer og sånn uten å gå inn og vekke ungen når den sover og sånn for å sjekke om alt går bra. Jeg sa at vi må se litt på hva vi har råd til og sånt da og hva som er egentlig nødvendig av utstyr når den tid kommer. [8D] Men synes det er utrolig søtt at han snakker om sånne ting og har tanker rundt det... Er jo sikkert ikke så dum ide egentlig det han sier heller... selv om min første tanke var: "voldsomt som vi skal overvåke alt da" men tipper at når vi har fått unge i hus så kommer jeg til å trippe rundt og passe på og sjekke om ungen puster og lever konstant... [:D][8D] Da kan det jo være kjekt med kamera sånn at jeg kan sjekke uten å forstyrre ungen. Jeg var jo veldig sånn når jeg hadde fått katt også. Måtte liksom sjekke at den virkelig levde og pustet... Det roa seg etter en stund når jeg ble vant til at katten var der og at den faktisk var sunn og frisk. [:)]

Hmm... nå har jeg visst et lite tilbakefall der jeg veldig veldig ønsker meg liten unge.... men det går nok over hvis jeg ikke tenker for mye på det. [:'(] Men det er ikke lett... og spesielt ikke siden min kjære ofte kommer med sånne små ting som han vil ordne med ungen eller vil ta ungen med på... Han snakker faktisk veldig mye om det når jeg nå tenker meg litt om... [&:] Jeg har på en måte bare dytta det litt vekk siden jeg ikke får lov enda... Men han snakker faktisk masse om det... Kanskje spørre han hva han tenker? Spørre om hva han synes om det at vi venter.... Om han er lei seg for at vi venter... han er ikke så flink til å si hva han føler om ting og hva han tenker om ting utenom når han blir spurt. Er vel veldig typisk mannfolk der... og jeg er vel egentlig typisk kvinnfolk som analyserer og vurderer alt mulig.
 
Jeg må bare si at det eneste som holder når man får "tenk om den ikke puster mer, jeg må sjekke" over seg, er å kjenne på brystkassa ;)

Så da hjelper ikke et kamera noen ting! Gutter altså :) Men det betyr jo at han tenker ja. og det er bra! For dere begge!

Forøvrig spørs det jo ikke om det er fysiske årsaker hos deg som gjør at dere har slitt sånn, og du skal være frisk for å være syk i Norge, så bare dere kommer dere ovenpå må du få deg en sjekk hos gynekolog syns jeg.

Klem fra meg :)
 
Måtte lete godt etter dagboka mi....
Nå har jeg endelig vært hos gynekolog for å sjekke hva som skjer inni meg egentlig.... Fikk vite at jeg har vanncyster... sannsynligvis så har det ikke blitt noen EL denne måneden... bare cyster av det... [&:] Jeg forventa det litt på en måte... det forklarer smertene mine og hvorfor det tar sånn tid med meg og min kjære... Men er så ekkelt samtidig å tenke på... jeg fikk jo nesten ikke noe info av hun gynekologen og hun ba meg bare om å kjøpe EL tester på apoteket og begynne å teste etter EL.... Hva F#¤% hjelper det da hvis kroppen prøver å slippe egg men mislykkes med det?? Da vil det jo slå ut på hormoner uansett om kroppen får det til eller ikke... Jeg forstår null og niks av hele greia. Sitter her i grunn mer frustrert enn jeg var før jeg kom inn til den undersøkelsen.

Lest på babyverden og greier om PCO... er det PCO jeg har når jeg har sånne vanncyster?? Jeg følte at hun bare dytta oss ut av kontoret fortest mulig med beskjed om å få ny time til høsten. Alt for lite info og jeg fikk ikke svar på det jeg lurte på...  Det eneste som blir gjort nå er å ta blodprøver av meg for å måle hormoner og sånt noe... og sæd prøve av min kjære... Så får vi vite hvordan det står til med svømmere... Håper for guds skyld at sæd'en hans er god og fin som den skal være... nok at det er tull med meg... trenger ikke at det er noe med han også... Hmm... men hvis det skulle være noe med han også... da må vi vel ha krav på å få hjelp til å bli gravide vel? [&:]

Jeg har vippa mellom å ha kjempelyst på unge og være livredd hele greia... akkurat nå er jeg bare fortvilt og vil ha et lite nurk... Jeg driter i hva jeg må gjennom av smerte for å få det! Så lenge vi får et lite og velskapt nurk så er det verdt det!!
 
Fordi jeg har bytta lege i mellomtiden og greier. Den gamle legen min var jo helt idiot i hodet og ville bare trykke i meg p-piller og var hysterisk for om jeg skulle bli gravid. [8|] Var ikke snakk om å høre på hva jeg selv vil og han prøvde vel på en måte å leke pappa for meg selv om jeg skal være mer enn gammel nok til å bestemme selv nå. [8D] Hehe... følte meg som ei lita bortskjemt jente der jeg satt inne på kontoret hans... ufff..... glad jeg er ferdig med den tullingen. Nye legen laga jo henvisning og greier med det samme jeg åpna kjeften om det. Han fortalte meg litt om hvilke muligheter jeg har og gav meg valget selv. Han støtter meg gjennom dette...

Men det som gjør meg usikker er at jeg har jo gått på p-sprøyte og man hører jo at det tar lang tid for mange etter å ha avslutta behandling med den. Hva om det er den som gjør det og at jeg bare må være litt mer tålmodig? Sånne tanker er vanskelig å dytte unna... selv etter den undersøkelsen jeg var gjennom i går. Jeg har roa meg ned litt mer nå og har fått snakket en hel del med søsteren til min kjære... Har lest inne på lommelegen og greier... var ikke fullt så skummel lesing der inne som det var på babyverden. [;)] Kan jo hende det bare var meg som var litt kjapp til å bla gjennom det jeg fant av info og da... men sto ikke noe om at det faktisk er normalt å ha sånne vanncyster... det som jeg fant på babyverden var om PCO og sånne cyster... ikke særlig betryggende å lese når man sitter der uten å kunne spørre legen sin om hva som egentlig foregår. [8D]

Men uansett... skulle det vise seg at jeg har en veldig mild variant av PCO så kan jeg jo få medisiner som hjelper kroppen min. Jeg må bare vente... til høsten får vi hjelp... [:)] Så i mellomtiden får vi bare kose oss så godt vi kan vi to sammen, jeg og min kjære... Så kanskje vi er heldige også... for gynekologen sa jo ingenting om at det var så mye cyster at det ikke kan bli noe. [;)]
 
Og det er også historier om folk som sluttet å bruke prevensjon fordi damen hadde PCO og fikk høre det var så tett innvendig at hun aldri ville kunne bli gravid, men så har de fått både 1 og flere barn.

Det er alltids håp, særlig når man har en lege som tar deg på alvor [:D]
 
Selv om jeg ikke helt har forstått det der gynekologen sa om at jeg skulle bruke EL tester nå så har jeg bestilt og fått i posten i dag. Håper jeg da får ekte positiv test etterhvert. Venter på TR så lenge og skal begynne å teste en gang rundt dag 10-12 og utover for å se om jeg finner ut av noe lurt. Jeg er bare så redd for at jeg skal få positiv EL test fordi kroppen prøver å slippe egg... men at det ikke blir noe og så går jeg der og venter og venter full av håp for å så bli veldig skuffet når jeg finner ut av om jeg har hatt EL på ordentlig eller ikke... [&:]

Hvis det ikke blir noe nå snart så tror jeg at jeg bare tar pause i hele prøvinga igjen... Hmm... vært prøver siden november 2007, men har jo hatt et par måneder med pause innimellom der... Men hodet har blitt så opphengt i denne greia at det var liksom trist da jeg hadde pause og jeg tenkte sånn hva om det var da jeg hadde sjansen til å bli gravid... [8|] Jaja... idiotisk å tenke på egentlig.... Er det meningen jeg skal bli gravid så blir jeg det nok uansett om jeg tar pause nå eller ikke... har heldigvis noen år på meg før det virkelig begynner å haste... Følelsene mine sier at jeg ønsker meg barn veldig... men fornuften sier at det er nok lurt å få noen småting på plass først også... så kanskje det er en grunn til at det ikke skjer noe enda? Kanskje det er meningen at jeg skal få fiksa ting før jeg blir gravid? 
 
Ja, det er nok best å bruke tiden til å fikse ting. Det må man resten av livet uansett, så like greit å starte nå. Det må jo gjøres uavhengig av barn :)

Har du vurdert en slik som måler temperaturendringer i kroppen din og viser når du har eggløsning?

De viser jo egentlig at "idag må du ikke ha sex", men da kjører man på istedet ;)
 
Har tenkt på en sånn måle-dings ja... men har liksom ikke funnet noen å kjøpe eller så har det vært for dyrt til at jeg har hatt penger til å kjøpe det der og da. [8D] Så har jeg jo håpet der enda og tenker at hva om jeg faktisk har blitt gravid nå da og jeg ikke rekker å få brukt den målegreia engang. Hehe... teit å tenke på egentlig for jeg kan jo da sikkert levere den tilbake dersom det skulle vise seg at jeg har blitt gravid før jeg rekker å få pakket den ut. [:D]

Hadde et par venninner og en kamerat på besøk i helgen og de vet at jeg og min kjære prøver på barn og de har akseptert det nå på en måte. I starten var de jo litt skeptiske og ba meg tenke gjennom det en gang til og sånt noe. Jeg forstår dem jo godt jeg... de føler seg ikke klare selv for å få barn og jeg er like gammel som dem. Ikke rart de synes det er merkelig når en som er like gammel plutselig driver på og vil ha barn når de selv føler seg alt for unge for det. [:)] Nå har de innsett at det er den store drømmen min. Jeg ønsker så sterkt å ha et lite barn å være mor for... Jeg ønsker meg et barn sammen med min kjære... Han vil bli verdens beste pappa til vår sønn eller datter en dag. Det er jeg helt sikker på og jeg gleder meg virkelig til den dagen vi står der med skatten vår. Har lest artikkel etter artikkel om samspill og oppdragelse inne på babyverden i dag... Jeg blir bare mer og mer trygg på at både jeg og min kjære er mer enn nok i stand til å sørge for at barnet får en trygg og god start på livet sammen med oss. Jeg tror også at vi kommer til å lære mens ungen utvikler seg og vokser. Vi kommer til å vokse i takt med barnet og jeg tror at hvis vi bare blir trygge helt fra starten på at dette fikser vi så vil det gå bra videre utover i oppveksten til barnet også.

Mennesker har oppdratt unger i tusenvis av år og menneskene har da overlevd tross alt. [8D] Hehe...
Fikk noen tanker som kanskje på en måte er litt stygge også, men samtidig betryggende for meg.... Om man er en dårlig forelder så er ungen uansett et individ som senere når den blir større tar egne valg og kommer til å leve sitt liv uavhengig av foreldrene tilslutt... En unge som har blitt tråkket på og blitt veldig dårlig behandlet vil kanskje en dag istedet for å "adlyde" foreldrene, trosse dem og gå sin egen vei sterk og uavhengig. Uansett hvilken oppvekst en unge har fått så er det ikke umulig å få et godt liv senere... Så det skal utrolig mye til at jeg skal få til å ødelegge livet til et lite barn uansett hvor utrygg og usikker jeg måtte bli i starten. Jeg vet med meg selv at jeg kommer til å gjøre mitt beste for at ungen skal få et godt liv helt fra starten og at det skal få oppleve masse fint og spennende sammen med meg og pappa'n sin. Det er ikke bare jeg som skal ha dette barnet så om jeg føler meg usikker og redd har barnet en pappa som kommer til å stille opp så godt han kan og hjelpe både meg og barnet gjennom det som måtte være vanskelig. Akkurat på samme måte som jeg vil støtte pappa'n og barnet hvis det blir han som får problemer med noe. Vi er to om dette og da er vi dobbelt så sterke. [;)]

Det ble mye snakk om baby og mine tanker og følelser rundt alt dette her i går... Begge venninnene mine sier nå at jeg ikke må tenke mer på sykdommer som ungen kan få fordi det er veldig mye i familien min... Det er jo så sant, men kan jo ikke unngå å tenke på ting heller da... Men som de sier.... så har jo jeg greid meg veldig bra tross uoppdaget adhd i barndommen, mye smerter i kroppen som kom fra ustabile ledd og stive muskler fordi jeg var så urolig i kroppen og aldri fikk slappet av. Jeg har jo fått et supert liv akkurat nå. Ja, jeg sliter litt i perioder, men det er så bra i de gode periodene at det er verdt å leve for. Ting har begynt så smått å falle på plass inni hodet mitt... har jobbet meg gjennom ting for ting og kommet så sykt langt med meg selv det siste året bare. Er såpass at jeg merker det selv også... Det er liksom ikke bare noe andre folk sier, men jeg merker at jeg er mye tryggere på meg selv nå enn jeg var. Jeg har blitt mer bevisst på at jeg selv kan velge hva jeg vil fokusere på og at jeg faktisk styrer hodet mitt mye selv. Jeg kan selvfølgelig ikke bestemme meg for om jeg skal ha en god eller dårlig dag... men jeg kan hente meg inn om jeg merker at negative tanker går helt over styr.

På en måte er det bra at det ikke ble noe av det første svangerskapet mitt... ikke sikkert jeg hadde kommet like langt med meg selv om jeg hadde hatt et lite knøtt å ta vare på nå. Da hadde nok all energi gått til å ta vare på ungen.... nå har jeg fått brukt den på meg selv og jobbet intenst med de psykiske problemene mine. Litt trist er det jo at jeg ikke har et lite barn på ca 3 måneder nå... men som sagt litt greit på grunn av den psykiske tilstanden jeg har vært i. Nå er jeg ikke helt bra... ikke sikkert jeg noen gang vil bli det heller... men skal jeg unngå å få barn bare fordi at jeg sliter med depresjon innimellom? Barnet har jo tross alt en far som kan gripe inn om jeg skulle få et tilbakefall... Kanskje vil jeg ta meg ekstra godt sammen for barnet sin del og lære meg bedre teknikker å mestre ting på når jeg får et nytt fokus her i livet? Jeg er mer klar enn jeg noen gang har vært for å få et lite barn! [:D][:D]

Så nå lille spire må du feste deg inni der og gro deg stor og sterk! Du skal få all den kjærlighet mamma og pappa kan gi! Jeg elsker deg allerede før du har blitt til og jeg savner deg! Det er trygt å komme nå.. vi venter på deg og du vil bli godt tatt i mot!
 
Oj!!!!!!
Lille vennen min du hørte på meg du!! Tårer av glede renner nedover mine kinn, men mamma er ikke lei seg. Mamma er bare så glad for at du ligger der inni magen min. [:D] Jeg gleder meg sånn til du blir større og sterkere. Hold deg godt fast der inne så skal mamma ta det med ro og spise god mat så du kan bli stor og sterk! [:)] Jeg elsker deg lille skatt og vil elske deg så lenge jeg lever!

----------------

Jeg fikk jo da beskjed av gynekolog om at hun ikke kunne se at jeg hadde hatt EL... Yeah right! Jeg hadde en liten følelse av noe annet og fant ut da jeg våkna i dag at hvorfor ikke bare teste. Jeg har jo nettopp fått 5 tester i posten og det er lov å bruke en av dem for å slippe å tenke mer på den saken tenkte jeg... [8D] Jeg satt og ba inni meg... "testen blir vel sikkert negativ som vanlig, men vær så snill å si at det kommer opp en strek til"
Kanskje noe sånn som 30 sekunder etter at kontrollstreken dukket opp begynte jeg så vidt å kunne skimte enda en strek. Jeg ble bare sittende å stirre på streken som sakte sakte kom til syne på test strimmelen. "Det kan ikke være sant" ropte jeg og vred på testen i lyset for å se bedre. Før de 5 minuttene hadde gått tuslet jeg sakte bort til min kjære og sa at jeg kanskje hadde gode nyheter til han. [:D] Han turte naturligvis ikke å slippe jubelen helt løs... for jeg har jo mistet før... men denne gangen har jeg en veldig god følelse selv om det stikker veldig i magen.

Følelsen av ømme bryster er annerledes enn hva jeg trodde det skulle være og det er helt annerledes enn den følelsen jeg har hatt rundt EL og sånt noe. Det er ikke brystvortene som er såre denne gangen... [;)] hihi.... nå er brystene mine litt ømme når jeg klemmer på dem! Kjennes litt ut som å trykke på et blåmerke. Jeg har et lite sår inni munnen som jeg trodde kanskje kom av å ha spist noe som hadde skrapt meg opp eller noe, kjenner jo den metallsmaken av å stryke tunga over såret... [8D] Så jeg har iallefall tre tegn nå på at testen sier sannheten. [:D] For jeg må si at de smertene jeg har inni magen min er et tegn også. Det kjennes ut som om jeg skal til å få mensen... Det stikker helt bak i ryggen.

Jeg tør ikke å ta helt av enda, men følelsen inni meg sier at dette går så bra så! Lille skatten vår kommer nok en gang i mars/april... En fin tid på året å ha bursdag. [:D] Det er ikke så nært jul at folk gir kombinert bursdags og julegave, men det er så tidlig på året at man kan skryte av å være eldre enn de andre barna i barnehagen som er født samme år. hihi... man fyller 18 tidligere på året sånn at man slipper inn på fester og sånt noe. Masse kule ting som iallefall jeg er fornøyd med. Jeg er jo født i april. [;)][:D]

Hodet mitt spinner i vei... vi har masse vi må planlegge og ordne før lille vennen kommer til verden. Jeg vil ha eget hus så ungen kan få sitt eget rom etterhvert!
 
Åh herregud GRATULERER!!!!!

Gjett hvem som sitter her og storgråter da! Dette har dere så veldig fortjent!

Jeg skal vente til før jeg begynner å mase om søte bleier og sånn ;)

Åh, har litt vanskelig for å ta meg sammen her og tørke tårene, dette er så fine nyheter :)
 
Humøret svinger dramatisk... så jeg er ikke i tvil... [&:] Hehe...
Jeg trodde ikke sånt noe kom så tidlig? Men ene stunda så er jeg overlykkelig over det som har skjedd... i det neste så banner og brøler jeg frustrert fordi ting ikke går som jeg vil. [8|] Hadde et lite hyl her i sted fordi jeg har skrevet inne på termin forumet til mars.. Men null svar... ikke noen som sier hei til meg engang... [:(] Er jo masse folk som har skrevet om at de akkurat har fått positiv test og at de nå hører til der inne... de har fått svar, men ikke jeg... Så tenker jeg meg litt om og må bare riste på hodet av meg selv... Halloo liksom... det er kanskje ikke rart at de er litt stille... de kjenner meg ikke! For å få svar så må man gi noen svar også... så satser på å være litt mer aktiv der inne... selv om jeg trives best her for øyeblikket...

Trøtt som en dupp.... herregud så trøtt jeg er... Sov store deler av dagen i går og sov som en stein i natt... i dag er jeg helt zombie... så trøttheten har iallefall slått til for fult her. [8D] Strekker og vrir jeg på meg så strammer det i magen... sånn type mens-smerter... brystene har bare blitt mer ømme siden i går... I går var det som å ta i et blåmerke... nå kjenner jeg det i brystvortene også.... Er så tung og slapp i kroppen... har ikke lyst til å gjøre noen verdens ting annet enn å bare ligge sammenkrøllet under god og myk dyne... Ååååh som jeg savner senga mi.... [8D] Skal ut med støttekontakt i dag og gruer meg som en hund... vet ikke om jeg egentlig orker... men blir vel bare pent nødt. Skal bare være hjemme hos henne da... så det blir ikke noe slitsomt sånn egentlig..

Det gjør ingenting om du begynner å mase om tøybleier og sånt noe... [:D] Hehe... jeg sto lenge og glante på en bilstol i dag så... Var sånn lur en med base som man kan ta av og bare bære setet med seg uten den basen... Søstera til min kjære har jo snakka om at hun ønsket seg sånn og jeg syntes det hørtes veldig lurt ut. Så kan man lett flytte setet med unge og alt oppi. Jeg vil ha bæresjal og greier... åååh... gud så mye spennende å ønske seg til babyen kommer! [:D] Nå får den være flink å klore seg fast der inne!
 
Jeg har aldri hatt så mange rare "menssmerter" som de første par mnd i svangerskapet... Og puppene... De var ikke engang så ømme i puberteten... Men det gikk over lenge før halvveis i svangerskapet.

Bare pass på å få dagslys på ansiktet og en liten gåtur hver dag, drikke nok og spise litt ekstra med grønnsaker og frukt (ferdige salater er knall), og sov, sov, sov. Du blir ikke mindre trøtt av å nekte kroppen søvn :)

Ta med deg gubben ut på liten tur hver dag, det er jo aldri feil med litt gåing i sommerværet!
 
Back
Topp