Dere blir ikke så lett kvitt meg nei.
Men det går vel litt lenger mellom hvert innegg nå, jeg merker at... jeg får liksom ikke like lyst.
Jeg oppsøker lettere forum der jeg ikke får sånne sårende kommentarer slengt i ansiktet, av en som tydeligvis ikke har lest halvparten av det jeg har skrevet heller (ettersom det er meeeeget godt forklart at jeg ikke prøver å bli gravid engang...)
Men jeg tusler nå tilbake her av og til.
For dette ER jo en plass jeg føler tilhørighet, stort sett.
Jeg har så mange tanker, så veldig mange tanker.
Akkurat nå er det ikke egentlig babyer eller barn jeg tenker så mye på, jeg har vel bevisst prøvd å la være. Fordi... når jeg tenker på babyer og barn, så skriver jeg gjerne om det her, og... ehh... ja, vedkommende oppnådde vel det hun ønsket da, å få meg til å tenke mindre på barn, fordi jeg ikke vil, fordi jeg ikke "tør" fordi jeg ikke ønsker å skrive om det her fordi jeg ikke ønsker å få sånne sårende svar igjen.
Det er tross alt snakk om at jeg her legger ut om noen av mine innerste tanker og følelser rundt et følsomt tema. Og jeg holder meg stort sett til det ene tema her, fordi dette er babyverden. Her planlegger jeg ikke jul, bryllup, sommerferie og husarbeide, for dette er en babyverden, så derfor virker skriveriene mine ensporede, men heldigvis er jo ikke tankene mine like ensporede da. Bare at det ikke er altsom hører hjemme på babyverden.
Men dette er et følsomt tema, det er personlige følelser. Jeg velger å dele en god del av dette, anonymt (og i den sammenheng kom jeg på, dersom noen "kjenner meg igjen" fra andre forum, fra det virkelige liv eller på et annet vis, jeg setter stor pris på å få en pm om det!) og når en går inn på såpass sterke tema, åpner seg sånn, så treffer de sårende ordene langt inn i det private også. Og der gjør de vondt.
Men jeg har tatt en beslutning. Jeg skal ikke la meg skremme. Jeg skal ikke la sårende ord styre hva jeg skriver om. Hva jeg tenker på og drømmer om (Det går nå i bølger uansett da, og en grunn til at jeg har tenkt lite på babyer i det siste er vel at et har vrt så mye annet som har skjedd) og hva jeg forteller om.
Jeg er meg. Og jeg deler mine tanker her. Noen av mine innerste tanker om et sårt tema. Om redselen for å ikke kunne bli gravid, om håpet om å bli det. Om spenningen i prøveperioder, og sårheten i å ha valgt å ta pause.
Så jeg er her. Og jeg blir nok her.
(og det er ikke lesetvang på mine tanker her da. Men jeg setter stor pris på tilbakemelding fra de som gjør det. Både positive og negative, ærlige tilbakemeldinger. Men dog verdsetter jeg at den som skal kritisere meg først setter seg inn i hva jeg skriver om, og ikke kritiserer på så komplett feilaktig grunnlag.)