Surita's drøm

Surita

Surita

Elsker forumet
Da er første steg mot å "gjøre det offisielt" tatt med å melde seg inn her. [8D]
Jeg er da ei jente på 22 år som bor i østfold. Samboeren min og jeg har vært sammen i snart ett og et halvt år.

Har gått og hatt lyst på liten unge nå ei god stund, men har liksom satt det litt på vent... Har liksom trodd at folk ville fordømme meg og si at jeg er alt for ung til noe sånn... men her ser jeg jo at det er flere på min alder som ønsker seg barn og da føler jeg meg mer trygg på at det skal gå an for min del også. [:)]

Har vært undervektig en lang periode, men har nå endelig greid å stabilisere meg på normalvekt igjen. Fortsatt bittelitt svekket i musklatur etter den lange perioden som undervektig, men tror det skal rette på seg med riktig trening og øvelser.

Har så mye tanker rundt det å få unge nå at det var godt å finne et sånn sted som dette å få ut litt. Føler meg som ei verpesyk høne for tiden!! [:D] Hehe.... Men ser heldigvis at det er flere sånne som meg der ute.
 
Heisann, og velkommen i gjengen :)
Håper det klaffer raskt :)
Du er slett ikke alene, og jeg syntes ikke du er så ung. Det er en stor avgjørelse å bestemme seg for å få barn. Du kan jo tenke på alle fordelene med å få barn mens du er ung da:
- Sannsynligheten for å bli raskere gravid, fordi man er mest fruktbar før man er 30 (synker alt ved 25, har jeg hørt)
- Kroppen takler svangerskapet bedre, og man kommer seg lettere etterpå
- Det er lettere å få mer enn et barn
- Mindre sjangse for brystkreft osv ;)
- Man er ikke gammel når ungene er tenåringer, og man kan til og med bli ung bestemor! :D

Dette er ingen kritikk mot de som velger å vente, men jeg syntes det er alt for mye press på kvinner om at man må vente til man har en god jobb, hus og bil. Alt ordner seg til slutt! :D
 
Takker for svar!
Ble spesielt glad for å få den meldinga om press på kvinner at man må vente på ditten og datten. Snakka med ei venninne i går som holdt på å fly i strupen på meg fordi jeg sa at jeg og sambo prøver å få unge. Jeg prøvde liksom fortvilt å forsvare hvorfor det er riktig for oss nå før det gikk opp for meg at det der er jo faktisk ikke hennes valg! Jeg og samboer'n føler oss faktisk klare for det ansvaret det er å ha en unge og det er det viktigste... Ikke hva andre rundt sitter og synser og tror om saken.

Fikk mange skarpe argumenter for å vente... Så jeg skal ikke nekte for at det stikker litt inni meg i dag og jeg kjenner et svakt lite blaff av usikkerhet. Men når jeg ser på min kjære så blir jeg mer og mer sikker på at vi ikke gjør noe galt. Måten han er mot andre barn.... jeg blir helt varm inni meg av å se på...

Vi skal ha bursdagsfest i kveld og jeg er usikker på hvordan ting ligger an i magen min. Hadde en blødning nå etter forrige mens som jeg ikke helt forstår. Så leste jeg om festeblødning og det slår meg at blødningen jeg hadde ikke behøver å bety at jeg ikke er gravid! [:D] Så i full fart til apotek å kjøpe test. Er jeg gravid så vil ikke jeg ha det på meg at jeg drepte eller skada ungen vår med en teit kveld med alkohol!! Er typisk ikke pissatrengt nå og min kjære sitter ved siden av meg og vil at jeg skal løpe og ta testen. Hehe... like ivrig som meg jo!! Å gud så søt han er! "Kan du ikke bli pissatrengt nå snart da...." hehe... skal ta å drikke et stort glass med vann så får vi se om det ikke blir fart i sakene snart. [;)]
 
Velkommen i gjengen!
Oppdater oss [:D] 
 
Buhu.... testen kom bare opp med en strek.... altså ingen liten tass i magen min enda... [:(]
Men på en måte er det kanskje greit da...
Skal på festival i sommer og der vet jeg at det blir masse drikking rundt meg. Så kanskje vi venter til etter festivalen med å prøve mer.

Men jeg viiiil ha liv i magen min!!!
Bare lyst til å legge meg og sove og kanskje trøstespise litt nå..... men det går ikke... leiligheten må vaskes... kommer folk på besøk i kveld.
 
ORIGINAL: Surita

Buhu.... testen kom bare opp med en strek.... altså ingen liten tass i magen min enda... [:(]
Men på en måte er det kanskje greit da...
Skal på festival i sommer og der vet jeg at det blir masse drikking rundt meg. Så kanskje vi venter til etter festivalen med å prøve mer.

Men jeg viiiil ha liv i magen min!!!
Bare lyst til å legge meg og sove og kanskje trøstespise litt nå..... men det går ikke... leiligheten må vaskes... kommer folk på besøk i kveld.

 
Det er jo mulig at du er gravid selv om testen var negativ. Det tar oftest litt tid før det slår ut en test, det er derfor man liksom "skal" teste når man forventer mens, fordi da har det kommet nok hormoner i systemet til at det slår ut på testen :)

Jeg har faktisk fått veldig mye støtte av di jeg har fortalt at vi prøver.
Mamma vet om det, og det morsomme er at hun er bare 38 år ;) hun prøver faktisk selv med den nye forloveden sin, på hennes nr 5 og hans  nr 1, men han har ryggmargsbrokk, så de må nok ha hjelp.
Anyways, mamma fortalte mormor, og hennes respons var at hun hadde bestandig trodd at jeg var den som først skulle få barn, fordi jeg var så jordnær og ansvarlig. (morsomt, siden det er det motsatte man ofte sier om de som tidlig får barn). Bestevenninna mi og noen i klassn vet også, og syntes det er morsomt. Har pratet med rådgiver på skolen og helsesøster, som er trivelige folk å få støtte fra.
Pappa og dem er de jeg gruer meg til. Tror kanskje de mistenker noe, for med hver annledning sier de at vi må vente. Tror likevel stemor blir glad, og pappa kommer nok etter når han får summet seg :)

Så de blir besteforeldre tidlig, jeg er 20, mamma er 38 og pappa er 40 :) Farmor er 60, så hun blir også tidlig oldemor :D
 
off, nå skravlet jeg mye, det var ikke meningen.
Håper uansett folk slår litt om, og de som virkelig ikke støtter er kanskje ikke verdt å søke støtte hos?:)
 
Har tenkt tanken selv at det kan ha vært for tidlig å teste... men samtidig så har jeg liksom en følelse inni meg på at den testen stemmer... Jeg kan liksom ikke forklare det... men jeg tror det vil ta litt tid å bli gravid. Har gått på p-sprøyte som jeg sluttet å ta før jul, men det kan jo ta lang tid før jeg kommer tilbake til normalen etter å ha gått på den.

Bare gøy at du skravler litt da toneany. Jeg er ei ordentlig skravlebøtte og stortrives når andre folk også skravler sånn at det ikke bare er meg liksom. [;)]

Jeg forstår ikke engang hvorfor jeg sa så mye som et pip til hun såkalte venninna mi da.. Hun legger seg alltid borti ting hun ikke har noe med og forventer at alle skal danse etter hennes pipe... Grunnen til at jeg har kalt henne venninne er fordi hun er dama til min bestekompis. Måtte liksom bare ta henne med på kjøpet da de to ble sammen, men har mistet en god del av det gode vennskapet jeg hadde med kameraten min på grunn av henne. Jeg prøver så godt jeg kan å være venninne med henne, men etter den samtalen vi hadde i går så tar jeg liksom litt avstand til henne...

Jeg forventer ikke å bli støttet hundre prosent av alle jeg forteller det til, men jeg ble ordentlig såret av ting hun sa om meg. Mente at jeg var alt for umoden til å planlegge å få barn enda... Jeg er kanskje ikke helt standard voksen og det er mye barn igjen i meg, men jeg ser ikke på det som noe negativt. Jeg vil gjerne ha barn mens jeg enda husker hvordan det er å være barn selv! Jeg vil aldri bli sånn kjedelig og seriøs dame noen gang! Jeg er livlig og full av påfunn... men det er noe som de aller fleste vennene mine inkludert min samboer setter pris på. Min mor var bare ett år eldre enn meg da hun fikk meg, og jeg har ikke tatt noen skade av det så vidt jeg vet. [8D]
 
Det er vanskelig når man er uenig med venner om sånne ting. For et par år siden hadde bestevenninna mi og jeg en stor krangel som gikk ut på at hun syntes jeg var for ung til å binde meg. Jeg og typen ble sammen rett før jeg ble 16, og har nå vært sammen i over fire år. Vi bodde et par timer fra hverandre, og helt fra vi ble sammen måtte vi pendle, og skiftet på å besøke hverandre i helgene. Vi pratet i telefonen hver dag i tillegg. Hun mente altså at det var for mye, men jeg tror egentlig at hun bare var sjalu, for hun har aldri hatt et skikkelig forhold.  Kanskje venninna di egentli bare er sjalu fordi du tør å ta et så stort steg? Eller fordi hennes type ikke vil? Uansett har hun ingenting med det, går jo ant å si til henne at selv om hun ikke støtter avgjørelsen deres, skal hun respektere den.
 
Min kjære fikk se at jeg satt her inne å skreiv og ble nysgjerrig på hva jeg dreiv med. Etter en stund så smilte han stort og erklærte at han liker denne sida! [:D]

"Der kan du jo snakke med masse andre som er i samme situasjon og når det kommer unge så har du kanskje masse venninner som har unger på samme alder og så kan dere møtes og skravle og la ungene møtes og bli venner..." Jeg satt bare og gliste stort og sa meg helt enig. Gud for en herlig gutt jeg har!!!

Så selv om venninna mi ikke støtter meg, så støtter samboer'n meg 100% og jeg er så glad!! Jeg er den som har skravla i vei mest om det å få unge og han har forholdt seg ganske stille egentlig. Jeg har spurt han mange ganger om han virkelig vil dette han også og at det ikke bare er jeg som er verpesyk og tvinger ham med på noe. Men neida... han forsikkrer meg om at han ønsker dette han også. Nå etter at jeg meldte meg inn her og tok test i dag som var negativ så har han skravlet mer og mer om det han også. Tror han egentlig tenker veldig mye mer enn han sier... Virker litt sånn når han plutselig kommer med ting.... det er liksom så gjennomtenkt og seriøst når han sier ting. Han virka litt skuffa da testen var negativ. La seg til å sove og var litt stille ei stund før jeg sa at det er jo bare å prøve igjen...

Å gud jeg er lykkelig! Jeg har verdens beste samboer og han skal bli far til mitt barn!! Jeg bare vet det! Selv om det ikke skjer på ei stund enda så skal det skje!!!
 
Det er kos når mannfolka innvolverer seg :)
Jeg måtte egentlig overtale typen i høst, til å gå med på at vi kunne starte i år istede for om 2-4 år. Jeg var så babysyk at jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre med meg, og var helt fortvila og nesten gråt. Nå har vi pratet mye om det, og kan gleder seg like mye som meg. Vi har pratet om hvordan livet kommer til å forandre seg, og at vi er klar for det. Jeg har tilogmed handlet en hel bærepose med babyklær i forskjellige størrelser :P Før eller siden får jeg jo bruk for det ;) Tenker at det merkes jo ikke på økoen om jeg handler litt nå og da når jeg ser noe fint. :) Dessuten får jeg sikkert arve fra stemoren min og de, og planlegger å kjøpe en del brukt. vil investere i skikkelig vogn, men seng og evt bilstol med base, og stelleområde, det syntes jeg er ok å kjøpe brukt. Har dere begynt å planlegge sånt i detalj enda?
 
Vi har ikke snakket så mye om det enda, men jeg merker at jeg har begynt å planlegge hvor barnesenga skal stå og sånn. hehe... Jeg har også sett litt om jeg kunne finne et passelig stellebord å sette på det lille badet vårt. Ute i stua er ikke aktuelt for der blir det kald trekk fra vinduer og sånn... Hehe.... Alt mulig jeg tenker på...

Kanskje jeg skulle begynt å kjøpe inn sånne småting nå jeg også. Er jo i grunn lurt sånn at man ikke tar alt i en smell. Eneste jeg tenker på er om det blir gutt eller jente da. Selv om jeg egentlig har tenkt å unngå rosa til jente og sånn typisk blått til gutt. Vogn får jeg arve etter storesøster til samboer'n. Hun har ei nydelig jente på 4 år i høst som da ikke har behov for den vogna. hehe... Så har jeg tenkt på bæresele i stedet for vogn... Masse å tenke gjennom egentlig. :-)

Åååååeh!!! Jeg blir ikke mindre verpesyk av å være her inne!! Må liksom innom å lese og skrive litt og se om det er noen nye svar...
 
Jeg har heller ikke tenkt å ha spesielt rosa eller lyseblått.
Jeg liker ikke pastellfarger i det hele tatt, så å kjøpe unisex er ikke så vanskelig :)
Jeg tenker at en gutt kan jo bruke rødt, og jenter kan bruke blått.
Så kjøper jeg basic-klær og spesielt kule/søte klær, så får jeg fylle ut mer litt mer kjønnsbestemte klær etterhvert :) Man får jo som regel også en del av folk, når babyen kommer :)
 
Hei! Takk for svaret ditt!! Satser på at vi lykkes snart!! Lykke til til deg også!!!!![:)]
 
Hei og gratulerer så mye med gratiditetsdagbok!!
 
Håper det klaffer for dere NÅ!!! [:)][:)][:)]
 
Ønsker dere alt godt
 
Klem
 
Blæh.... typisk meg å bli stressa med ting nå.
Jeg drakk på festen på Lørdag... røyka litt sigaretter også... Typisk alt man ikke skal gjøre om man er gravid liksom... Selv om testen var negativ så er jeg usikker igjen nå. Jeg tror ikke det er noe i magen min... men alikevell så kan jeg liksom ikke la være å kjenne etter om jeg skulle kjenne noen små tegn. Var kvalm da jeg våkna opp i dag og jeg er trøtt og sliten... Men det kan jo være så mye... Kan jo i verstefall bare henge igjen etter at jeg var på fylla...

Ikke lett dette her.... Fikk se ett av bildene som ble tatt av meg og samboeren på festen. Der satt vi i sofan her og han holdt hånden sin på magen min og så på meg med et blikk som jeg liksom ikke får til å beskrive, men jeg blir helt varm inni meg av å se han sånn. Var akkurat som om han satt der og passet på magen min...
 
jeg tenkte meg ikke om, og drakk en rusbrus på lørdag.
Det er jo en viss sjangs, og da skal man jo passe på, men likevel.
Greit at man er forsiktig, men hele livet trenger ikke å stoppe opp.
Da blir ventetiden værre, tror jeg :)
 
Usikkerheten fra kvelden med fest har lagt seg og jeg sitter fortsatt og koser på magen min og lurer på om det er noen inni der...

I går ble det masse kos fra min kjære og han har tydelig fått det for seg at det hjelper å bare dure på når testen ble negativ... Hihi... ikke meg i mot og det er jo sånn unger lages... så jeg tar i mot all oppmerksomhet jeg kan få jeg. Hihi.... Ganske merkelig forhold mellom oss egentlig hvis man skal gå ut i fra alt man leser her og der... Jeg er alltid den som vil mens han bare snur ryggen til og klager på vondt ett eller annet sted og sier han er trøtt... Hehe..

Blæh... nå som jeg ikke sitter med hodet fullt av angst for å drepe et lite foster så ser jeg jo at det var helt teit å teste når jeg gjorde det. Har jeg blitt gravid nå så vil det mest sannsynligvis ikke være synlig på noen test enda. Så her er det nok bare å kjøre på og så teste hvis jeg ikke får mensen. :-D
 
hei svigersøster:)dette klarer du kjempe fint å di blir en kjempe go mor.ser hvor flink du er me cassy:)
lillebror å din sin baby kommer te å bli nydli..
vet alle tankene du har i hodde di hadde jeg au..å vet at snart så siter spiren hos deg:)
kjempe gla i deg<3<3<3
 
Glad i deg også!!
Åå... ble så glad for å ha noen jeg kjenner her selv om jeg liksom har lagt ut noen detaljer som man liksom ikke vil dele med familien først. hehe... men tror du tåler å lese litt... :-P

Jeg går bare rundt og har så syyyyyyykt lyst på lite knøtt som er bare min og min kjære sin lille go-klump!! Selv om jeg var driiiiitnervøs da jeg fikk møte Cassy første gangen... Var så redd for å skremme henne eller gjøre noe galt. Jeg har vært så lite borti unger at jeg har jo ikke peil på hva man skal gjøre eller si... Men det kommer visst bare helt naturlig etter en liten stund. :-)

Tipper det blir noe totalt annerledes å ha sin egen som man lærer seg å bli kjent med helt fra fødselen av. Da blir jeg nok mer bevisst på hvilke ting som er ok og ikke ok å gjøre i nærheten av unge og sånn. Nå er jeg jo livredd for hver minste ting. Hihi.. Vil liksom spørre deg som er mamma'n om det og det er lov før jeg lar Cassy gjøre eller få noe.

Er så rar i magen... Jeg er så trøtt.... ubestemmelig og enten så har det faktisk skjedd noe, eller så er jeg bare super-rar og innbiller meg hele greia. hihi... Er liksom for tidlig å si noe og jeg er så utålmodig!!
 
Back
Topp