*Stella* sine tanker, håp og frustrasjoner

Jeg var jo forberedt på at jeg kunne ha bomma litt på hvilken dag mensen skulle komme, muligens i dag, muligens ikke før lørdag, grunnet noe mangefull temping og forstyrret søvn er jeg noe usikker på det med EL denne måneden.
 
Men så kom spottinga i går kveld, og jeg var sikker på at da kom den i dag da. Så kommer det bare litt spotting i dag også. Og nå er det kvelden og leggetid, og forstatt ingen mens.
 
Jaja, den kan jo komme i morgen. Eller i natt. Gjør jo sikkert det.
 
Åhh, skulle ønske denne kroppen min kunne oppføre seg litt mer normalt, med sykluser av forutsigbar lengde.
 
Fredag morgen, og fortsatt bare spotting, og tidvise små-kramper men ikke reele menssmerter, ikke behov for piller eller varmeflaske.
 
Vi får se hva dagen bringer.
 
Jepp, jeg pleier å spotte dagen før mens.
 
Somregel bare en dag da, men jeg har gjort det to dager en gang før. Så dette er ikke noe uvanlig sånnsett. Jeg er ikke egentlig i tvil om at mensen er på vei da. Jeg synes bare den kunne KOMME når den først er på vei, så jeg kan bli ferdig med den...
 
Jepp.
 
Men sånnsett, når den først solmer, så kan den godt vente til jeg er ferdig på jobb da, så jeg kan sitte under pleddet med varmeflaske, som jeg skrev i går.
 
Dog.. en kommer vel snart.
 
*kvalm*
 
Enten det, eller så nærmer denne omgangssyka seg mitt kontor. Jeg er KVALM.
 
Og der var det igang.
 
To piller tatt, og da er det bare å vente.
 
Selv om jeg var forberedt, så overrasker det meg likevel. Kjenner ikke noe, nei, ikke pillebehov enda, neeei, det kommer vel snart, men OI, trenger dem NÅ!
 
Jaja... de virker vel snart...
 
Kvalm enda, men pillene begynner i alle fall å virke, og jeg vet av erfaring at de virker godt/lenge, antakelig helt frem til leggetid. Kanskje tar jeg en til når jeg legger meg, og det er nok det. Genialt mye bedre enn paracet/ibux.
 
Og da er det tid for lunsj. Mat skader nok ikke magen min nå. Selv om jeg er kvalm og har lite lyst på mat da.
 
Dette er rett og slett flott. Det er knappe 3 timer siden jeg tok de to pillene, og jeg har ikke kramper i det hele tatt. Et lite "sug" i magen, som om jeg er småsulten, men nesten så jeg glemmer hele mensen.
 
Ikke så kvalm lenger heller.
 
Og bare et par timer til det er HELG!
 
Livet er tross alt ikke så ikke.
 
Så lenge jeg ikke har startet et rykte om at jeg er gravid, eller skal adoptere så.... (slik skjer)
 
Helg er ikke så ille. I alle fall ikke nå.
 
Jeg er heldig, smertene varer bare i underkant av et døgn, og pillene tar dem. Ja, også har disse pillene en "bivirkning" om at de reduserer blødningene, så jeg blør ikke mer enn når jeg gikk på p-piller...
 
Jeg liker dog ikke egentlig å ta dem, da de er NSAID's og slike anbefales ikke for dem som prøver å bli gravide, da de kan medføre problemer med eggløsnigen. Og den har jeg problemer nok med som det er, takk.... Jeg må seriøst vudere hva jeg skal gjøre, når vi begynner å prøve, men det er jo slik, at uten dem (da bruke jeg parcet (for ibux er også nsaid's, så skal jeg ikke ta disse tar jeg ikke ibux heller)) sitter jeg i praksis i smerter store deler av den første syklusdagen. I mange, mange timer. Og det er heller ikke så veldig fristende. Jeg er nemlig ikke overbevist om at vi vil lykkes sånn kjempefort, så det kan bli mens noen ganger til, selv om vi prøver, ja...
 
Men som jeg har skrevet om før (skal se om jeg kan finne det igjen) så er jeg skeptisk til NSAID's, pga min mors historie.
 
Men i det minste, i disse siste par dagene har fokuset mitt kommet over på babyer, fra magen, ikke småbarn fra kina. Jeg har begynt å glede meg til å bli gravid, se frem til å høre til på et terminforum, se for meg at jeg SKAL bli gravid. (for ikke sååå lenge siden så jeg jo ikke for meg at jeg skulle bli gravid og planla frem mot adopsjon...) Jeg håper vi lykkes, etterhvert.
 
http://forum.babyverden.no/tm.aspx?m=502585&mpage=1&
 
Der er tankene mine omkring dette med NSAID's, og iden sammenheng IBUX. Jeg konkluderte da med at jeg ville ikke ta det, og naproxen var utenkelig. Vel, smertene forandret seg i høst, og ettersom vi da ikke var prøvere heller, så kjøpte jeg det likevel. Og det er det jeg bruker i dag. OG jeg er usikker... meget usikker,  på om jeg skal fortsette med det.
 
Vi får vurdere det.
 
Vel, det er litt usikkert.
 
Det avhenger helt av hvordan syklusene mine utvikler seg.
 
Denne syklusen prøver vi i alle fall ikke.
 
Om den blir kort, bare ca 30-35 dager, begynner neste potensielle frukbare periode allerede rett etter påske, i så fall står vi over den også.
Dersom den derimot blir slik som denne syklusen, så vil jeg ikke kunne forvente mens før en drøy uke etter påske, og således ikke ha neste forventede EL før kanskje rundt 17. mai, da er det potensielt mulig at vi prøver på den.
Om denne syklusen blir ENDA lengre er det umulig å forutsi når den aktuelle perioden blir (det er jo det som er sannheten, jeg aner ikke hvor lang denne syklusen vil bli, og derfor ikke når den neste vil begynne å være fruktbar), så vi må rett og slett bare se litt hva som skjer.
 
Bryllupet er i slutten av juni, og målet er jo å passe inn i kjolen min da (ikke være for oppblåst, med andre ord) og helst ikke være for kvalm heller, lite festlig med frisørtime mllom bena (jeg skal dessuten ha min mor og min forlover sammen med meg den morgenen, og de bør helst ikke tippe at jeg er gravid, så å spy av frokosten eller luktene hos frisøren er generelt ikke å anbefale, derfor er det mulig vi rett og slett ikke prøver før siste halvdel av juni dersom syklusen passer seg slik.
 
Vi får rett og slett bare se hvordan syklusene utvikler seg.
 
Men jeg er fortsatt meget gledelig opptatt av babyer jeg, og vil gjerne fremheve dette avsnittet:
 
Men i det minste, i disse siste par dagene har fokuset mitt kommet over på babyer, fra magen, ikke småbarn fra kina. Jeg har begynt å glede meg til å bli gravid, se frem til å høre til på et terminforum, se for meg at jeg SKAL bli gravid. (for ikke sååå lenge siden så jeg jo ikke for meg at jeg skulle bli gravid og planla frem mot adopsjon...) Jeg håper vi lykkes, etterhvert.
 
Jeg har rett og slett begynt å se for meg muligeheten for å kunne tilhøre et terminforum. Muligheten for å bli gravid. Glede meg til å bli gravid.
 
Det var en tråd her inne for noe tid siden, hva gleder du deg til ved å bli gravid, og jeg svarte ikke på den, for jeg gledet meg ikke til noe ved å bli gravid, jeg trodde ikke på at jeg skulle bli gravid. Nå.... nå tror jeg faktsik på muligheten, tenker på muligheten igjen. Det, det er gledelig for meg!
 
 
 
hei, fint du tenker positivt nå, ikke lenge til bryllupet nå, bare å glede seg.
ja du blir nok gravid, har også tenkt sånn, begynte å tenke adopsjon og diverse, men nå gjør jeg ikke det lenger, bare venter på at det snart skal gå. 
 
ha en fortsatt fin helg
 
Det går opp og ned.
 
For ikke enge siden hadde jeg endeig fått tilbake troen på at vi skal kunne lage baby.
 
I dag forsvant den igjen. Det har vel vært litt gradvis, jeg har funnet meg selv litt opptatt av å lese adopsjonssider igjen, og ble litt opphengt i dette i en debatt på generell.
 
Og i dag snørte det seg i magen. Jeg snakka med mamma, vi driver og lager ønskeliste til bryllupet, og hun påpekte at jeg trenger flere kakefat. Jeg har bare ett. "Og dere skal jo ha barnedåp, og da har du mer enn ei kake". Og litt langt å låne fra henne, det skjønner jeg jo, ettersom vi bor i hver vår landsdel.
 
Da vi titta på brudekjoler før jul, dvs, da hun fikk se kjolen min, kom hun til å utbryte at etterpå vil den bli en riktig lekker dåpskjole... (sabla dyr dåpskjole da, planlegger egentlig å selge kjolen jeg...) Det drypper av og til sånne småting fra min mor, om at etterhvert skal vi vl ha barn. Ikke noe mas, men likevel litt mer enn jeg hadde forventet fra henne. (hun hr selv vært ufrivillig barnløs før de tilslutt fikk meg). Joda... jeg håper jo det.
 
Men, nei, det var noe som knøt seg i meg.... skal jeg ønske meg kakefat til bryllupte slik at vi har kakefat til barnedåpen? Til BARNEDÅPEN? Jeg er ikke gravid. Jeg er bare et par måneders prøving fra å kunne kalle meg "langtidsprøver" eller få diagnosen "ufrivillig barnløs". Jeg har ustabile sykluser, uregelmessig eggløsning og er åpenbart ikke av dem som har lett for å bli gravid. (i så fall hadde vi allerede hatt et barn på et år omtrent da) Jeg er redd for å ikke kunne bli gravid. Å planlegge BARNEDÅP er litt vanskelig...
 
Men joda, vi skal ha barn. Biologiske eller adopterte, og adopterte barn skal jo også døpes. Så forhåpentligvis skal vi vel ha barnedåp. En eller annen gang.
 
Men det er litt tungt. Tungt å lese de som er så sliiiiitne småbarnsmødre, de som "kranger" om det er vanskeligst å være en eller to foreldre, og hvilke "krav" som burde stilles for at noen skulle ha "rett" til å bli foreldre. (dersom man seriøst mener at livet ville vært lettere som alenemor enn i det forholdet man er, så har man enten undervurdert det å være alenemor, eller så er det noe grunnleggende galt med det forholdet, tror nå jeg...)
 
Jeg vet at ingen har en RETT til å bli foreldre. Jeg vet at jeg er heldig, for jeg har en samboer som (dersom vi får barn) vil være en tilstedeværende og god far og ektemann, som vil dele på oppgavene og det vil være lettere for oss å være to, enn det ville vært for meg å være en, for han vil være en god far.
 
Men akkurat i dag skulle jeg gitt mye for å være en trøtt og sliten småbarnsmor i permisjon som var sliten fordi babyen hadde vært mye våken og urolig i natt, heller enn å sitte på jobb og lengte. Lengte i hjertet etter et barn.
 
hmm... jeg har visst den definitvt mest leste dagboktråden....
 
Det er (før jeg begynte på dette innlegget) 7652 visninger på min tråd. (mange av dem er nok meg selv, når jeg har let gjennom ett og hitt, kanskje)
Det er 448 innlegg.
 
Den nest mest leste tråden er Piiiingu sin, med 4384 visinger. Og FLERE innlegg enn meg, 479 stykker.
 
Hvordan kan dette ha seg? Greit nok at jeg tidvis leser bakover i tråden min, men ikke sååååå mye. Er det så mange som LESER min tråd, uten å legge igjen spor etter seg (annet enn et nummer i rekken av visninger)?
 
Er det sååå spennende å lese? (men hvorfor skriver de ikke da?) Eller er jeg ekstrem på å lese egen tråd?
 
Jeg kan bare prate for meg og jeg skal si at jeg er flinkere til å lese på dagbøkene enn å skrive i dem... Det gjelder både din og alle de andre sine... Burde kanskje bli litt flinkere til å skrive i dem kanskje...
 
Angående dette med ønskeliste til bryllupet å sånne små ting fra din mor, så skjønner jeg godt at det kan være en tankevekker og litt vondt for deg... Det er ikke så lett å vite selv at det ikke går helt som planlagt dette med barn.. Alt dette var hos meg oogså ganske vondt før jeg bestemte meg for å fortelle mamma og pappa hvordan ting lå ann... Da blei det så mye enklere. Kanskje du skal fortelle din mor hvor landet ligger? siden hun selv også ha vært ufrivillig barnløs så vil hun kanskje forstå?
 
Men kakefat burde du ønske deg uansett... Det er ikke for å bruke dem i barndåpen, men det trenger man jo alltids.. Vi har endelig fått en del å de brukes jo innimellom... Og vi har ikke ønsket oss det eller fått det med tanke på barndåp eller noen spes andre anledninger!!!
 
Hei, Stella!

Første gangen jeg er inne og leser på tråden din i dag. Pleier stort sett alltid å legge igjen hilsner når jeg er inne på tråder, jeg. Vet hvor glad jeg selv blir hvis noen legger igjen beskjed på min tråd [:)].

Kan godt skjønne at du syns det er litt sårt med disse små dryppene fra din mor, men hun har jo rett. En baby vil dere jo sannsynligvis få på den ene eller andre måten uansett, naturlig, med hjelp eller ved adopsjon.

Ønsker deg masse lykke til med bryllupsforbredelsene. Ikke gjør som jeg, la masse være igjen til slutten, og stress så mye at du er helt utslitt i bryllupet. Angrer selv på at jeg ikke tok det litt mer med ro på slutten, men det gikk da bra likevel. [;)]
 
Hun har kanskje rett, men det føles litt sårt... (og nei, det er ikke sikkert at vi får en baby. Men barn skal vi nok få (jeg anser "baby" som å være under et år omtrent, og det er svært få adoptivbarn, de er stort sett 1-2 år, og sånnsett ikke baby lenger. Og skal ikke ha sånn klassisk dåpskjole heller, ettersom de kan gå...)
 
Jeg er ikke klar for å fortelle henne om dette enda, ingen vet at vi har prøvd, og ingen skal vite det på en stund.
 
Forresten vet jeg jo at man trenger kakefat, men vi har et bløtkakefat, og et mindre "småkakefat", og diverse skåler og sånn, så vi har det vi trenger sånn for oss. Vi har ikke anledninger der vi har mer enn en kake. Det har vel å gjøre med at vi bor så langt fra alle vi kjenner, at vi aldri har så mange gjester at vi trenger mer enn en kake. Derfor har jeg ikke syntes vi savna noe, siden vi altså har. Men joda, jeg skjønner at man må ha flere kakefat. (Vi har jo ikke mindre enn tre kakespader, så vi burde vel ha mer enn ett kakefat da...)
 
Bryllupsplanlegging....Vi er nok litt sent ute med å ikke ha for mye igjen til slutten, men.. det skal vel gå på et vis.
 
Det med alle visningene og "få" innlegg var bare en tanke som slo meg, da jeg tilfeldigvis oppdaga at jeg hadde så mange visninger, og ingen andre hadde det, så da begynte bare hodet mitt å kverne, no big deal :)
 
Ok..kanskje ikke baby, men barn blir det uansett. Men, skjønner godt at temaet barnedåp kan være ett litt ømt tema.

Hvis dere skulle gifte dere i sommer, så har dere jo enda god tid [;)]
 
Vi har tre måneder igjen... og er en anelse på etterskudd, men vi skal nok klare det :) Førstepri nå er å få ferdig invitasjonene. Så vi bør vel ferdigstille gjestelista da ja...
 
Og jeg drømmer jo om å engang ha barnedåp, jada. Og setter nok opp et kakefat eller to på ønskelista. Og et karamellpuddingfat eller to, for det viste det seg at vi ikke har (Jeg trodde vi hadde...men finner i alle fall ikke i skapet...)
 
Dag 18.
 
EL-slim.
 
Kanskje.... kanskje neste syklus kn vi "utnytte" denslags?
 
Åhh... gleder meg!
 
Hihi..blir gøy å begynne å prøve igjen, da. Lykke til framover!
 
Back
Topp