*Stella* sine tanker, håp og frustrasjoner

Vet du? Ikke bli sint... Jeg gidder ikke bli sint.
 
Når noen kommer fr å provosere, så LYKKES de dersom vi blir sinte. Og det gidder jeg ikke.
 
Jeg korrigerte direkte feil. Jeg kommenterte. Og jeg ble såra, og skrev om det.
 
Men nei, jeg gidder kke tnke mer på det, det er tilbakelagt.
 
Jeg har hatt en beslutning, som jeg skrev om. At jeg skal ikke la meg "skremme" bort.
 
For dette er en plass jeg føler tilhørighet, selv om jeg er litt LENGE før svangerskapet enda.
 
Jeg ble skikkelig irritert,men har gått over nå..hehe..
Dere som har vært her lenge hjelper mye til med svar på mange spørsmål,og da er det kjipt at noen er sånn.

Men pytt pytt..

Glad du er her uansett jeg[;)]
 
Tidenes dummeste forklaring på hvorfor jeg ikke har joen temp i dag:
 
Jeg våkna, jeg stappa temperen i munnen, og den bare stoppa. For gjett hvem som har ignorert varselet om lav batterikapasitet litt for lenge... Jadda.
 
Jeg må bare få si at jeg har hatt stor glede og utbytte av at du deler din kunnskap med oss her og jeg håper du fortsetter med det.
Samtidig forstår jeg ikke helt kritikken av innlegget til My, hun har riktignok ikke fått med seg at du ikke prøver lengere, men likevel er det mye riktig i det hun skriver.
Det har faktisk vist seg svært mange ganger at når man velger å "gi opp" å bli gravid og ikke ofrer det er tanke, så blir man faktisk gravid. Se bare hvor mange som adopterer og "vips" så blir de gravide[:)]
Jeg ser den gode meningen med innlegget hennes og tror slett ikke det var ment som at hun ikke ønsket å ha deg her.[:)]
 
ORIGINAL: grokka

Jeg tror vedkomene der oppe har sosiale plager pga pc jeg...
Stella du har all rett til å bruke bv som dagbok, og fordelen med bv er at andre som er anonyme kan gi deg tilbakemeldinger, som en vanlig dagbok ikke kan...
Stå på stella, jeg synes veldig om deg, og jeg er aldeles ikke noe meneske med sosiale problemer, har venner utenfor bv også, men føler enkelte ganger det er for intimt å prate med dem, så jeg ønsker faktisk heller å kunne selv være anonym og få svar...
Du skriver mye og er veldig flink til å ordlegge deg, det er til stooooor hjelp for andre, noe jeg selv har benyttet meg av!
jeg gir deg full støtte i dine tanker og følelser med å være her, og at man kan få en "frisone" og kunne utrykke seg fritt... Pryl gjerne det vedkommene, jeg er enig på at det menneske var litt ond i sin tale, men det du ba om var også ærlig mening, det var dens vedkommens mening..
Min mening er at det er UTROLIG mye terapi med å være her inne i BV eller andre steder på Nette og få prata ut og ikke minst få råd og meninger om sine problemer/følelser...
Lykke til stella!
Vil faktisk følge deg videre jeg... Synes du er et mega flott menneske!
Kjeme klem fra meg!
[link=http://pic2.piczo.com/hjemmesideting/?g=15286534&cr=2][/link]


 
Helt enig i det meste her!!
 
Legger alt det der bak meg nå, og rabler videre om mine tanker, frustrasjoner, håp og drømmer.
 
For det er det vi skal kunne bruke BV til, ikke sant? Spørsmål, undringer, håp, drømmer, frustrasjoner, engstelser... omkring dette med svangerskap, baby og småbarn.
 
Og nå er jeg på dag 20 av syklusen min, og tror faktisk at jeg hadde EL allerede før helga :) (har ikke fått tid til å plotte inn temperaturene for helga bare, så jeg har ikke fått "sett det visuelt", men tempen har steget.
 
Det later til å bli fin, kort syklus det, bare ca 30 dager!
 
Så da vrir jeg mine drømmer litt i retning av å håpe på at jeg reelt kan bli gravid når vi begynner prøvingen igjen, i stedet for slik jeg har gjort i det siste "tenke meg gjennom" mislykkede prøverrørsforsøk og videre om adopsjon. Jeg synes uansett adopsjon er en spennende og fantastsik måte å få barn på, men om man klarer det selv, så er det jo en raskere, billigere og enklere måte å få barn på (og ettersom det er så lang ventetid på å få adoptere nettopp fordi det er flere som vil adoptere enn tilgjengelige barn, så er det jo fint for de andre da, om jeg kan få mine barn fra magen) Men likevel, tanken ligger der, i bakhodet. Er ikke helt fremmed. Så om vi ikke får det til, så skal vi nok uansett få barn.
 
I dag er jeg optimistisk :)
 
 
 
I går merket jeg meg en endring i meg selv.
 
I lang tid nå har jeg sett asiatiske/adopterte barn overalt. Jeg har sett mødre som bar kinajenter, jeg har sett par med en gutt fra.. colombia? ("neger" er ikke et akseptert ord, men en sjokoladebrun gutt med sort krushår da, muligen også etiopia? Eller et annet land, selvsagt, men jeg kommer ikke på andre land i farta som gor "sjokoladebarn")  Jeg har sett asiatiske gutter (antar korea?) og enda flere kinajenter. Mange kinajenter. (eller de samme flere ganger...)
 
I går derimot, så så jeg gravide mager over alt!
 
Og ja, vi ser jo det vi tenker på, ikke sant? Legger merke til det vi fokuserer på.
 
Jeg har bevisst prøvd å omstille meg til å tenke på å bli gravid heller enn å tenke på å adoptere, rett og slett fordi vi ikke kommer til å gå for adopsjon med det første, og jeg håper på at jeg blir gravid når vi prøver igjen. Adopsjon er det reelle alternativet om vi ikke kan få biologiske barn, og jeg anser det som et likeverdig alternativ, men vi forsøker "hjemmeløsningen" først.
 
Og muligens begynner jeg nå å klare det?
 
Fortsatt er jeg aktiv leser på adopsjonsforum/nettsider, er daglig innom flere sider om dette tema, og fortsatt dreier ofte mine dagdrømmer/fantasier om adopsjon og adopterte barn, men reelt er jeg mer optimistisk (For; adopsjon er altså det vi går for dersom vi ikke får barn fra magen min, og å da tenke at vi skal adoptere er jo indirekte å tenke at vi ikke kan få bliologiske barn, en negativ tankegang (selv om adopsjon er en postiv tanke, så er altså forutsetningene jeg tar utelukkende ganske negative)
 
Jeg prøver altså å få meg selv til å få tilbake troen på at jeg KAN bli gravid, og minner meg selv på at selv om vi prøvde i 10 måneder utn å lykkes, så hadde jeg ikke mer enn 5 eller 6 eggløsninger på den tiden, så det tilsvarer sånnsett bare et halvt års prøving det (og nå som syklusen min ser ut til å stabilisere seg på et kortere nivå vil vi når vi begynner igjen få "en sjangse i måneden" slik "folk flest" har) og det er jo ikke så rart at vi ikke lykkes da, og om syklusen min altså normaliseseres er det ingen grunn til å tro at vi ikke kan lykkes.
 
Og utfra alle de voksende magene jeg la merke til overalt i går, så ser det ut som om jeg lykkes?
 
Ja, jeg gir ikke opp.
 
gitt opp har jeg egentlig aldri gjort, og har ikke planer om å gjøre det med det første.
 
(Nå anser jeg ikke adopsjon som å gi opp heller, målet er å bli foreldre, ikke å bli gravid, men det er en annen sak)
 
Syklusen var på bærtur, ja, så vi hadde altså ikke så mange sjangser som det høres ut som på 10 måneder. Men noen hadde vi da, uten at jeg ble gravid.
 
Men vi prøver igjen, begynner antakelig i mai-juni-juli en gang. Og spennende skal det bli.
 
Oi, å tenk mai er faktisk ikke så lenge til!! 6 mnd...
Vi giftet oss i Juni, og tiden siden det har flydd avgårde, selv om vi er prøvere...
 
Og så er det vel snart slutt på denne syklusen, tenk så kort den er!
 
I går spottet jeg friskt, rødt blod, og trodde mensen var uventet igang, men dengang ei.
 
Jeg venter den egentlig i morgen, basert på antatt EL-dato, men tempen sank ikke markant i dag slik den pleier gjøre dagen før mens, så jeg vet ikke. Time will tell, tenker jeg.
 
Og så er jeg igang med en ny syklus.
 
Mensen kom på kvelden/natta, det er lenge siden sist, jeg pleier få den på jobb jeg...
 
Så i går kveld var jeg utslitt og kjempetrøtt etter ei uke med for lite søvn. Fastslo blødning og lette magesmerter da jeg skulle legge meg, så da var det igang. Tok ibux og forsøkte å sove. Våkna, "rota" og slet med søvnen frem til tre, da tok jeg to nye ibux, og så snart de bare fikk tatt smerten, noe før halv fire, sovna jeg igjen og sov til vekkerklokka klokka seks.
 
Lite våken i dag da, og ikke helt i stand til å jobbe effektivt, men jeg jobber da. Gjett hvem som kommer til å sovne før hodet treffer puta i kveld...
 
Men i det minste, har ikke tatt ibux siden klokka tre i natt, og selv om jeg har vondt imagen så er det mer på sånn "ååååhhh, såååååå sulten"-nivå en "verker i lårene"-nivå som det var i natt. Har dessverre ikke smertestillende her (tomt i veska!) men jeg vurderer å tusle ned på butikken og kjøpe, for vi har et sosialt arr på jobb etter lunsj, og det kan blit litt lenge å gå omkrting, sosialisere og smile med magesmerter...
 
Men, kort og grei syklus i det minste :)
 
Og en lapp er festa i lommeboka, om å skaffe sterkere smertestillende innen nest gang jeg venter mens, for det er ikke noe gøy å ligge våken hele natta, selv om man har tatt smertestillend, og slite restn av dagen med smerter som til tross for smertestillende altså fortsatt er på et irriterende nivå.
 
Men nå er det over for denne gang, og jeg venter spent på hvor lenge det er til El, hvor lang denne syklusen blir..
 
Det er nettopp det navnet som står på en lapp i lommeboka mi, festet på dato en ukes tid før tidlgst ventet mens. For det er jo faktsik reseptfritt i små mengder for selvmedsiniering av mens-smerter, så jeg begynner med å prøve dette før jeg invorlverer legen min i dette. (som man kanskje har skjønt om man har lest det andre jeg har skrevet, jeg har nok et snev av legeskrekk... )
 
for ja, ibux holder faktsik ikke. Det gjorde det før, men det gjør ikke lenger det. Og det er jo greit nok at det er meninga at det skal merkes, men det er ikke meninga at et døgn skal ødelegges så totalt når det finnes medisiner som kan dempe smertene. Derfor vil jeg prøve det.
 
Og så minner jeg meg selv på at det faktsik bare er rundtomkring et halvt år til vi skal bli prøvere igjen! Kanskje 7 måneder, men ikke mer enn det i alle fall.
 
Og da håper jeg vi lykkes, med å få vårt etterlengtede barn, på et vis eller et annet. Så vi kan bli en familie.
 
Og så er naproxen innkjøpt, så har jeg i alle fall dem. Og dama på apotket sa at ejg kunne vetne meg en HELt annen virkning av disse en de andr jeg har brukt (ibux og paracet altså) Dessuten lest jeg at de har 8-12 timers virketid, mens ibux etc bare har 4-6 timers virketid, så selv om man bar får ta de 3 ganger i døgnet eller noe sånn, så dekker det likevel opp hele dagn, og jeg slipper dette som er det verste... å sitte og vente på at klokka skal bli så mye at jeg kan ta nye tabletter....
 
Men for all del, jeg er kmmet til dag 19, og enda ingen EL. I det site har jeg hatt kortere sykluser, så da er det på tide med EL når som helst, og jeg mener jeg hadde EL-slim i dag, så det kan jo være at det kommer snart. Wee, da får jeg mens midt i juleferien da... DEFINITIVT tid for å ha sterkere smertestillende, altså!
 
Jepp, jeg temper som bare det, det er jo derfor jeg vet at jeg ikke har hatt EL enda, tempen er lav som bare det (tidsjustert er den 36,00 i dag (oralt da), det er jo slett ikek noe høyt å skryte av, selv med min lav kroppstemperatur pleier dn å hoppe over 36,3 etter EL i alle fall.)
 
Og ja, det hjelper å vite at jeg har skikkelig smertestillende. Jeg har dem i veska mi, de blir med på ferie, definitivt. Slikt må man bare ha. Så betryggende å vite at jeg har det jeg trenger, og jeg håper disse virker godt. For jeg har jo dessverre flere sikre mens'er, med sine smerter, forran meg før jeg kan begynne å håpe på en som ikke dukker opp, igjen....
 
Om jeg har hatt temphopp eller ei er det ingen som vet, for i dag fikk jeg ikke tempet.
 
Det er dog ikke mangelen på temp som plager meg, men mangelen på kontinuerlig søvn.
 
Jeg tempet ikke fordi jeg ikke hadde 3 timers søvn.
 
Jeg våkna nemlig klokka 1. Og klokka 2. Og klokka 3. Og klokka 4. Og klokka 5. Og klokka halv 6. Og altså igjen klokka 6 for da skal vi stå opp.
 
Da var det ingen vits i å tempe, men det gjør ikke så mye. Det hadde likevel væ'rt greitå få søvnen, for jeg er trøtt! Dvd, jeg fungerer greit, og gjesper ikke kontunierlig lenger, men jeg er jo en anelse ukonsentrert da, og det passer dårlig på jobb... (derav at jeg har stukket hodet hit inn?)
 
Jeg våkner også 3-5 ganger hver natt for å tisse. Noe nytt jeg har begynt med. Kjekk vane... Håper det går fort over for deg da Stella. Mandager er ikke de beste uansett... [;)]
 
Huff da, våkne for å tisse hørtes slitsom ut, Maur Asto. Jeg våkner i det minste bare jeg, snur meg, og sover videre. SØVN får jeg altså, men ikke den DYPE søvnen, den hvor jeg hviler, natta besto av veldig mang innsovningsfaser og oppvåkningsfaser, men ikke noe dyp hvilesøvn :(
 
førøvrig takker jeg for oppmerksomheten fra alle dere som gadd stikke inn hodet her, Lucia, Apple og ~Mira~. Det er koselig det.
 
Jeg har jo altså en vane med å våkne noen ganger hver natt, men ikke SÅÅÅ mange, og de fleste dager får jeg i alle fall tempet (selv om jeg nesten aldri temper klokken 6 etter 3 timers søvn, ofte temper jeg i femtiden, eller om jeg temper klokken seks så etter kansje 2,5 timers søvn) Det gor et godt nok bilde uansett, jeg begynner å kjenne korppen min i så måte.
 
Det er altså SØVNEN jeg savner mest.
 
Men, om jeg er riktig heldig så blir ikke dette en så lang dag på jobb, min kjære har lovet å prøve på det, og så skal vi hjem og bake julekaker (som vi aldri rota oss til å bake i går) og det er jo koselig :)
 
Og så skal jeg se julekalender på tv (og dvd, jul i skomakergata må jeg se) og legge meg tidelig i kveld og håpe jeg får sove godt :)
 
du kan få litt søv hos meg du! jeg sover alt for mye for tiden.. uff.. får så dårlig samvittighet når jeg sover så masse. sender litt søv til deg jeg![:)]
 
Back
Topp