Fortsatt ikke noe EL.
Og dagene går.
9 dager til legetimen nå.
Legetimen for å starte utredningen for ufrivillig barnløshet.
Den gjør det hele litt virkelig.
Jeg klarer ikke helt tenke på oss som at vi reelt sliter. Vi bare... vi prøver jo. Ja, vi har prøvd litt lenge, ha, 14 måneder, men... det er jo "bare" 14 måneder, det er jo ikke sååååå lenge...
Men, jeg spurte min yngste svigerinne, som har vært "lillesøster" i 15 år, hvordan det er å skulle bli storesøster (min svigerfar venter jo barn om få uker) og joda, det går nok greit det. "Men, jeg vil gjerne bli tante..." Hun får nøye seg med å bli storesøster i første omgang... Hvor gjerne skulle jeg ikke gjort henne til tante? Men nei. Hun blir storesøster, min mann blir storebror. Og jeg... får en ny svoger. Men ingen baby nei.
Lå i morges og tenkte og fabulerte litt.
Ja, husket dette som jeg ble fortalt her inne for en måneds tid siden, om å trene, trene magemuskler. Situps. Hmm.. joda, jeg burde vel det. Men, hodet mitt kom frem til at da er det kjekt å ha sånn liten treningsmatte, for gulvet er hardt. Derved kom jeg til å tenke på sønnen til venninna mi, han har stoooor sånn treningsmatte på gulvet, til å likke og leke på, øve på å snu seg til rygg og mage og denslags. Ja, slikt er kjekt for babyer, tenkte jeg, og så begynte jeg å prøve å plassere noe slikt i stua vår, mentalt. Hvorpå jeg fant ut at vi bor ikke i et særlig barnevennlig hus.
Alle sier at vi bor i et så barnevennlig strøk, og det gjør vi, men ikke i et barnevennlig hus nei. Eneste plassen i stua jeg kunne tenke meg vi kunne putte en "lekeplass" er relativt vært vedovnen, noe som går greit helt til babyen kan krype/gå og det er vinter... Og så kom jeg på... stua vår har trapp ned til kjelleren, og trapp opp til loftet. Jepp, vi trenger grinder forran trappene ja!
SLETT ikke et babyvennlig hus nei.
Og vips, så hadde jeg i det minste helt glemt at jeg burde trene magemuskelene mine, og sitter istedetr fornøyd med pcæn på fanget, lett henslengt i en sofa, og spiser sjokolade mens jeg venter på at gjestene våre skal stå opp så jeg skal servere frokost...
Men noen baby i magen, det får jeg visst ikke helt til.