*Stella* sine tanker, håp og frustrasjoner

Ehh... kanskje begrense meg litt... at jeg knapt kunne stå på bena var ikke fordi smertene var såååå ekstreme altså, men fordi jeg får smerter i låra når jeg har mens-smerter, og da kjentes rett og slett bena mine som gele... Så da følte jeg meg ikke trygg mens jeg gikk ned trappa.
 
Men heldigvis, nå sitter jeg pent still på stolen min. Bena slipper å utsettes for så mye da. Krampene gir seg LITT i alle fall, men i det sitter fortsatt godt i låra. Jeg fatter ikke hvorfor jeg får mens-smerter i låra da, men det er en annen sak...
 
Åhh... en time senere... og nå er det endelig "behagelig" her.
 
Magesmertene er under kontroll, kvalmen er såpass at jeg kan begynne å spise, klokka er ti, så jeg hører påskelabirynten på p1 på radio.
 
Og det er 2 timer igjen på jobb, og faktisk har jeg ikke mer enn 3 timers arbeide igjen! (Av 6 timer, som jeg hadde 4 timer å gjøre det på, så med samme snittfart kan jeg jo faktisk bli ferdig!) Jeg tviler sterkt på samme snittfart da, for nå kommer jeg til den delen av jobben der reel tid pleie være mer enn estimert tid, da estimatet bare tar høyde for sånn gjennomsnittelig jobb, men det tidvis blir litt prooooblemer, og da tar det lenger tid...
 
Men jeg kommer så langt som jeg kommer, i alle fall.
 
Livet er ikke så ille... tross alt.
 
Og om to timer er det påskeferie!
 
 
 
Det har jeg. Det er kjekt med påskeferie. Deilig å være "hjemme" (hos mamma) og kjekt å planlegge bryllup.
 
Nå er jeg vel tilbake hjemme hos meg selv, tilbake på jobb, og livet går videre. Mensen er over, og jeg skulle ønske vi skulle begynne prøvingen snart, men det er litt for tidelig enda, det er jo nesten 2,5 måneder igjen til vi gifter oss. (og godt er det, mye igjen å planlegge og ordne enda) Vi må nok vente i alle fall en syklus til, vi får se hvor lang denne viser seg å bli...
 
I natt "tok" jeg en test... det var en CB fra apoteket (enda vi har skapet fullt av billigtester) og den var positiv. Min kjære skjønte det ikke helt, for det var blå streker (billigtestene har rosa) og de gikk liksom feil vei (laget jo kryss, det var ikke en digitaltest) så jeg måtte ta en sånn billigtest også... Jeg var ikke helt sikker på hva jeg følte om dette, for det var jo "for tidelig", ettersom vi ikke prøver helt enda. Og jeg ville jo så gjerne at et slikt resultat skulle være ren glede.
 
Så våkna jeg. Og lengter etter en tid da vi skal teste. Jeg lenger etter å prøve. Etter å håpe. Etter å teste. Etter... et barn.
 
Mitt snåle hode, som ofte henger seg opp i ting jeg ikke burde, har for øyeblikket "forlatt" adopsjon litt, og hengt seg opp på noe annet. På bæring. På sjal og MeiTai og denslags. Begynt å lese meg gjennom tettinntil.com men har ikke registrert meg på forumet der, jeg føler at jeg ikke hører hjemme der all den tid jeg ikke har noen å bære. Men det er mye spennende lesing. Og tøybleier er visst ikke det det engang var. Det er økonomisk, miljøvennlig og bra for babystumpen. Men... må jo VASKES.... vet ikke om jeg er sååå miljøvennlig av meg...
 
Men nå skal jeg nyte en deilig søndag med flott sol og deilig vær. Vurderer seriøst å innvie grillsesongen...
 
Joda... engang er enkelt.
 
Men...
 
tøybleier er økonomisk. Man sparer mange, mange tusen. Papirbleiekostnaden er ialle fall minst dobbelt så høy som tøybleiekotnadne, avhengig av hvilken løsning  man velger av tøybleier, og tøybleier kan dessuten brukes igjen til søsken (eller selges brukt, når de er kokt er det hygiensik forsvarlig det) Dessutne får man i mange kommuner også et tilskudd (i min kommune får man 500 kroner pr barn, om man bruker tøybleier)
 
Tøybleier er miljøvennlig. Man sparer samfunnet for ETT TONN søppel pr bleiebarn! Med tanken på hvordan det står til med denne planeten vår, så er et tonn søppel ganske mye! Bleier er svært lite miljøvennlig søppel, de kan ikke gjenvinnes oga masse kjemikalier og greier, og plast og sånn. Og for å produsere dem trengs det råstoffer tilsvarende to store trær pr barn. Vi trenger skoger her på jorden for å rense lufta for all dritten vi slipper ut i den. Og det brukes mye kjemikalier som ikke er helt bra for miljøet.
 
Og da er vi inne på det neste. Barna våre skal pakkes inn i 3 år. Om du fikk velge, ville du likt å pakke inn underlivet ditt i plast og papir, eller i bomull? Plast og papir tilsatt kjemikalier, ja. Og erfaring viser dessuten at tøybleiebarn er mindre plaget av bleieutslett enn de som bruker engangsbleier. (pluss at de visstnok ikke lekker så lett (jeg har ikke erfaring meddette, men dette med avføring oppover hele ryggen eller nedover låret er visst noe som bleiebarnas mødre kjenner til, men dette er et lite problem ved tøybleier pga bedre passform eller noe sånn)
Jeg takler ikke bind. Jeg får fnatt av dem, det er en ekkel opplevelse, jeg kan ikke fordra det. Klamt og ekkelt, føler det "knitrer" i plasten, og ja, nei, jeg liker det i alle fall ikke. Bruker det derfor aldri. Unner jeg da mine barn å gå i "store bind" i 3 år? (håper for de tusenvis av bleiebarna her i landet at bleier er mindre ubehagelig enn bind...)
 
Dessuten avvennes gjennomsnittelig tøybleiebarna tidligere enn papirbleiebarna.
Noe med hvordan det oppleves i bleien når barnet tisser, som gjør at de "skjønner koblinga" lettere.
Og det tviler jeg egentlig ikke så innmari på, da jeg vokste opp var det utenkelig at normalt, friske barn brukte bleie til de var 3-3,5 år gamle. Jeg var avvent med bleier da jeg ble storesøster jeg, under to år gammel, og dette var helt normal alder som ingen reagerte på på den tiden. (jepp, jeg er tøybleiebarn. Det er vel flertallet av oss, ettersom papirbleier er en nyere greie)
 
Men tøybleier må vaskes. Avføringen kaster man i do (et lite innlegg av rispapir, utfra det jeg har lest meg frem til), men de er våte. følgelig må de vaskes. Selve det å ta dem på og av er ikke noe vanskeligere enn papirbleier, men papirbleier bare kaster man. Disse må vaskes. Enten man oppbevarer dem i ei bøtte med lokk (gjerne med en vaskepose i, slik at man slipper å plukke dem ut igjen en og en...) eller i vann (med eddikk eller noe sånn?) og vasker dem, og tørker dem.
 
Klesvask er ikke min streke side, jeg opplever jo stadig å gå tom for rene sokker eller undertøy til meg selv, men å gå tom for bleier er neppe spesielt lurt...
 
Jeg vil likevel gjerne lese litt mer om det, fra de som har erfaring med det. For å vite hva dette egentlig dreier seg om. Men dne delen av forumet (på tettinntil.com) er stengt for de som ikke er registrert, og jeg får meg ikke helt til å registrere meg på et forum or bæring (og tøybleier) all den tid jeg ikke har noen å bære, eller å bruke bleie på, og ikke engang er gravid. Men jeg er nysgjerrig. Og forumet er jo åpent for alle som vil vite mer om det, så sånnsett.... Jeg har bare ikke fått meg til å gjøre det. Men gjør det nok en dag jeg kjeder meg...
 
Og se her, hvor "brennende opptatt" jeg er av dette. Jeg har brukt halve lunsjpausa mi på å skrive om tøybleier, enda jeg egentlig er kjempesulten, og ikke egentlig helt overbevist om at tøybleier på noen måte er noe for meg.... (men kategorisk avvisende er jeg heller ikke)
 
Smile, le.. samma det :)
 
Jeg må jo nødvengisvis riste på hodet av meg selv når jeg faktsik registrerte meg på forumet der og har lest og lært en god del om bleier og sånn nå...
 
Det er jo for å si det sånn et års tid til det er aktuelt for oss... så litt tidelig ute kan man jo si at jeg er...
 
Vel, fasinasjoen går sikkert over snart, eller ikke...
 
Men hvordan skal det gå med jobben min om jeg får ENDA et forum jeg følger med på daglig? Jeg har allerede 3-4-5 forum som jeg leser daglig (to av dem BARE leser jeg, tre skriver jeg på også)...
 
Nå skal jeg faktisk vurdere tøybleier...[:)]
 
Hehe, alt jeg får til...
 
Det er en vill jungel av mulige valgmuligheter, og jeg har ikke oversikten i det hele tatt, men tøybleier er mye mer enn det var da vi var små, i alle fall!
 
Og spennende.
 
Dessuten har jeg lært at sykehuset der jeg nok kommer til å føde (ettersom det altså er mitt lokale sykehus) bare bruker tøybleier på barsel, vil man bruke papirbleier må man ta dem med seg... Interessant.
 
Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på det, men så skrev du om alt søppelet det produserer...
Og hvis foreldrene mine klarte seg med tøybleier på søsknene mine, så kan vel jeg klare det også... I hvert fall bytte på litt.
 
Ja, det med søppelet er i all hovedsak det som fikk meg til å tenke på det også.
 
Det er tross alt enorme mengder søppel, og denne jordkloden vår trenger ikke akkurat mer av det. (pluss at det ikke er helt miljøvennlig å lage dem heller..)
 
Nei ikke sant... "Vi eier ikke jorda, vi bare låner den av våre barn"
Det sa barneskolelæreren min til oss...
Kanskje litt viktig å minne seg selv på... Hjelper ikke å ha det komfortablet hvis jorden vi bor på dør om følge av det... Vi vil jo at barna våre skal ha noe å se frem til..
 
Ja, vi låner den av våre barn.
 
Og da burde vel nettopp hva vi bruker på våre barn være gjrt med en LITEN tanke på nettopp det at vi låner denne jorden av nettopp våre barn...
 
Vi får nå se da. Det er mye spennende å lese om tøybleier. Og det er ikke bare sånne brettebleier som vi gikk med da vi var små, men stilige bleier i allverdens farger, som er nesten like enkle å bytte som en papirbleie (men altså må vaskes da...)
 
Vi får se hva det blir til, når den tid kommer.
 
Og så den litt spennende "nyheten":
 
Det var ikke akkurat planlagt... men i går droppa vi prevensjonen... og bestemte oss for at vi har droppet den for godt. Vi skal ikke aktivt prøve.... men vi bruker ikke prevensjon, så det er jo sånnsett prøving... så får vi se da, om babyfeberen min tar helt overhånd, og medfører at jeg ender opp med å forføre ham daglig, just in case, eller om redselen for å ikke passe inn i brudekjolen tar overhånd, sånn at jeg "ikke har lyst" før EL er over...
 
vi tok i alle fall sjangsen i går, så får vi se hva som skjer...
 
Tja... de aller fleste jeg har lest meg om har ikke det problemet. Noen har hatt det problemet, men fant ut hvordan de ble kvitt det (ved å vaske dem med en kald skylling først)
 
for nei, det skal ikke lukte av bleiene.
 
Om barnet er levert i barnehagen i tøybleie, og de har glemt å legge i rispapir, så hadde jeg kommet til å "få i toalettet det som gikk" og deretter pakke det sammen og sende det med hjem, det er foreldrenes problem, ikke ditt, om de har gemt det?
 
Jeg er slevsagt ikke interessert i å la ungen lukte av "gammel urin", det skal være rent og hygienisk. Det er en absolutt forutsetning.
 
Jeg har uansett ikke bestemt meg for hva vi skal gjøre (og først må vi jo klare å lage en baby)
 
Men jeg vil ikke være hverken MOT eller FOR, jeg er ÅPEN.
Åpen for å vurdere om dette kan være en mulighet. Selvsagt ikke aktuelt med sur lukt, men det er altså ikke et problem de fleste opplever, ifølge det forumet jeg har let mye på i alle fall, så er det noe de fleste har funnet ut av.
 
Og selvsagt slutter noen unger tidligere og noen uner senere med bleier uansett hva slags bleier de bruker. Enkelttilfeller vil alltid kunne bryte med statistikk, men i gjennomsnitt sluttet ungne med bleier tidligere for 25-30 år siden, når vi brukte tøybleier, enn de gjør nå. Jeg nekter åtro at den generasjonen som voker opp nå blir et år senere moden enn sine foreldre, så det må være en annen forklaring. Delvis den meget utbredte skepsisen til pottetrening. Og ikke helt utenkelig også at bleiene har noe med saken å gjøre? Sier ikke at alle tøybleiebarn slutter tidelig, eller at alle papirbleiebarn slutter sent, men gjennonsnitt er noe annet enn enkeltsaker.
 
Du har all rett til å ha din egen mening, men det er somregel verd å undersøke en sak litt før man er sterkt imot. Det er mange ting jeg er skeptisk til, men generelt vil jeg forsøke å være åpen for å vurdere alternativer før jeg bestemmer meg. Ikke være mot dem før jeg har undersøkt litt. (selvsagt skal jeg ikke slå barna litt først, for å finne ut om det er lurt, el.l, ei heller har jeg planer om å prøveut litt narkotika før jeg bestemmer meg for om jeg skal være mot det. Jeg snakker jo om å være åpen for alternativer innen rimlighetens grenser (og mine "rimlige grenser" inkluderer somregle ikke noe som er ulovlig i alle fall... og ikke alt som er lovlig heller...)
 
Jepp, spennende.
 
Tusler omkring på jobb... og plutselig så får jeg en kriblende følelse i magen, når jeg liksom "kommer på hva vi gjorde"... at tenk... tenk om....
 
Ja, mye kan forandre seg.
 
som sagt, så vidt jeg har forstått er det med lukt et problem en del opplever, men at de fleste har funnet ut at det lar seg lett løse, rett og slett ved å kjøre en KALD skylling før vasken (fordi en dermed skyller ut alle bakteriene i kaldevann, før de får varme som de kan kose seg i...) før en kjører normal vask på 60 grader (og 90 grader en gang innimellom) og evt bruke litt eddikk i skyllingen av og til (ikke hele tiden, bare av og til)
 
Det er vel mer det at det tross alt er et tiltak... og det må vaskes... det er det som gjør at jeg ikke er helt sikker, ellers føler jeg meg overbevsit om såvel økonomiske som miljøvennlige og helsemessige årsaker. Overbevist nok til å vurdere å prøve det altså, men om det ikke lever opp til forventningene er jeg ingen fantaiker... Men, vurdere å prøve det.
 
vi får nå se, det er ikke aktuelt før neste vår, så...
 
ORIGINAL: Majavennen

Jeg kan absolutt være villig til å prøve dette også, men har vel en følelse på at ikke kjæreseten min er enig. Han ville sikert syns det er noe "dill". Men det er for tidlig og snakke om noe sånt med han. Vi kan snakke om at vi gleder oss, men ikke praktiske ting. Da får jeg svaret "vi må jo bli gravide først.."
Og han har jo et poeng, det er ikke det.
Glad jeg har deg og de andre jentene her inne på BV.



GOD HELG!


 
Det er nok noe av grunnen til at jeg ikke har nevnt det for min kjære heller. Han planlegger ikke i detalj så langt frem i tid. En ting om gangen, først så baby inn i magen.
 
takk :)
 
Lurer på om vi skal bruke helga på å prøve å lage baby jeg....
 
vingler litt frem og tilbake for tida. Av og til håper jeg nesten at vi ikke lykkes før i juni, mens andre ganger håpre jeg at vi lykkes NÅ...
 
Vel... dette er spennende.... tenk at vi prøver i gjen. Prøver å lage en liten baby...
 
Vi er slett ikke sikker på hva slags bleier den skal ha, men en ting er sikkert, jeg skal ha en "bæregreie" (tenker på meitai, men muligens elastisk sjal i begynnelsen)
 
Men så spennende.... tenk.... en baby.... jeg gleder meg!
 
Men, seriøst... jeg er ikke vant til å tenke på denne måten, jeg har fått hodet mitt til å koble helt ut alle tanker om babyer... og nå som jeg tillater meg det igjen... så drømmer jeg om babyer hver natt.. tenker på det hele dagen... og lurer på om vi kan lykkes...
 
Vi ønsker oss barn sammen.
 
DET er en fantastisk tanke det!
 
Ja, merkelig følelse det.
 
Det var men meget, meget mreklig følelse, det å ta avgjøreslen om at selv hvor inderlig jeg ønsket meg barn, så ønsket jeg å ta en pause i prøvingen.
 
Det med å begynne igjen, var litt annerledes.
 
Vi har jo snakka om når vi skal begynne, at vi må vente, at kjolen må passe, men at jeg begynte å bli babysyk, at vi begge ønsket oss barn, at... at... så da jeg på et spm om kjolen min kunne bli mye større svarte at "den er jo for stor, den skal sys inn", så... ja, avgjørelsen ble tatt litt sånn "der og da" på en måte, men vi snakka om det senere, og ja, ble enige om at nå venter vi ikke lenge, vi prøver. For vi ønsker oss barn sammen. Vi gjør virkelig det, og det er bare 2 måneder til bryllupet, kjolen skal som sagt syns inn et par tre cm, jeg skal ta mål om en måned. Og hva er egentlig sjangsen for at det lykkes på første forsøk? Vi er ikke akkurat sånn naive "oi, sex uten beskyttelse, da blir jeg gravid ja", for dette har vi prøvd på ei stund...
 
Vi har ti måneders prøvehistorikk allerede, og passerer derved året når vi gifter oss... Om vi ikke lykkes da. Det er jo lov å håpe.
 
I går krabbet tempen min sånn akkurat rett over "streken", men i dag fikk jeg ikke målt, som en indirekte konsekvens av at jeg frøs i går. (Fordi jeg frøs valgte min forlvoede å ikke sette opp vinduet, med den konsekvens at vi våkna av at vi vr for varme, dervi lå i hverandres armer klokka tre. Jeg våkna som vanlig ca halv fem, men da hadde jeg jo ikke 3 timers søvn, pga at vi hadde vært våkne klokka tre. så jeg droppa hele målinga.) Jeg tror ikke egentlig jeg har hatt EL i helga uansett, for jeg har ikke sett snurten av noe EL-slim hittil denne syklusen, og ikke har jeg dikrete "tørket opp" heller, det er lite sekret, men det er sånn ca "kremet" enda.
 
Jaja, tiden vil vise... jeg får sikkert målt i morgen. Og helgs sengekos er uansett ikke bortkastet... for det var jo noe vi VILLE, ikke bare for å lage baby...
 
Takk for det :)
 
Tror min kjære er litt opphengt i dette nå, han var så trøtt i går, og beklaget at han bare måtte sove, selv om han ikke hadde gjort noe "innskudd" på lenge. Jeg minnet ham på at det ikke var lenger siden enn "i går" (dvs søndag), og ettersom de lever noen dager inni der kunne han sove søtt...
 
Slitne, søte go'mannen min...
 
Grafen min (se link i signatur for nysgjerrige) viser nå to temperaturer "over streken". 3 vil "definere EL".
 
Men jeg tviler, tviler ganske sterkt.
For det første har jeg ikke sett snurten av noe EL-slim FØR den "steg", og ikke har jeg "tørket opp" etterpå heller.
Dessuten er tempen fortsatt sånnsett LAV. Jeg er klar over at det er MØNSTERET og ikke NIVÅET som forteller oss noe når vi temper, men jeg pleier ha "coverline" på ca 36,3.
 
Vel, som vanlig, "time will tell".
 
Back
Topp