*Stella* sine tanker, håp og frustrasjoner

Er ikke i tvil : Jeg ville dratt til legen og bedt om innvendig ul. Sånn for å fått sett om det er noe galt og evt. noe du kan gjøre. Eller kanskje fått en slik oppmuntrende beskjed som enkelte andre her og får se egget! [:)] Hva som helst bare for å slippe en slik nedpsykende uvitenhet altså...
 
Men det var nå meg da... Lykke til uansett [:D]
 
Det vil jeg ikke.
 
Jeg orker ikke.
 
Vi har satt en dato for legebesøk, om jeg ikke har fått "normal syklus/eggløsning" innen 1. mai.
 
Jeg forholder meg til det. Jeg orker bare ikke stresse med legegreier. Jeg liker ikke legen min, og vurderer å bytte lege, men vet ikke hvem jeg skal bytte til, jeg vet jo ikke om jeg er heldigere med neste valg når jeg bare velger tilfeldig fra en liste (min forrige lege viste seg å være barnelege, men det fremgikk jo ikke av lista. Men hun slutta og jeg fikk tildelt denne her, som i det minste er almennlege av spesialisering, ikke barnelege....)
 
Dersom jeg HAR EL nå... ja da er det ikke aktuelt med lege i det hele tatt. Om jeg har lange/uregelmessige sykluser... ja, så lever jeg med det til vi har prøvd i et år i alle fall. Så lenge de ikke er lange/uregelmessige uten EL. For da trenger jeg hjelp tidligere, selvsagt.
 
Om jeg hadde hatt en fast gynekolog eller noe, så hadde det kanskje vært annerledes, men jeg har alltid fått mine gynekologiske undersøkelser av fastlegen, og det har fungert utmerket. (men de har vel ikke UL-utstyr, og må da henvise meg videre til spesialist?) Først få en legetime.. deretter få en henvisning DERSOM legen synes jeg behøver det (eller bytte fastlege, få ny lege pr 1. mars og satse på at denne legen tar meg mer alvorlig) Uansett er det forlengst over og tid for mens da dersom dette var EL.
 
Nei, legetime orker jeg bare ikke tenke på. Nå har vi satt den fristen  i mai. Og da forholder jeg meg til det, og krysser fingrene for at vi ikke trenger det.
 
Det er klart det er frustrerende å ikke skjønne kroppen. Men jeg har lært mye om den, og aksepterer den. Jeg har null problem med å ha lange sykluser dersom jeg har EL. Ikke alle har disse søte 28 dagers syklusene, uten at det er noe galt av den grunn.
 
Legegreier, da blir det stress. Det blir alvor. Det blir mye å tenke på, og grue seg til  og styre med, og det er det motsatte av hva jeg trenger. Jeg trenger ro. Jeg trenger sikkerhet og trygghet, jeg trenger å føle kontroll. Jeg forholder meg derfor til den fristn vi selv har kommet frem til. Og håper jeg ikke trenger kontakt legen før jeg ber om svangerskapskontroll.
 
Jeg skjønner godt dine argumenter, og jeg skjønner godt mange årsaker til å gå til lege, men akkurat nå passer det ikke for meg. Ikke akkurat nå.
 
Nei det er klart...hvis du føler stress med tanke på legebesøk så virker det jo mot sin hensikt.
Får virkelig håpe du har el eller får det snart nå da og at du slipper disse utredningsgreiene!
Masse masse lykke til [:)]
 
Ja, jeg håper det, at det ordner seg uten utredning.

På en måte, altså, dersom vi virkelig ikke klarer dette selv, så er jeg forberedt på legehjelp. Og jeg har egentlig hele mitt liv vært forberedt på at når babytiden kom, så ville det ikke være så rart om vi trengte hjelp. (gitt min mors problemer med å få meg) På en måte har jeg sett for meg "Ja, når vi begynner å prøve, så prøver vi et år, så går vi til legen"

Men når jeg nå tår her midt oppi det hele, så er jeg meget "opp og ned" med tanke på dette med legne, en dag VIL jeg det, og den neste dagen vil jeg IKKE, og derfor har jeg og min samboer satt denne fristen 1. mai. Da kan jeg slappe av, jeg trenger ikke tenke på legen før den tid. Og kommer vi til det punktet og det er behov for lege... ja så gjør jeg det. Da.

Nå har jeg slått det fra meg for noen måneder, og å begynne å tenke på det igjen blir bare stress og styr.

Jeg har nemlig grunnleggende ikke lyst. Jeg skal selvsagt gjøre det dersom vi trenger hjelp. Men trenger vi det ikke, så vil jeg helst slippe.

Og med tanke på hvordan mitt forrige besøk hos legen gikk, så føler jeg meg stressa bare av tanken på å ringe dit. Jeg føler meg ikke komfortabel med min fastlege. Derfor har jeg planer om å bytte, men ettersom vi skal flytte i løpet av året tenkte jeg å vente med byttet til vi hadde flytta, siden jeg ikke vet  HVOR vi skal flytte.

Tiden får vise hva som skjer.
 
Min samboer sa i helga at han synes jeg er overraskende tolmodig, og at han ville ikke vært overraska om jeg ville "få litt fortgang i sakene", men han er heller ikke så lysten på legebesøk (da blir det liksom litt sånn "seriøst" og "skummelt" tror jeg.... Jeg har vært mentalt klar for barn lenger enn ham, så...)
 
Jeg er selv unnfanget helt naturig etter over tre års prøving, så jeg har alltid hatt dette i bakhodet.
 
Også tror jeg at det faktum at jeg ikke har fast jobb også holder meg litt tilbake. blir jeg gravid, så er det kjempeflott, og det er planlagt, men å gå til legen og få hjelp, det gjør det ikke bare "plalagt" men "ovrelagt" på en måte, og litt vanskelig å "unnskylde" på en måte.
 
VI føler oss klar for å få et barn inn i livet vårt, men jeg føler at "verden" kanskje synes vi burde vente, ettersom jeg ikke har fast jobb. Og jeg bryr meg kanskje litt for mye om hva jeg tror andre tror om meg...
 
Men i bunn og grunn.... så har jeg rett og slett slått meg til ro med at vi ikke skal oppsøke legen før i mai, dersom det er nødvendig, og det gir meg den roen jeg trenger for å ikke bekymre meg for akkurat det.
 
Og... Om ikke temperaturen min i dag ialle fall betyr at jeg har hatt EL, så vet ikke jeg, for jeg har ALDRI hatt 36,4 i morgentemperatur FØR EL, bortsett fra den gangen jeg hadde nesten 37, da hadde jeg feber...
 
Den på mandag kan jeg stille sprøsmål ved, grunnet at den er tatt så tidelig og er tidsjustert, men i dag klokken halv seks målte jeg 36,39 (som tidsjustert på grafen er registret som 36,44) som uansett er HØYT for meg å være.
 
Så om det var EL på søndag ( i så fall var vel helsgens sengekos bra timet) eller om det var i går (i så fall fortsatt bra timet med helgens, samt at vi fikk inn en runde i gårkveld også) så bør vi ha dekket opp de mulighetene jeg ser... Så jeg tenker det blir testing om et par uker...
 
Om jeg får høy temp en dag til eller to skal jeg vurdere helhetsbildet, lage meg ticker og sette meg opp med IKM i testlista for mars.
 
Jeg er ikke helt sikker på hva som skjer i kroppen min for tida... men det kan jo ikke skade... Er jo lov å håpe!
 
Stella: Hva om du bare la bort alt som heter LadyComp og stress i forbindelse med EL og mens...??!!
 
Du virker ganske så opptatt av dette, og det kan da umulig være det beste for kroppen og psyken din i en slik prøvefase. 
 
Kanskje kroppen vil samarbeide med deg hvis du lar den styre uten din daglige kontroll?
 
Håper det ordner seg for dere raskt[:)].
 
Lykke til!
 
Nei, å legge den bort klarer jeg ikke.
 
Jeg har meget uregelmessige sykluser. Om jeg ikke temper har jeg ingen "kontroll". (Jeg mener ikke at jeg kontrollerer syklusen nå heller, men jeg "overvåker" den, slik at jeg vet hva som skjer.) Da vil jeg lure på om jeg er gravid, om, om, om, og teste ofte da. For om man ikke vet om man har hatt EL eller ei, og syklusen nærmer seg to måender... Og den forrige bare var en måned....
 
Jeg trenger den vesle kontrollen jeg har ved å vite når jeg har EL.
 
Ja, jeg er ganske opptatt av dette, på en måte (på den annen side, jeg er ganske opptatt av veldig mye annet også, men det skriver jeg ikke om her inne... Derfor kan jeg visrke ganske ensopret, men altså... jeg er ikke egentlig det da....) Jeg har lært mye om kroppen min og jeg har vært opptatt av dette tema i mange, mange år før vi begynte prøvingen, jeg er interessert i det rett og slett.
 
Skulle jeg slutte med scrappbooking fordi jeg føler at jeg aldri kommer ajour? Skulle jeg slutte å lese bøker fordi jeg ikke alltid har tid til å lese ferdig den jeg holder på med før jeg begynner på en ny? Skulle jeg slutte å gå på Stadion fordi Brann ikke er i stand til å vinne en fotballkamp? Skulle jeg slutte å brodere fordi jeg har holdt på med det samme bildte i mange år? SKulle jeg slutte å skravle på pc'n fordi det tar mye tid jeg burde brukt på husarbeide? For meg er det like utenkelig å slutte med temping.
 
Jeg temper ikke fordi jeg er prøver. Jeg temper fordi det er en del av det jeg gjør. Det gjør jeg nå fordi jeg prøver, det gjør jeg senere som prevensjon, og det gjør jeg hele tiden for å lære, og fordi det er interessant.
 
Jeg tviler sterkt på at kroppen min vil begynne å samarbeide mer om jeg ikke temper. For jeg ER ikke så hyperopptatt av dette som det kan virke som, kanskje.
 
Det å IKKE tempe ville derimot antakelig ha en negativ effekt på psyken min, fordi jeg da ville lure... (og teste, og teste og teste...) og dessuten måtte venne meg v med noe jeg tross alt har gjort hver dag i et år, og anser som så naturig at jeg ikke kan tenke meg å slutte med det før jeg ikke lenger har mens. (med unntak av opphold under svangerskap)
 
Å legge bort STRESS i forbindele med EL og mens kan jeg gjerne gjøre, men ikkemin LC. (og egentlig stresser jeg ikke så mye med det som det kan virke som. Jeg rabler her inne når jeg er helt "obsessive", men etterpå tenker jeg ikke på det... Dette er bare en del av mitt liv.
 
Det er ditt liv og ditt valg[:)].
 
Jepp, det er det. :)
 
Og heldigvis består livet mitt av mye mer enn jakten på EL da :) SÅ jeg velger å fortsette å forsøke å skjønne kroppen min, for å i det minste ha en viss peiling.
 
DERSOM jeg skulle bli gravid denne måneden, så vil legen påstå at jeg er langt lenger påvei enn jeg reelt er.... Standart terminberegning utfra første dag i siste mens (3. januar) gir meg termin 12. oktober mens en reel termin vil være i midten av november. Det gir meg enda et lite arguemt for å synes det re greit å vite sånn ca litt hva som skjer i kroppen min.
 
Siden den ikke oprerer etter gjennomsnittet.
 
Men aller mest så er de tikke pga prøving eller babylaging eller noe sånn jeg temper, men fordi det er spennende og lærerikt, og at jeg dessuten da vet når jeg har hatt el, nårtid mensen kommer. Med såpass uregelmessige sykluser er dette eneste måten jeg kan være forberedt på den på.
 
(Endret litt i overskriften, for jeg er ikke like frustrert hver dag, og jeg skribler visst i denne tråden på frustrerte dager og på ikke like frustrerte dager...)
 
Jeg skjønner godt at du gjerne vil ha litt kontroll på hva som skjer, og når ting skjer med kroppen din.  Også er det så fint å ha alle de fine svarene dine.  [:D]  For det er mange ting jeg er usikker på, og du har gitt meg så bra svar.
 
Godt at du skrev det siste innlegget ditt, Stella! Jeg beynte nemlig å bli bekymra for deg...
 
Veldig enig med Anita74 at du gir oss mange gode svar, så det er bra at du forsker på kvinnekroppen.
 STÅ PÅ
 
huff så kjedelig.. Men kom tanta eller? Jeg hadde bare spotting til mens denne perioden jeg og. 5 dager med spotting. Tolket det som en mens uten eggløsning.....   Melder meg inn i din klubb for frustrerte fruer på jakt etter normal syklus
 
Nope, tanta kom ikke, og spottingen var ALTFOR liten til å kunne telle den som noen mens, det var snakk om ca 3 dråper hver dag, ikke nok til at jeg egentlig trengte truseinnlegg engang (men gikk med det fordi jeg trodde det ville komme skikkelig mens etterhvert)
 
Så derfor er jeg på dag 51 nå, og har håp om at de høye temperaturene mine betyr at jeg har hatt EL, selv om jeg er usikker pga EL-slim i går, og meget åpen (jeg fikk jo langefingeren i alle fall en halv cm oppi) livmortapp i dag....
 
Tiden får vise hva som skjer...
 
Løvinne_74: Ingen grunn til å være bekymra for meg, jeg er nok bare ikke så flink til å gi uttrykk for mine mer nyanserte sider, jeg skriver liksom alt om babytanker på babyforum, og alt det andre holder jeg utenom, men det ER jo mye annet som opptar meg, og jeg ER ikke like frustrert hver dag, noen dager bare topper det seg, men de fleste dagene tenker jeg ikke på dette annet enn akkurat når jeg surfer på babyforum....
 
Hoppa til køys i går kveld. Ikke egentlig for baby-greier, ettersom jeg trodde EL var over, men fordi vi liker det da....
 
Kan alltids hoppe til køys nå også, men det helper ganske lite..... Ettersom min samboer er på jobb.
 
Hoppe i DUSJEN virker mye lurere, så har jeg i det minste rent hår. Så skal jeg lage middag til oss når han kommer fra jobb, så får vi se hva det evt blir til i kveld.
 
Men lørdag, søndag og tirsdag bør egentlig dekke det hele ganske bra... så vi stresser ikke med det. Men, om lysten kommer over oss, why not?
 
Ja, hvem vet, kanskje får du det! Det ville vært fint!
 
 
LC er evig overbevist om at jeg er gravid, og det har den planer om å tro i en 8 måneder til eller noe sånn. Eller til jeg oppgir mens, da tror den jeg har mistet....
 
Men JEG tror at jeg har hatt EL for 2 eller 4 dager siden.
 
Så i dag er jeg ikke frustrert  idet hele tatt :)
 
Desusnte begynte dagen på jobb kjempeflott. Vel, utover dagen har jeg ikke fått unna så mye som jeg trodde fordi det kom noen problemsaker som måtte løses og sånn, men stort sett går det bra.
 
Sola skinner. Min samboer har lovet å slutte tiedlig på jobb i dag. (det MÅ han, siden han skal i et annet møte klokka sju da...) og skal hjem og spise middag med meg om noen timer.
 
Livet er herlig, og jeg fører meg inn på marslista her når jeg, med forventet IKM 6. mars og forventet testdato 4. eller 5. mars (ja, for jeg er ikke sånn supertolmodig akkurat. Men er forberedt på at det kan være for tidelig da... Men jeg har flere tester jeg. I alle fall to igjen... kanskje meg må bestille flere...)
 
hehe så bra da [:D] har en fin dag selv idag... har friii, sola skinner og jeg merker på kroppen min at noe skjer. Nor jeg ikke merket forrige måned men da hadde jeg heller ikke EL. Derfor er jeg optimist nå...  Tror jeg skal gå en tur med hunden min nå i det fine været-...    Blir spennende å se i begynnelsen av mars da [:D]
 
Back
Topp