*Stella* sine tanker, håp og frustrasjoner

Slett ikke babyen sin feil nei. Og ikke foreldrene heller. Altså, det er jo ikke slik at vi får barn fortere eller senere om de får barn eller ei. Så å glede seg over dette nye barnet, det er greit. Det klarer jeg.
 
Det jeg sliter litt med, er sårheten over å ikke få det til selv, men det betyr ikke at jeg ikke unner dem dette lille barnet. Jeg bare håper jeg klarer å holde tårene tilbake dersom det kommer en kommentar... for vi har helst ikke lyst å fortelle det til noen enda. Men klarer jeg det ikke, så får vi bare forklare, sa min gode mann da jeg ytret min bekymring for min evne til å holde tett....
 
Så det ordner seg nok.
 
Signerer Apple. Håper du har hatt et fint besøk, og det er ikke sikkert det er så dumt å åpne seg for de i familien. En må jo selvfølgelig kjenne når en er klar for det selv.
Jeg har vært åpen om prøvingen hele veien, til de som spør om det. Har ikke fått noen ubehagelige kommentarer eller kjent noe press. Føler faktisk de fleste har stor forståelse og slipper også unna sleivete kommentarer fra folk som ikke vet bedre...
 
håper det blir bra for deg stella[:D] jeg syntes og det var vanskelig å si til andre... men etter at jeg fikk fortalt pappa det var det bedre...ønsker deg lykke til
 
Stålsatte meg... og klarte det fint. Ingen "kommentarer", og en nydelig liten babygutt, som jeg fikk holde og nyte. Puste inn babylukt. Til han begynte å "lete" og sutre, jeg kunne ikke tilby mat... Men deilig var han, småtten. Absolutt.
 
Vi ØNSKER ikke å fortelle om vårt babyønske og den ufrivillige barnløsheten, så jeg er fornøyd med at mitt lille "føleøsesutbrudd" (og det var helt begrensa, jeg bare stoppa oppog knep min mann i hånden) kom ikke før vi var på vei hjem. Vi kom inn der vi skulle spise, og der krabbet en liten gutt omkring på gulvet. Tilsynelsatende helt alene, men når folk flyttet seg litt, så så jeg at det sto en kvinne og fulgte med ham. Åhh...
 
Men altså, all den tid vi ikke ønsker å fortelle om dette, og vi tross alt bor langt fra familiene våre slik at vi ikke treffer dem i hverdagen, så er det godt at vi ikke fikk noe problem med dette. Vi får se hva høsten og utredningen viser, og da vil vi vel kanskje fortelle det etterhvert, men enn så lenge holder vi det for oss selv til vi vet litt mer.
 
Men, helga var fin i alle fall. Og babyen søt :)
 
Ny dag, ny uke.
 
Dag 41, og teoretisk sett strekkbart slim i morges. Jeg tviler egentlig på noen eggløsning, for det var ikke egentlig slik at det minnet om el.slim, men det var på en måte slik likevel. Men jeg får vel satse på å forføre min kjære ektemann i kveld likevel, om jeg holder meg våken til han kommer hjem (det bør jeg, for jeg skal hente ham...)
 
Jeg er stuptrøtt.
 
I løpet av helga har jeg kjørt 90 mil. Vi hadde det koselig, babyen var skjønn, og følelsene mine under kontroll. OG babyønsket er absolutt tilstede fortsatt. I går kveld halv ti kom vi hjem, og halv 11 var vi i seng. Fem laga vekkerklokka lys, og min mann sto opp, og halv seks var han ferdig i dusjen og jeg også sto opp. Før seks satt vi i bilen igjen, og jeg kjørte ham til flyplassen (tar meg en halvtimes tid) og deretter hjem, hvor jeg spiste frokost, og fro på jobb til klokken 8.
 
Halvannen time senere føler jeg fortsatt at jeg ikke er helt igang med dagen, men jeg er jo det. Jeg har lest mailer, hilst på kolleger, funnet meg kaldt vann, sett gjennom planer for dagen, hentet posten min. Jeg har altså begynt, selvsagt, men hodet følger bare ikke helt med. Jeg er trøtt og sliten, og gleder meg bare til å komme meg hjem, men det er ikke aktuelt helt enda, så jeg får bare fortsette slik. Sånnsett er jo dette en fin tid å gjøre kjedelige ting, ejg husker jo ikke etterpå at jeg har gjort dem [:D]
 
Jaja. 58 dager til gynekologtimen min, det er jo ikke så lenge!
 
Og for den som måtte savne tickerene mine, så limer jeg dem inn her og der, de er jo ikke helt borte...





 
Takk [:)]
 
Hei Stella!
 
Fint at du klarte deg etter forholdene bra under besøket i helga. Jeg forstår at du ikke har lyst til å fortelle om vanskene dere har i forhold til prøving. Selv har jeg heller ikke sagt noe, men er mulig jeg kommer til å bjeffe litt til nestemann som sier noe ubetenksomt til meg. Da får kanskje pipa en annen låt....
 
Håper dagene blir å gå fort frem til legetimen din!
 
Ellers er det ikke rart at du er sliten i dag, med det tempoet du har holdt i helga og i dag!
 
ÅÅÅÅÅHHHHHHHHH[:@][:(][:@][:(][:@][:(][:@][:(][:@][:@]
 
Jeg er 28 år gammel.
Er jeg gammel da?
 
Ja, jeg er meget klar over at min personlige plan fra barndommen innebar å ha fått det først barnet innen jeg var 25, og sånnsett fått det andre nå i disse tider, og helst det siste før jeg var stort over 30. Men slik er ikke verden. Jeg var 26 da vi begynte å prøve, og jeg er 28 og fortsatt barnløs. (Vel og merke med en ti måneders pause da)
 
Jeg er klar over at tiden går, men... ja jeg VET DET!
 
I går snek mamma inn noen små hint i telefonen om at "årene går" og at det er på tide vi begynner å tenke på barn...
I dag forteller min kollega meg at "ja, du er jo ikke såå gammel enda da men..." da hun var 31 følte hun seg "egentlig for gammel" til å bli mamma, så...
 
Ja, så synes verden at det haster også nå da?
 
Det har jo lenge vært en "offentlig oppfatning" at det var på tide.
At jeg er gift med en mann jeg har vært sammen med i 6 år, at vi har fast jobb, stabil økonomi, kjøt hus, det er på tide med barn.
 
Men nå begynner det altså å bli en oppfatning om at det ikke bare er på tide, men det begynner å HASTE!
 
Jeg begynner å bli GAMMEL????
 
Jeg har bare lyst til å grave meg ned og skrike. Og det passer innmari dårlig siden jeg reelt hadde planer om å være effektiv på jobb i dag, og FÅ GJORT MASSE. Og aller helst få gjort en del når jeg kommer hjem også.
 
Men den store svarte klumpen ned i magen vokser seg større og større.... og jeg blir trist og lei, og et lite hjørne av denne klumpen begynner å bli rød, jeg begynner å bli sint.... såra og sint og lei.
 
FOR JEG VET DA FOR POKKER VELDIG GODT AT ÅRENE GÅR! JEG VET EKSAKT HVOR GAMMEL JEG ER! JEG VET,VET,VET DETTE HER! OG JEG ER LIKEVEL BARNLØS. MEN DET ER IKKE FRIVILLIG!
 
Du er da ikke gammel *Stella*! Selvom du fortsatt ikke har barn (noe som er veldig trist) så er du 28, mange velger jo å ikke begynne å prøve leeengen etter deg! NEI, du er ikke gamel for verden!
 
Ikke gammel for verden.
 
Men noen mener jeg er såpass gammel at det er høyst på tide at jeg får barn...
 
Og jeg vil jo det. Jeg prøver jo!!!!!
 
Men nå... over til noe annet.
 
"rester" av sæd, og EL-slim minner om hverandre. Så jeg gidder ikke sjekke sekret neste formiddag dersom vi har hatt kveldssex. Der er masse greier, og det kommer fra ham.
 
Vel, derfor har jeg ikke sjekka sekret i dag. Men nå var jeg på toalettet, og oppdaget stooore mengder av "eggehvitelignende greier", veldig strekkbart, det hang i alle fall 15 cm, kanskje 20 (vanskelig å observere nedi toalettet, var ikke helt forberedt på det der) Var liksom vesentlig mer enn "restene" pleier å være. Enten har han hatt en ekstra dose (?) eller så er det håp for meg denne syklusen likevel? (skal sjekke tappen om en times tid, til "fast tid" og se hva den sier) Jeg merka jo noe litt strekkbart i går, som jeg ikke trodde var EL-slim, men... nå blir jeg usikker.
 
HÅPER!
 
Og dagene bare går. Dag etter dag. Ingen EL.
 
Men i det minste en dag nærmere gynekologtimen.
 
KJENNER meg ikke gammel.
 
Bare fått høre det av andre... og det er det jeg synes er vondt. Nettopp fordi jeg ikke kjenner meg gammel... Jeg vet at tida har gått, og tida går videre, og jada, jeg er litt "på etterskudd" i forhold til planer, men jeg føler meg ikke gammel. Og det er vondt at andre mener det...
 
Men til mer positive ting. Se grafen, tempen stiger :)
 
Men neida...
 
Normalt sett er jeg glad for å se det... men ikke på en dag som i dag.
 
For hva oppdaga jeg nå?
 
EL-SLIM! Og det ønsker man jo ikke å se når man håper/tror at EL er OVER. For... da er den ikke det likevel da.
Så d synker vel tmpen igjen i morgen da.
 
Jaja [&:]
 
Så får jeg gå hjem og håpe min mann ikke har vondt i ryggen fortsatt, så får jeg "utnytte" ham litt til... [;)]
 
Men da blir syklusen enda lenger [&:]
 
Ville bare si hei, og lykke til!
 
Rart at tempen tuller slik, men om du har EL-slim nå så er det jo bare en ting å gjøre... Får krysse fingre for at mannens rygg er bra, slik at det lar seg gjøre.
 
Så håper jeg at dette blir den siste syklusen du må gjennom på laaang tid. Du fortjener virkelig en liten spire nå.
 
Men nå før lunsj var det nesten tørket helt opp, i alle fall tykt kremig, slett ikke i nærheten av el-slim lenger, og tappen er hard og relativt lukket... Med andre ord, ca slik det var i morges. Bare at jeg altså har hatt el-slim i mellomtiden... slik jeg hadde for et par dager siden. Skikkelig strekkbart, minner godt om rå eggehvite.
 
Blir forvirra av denne dumme kroppen min...
 
Ja, en dag...
 
"Høy" temp i dag også, så derved har ovusoft bekreftet EL dag 42. (vel og merke har jeg ikke registrert el-slimet fra i går da, det glemte jeg faktisk av, mulig den ombestemmer seg da, men jeg tror dette er rett!)
 
Dvs at jeg har IKM ca onsdag 19. september, mulig jeg tester i løpet av helga før, dersom spottingen ikke er kommet, men det er usikkert, da min mann muligens er bortreist den helga, i så fall blir det neppe før tirsdag. Kanskje jeg for en gangs skyld skal vente til mensen er forsinka? (Men med 6-7 tester i skapet som har holdbarhetsdato til oktober eller noe sånn, så virker det bare dumt å vente med testing vel?)
 
Da er det bare  å vente.
 
Jippi, da har du hatt el. Nå er det bare å krysse fingrene og snakke varmt til den lille der inne om at den må feste seg!! [:)]
Lykke til!!
 
Back
Topp