*Stella* sine tanker, håp og frustrasjoner

Jeg er jooverhodet ikke noe ekspert på det her, så jeg vil bare ønske lykke til jeg!
og så må jeg si at jeg skikkelig vurderer tøybleier bare pga deg!![:)]
 
Ettersom det dukket opp slim i går, så tror jeg slett ikke EL er over nei.
 
Tempen i dag er ugyldig, ettersom jeg sov bare to timer, så jeg angrer litt på at jeg tok den i det hele tatt, for da begynner jeg jo bare å lure. Pluss at tcoyf teller den sånnsett "med" selv om den er krysset av som "forstyrret", men det er jo vel og bra egentlig, ellers hadde jeg egentlig antakelig hatt tre temper over coverline, som definerer el, og det tror jeg ikke at jeg har hatt. (normalt er tempen min altså vesentlig lavere enn den "egentlig er" dersom jeg har sovet bare to timer, så... hvem vet?)
 
Vi får se, kanskje jeg sover så jeg får tempet i morgen. Det som skjer i kroppen, det skjer nå uansett, så...
 
time will tell
 
Og tøybleier... det er spennende greier :)
 
hei, ville bare titte litt innom, må lese litt for å oppdatere litt,
ja håper dere får blink snart, hadde vært gøy å gifte seg med en bolle i ovnen.
ikke lenge igjen nå, gleder du deg til bryllupet?
husker jeg gleda meg hele tiden, så kom dagen føre dagen og huff da kom nærvene, hehe sov en time den natten, så var sliten ja. men alt gikk jo bra.
 
lykke til, kan jo håpe el har vært der, el kommer
 
Og to høye temperaturer på rad... jeg vet at det trengs tre for å være sikker, men jeg er ganske sikker på at jeg har hatt EL, og venter IKM rundt 17. mai.
 
Spennende!
 
Absolutt.
 
Egentlig skulle jeg jo ikke være på noen liste før JUNI-prøvere, men så står jeg altså på MAI-prøvere, for nå er det spennende her. 3 dpo i dag, IKM 18. mai, og planer om å teste 17. mai. Lenge siden.... jeg må finne igjen hvor jeg har gjemt de testene innen den tid.
 
Men nå, nå skal vi ha besøk av en baby hvert øyeblikk. Ja, og foreldrene da, selvsagt [:D]
 
Kose litt med babyen og se om jeg kan snuse inn litt babystøv...
 
Vet ikke hvorfor.
 
Oppdaga at et annet apotek som er like greit for meg å handle på, har det stående i hylla, to ulike merker av folat også (nycomed og prevent) så jeg tror jeg heller hander på det apoteket neste gang... Irriterende å måtte stå i kø og be om det. "lyser" jo at jeg prøver å lage baby da. Greit at betjeninga uansett ser det, men jeg måtte jo SI det, og derved også informere de bak meg i køen... svinsa omkring i butikken til det ikke var kø, dobbeltsjekka at der ikke var noen kjente, og to sjangsen. Kom jo likevel ei og stilte seg rett bak meg i kø (synes man kunne holde litt avstand på et apotek jeg) og kassa er rett ved døra, forbi der går mange folk, og rett utenfor er en sånn der "stå/sitte/henge omkringplass". I det hele tatt... jeg elger et annet apotek neste gang.
 
Og hun fortalte meg ikke hvorfor de var gjemt, bare sa at "ja du vet...." Jeg sa at jeg IKKE visste.... men hun opplyste meg ikke...
 
Tidelidi, tidelidu...
 
En uke til IKM...
 
En uke siden EL.
 
Litt for tidelig til å se etter symptomer.
 
Jeg gjør det likevel...
 
Dvs, jeg registrerer ting som er "annerledes". Jeg kan ikke huske at jeg pleier a så "kremet" utflod etter el, den pleier tørke mer opp? Slett ikke kan jeg huske at det pleier være sårt/vondt med sengekos heller...
 
Men... som sagt... en uke til IKM, det er nok for tidelig det, til å se etter tegn. Må vente. Vente og se hva testen sier. Testen som er planlagt 17. mai.
 
Kan vel heller bruke tida på å forske på hvorfor tickeren min er usynlig?
 
Jeg er spent jeg...
Krysser virkelig fingrene for deg!
 
Ja, det er spennende....
 
Åhh... jeg teller dager og timer... jeg har lyst til å teste. Men det er i dag 9 dager siden EL, så jeg må jo vente. Må vente. Er utolmodig. Må vente.
 
 
Lykke til med testingen den 17. mai, Stella [:)]
 
Håper du får en ekstra grunn til å feire dagen!!
 
Ja, blir spennende det.
 
Men selv om jeg er kjempespent... så er det litt annerledes.... på et vis... jeg TROR ikke på det, slik jeg pleide å gjøre. Og svangerskap er ikke lenger hovedfokuset mitt.
 
Jeg har forandret meg.
 
Jeg satt og titta på "livet i livmoren", og sa "jeg lengter etter at det der skal skje inni meg". Så tenke jeg meg om, og da min kjære (som satt med øreklokker og ikke helt hørte hva jeg sa) meg gjenta, sa jeg det jeg egentlig følte: Jeg lengter etter å være mamma.
 
Jeg lengter ikke i all hovedsak etter å bli gravid, men etter å bli mamma. Dette er nok noe som har vokst frem i meg etter alt fokuset jeg den siste tiden har hatt på dette med adopsjon. Og ja... det har vokst frem en visshet i meg. Jeg vil gjerne bli gravid. Men aller mest vil jeg bli MAMMA. Det er raskere, enklere, rimligere, å bli mamma "mageveien", så om det lykkes, så KJEMPEFLOTT! Jeg skal nyte tiden som gravid, og ut komme en baby, og jeg blir mamma. Inni hodet har jeg likevel begynt en modningsprosess i retning av at... så lenge jeg blir mamma, kan babyen vokse i hvem sin mage den vil for min del, så lenge jeg får være mamma'n.
 
Men ja... selvsagt krysser jeg fingrene for testingen om få dager. Selvsagt. Jeg er prøver. Men jeg prøver ikke på å bli gravid. Jeg prøver på å bli mamma.
 
Mange vil kanskje ikke skjønne hva jeg mener med dette. Eller føle det "støtende" eller "frekt" at jeg sier det, men det er ikke sånn ment. Jeg har 100% forståelse for dem som jakter på graviditeten, intenst. Og ser slett ikke bortifra at jeg kan komme til å gå den veien jeg også. (altså, legen, hormoner, prøverør, etc) Det får tiden vise.
 
ER jeg riktig heldig, så dukker det opp to rosa streker på testen min på torsdag. Jeg har absolutt ikke tro på det. (men de sier jo at det er DA man lykkes, ikke sant? [:D] )
 
Jeg forstår deg *stella*. Er det å BLI MAMMA jeg også vil!
 
11 dager siden el.
 
Litt tidelig for å håpe på at denne kvalmen som har overmannet meg totalt kan være gode nyheter?
Ubehagelig er det i alle fall, og ettersom det neppe er noe annet enn "bare" kvalme, så er det ikke noe gøy...
 
ÅÅÅ...Håper det er din tur *Stella*
 
Kunne ønske at det var tosdag i morgen, så vi fikk vite hva som gjør at du er kvalm! Krysser fingrene mine hvertfall!!
 
Takk, alle sammen.
 
Den intense kvalmen har gitt seg litt, men jeg er uvel.
 
Men, kjenner noe i magen, som tyder på at det kan være pms.
 
(ekle detaljer, men min dagbok, så da så...) Jeg får somregel diare en dag eller to for mens. Og med diare følger kvalme for min del, jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sittet på do og vært glad for det liiiiiiiille badet vi hadde der vi bodde før, jeg kunne lene meg over vasken uten å reise meg. Jeg TRENGER det ikke, for jeg kaster ikke opp, men det kjennes veldig slik ut.
 
Så det "bobler" i magen. Litt tidelig for å være pms, men jeg tror nok det er "andre veien" det vil ut i dag... og neppe noe tegn, dessverre.
 
Men, jeg holder fingrene krysset, det er jo noen dager til IKM enda, så... kanskje... kanskje...
 
Jeg prøver å ikke ta av om symptomer så tidelig, fordi jeg VET det er for tidelig, så de småømme puppene vet jeg kommer av pms, selvsagt.
 
Men håpet... det lever.
 
Tviler dessverre stort på det.
 
Grafen min er ikke akkurat "fin".
 
Jeg er kvalm i dag også, men akkurat nå er det bare deprimerende.
 
For, jeg var nettopp på toalettet, og så det første spor av blod. Jeg spotter somregel i 1-2 dager før ventet mens, og det var slik "spotting" (brunlig utflod) jeg har fått. Antar det er første tegn på hva som kommer...
 
æsj håper det ikke er tanta som melder sin ankomst......   heier på deg enda jeg [:)]  Er liksom ikke så mange igjen her fra da jeg var her inne, så jeg heier på dem jeg "kjenner" ......    sender over masse babystøv
 
Takk for det.
 
Men jeg har nok ikke helt troen.
 
Hadde ikke trodd det skulle gjøre meg så mye heller, jeg mener... vi skulle jo egentlig ikke prøve denne syklusen, og det passer ikke helt ideelt å bli gravid denne syklusen, pga bryllupet, og...
 
Likevel... vi passerer 11 måneders prøving sånn ca i dag. Om en måned begynner sommerferien min (tidelig ferie i år) og da passerer vi året. Med min sykluslengde er det jo lite som tyder på en syklus under en måned, så følgelig, om vi ikke lykkes denne måneen, så VIL vi passere "de magiske 12 månedene" før neste ikm.
 
Jo, tankene surrer.
 
12 måneder. Et år. Nok til å komme inn på "lengeforumet". Ikke at det er et mål i seg selv, men på et vis... jeg føler at vi HAR prøvd lenge. Veldig lenge. Det er jo tross alt over 20 måneder siden vi startet prøvingen. Det er bare det at vi hadde pause i ti av dem. Sånnsett føler jeg at jeg på et vis "vil" inn på lengeforumet, rett og slett fordi... der er det folk som har de samme erfaringene. Der er det ikke disse "jeg har prøvd i 2 måneder, og ikke blitt gravid, kan jeg få prøverør?" (ok, litt overdrevet, men... sånn ca) trådene. Der er ikke disse "ikke stress, så skjer det". Der er det et miljø som jeg føler meg mer komfortabel med. (Jeg har lest litt der i det siste, men jeg holder meg stort sett borte fra å skrive der, for jeg hører ikke til)
 
Og de siste ukene har tankene mine igjen kretset mer om den andre måten å få barn på.
Jeg er nok ikke moden for å gi slipp på tanken om å bli gravid enda, men aller viktigst for meg er det å bli mamma, ikke hvordan jeg blir det. Sist vi pratet om dette, min kjære og jeg, så kom det frem at han var villig til å "prøve mer" for å bli gravid enn hva jeg var komfortabel med. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det. Om jeg "gir opp for lett", eller om han vil "prøve for hardt". Antakelig ingen av delene, det er jo ikke nsakk om rett og galt, men om valg mellom alternative veier.
Jeg har latt dette kretse i hodet mye mer enn ham antakelig, jeg tenker mye på dette. Det er vel etterhvert påtide med en ny prat om tema. Men, den typen samtale krever mye. Av tanker og følelser. Som kanskje bør vente et par måneder, rett og slett fordi vi må prøve å fokusere på litt andre ting nå, som f.eks å arrangere bryllupet vårt!
 
Back
Topp