Jeg tenker også at det kanskje aldri går. Derfor det ble et halvt års pause fra strikking til drømmebabyen min. Jeg strikket barselgaver og andre barne- og voksen gaver allikevel etter aborten, så jeg var ikke "allergisk" mot verken strikking eller babystrikk, men da var babystrikk kun planlagte barselgaver (altså bestemt mottaker fra jeg kjøpte garnet).
Jeg synes likevel det er noe eget med å strikke til babyen jeg drømmer om og hvis jeg blir så dårlig som jeg var sist jeg var gravid så får jeg ikke strikket noe i svangerskapet. Hvert fall ikke første del av svangerskapet.
Så nå strikker jeg til drømmebabyen min igjen; og hvis det aldri går så blir disse prosjektene nok gitt som barselgaver og gaver til sykehus og andre frivillige organisasjoner som trenger hjemmestrikk til spedbarn. Det er egentlig hyggelig det og.