Mensen kom i dag tidelig.
Smertene vekket meg i 5-tiden (jeg kjente dem såpass ved leggetid at jeg tok et par paracet da også, så det er mulig de egentlig oppsto før) og blødnignen satte i gang da jeg sto opp.
Jeg spottet mange dager før mens forrige måned også. Tidligere har jeg bare spottet i 1-2 dager, men nå i det siste hr det altså vært mer. Fryktelig frustrerende.
Men nå er i alle fall mensen i gang, dette er dag en av ny syklus, og vi får bare krysse fingrene for at DETTE er den gangen vi lykkes...
Jeg skal bestille en legetime nå, for å få sjekket opp i saker og ting, men den blir ikke før i siste halvdel av august sånn ca, pga at legen min har ferie.
Jaja, jeg får se om jeg kommer meg gjennom denne dagen her også. Det er ikke akkurat en behagelig dag å være på jobb. Jeg sa det i morges til min mann, "Hadde det vært menn som hadde mensen hadde det vært tariff-festet rett til fri første mensdag!"
Jeg ønsker å klare meg uten naproxen, bruke bare paracet, pga effekten NSAID's kan ha på fertilitet. (kort sagt, den kan nedsette fertiliteten, og anbefales ikke brukt av kvinner som prøver å bli gravide, særlig ikke om de sliter med å lykkes)
Fordi jeg går gjennom dagen med mindre effektive smertestillende piller enn mulig, føler jeg at det er "min egen feil" at jeg har vondt, derfor kan jeg ikke holde meg hjemme fra jobb... Jeg er jo ikke syk. Og jeg kan ikke drive og bruke egenmeldingsdagene mine på mensen heller... da er der jo ingen igjen når jeg reelt er syk...
Uansett hvor effektive piller jeg tar blir ikke dagen behagelig da. Smertestillende piller tar ikke kvalmen. Som kommer sammen med diare. Pillene tar ikke knekken på frostriene. De hindrer ikke magen i å bli så oppblåst at man helt vil åpne en bukseknapp, og utstyrer deg heller ikke med et pledd du kan gjemme deg under så kolleger som stikker inn hodet med et spørsmål, noen arbeisoppgaver eller litt småprat ikke legger merke til den noe uanstendige påkledningen. Ikke gir de meg helt evnen til å konsentrere meg om jobb heller.
Nei, denne dagen her er det rett og slett snakk om å komme meg gjennom.
Klokka er ni.
Jeg går hjem klokka tre.
Det er 6 timer igjen.
Vel, den er snart ti over ni, og jeg går ti på tre, så det er bare 5 timer og 40 minutter.
for hvert sekund som går er vi et sekund nærmere at jeg kan gå hjem
Jeg gleder meg.