*Stella* sine tanker, håp og frustrasjoner

det ER ikke skadelig å ta flere da, og kombinasjon to paracet med en ibux funker desto enda bedre, sier hvertfall en venn av meg som er lege[;)]
men som jeg har forstått deg så er ikke du veldig glad i å tilføre kroppen din unaturlige midler, så kanskje et forgjeves råd[8|]
kan jo være noen andre som får bruk for det, å da er det jo godt for noe![:D]

gå å kjøp deg sjokolade du nå!!!!![8D][8D]
 
Jeg vet at ibux og paracet funker bedre i kombinasjon, men jeg har ikke ibux i huset, fordi det ikke er bra for gravide å bruke det, og ikke for prøvere heller.
 
Og, ja, jeg "tøyer grensene" for å ta felre paracet da... jeg regner de jeg tok i natt for å ha vært "i går", enda det var klokka tre i natt, og det jeg evt tar etter jeg legger meg i dag teller jeg også som " i morgen" (og håper jeg ikke trenger så mange fler utover dagen i morgen)
 
Jeg tar nok av og til ved behov litt mer enn de 6 på 24 timer, men det e rjo bare en gang annenhver måned, så jeg anser ikke det som noe problem.
 
Jeg tar paracet. Det er greit. Det er vel heller "naturliger midler" jeg ikke liker tilføre kroppen, naturmedisin som skal påvirke syklusen min. Syklusen min er ganske kaotisk, men jeg er litt skeptsik til å selvmedisinere den med naturmedisin likevel.
 
Det hele gikk over fortere enn jeg hadde fryktet, jeg klarte meg med bare en paracet før leggetid i går, og sov natta gjennom uten mer problemer. Med varmeflaska mi da, den er god å ha. (ikke det, jeg har hatt den i senga hele tida den siste måenden, rett og slett som varme i fotenden, det er så KALDT. (gjett hvem som følgelig at et brannsår på ankelen da, fordi jeg hadde klart å vikle den ut av putetrekket den er pakket inn i en natt (blir så varm på kanten... må derfor pakkes inn. For vannet må være VARMT for å holde tempen hele natta)))
 
Og i dag har jeg ikke behov for smertestillende i det hele tatt, føler et ubehag, men ikke så ille at jeg trenger piller. Jeg liker ikke ta piller mer enn jeg absolutt må. Når det kommer til smertestillende har jeg den innstillingen pga hva min mr har vært gjennom, og derfor lært oss opp til. Min mor er revmatiker, og har gått på sterke smertestillende i mange år. Jeg er klar over at dette er piller som er langt sterkere enn paracet, og hun tar dem daglig. Derfor sliter det selvsagt mer på magen enn hva det gjør om jeg propper i meg paracet når jeg har mensen da. (og med dt i bakhodet TAR jeg derfor alle de smertespillende jeg føler jeg trenge slike dager.) Men jeg tar likevel ikke mer enn jeg behøver. Magesekken til mamma SPRAKK nemlig. Jepp, vi snakker ikke om et magesår, men at den SPRAKK! Hun ble operert, men kan den dag i dag ikke spise noe krydder, må være firsiktig med harde stekeflater, melkeprodukter, ja selv syltetøy på dårlige dager (når almennformen generelt er dårlig tåler hun mindre) Det er 13 år siden magesekken hennes sprakk, og slik kommer hun altså alltid til å være. Krydderfri tilværelse. (når man legger til at hun også må leve saltfarrig pga nedsatt nyrefunskjon etter svangerskapsforgiftning da jeg ble født... ja så smaker ikke maten sååååå mye i mitt barndomshjem...) For meg som elsker pepper (det har jeg fra min mor, hun elsket også pepper. Det gjør hun fordåvit fortsatt, men ettersom hun får kraftige smerter og diare av det, så er det ikke aktuelt. Hun blir syk, rett og slett.) så tenker jeg "better safe then sorry", srger for å helst ta medisin i forbindelse med mat, og propper ikke i meg mer enn jeg må. Jeg er jo allerede klar over at jeg har større risiko enn andre for å utvikle en revmatisk lidelse, jeg vet så utmerket hva det gjør med både den som rammes og resten av familien.. ja, jeg sparer magen min for den den kan spares for... Just in case.
 
Men jeg tar de tablettene jeg trenger, altså. Men i dag har jeg heldigvis ikke så mye mer vondt, og føler meg bedre. Sjokolade fikk jeg faktsik aldri i går, jeg  orka ikke gå ut på butikken når jeg var på jobb, og vel hjemme knaska jeg potetgull. Det gikk greit.
 
Livet går videre. Dette er dag 2 av syklusen. Og kanskje, kanskje er nettopp DETTE den syklusen vi lykkes? Jeg gir aldri opp håpet!
 
Hei *Stella*!
Har nå lest gjennom denne tråden, og kan vel bare ønske deg MASSE lykke til videre med prøvingen! Blir helt fasinert av deg som har så god kontroll på syklusen din.. Har diagnosen PSO selv, så syklusen min har heller aldri vert helt regelmessig, og har ikke eggløsning hver gang. Har du noe diagnose forresten?
 
Jeg er jo da veldig heldig med min fastlege, så jeg prata litt med ho ang. dette med å bli gravid når jeg hadde PSO osv. Ho mente at når det ble aktuelt å prøve, skulle jeg bare vente 1/2 - 1 år før jeg tok kontakt igjen og evt da kunne få tbl som skulle hjelpe på å få eggløsning. Jeg slo meg da til ro med at det ikke kom til å skje noe på naturlig måte det første året, og vi bare kunne vente på å ta kontakt med legen igjen etter et års tid.
Men så ble jeg plutselig gravid likevel..! Og det viser seg jo ofte at når man minst aner det, så kan det skje.. Nå skal det sies at jeg har vert litt plaget meg blødninger, så jeg er fremdeles ikke sikker på at alt går bra, selv om jeg så vidt har tippet 12 uker..
Men krysser fingrene for det, og krysser og ALT jeg har for at det snart skal klaffe for deg og din samboer og! Som sagt MASSE lykke til fremover!! Til både deg og alle andre som prøver!
 
Kald hilsen fra Longyearbyen..
 
Nei, jeg har ingen diagnose.
 
Jeg har ikke vært til legen med dette i det hele tatt. Jeg anser/håper det bare er kroppen som ikke er i rute etter årene med p-piller enda. Men, jeg har altså en dato jeg er enig med min samboer om. Dersom kroppen min ikke normaliserer seg innen 1. mai så skal jeg ringe legen og bestille en time, bare for å sjekke opp i om det kan være noe galt. Jeg tenkte en del på det med legen og om noe er galt og sånn da det nærmet seg et år, men etter at vi satte en dato, så slapper jeg mer av og tenker ikke så mye på det.
 
Og ettersom jeg har hatt EL to sykluser på rad nå, så har jeg da håp :)
 
Jammen det høres jo bra ut! Er jo alltid håp! Og så lenge det er eggløsning, så er man jo veldig godt på vei og da.. [:)] 
Lykke til videre!
[:D][:D]
 
Knaska sjokolade i dag i stedet jeg. Ikke at jeg trengte trøstemat i dag, har jo ikke vondt mer, men jeg hadde rett og slett lyst på det. Og da så.
 
Ellers er dette egentlig en kjedelig del av syklusen. Det skjer jo absolutt ikke noe. Det er altfor tidelig for å håpe på EL. Det er bare en "ventetid" sånn helt uten mål og mening. Å vente på EL når el KAN inntreffe er grit nok. (kjedelig når jeg må vente i en måned, men det er nå så) og å vente på om mensen kommer eller kke er i alle fall spennende.
 
Men dette? Å bar vente på at mensen skal ta slutt? Det er bare kjedelig det.
 
Den 6. dagen av syklusen. Jeg har visst ikke engang tatt meg bryet med å oppdatere "chart'en" min engang (grafen over temp og sånn altså) de siste par dagene. Jeg måler, så jeg kan føre det inn, jeg bare vet jo at det er ikke så viktig så tidelig, det skjer jo ikke noe.
 
En kjedelig tid egentlig.
 
Men, det har jo allerede gått 6 dager. Mensen er over (superkort denne gangen, kortere enn når jeg gikk på piller til og med!) og livet går videre.
 
Ja, da har vi ifølge TCOYF gått inn i den fruktbare perioden av min syklus. Det burde være en gledelig nyhet det, sant? Jeg regnes som potensielt fruktbar pga konsistensen på sekret/utflod.
 
Men jeg er fullstedig klar over at for mitt tilfelle betyr ikke det nødvendigvis at EL er rett rundt hjørnet akkurat da. Om en måneds tid, kanskje? Jeg håper jo selvsagt at det skje skje før.
 
Jeg tror jeg har "sovet av meg" det meste av frustrasjonen over at min fetter skal bli far til en "p-pille-barn" sånn erm elelr mindre, akseptert det. Så skal altså han bli far før jeg blir mor. Det føles litt urettferdig, men jeg har akseptert det. Jeg liker IKKE at jeg blir beskyldt for å ha noe mot unge foreldre i den skuffa-tråden min, så derfor er det dessverre "liv" i den tråden enda, fordi jeg fikk for meg at jeg skulle forsvare meg.
 
Jeg har da slett ikke noe mot unge foreldre, jeg er bare barsnlig skuffa over at de får en unge de ikke ønsket seg, mens vi ikke får en vi virkelig ønsker oss. Jeg synes det er litt synd både for den unge moren, for barnet, og for min fetter og hans familie at dette barnet neppe kommer til å vokse opp sammen med begge sine foreldre, men det har ikke noe med fordommer mot unge foreldre å gjøre. (Han er da heller ikke så ung, min fetter.)
 
Men han, som jeg er vokst opp så tett sammen med, han er ett år yngre enn meg. Jeg har aldri sett for meg ham som far, og jeg ser det fortsatt ikke... Men han skal altså bli far. Før jeg får bli mor.
 
Men livet er ikke alltid rettferdig. Og sånn er det bare.
 
Og en eller annen gang, en gang skal det bli vår tur, og vi skal få et lite barn, et lite under, et ønsket, planlagt og meget velkommet lite barn. En gang...
 
Det er vel bare å løpe hjem og hoppe til sengs.
 
En kollega av meg mener det er på tide at jeg får barn. Jeg er visst for våken og oppermeksom, altås ikke i ammetåke, og det kan han (ja, menn rammes visst også av ammetåke?) ha noe av... da anses vel han som for sløv. Så løsningen er visstnok altså at jeg bør få barn....
 
Han skulle bare visst..... hvor gjerne det er nettopp det jeg vil... Vi skulle lykkes denne gangen, så kunne jeg komme på jobb om noen uker og si "Jeg tok deg på ordet jeg.. da blir det baby..."
 
Men det er vel ikke så lett....
 
Dag 13.
 
Jeg lurer på hvor lang denne syklusen blir jeg. Om den bli like lang som sist venter jeg ikke mens (eller "ikke-mens") før i mai, men jeg håper jo selvsagt på en kortere syklus, egentlig... Sånn rundom halvparten av min lengd ville gjort seg. Det ville likevel være over 30 dager, så KORT er det jo ikke. Men tross alt mer overkommelig enn mine på over 60 dager. Over to måneder. Det er lenge det.
 
Greit nok å slippe unna med mens annenhver måned, mens er vondt og lite kjekt. Men det betyr jo også at jeg bare har EL maks annenhver måned, og det er ikke like greit, når man prøver å lage baby...
 
Men om ikke annet... så har vi det jo fint/godt/kjekt med prøvinga da
 
Dag 15.
 
Pga litt travel dager og lite overskudd i det siste har det rett og slett ikke blitt noe sengekos på et par dager. Og siden min samboer ikke er ventet hjem før midtnatt i dag, og jeg skal være på "fest" (not to worry, jeg drikker aldri uansett, så ingen vil reagere (mer enn vanlig) på at jeg ikke drikker) med jobben i morgen kveld. Men, kreativiteten er stor, så vi kom på jobb nærmere ni i dag vi (fleksitid)...
 
Jeg har ikke egentlig den helt store troen på eggløsning da, men just in case...
 
Temperaturen min snek seg 0,01° over "coverline" i dag, så for å være på den sikre side så... Jeg forventer at den faller ned igjen i morgen da altså, og bare flytter coverline litt oppover. Det er tross alt kjempetidelig i syklusen, for meg å være. Men jeg har jo relativt fruktbart sekret da (ikke at det er uvanlig for meg å ha det i en måeds tid før EL) så vi kan jo ikke risikere å gå glipp av det heller. Dessuten er det jo også snakk om nytelse da [:)]
 
Dagene går. En etter en. Og jeg lurer på hvor lang denne syklusen blir. Om den blir like lang som forrige så venter jeg mens i begynnelsen av Mai... Det er lenge til det.
 
Om vi mot formodning skulle treffe blink NÅ (altså, at jeg skulle ha EL nå, noe jeg ikke forventer skal inntreffe på en måneds tid) blir det desember-termin... Vel, vi vil ha et barn uansett vi altså, men jeg tenker litt på dette med desemberbaby (som sånnsett også er aktuelt for januarbaby) med tanke på at vi feirer jul annethvert år hos mine og hans foreldre, og begge er en 8 timers kjøretur (med maks flaks med ferger og ellers minimalt med pauser uten om en matstopp) unna der vi bor. Noe som altså kan bli litt drøyt å gjennomføre en uke eller to etter fødsel, og også litt drøyt å gjennomføre et pr uker før fødsel (tanken på at fødselen starter timevis fra folk midt oppå fjellet eller noe sånn liker jeg jo ikke...) så egentlig burde vi ikke treffe før NESTE syklus (som med mine sykluser tyder på å altså innebære en mars-termin omtrent...)
 
Men vi prøver aktivt, og håper på treff, vi gjør det. Juleferien ordner seg sikkert på ett eller annet vis, om vi skulle være så heldige. Gidder ikke bekymre meg for det helt enda, i alle fall.
 
Huff.
 
Ja, jeg vet at jeg har reagert barnslig med litt misunnelse over min fetters unge kjærestes graviditet. Jeg har vært usikker på hvordan de skulle klare det. Men, likevel, selv om jeg var misnunnelig, så ønsket jeg jo ikke denne nyheten da.
 
Da jeg kom hjem fra jobb i går, dag 16 i syklusen, fruktbart sekret og klar for å "utnytte" min kjæreste, så merket jeg at han liksom ikke var i humør, og ba meg sitte i sofaen med ham, hvor han fortalte at min mor hadde ringt før jeg kom hjem og i tillegg til nyheter om min syke mormor så kunne han informere om at den unge, gravide jenta hadde falt og slått seg. Instinktivt spurte jeg om babyen. Og... hun hadde begynt å blø.
 
De vet ikke hvordan det gikk enda, hun skal til legen så får de se. Men å blø er jo i alle fall ikke en god nyhet da...
 
Selv om jeg gjerne skulle sett at det heller var jeg enn hun som var gravid, så ville jeg jo virkelig ikke at hun skulle miste det da! Jeg krysser fingrene for at det går bra, men...
 
Huff, det var ikke noe kjekt i det hele tatt.
 
Jeg har ikke slitt lenge, vi har ikke prøvd med enn et knapt halvt år enda vi. Jeg har slitt lenger med syklusen, det er over et år siden jeg sluttet med p-piller, men vi begynte ikke prøvingen med en gang. Så jeg synes ikke at jeg kvalifiserer til "å ha slitt lenge" på en stund enda.
 
Uansett håper jeg det går bra med henne og babyen. Det hadde nok vært sånnsett best for dem alle om hun aldri hadde blitt gravid (de ønsket jo ikke det heller da, hun gikk jo på p-piller), men når det først skjedde så er det jo fælt om de må miste den da... så jeg håper den klorer seg fast inni der. Men jeg redd for at det kanskje ikke går så bra. Blødning etter et fall er jo ikke akkurat gode nyheter :(
 
Dag 20, og fortsatt ingen eggløsning.
 
Ting tar tid. Det mest frustrerende er det at sist syklus hadde jeg jo ikke EL før dag 50, og det er 30 dager igjen til det... en hel måned.
 
Men så hoppa tempen min høyt opp i dag tidelig. Og jeg er ikke syk, har ikke feber (den var "bare 36,57 da, men for meg som ellers har temperaturer rundt 36,2 så er jo det høyt!) så det er kanskje lov å håpe at jeg faktisk hadde EL i går?
 
Jeg hadde jo EL-slim, og livmortappen var åpen (ikke sånn kjempemyk, men helt åpen). Det har jeg fra tid til annen, så jeg hadde ikke helt troen på at det skulle bety noe. Men, litt sengekos prioriterte vi da likevel, just in case.
 
Det er jo lov å håpe? Blir i så fall en julebaby da, men det går nok bra :)
 
Og i dag målte jeg atter en ny, høy temperstur. De er kjempehøye i forhold til hva jeg har pleid å ha, altså steg mer enn min temp vanligvis gjør ved EL. Også kom EL mye tidligere enn vanlig også. Jeg anser dette som gode nyheter.
 
Som det eneste dumme er at om vi ikke klarte å unnfange en julebaby, så får jeg mensen i påska i stedet, på påskeferie hos svigers...
 
åååå så bra at syklusen din begynner å stabilisere seg, tenk 3 eggløsninger på 3 sykluser...    kjenne rjeg er litt missunnelig her nå hehe....   [:)] satser på en julebaby til deg og at tanta er på påskeferie et helt annet sted..
 
Ja, julebaby hadde gjort seg det.
 
Selv om det spolerer juleferien vår i år. så betyr det jo en viss mulighet for kanskje (dersom det blir romjulsbaby) at den kan få familieselskap i fremtiden med MER enn akkurat mamma og pappa tilstede. Vi har ikke noe familie i denne byen i det hele tatt, så sånnsett er ikke romjulsbursdag det verste, selv om det ikke egentlig er ideelt da.
 
Bare den lille detaljen at jeg slett ikke har jobb frem til jul da. Jeg er vikar. Visste jo at kontrakta mi tar slutt snart, men var "nesten lovet" forlengelse. som det må kanskje ikke blir noe av, og i så fall om det blir så bare over sommerferien. Så da må jeg til osm jobbsøker. Og det er vel ikke så lett med kul på magen, så jeg får søke FORT...
 
Jaja... det ordner seg for snille piker, sier de ikke det?
 
Kort syklus er i alle fall flott. 3 EL på 3 sykluser, 4 El på 5 sykluser, det er ikke ille det, og særlgi ikke en syklus på bare 34 dager, det er kort det, for en syklus MED EL. Jeg har hatt sykluser på 30 dager før ja, men da uten el...
 
ikke vits å ta bekymringer på forskudd, det ordner seg alltids.. skal man tenke sånn passer det jo aldri med baby.. Blir spennende å høre fra deg om litt over en uke. regner jo med at du tester litt før ikm hehe, hvis jeg kjenner deg rett [;)]
 
Back
Topp