*Stella* sine tanker, håp og frustrasjoner

endeig, endelig sov jeg ei hel natt (bortsett fra at jeg våkna klokka ett da min elskede kom og la seg da) og fikk tempet etter de obligatoriske 3 timenes søvn.
 
36,20 målt klokken 05:21, noe osm med tidsjustering tilsier 36,25 målt klokken 6 da jeg normalt måler.
 
Den siste uka har jeg stort sett målt til ca 36,05, men da etter 1-2 timers søvn, følgelig ikke brukbare temperaturer.
 
Av erfaring vet jeg at min "coverline" (altså grensa tempen skal være over etter EL) pleier å være ca 36,3. Jeg har lav kroppstempertur, og det er jeg klar over. (Dette er målt under tunga, klokka 6 om morgenen) førlgelig er det lite som tyder på at jeg har hatt EL enda, selv om dette var markant høyere enn det jeg har målt i det siste (det var nemlig rundt 36,1 før jeg begynte å rote med søvnen også, så min "coverline" i dag er på ca 36,2) Men jeg har i bakhodet at jeg tidligere har funnet ut at dager da jeg temper etter mindre enn to timers søvn er ofte (ofte, ikke alltid) temperaturen 0,2-0,3° lavere enn "forventet" (altså, om jeg har stabilt temp på ca 36,2-36,3 i flere dager, roter med søvnen en natt, får gjerne da ca 36, og sover greit igjen den neste og har ca 36,2-36,3 igjen) så sånnsett er det altså ikke uventet at min temp i dag var som den var.
 
Ettersom jeg har hatt noe sekret som har vært "nesten strekkbart" (eller litt strekkbart, men ikke "nok" til å være el-slim) i helga også (som jeg ikke tror har med  å gjøre) så tror jeg altså ikke at jeg har hatt EL enda. Og jeg er på dag 36 av syklusen. OM jeg ikke har hatt EL enda, og om jeg får det, og beholder min lutealfase på 14 dager vil det si at denne syklusen kommer til å passere 50 dager. Og, jeg skjønner at jeg antakelig egentlig burde bestille en legetime.
 
Men...samtidig... OM jeg nå likevel har hatt en EL jeg ikke har registrert pga mangledne temping (hadde jo et "hopp" som egentlig gikk over coverline den siste dagen jeg tempet, selv om den "høye" da  ikke var på mer enn ca 36,15, så sånnsett KAN jeg altså ha hatt el og i så fall venter jeg mens kanskje onsdag eller torsdag denne uka, og syklusen ender da på rett under 40 dager, og 40 dager er vel ikke egentlig en LANG syklus å klage til legen over?
 
Fingers crossed, jeg har i alle fall hatt EL-slim i går og i dag, så da er det jo lov å håpe på en snartlig EL, så syklusne ikke blir mye lenger enn 50 dager i alle fall..
 
ja håpe det er el du har, det skal jeg ha også i disse dager, el torsdag, så vi får bare stå på å jobbe godt[;)]
 
Ja... jeg håpet. Håper sånnsett fortsatt at det kanskje skjer i dag?
 
Slimet virket som om det var borte i morges, og tappen var hardere, (en har vært helt åpen så jeg fikk inn fingeren de siste par dagene)
 
Men tempen steg IKKE i morges.
 
(og utfra alt jeg har lest så SKAL det ikke bety noe for tempen det at jeg var iskald. Altså at jeg frøs (vi sov med åpent vindu, visstnok, for første gang på lenge, det er jo kundegrader ute jo!)
 
Vi får se hva som skjer med den i morgen.
 
Men, en oppdatering nå viser at jeg fortsatt har el-slim, bare ikke like mye som i går (i går hadde jeg nesten "en hel eggehvite", i dag er det bare litt, men strekkbart) så... det er vel fortatt lov å håpe på et temphopp til i morgentidelig da.
 
 
Og tankene strømmer.... det er valentinesdag i dag.
 
Tenk om jeg har EL i dag da!
 
Tenk om jeg hadde vært prøver... og kunne prøvd å lage en valentines-baby!
 
I går kveld la vi sammen litt klesvask, kjøkkenkluter, og innimellom der fant min kjære noe som han sa ikke så ut som en kjøkkenklut, det ser ut som... han holdt den opp og vi sa samtidig: en babyklut!
 
Ja, ingen av oss kan helt sikkert fastslå hvordan denne har kommet inn i vårt hus, men det er en babyklut. En gassklut, men en sånn myk babyklut, ikke en kjøkkenklut.
 
Vel, det var nok til å sette igang vannverket hos meg. Jeg skulle så gjerne ønske vi hadde bruk for den! Og... jeg skulle ønske vi prøvde. Det var MITT valg å sette prøvingen på pause, selv om han støttet meg, og jeg er fortsatt i hovedsak klar på at jeg ønsker å vente, men samtidig ønsker jeg meg et barn! (eller flere, etterhvert) Det er vondt å ikke prøve, når man føler seg "ufrivillig barnløs" (selv om vi etter definisjonen ikke er det da, vi har bare prøvd i 10 måneder, strengt tatt (dog, jeg kunne sagt til legen at je var uten p-piller i 17 måneder uten å bli gravid. Jeg hadde ikke EL de første 7, men da prøvde vi heller ikke (men vi var noe "uforsiktige" etterhvert, derfor var var vi sånnsett prøvere fra min første EL, selv om det ikke var planlagt, eggløsningen kom som en overraskelse på oss...)))
 
Det er nesten så jeg er frista til å droppe beskyttelsen i kveld (det er jo stor fare for litt valentines-romantikk...)
 
Samtidig vet jeg at dersom vi da (mot formodning) skulle lykkes ville jeg være 5 måneder på vei på bryllupsdagen vår, og det passer slett ikke bra inn i min kjole, som er kroppsnær i overdelen, og sitter stramt i livet, hvilket er så fint nettopp fordi jeg er så smal i livet av natur, den fremhever dette. Den vil slett ikke passe me en baby i magen. Det vil ikke være mulig å få den på meg, rett og slett. Det vil ikke være kledelig med en "liten babymage" heller, sånn "liten bump som ingen kan vite er en baby", nettopp fordi kjolen altså fremhever min smale midje (som jeg da altså ikke vil ha om jeg er "smågravid") men vi planlegger likevel å begynne prøvingen i mai, bryllupet står i slutten av juni, for OM vi lykkes vil det neppe synes, og omd et synes LITT, så gjør det meg ikke noe, jeg er utolmodig etter å få en baby!
 
Men, det spørs hvordan syklusen min er da, det er jo ikke sikkert jeg vil få EL i mai i det hele tatt. Jeg har tross alt for tiden muligens bare EL ca annenhver måned. I februar. April. Og juni? Eller, litt oftere. Aner ikke. Det får tiden vise.
 
Men, et stikk i magen gir det meg. Det å vite at jeg antakelig er fruktbar i dag. Og at vi ikke skal utnytte det.
 
Opp som en hjort, og ned som en lort?
 
I går hoppa tempen min høyt. Riktig så høyt. Men den var ikke brukbar da. Den var tatt etter under 2 timers sammenhengende søvn, så jerg visste at den neppe var korrekt, men somregel blir min temp LAV av å tas etter for lite søvn, ikke høy. Og sekretet virket som om det tørket opp, så jeg hadde jo håp.
 
Men hva skjer i dag da?
 
Tempen falt rett ned igjen. EL-slimet er borte, men det er ikke tørt da. Det er "creamy" lotionaktig. Den "tørre/tykke" utgaven, ikke når et er nesten som melk, men likevel, ikke tørt og klebrig, slett ikke.
 
Derfor så er jeg nå ikke så sikker på om jeg har hatt EL enda jeg.
 
Og i dag... er vi kommet til dag 40 av min syklus...
 
Ja, jeg har det ikke så ille.
 
I går droppa jeg tempinga pga sovemønsteret (eller kanskje vi skal si "våknemønsteret"?) men i dag målte jeg, og det var 36.55 klokken halv seks. Tidsjustert altså 36.6, som for meg er KJEMPEHØYT! Jeg føler meg ganske overbesvist om at jeg har hatt EL, og relativt sikker på at det er noen dager siden (dagen før den steg første gangen. Den som sank var målt så tidelig at den er upålitelig uansett. Den første er forsåvidt også litt upålitelig, men dagens er baolutt pålitelig! Jeg kommer til å avvente at par dager til, for å være helt sikker, men antar at denne syklusen ender på 50-55 dagers varighet sånn ca. Lang, men ikke uhorvelig lang. Og jeg liker generelt å ha hatt EL, så slipper jeg å lure på om den kommer til å komme eller ei...
 
Jaja, jeg tempa litt "for tidelig" i dag også, men det er ikke tvil om at jeg har høy temp (målt to timer før normalt var den likeel over "coveline") og sekret og tapp bekrefter dette, jeg har nok hatt EL.
 
Så selv om jeg er litt usikker på NÅR, så har jeg nok det. En gang forrige uke.
 
Uuuuuuuusikker på om jeg skal kontakte legen, eller avvente litt til...
 
Takk for koselig tilbakemelding.
 
Bare innom en liten tur for å ønske deg lykke til jeg. [;)]
 
Hmm... jeg har på et vis droppa littut av tempinga. Har ikke oppdatert tempen på grafen på ei stund. Egentlig sikker på at jeg har hatt EL uansett da, og har rota litt  med nattesøvnen så jeg har ikke tempa alle dager (inkl i dag)
Men regner med å få mens om ei ukes tid, kanskje ejg blir mer motivert neste syklus?
 
Jeg er ikke å flink til å ta vitaminene mine heller, men det er på tide å få orden på dette med folaten nå. Jeg tok vitaminer og omega 3 hver dag som prøver. Så slutta vi å prøve, og det med vitaminene gled ut. Så skulle vi begynne igjen, med vitaminene, forberede prøvingen, men dt har glidd litt ut. Særlig etter at jeg hade spist opp mine Gravitamin, og oppdaget at norske apotek ikke lenger selger dette :(
 
Trenger skjerpings!
 
Og så lite skal det til for å få meg i godt humør igjen :)
 
(Jeg har holdt meg litt unna denne tråden i det siste, fordi jeg grunner på en del tanker jeg ikke kan skrive om... så jeg oppdaga det ikke før nå.)
 
Livet går nå videre. Syklusen rusler videre mot en slutt, antakelig i løpet av denne uka, tenker jeg. Antakelig  torsdag eller fredag, tror jeg.
 
Vi skal ikke prøve den neste syklusen heller, men kanskje den etter det, dersom denne blir lang. Om den nest blir kort, så blir det vel enda en ventesyklus før vi begynner.
 
Men det nærmer seg i alle fall.
 
Så jeg må finne en løsning på dette vitamin-opplegget. For øyeblikket tar jeg vanlige multivitaminer og en ekstra folat-pille, men innen prøvingen tar fatt ønsker jeg å ha funnet en bedre løsning, mer tilpasset graviditetsbehov. Det enkleste er vel å bestille gravitamin på nett. Det er jo teoretisk sett ikke farlig. Jeg har jo tatt dem før, kjøpt på norske apotek.
 
Å ta "gravid" er jeg ikke så frista til, jeg har prøvd dem. De er stoooore, og man må ta to, og de har en smak ialle fall jeg ble kvalm av...
 
Vel, jeg finner vel ut av det...
 
Sikkert "nok", bare se til at du ikke får FOR MYE av noe også... (særlig A og D vitamin, for de er ikke vannløselige...)
 
Jeg tar omega3 som ikke har (oppgitt i alle fall) NOE vitaminer, kun omega3. Tar folat, som bare er folat. Og tar en multivitamin som har "alt det andre" og en ekstra c-vitamin innimellom (særlig nå fordi folk hoster rundt meg hele tida)
 
Men jeg vurderer om jeg skal bestille gravitamin fra billige-tester.no (eller var det en av de andre slike butikkene som har den?) for jeg firstes ikke av "gravid", og det er ikke andre "vitaminer for gravide" å oppdrive på apoteker og butikker rundt meg i alle fall. "alt i ett" for gravide og ammende skal gjøre nytten, fra vitaplex, men denne har jeg aldri funnet i noen butikk (jo, en gang fant jeg EN boks på en butikk, ikke sett den igjen (og da sto der lavere folatinnhold på boksen enn det står på nettsiden...)
 
Men ikke lenge igjen nei, det har du rett i.
 
Så jeg må finne på noe med dette vitamin-opplegget...
 
Så mange tanker... om så mange tema.
 
Jeg begynner å få merkelige lyster.
 
En ting er at jeg spiste kornmokjeks med soft light og grovmalt pepper i går ettermiddag. Men jeg har en mer absurd lyst enn som så.
 
Jeg har så lyst å ta en test. En graviditetstest. Jeg savner det... Jeg savner det å luuuuuure. Det å håååååååpe. (jeg savner dog ikke å få opp bare en strek...)
 
Jeg forventer mens om et par dager, og hadde jeg vært prøver er det ikke utenkelig at jeg ville tatt en test nå. Jeg pleide jo begynne testingen 11-12 dager etter el, til tross for at jeg får mensen den 15. dagen etter el...
 
Men nå sitter jeg her. "Suget" i magen er på plass, jeg kan spise nesten utømmelig, er "sulten" kort tid etter jeg har spist. Jeg ER jo faktisk sulten også, derav kjeks (med pepper...) mellom lunsj og middag i går, og kveldsmat et par timer etter middag. Jeg var suuuuultn før lunsj, men holdt ut til klokka 12. Spiste matpakken min, 3 skiver, og er egentlig halvsulten igjen nå... Jeg vet at delvis er et pms som driver meg, og jeg vet at jeg ikke er gravid, men jeg synes jeg spiser litt vel mye for tida. Jaja.
 
Jeg er lettere uvel, også. Men jeg VET jo at jeg ikke er gravid, så om jeg er aldri så trøtt, sulten, har "murringer" i magen og er uvel, så har jeg ikke noen grunn til å håpe. Og absolut ingen grunn til å ta en test.
 
Det har gått fint så lenge, denne prøvepausen. Nå som den begynner å gå mot slutten kjenner jeg at jeg begynner å bli litt utolmodig. Jeg er en anelse babysyk.
 
 
 
Jeg er nok ikke gravid nei, og i morgen kommer mensen. Og det er jeg ikke i tvil om, i dag kom spottingen som kommer dagen før. Så det er bare å finne frem tamponger og smertestillende, i morgen kommer den.
 
Og da, da bare krysser jeg fingrene for at den neste blir litt kortere, ellers må jeg nesten oppsøke legen. (skulle det denne syklusen, men utsatte det...)
 
Kun spotting enda, og ingen sterke smerter (ikke behov for smertestillende enda)
 
Men det kommer nok... Er jeg heldig så kommer jeg meg hjem fra jobb før det slår til for fult, så kan jeg krabbe under et pledd på sofaen med varmeflaske og en oppvartende samboer. Det er en langt mer behagelig tanken enn å sitte på jobb UTEN pledd og varmeflakse (varmeflaske hjelper meg godt, og pledd er jeg tilhenger av hele tiden jeg, men særlig skulle jeg likt å hatt ett når jeg sitter på jobb med oppblåst mage og store smerter, slik at jeg kunne åpna buksa uten at noen så det...)
 
Men bare noen timer til jeg kan gå hjem, så kanskje.... (pleier egentlig få det på formiddagen, men så langt har det altså bare vært spotting og litt sånne tendenser til småkramper, men ikke noe spesielt enda)
 
Huff, lite delitat innlegg?
 
Klokka er halv tre, og fortsatt har jeg ikke vondt i magen...
 
Positivt det, da rekker jeg kanskje hjem. Men... jeg trodde så helt klart at jeg skulle få det i dag?
 
Spotter jo, så jeg er jo ikke egentlig i tvil.
Men det setter ikke igang...
 
Jeg er bare usikker på hva "det beste" er...
 
En snikende stemme langt inne sier at "det beste" ville være om ingen mens kom...
 
En høyere stemmer sier at den ER på vei, og at det er BRA, for jeg SKAL jo ikke bli gravid enda.
 
Og den snikende stemmen sier at... jammen... vi skulle nok klart det. Kjolen er jo ikke kommet enda, og den SKAL sys inn gankse mye, så der er jo plass til litt mage i den da, om vi ikke syr inn så mye...
 
Og den høyere stemmen sier at joda, men jeg er jo uansett ikke gravid, og mensen ER beviselig på vei, så dette skal jeg ikke tenke på.
 
Og jeg vet det. Jeg vet at den er på vei, og jeg vet at det er det beste, og jeg håper vel at den kommer når jeg har kommet meg hjem, heller enn i morgen formiddag. Det ER best å ha de sterkeste smertene hjemme, i alle fall.
 
Åhh... som jeg gleder meg til å bli prøver igjen!
 
Mm... hodet tenker rare tanker.
 
Men at jeg kan sitte og håpe på at jeg kanskje kunne være gravid, når jeg IKKE er prøver, IKKE egentlig vil bli gravid, IKKE har hatt ubeskyttet sex siden 4 uker før el, til en drøy uke etter den, spottingen startet i går, og fortsetter i dag, jeg har svake kramper som forteller emg at noe er på vei, og tross er det nesten blødninger. Jeg VET at jeg ikke KUNNE blitt gravid, jeg vet at jeg ikke VILLE bli gravid, og jeg vet at jeg ikke ER gravid.
 
Og likevel...
 
Back
Topp