Snorkfrøken og jakten på spiren

PP4, CD37 - 13DPO

Et skikkelig tempdropp i dag tidlig, men fortsatt ikke under coverline.

Fortsatt ingen mens, men heller ikke positive tester... Har bare OneStep tidligtester fra ebay, og de liker jeg ikke merker jeg. Har så lite troa at jeg bestilte inn et lite lass fra Babyplan.

Halsbrann og lett kvalme, men det kan komme av metformin, inositol eller berberine.

På gøy tok jeg kveldstempen både nå når jeg la meg og i går etter et par glass vin. I går var tempen 37,39! Idag? 36,67. Blir nok mens i morgen, og en temp på rundt 36,3 tipper jeg. Dette er den lengste lutealfasten jeg har hatt siden jeg begynte å tempe, og det har jammen vært noen nervepirrende dager på slutten!
5B3BCD9D-9E85-40CA-9B27-9209382AF7CB.jpeg
 
PP4, CD38 - 14DPO

Da gikk det som jeg fryktet... Tempen sank til 36.39 i dag tidlig, godt under coverline, så da kommer spotting i løpet av dagen og mens i kveld eller morgen tidlig. Testen lørdag var nok bare en skygge, selv om jeg mener der var litt farge på den så teller jeg den ikke som positiv, det var den alt for svak til. Men 14 dages lutealfase har jeg ikke sett siden jeg startet temping i august, så det er vel positivt?

Håper på et positivt gynbesøk i dag, jeg har gått ned litt til men menskroppen holder på en del væske. Pluss en liten utskeielse med hjemmelaget pizza på lørdag og pizzabakeren i går.... Men alt i alt går det rette veien! Denne uka har jeg ikke vært like streng med karbs, så jeg har ikke gått ned like mye som jeg kunne, men det kan jeg takke pms-stress for. Satser på at gyn ser den positive fremgangen og gir meg litt støttemedisiner!
Skjermbilde 2022–01–31 kl. 09.28.16.png
 
PP4, CD38 - 14DPO

Da gikk det som jeg fryktet... Tempen sank til 36.39 i dag tidlig, godt under coverline, så da kommer spotting i løpet av dagen og mens i kveld eller morgen tidlig. Testen lørdag var nok bare en skygge, selv om jeg mener der var litt farge på den så teller jeg den ikke som positiv, det var den alt for svak til. Men 14 dages lutealfase har jeg ikke sett siden jeg startet temping i august, så det er vel positivt?

Håper på et positivt gynbesøk i dag, jeg har gått ned litt til men menskroppen holder på en del væske. Pluss en liten utskeielse med hjemmelaget pizza på lørdag og pizzabakeren i går.... Men alt i alt går det rette veien! Denne uka har jeg ikke vært like streng med karbs, så jeg har ikke gått ned like mye som jeg kunne, men det kan jeg takke pms-stress for. Satser på at gyn ser den positive fremgangen og gir meg litt støttemedisiner!Vis vedlegget 376638
Lykke til hos gyn! Håper hun vil hjelpe deg nå. Jeg syns VIRKELIG du fortjener det:Heartred:Heartred
 
Lykke til hos gyn! Håper hun vil hjelpe deg nå. Jeg syns VIRKELIG du fortjener det:Heartred:Heartred
Takk! :Heartred:Heartred

Sitter igjen med litt delte meninger etter møtet. I starten var hun hyggelig, men i det jeg begynner å stille spørsmål blir hun sur og grinete. Spurte et uskyldig spørsmål om alle sykehus hadde samme bmi-grenser, og det var tydeligvis veldig feil å spørre om. Det var IKKE hennes jobb å drive research, det fikk jeg gjøre selv. Mannen har nedsatt svømmehastighet og klumpete sædceller, så je lurte på om det var noe han kunne gjøre/spise. Mannen spiser jo ikke grønsaker, sa jeg til hu, i håp om at der er et vitamin eller noe som kan hjelpe på sædkvalitet. "NEI! Han er som han er, og vil han ikke spise grønsaker så får han slippe det!" var det biske svaret da.

Jeg har gått ned litt, men ikke nok. Nå er det ikke lenger 35 som er BMI-grensen, men 34 tydeligvis. Jeg er der nesten, men ikke helt. Ikke støttemedisin for å booste eggløsning, ikke noe annet enn mer metformin. Jeg turte ikke spørre om henvisningen vi aldri så noe til, eller mangelen på svar, det får bare være. Vi er snart på ny henvisning, så tenker jeg at vi starter litt privat mens vi venter.
 
Takk! :Heartred:Heartred

Sitter igjen med litt delte meninger etter møtet. I starten var hun hyggelig, men i det jeg begynner å stille spørsmål blir hun sur og grinete. Spurte et uskyldig spørsmål om alle sykehus hadde samme bmi-grenser, og det var tydeligvis veldig feil å spørre om. Det var IKKE hennes jobb å drive research, det fikk jeg gjøre selv. Mannen har nedsatt svømmehastighet og klumpete sædceller, så je lurte på om det var noe han kunne gjøre/spise. Mannen spiser jo ikke grønsaker, sa jeg til hu, i håp om at der er et vitamin eller noe som kan hjelpe på sædkvalitet. "NEI! Han er som han er, og vil han ikke spise grønsaker så får han slippe det!" var det biske svaret da.

Jeg har gått ned litt, men ikke nok. Nå er det ikke lenger 35 som er BMI-grensen, men 34 tydeligvis. Jeg er der nesten, men ikke helt. Ikke støttemedisin for å booste eggløsning, ikke noe annet enn mer metformin. Jeg turte ikke spørre om henvisningen vi aldri så noe til, eller mangelen på svar, det får bare være. Vi er snart på ny henvisning, så tenker jeg at vi starter litt privat mens vi venter.

Fy søren for ei ubehagelig dame! Har du mulighet til å be henne sende deg til en second opinion til en annen gyn som ikke er privat? For jeg ville helt klart ha bytta kun på grunnlag av hennes beske væremåte!
 
Takk! :Heartred:Heartred

Sitter igjen med litt delte meninger etter møtet. I starten var hun hyggelig, men i det jeg begynner å stille spørsmål blir hun sur og grinete. Spurte et uskyldig spørsmål om alle sykehus hadde samme bmi-grenser, og det var tydeligvis veldig feil å spørre om. Det var IKKE hennes jobb å drive research, det fikk jeg gjøre selv. Mannen har nedsatt svømmehastighet og klumpete sædceller, så je lurte på om det var noe han kunne gjøre/spise. Mannen spiser jo ikke grønsaker, sa jeg til hu, i håp om at der er et vitamin eller noe som kan hjelpe på sædkvalitet. "NEI! Han er som han er, og vil han ikke spise grønsaker så får han slippe det!" var det biske svaret da.

Jeg har gått ned litt, men ikke nok. Nå er det ikke lenger 35 som er BMI-grensen, men 34 tydeligvis. Jeg er der nesten, men ikke helt. Ikke støttemedisin for å booste eggløsning, ikke noe annet enn mer metformin. Jeg turte ikke spørre om henvisningen vi aldri så noe til, eller mangelen på svar, det får bare være. Vi er snart på ny henvisning, så tenker jeg at vi starter litt privat mens vi venter.
Huff! Dette var ikke greit. Håper du kan få noen andre til å hjelpe deg. Jeg har høyere bmi enn deg, og jeg trengte bare å bevise at jeg klarte å gå ned 10-15% av kroppsvekten før jeg fikk støttemedisiner.
Min gyn var heller ikke noe hyggelig i starten og hun hadde mange fordommer, men ble litt bedre etter hvert. Men syns din gyn virker veldig vanskelig…
Var det fastlegen som henviste deg til denne gynekologen?
Min fastlege henviste meg første gangen til en privat gynekolog som ga meg pcos diagnosen og tok celleprøve. Så måtte jeg vente litt med prøvingen mens jeg fikk orden på celleforandringen og etter det henviste sykehuset meg til en mannlig privat gynekolog (som jeg aldri hørte noe fra). Så da fikk jeg ny henvisning hos fastlegen til den private gynekologen som har hjulpet meg nå.
Jeg har ikke peiling på det med BMI i forholdt til IVF og sånn, men jeg kan ikke skjønne at du ikke kan få støttemedisiner. Den gynekologen virker veldig urimelig.
Håper virkelig du får henvisning til noen som behandler deg bedre, eller at du får hjelp av en privat gyn. For det er virkelig på tide at du får ordentlig hjelp og blir behandlet godt!:Heartred
 
Takk! :Heartred:Heartred

Sitter igjen med litt delte meninger etter møtet. I starten var hun hyggelig, men i det jeg begynner å stille spørsmål blir hun sur og grinete. Spurte et uskyldig spørsmål om alle sykehus hadde samme bmi-grenser, og det var tydeligvis veldig feil å spørre om. Det var IKKE hennes jobb å drive research, det fikk jeg gjøre selv. Mannen har nedsatt svømmehastighet og klumpete sædceller, så je lurte på om det var noe han kunne gjøre/spise. Mannen spiser jo ikke grønsaker, sa jeg til hu, i håp om at der er et vitamin eller noe som kan hjelpe på sædkvalitet. "NEI! Han er som han er, og vil han ikke spise grønsaker så får han slippe det!" var det biske svaret da.

Jeg har gått ned litt, men ikke nok. Nå er det ikke lenger 35 som er BMI-grensen, men 34 tydeligvis. Jeg er der nesten, men ikke helt. Ikke støttemedisin for å booste eggløsning, ikke noe annet enn mer metformin. Jeg turte ikke spørre om henvisningen vi aldri så noe til, eller mangelen på svar, det får bare være. Vi er snart på ny henvisning, så tenker jeg at vi starter litt privat mens vi venter.
Å hjelpes... hun hørtes ikke grei ut!! Kunne hvertfall svart deg på en ordentlig måte syns jeg. Og jeg har lest at spermen til menn kan forbedres, men jeg husker ikke alt man kan gjøre! Men det er visst en del. Både kosttilskudd og mat :happy:

Om du har mulighet, så hadde jeg funnet meg en annen gynekolog. Jeg har vært innom 3 stk, og den jeg liker best er den private. Han har hørt på meg og latt meg få prøve ut div støttemedisiner! Håper du får den hjelpen du fortjener :Heartred
 
Takk! :Heartred:Heartred

Sitter igjen med litt delte meninger etter møtet. I starten var hun hyggelig, men i det jeg begynner å stille spørsmål blir hun sur og grinete. Spurte et uskyldig spørsmål om alle sykehus hadde samme bmi-grenser, og det var tydeligvis veldig feil å spørre om. Det var IKKE hennes jobb å drive research, det fikk jeg gjøre selv. Mannen har nedsatt svømmehastighet og klumpete sædceller, så je lurte på om det var noe han kunne gjøre/spise. Mannen spiser jo ikke grønsaker, sa jeg til hu, i håp om at der er et vitamin eller noe som kan hjelpe på sædkvalitet. "NEI! Han er som han er, og vil han ikke spise grønsaker så får han slippe det!" var det biske svaret da.

Jeg har gått ned litt, men ikke nok. Nå er det ikke lenger 35 som er BMI-grensen, men 34 tydeligvis. Jeg er der nesten, men ikke helt. Ikke støttemedisin for å booste eggløsning, ikke noe annet enn mer metformin. Jeg turte ikke spørre om henvisningen vi aldri så noe til, eller mangelen på svar, det får bare være. Vi er snart på ny henvisning, så tenker jeg at vi starter litt privat mens vi venter.
For en kjip gynekolog! Du må få deg en annen! Det er ikke sånn man skal møtes av helsepersonell! Trist at du måtte oppleve dette :Heartred Klem
 
Problemet er vel at jeg ikke vet hvordan. Går man gjennom fastlegen? Jeg bor på en liten plass, med et lite sykehus, så jeg vet ikke om der er andre. Isåfall blir det lang reisevei. Kanskje fastlegen kan skrive ut støttemedisiner?
Jeg fikk ikke støttemedisiner av fastlegen fordi hun ikke hadde erfaring med det, men har hørt andre som har fått av sin fastlege.
Det finnes private gynekologer som tar inn pasienter med henvisning fra fastlege, men det kommer nok an på mulighetene der du bor. Når jeg har blitt henvist til gyn, så har fastlegen hatt en liste over private gynekologer i området som tilbyr timer ved henvisning. Da har prisen blitt ca 400kr for en time i stedet for 1000+kr, hvis man går privat selv. Jeg bor et stykke unna gyn, så det har vært stress til tider, men verdt det for å få hjelp:Heartred
 
Jeg fikk ikke støttemedisiner av fastlegen fordi hun ikke hadde erfaring med det, men har hørt andre som har fått av sin fastlege.
Det finnes private gynekologer som tar inn pasienter med henvisning fra fastlege, men det kommer nok an på mulighetene der du bor. Når jeg har blitt henvist til gyn, så har fastlegen hatt en liste over private gynekologer i området som tilbyr timer ved henvisning. Da har prisen blitt ca 400kr for en time i stedet for 1000+kr, hvis man går privat selv. Jeg bor et stykke unna gyn, så det har vært stress til tider, men verdt det for å få hjelp:Heartred
400 kr er jo godt overkommelig, jeg betaler jo det i egenandel hos offentlig. Det er dårlig med forklaringer hos gyn, første gangen jeg spurte etter støttemedisin fikk jeg blankt nei, det fins ikke. Så når vekten beveget seg, fantes det plutselig noe likevel, men vekten måtte være der hun ville. Nå er jo BMI'en innenfor den grensen hun sa sist, men likevel ble det ikke et tema på møtet, og jeg ble så satt ut av kommentarene at jeg glemte å spørre. Men tror kanskje hun ville gitt det om jeg var der hun ville ha meg? Jeg føler at hun lyver til meg, når hun bare avviser som dette med støttemedisiner. Kunne hun ikke sagt at ja, det fins men vekten din må være sånn-sånn-sånn? Det er derfor jeg stusser litt på svaret ang svømmerne til mannen også, at det bare var et blankt nei. Må gjøre litt research.
 
400 kr er jo godt overkommelig, jeg betaler jo det i egenandel hos offentlig. Det er dårlig med forklaringer hos gyn, første gangen jeg spurte etter støttemedisin fikk jeg blankt nei, det fins ikke. Så når vekten beveget seg, fantes det plutselig noe likevel, men vekten måtte være der hun ville. Nå er jo BMI'en innenfor den grensen hun sa sist, men likevel ble det ikke et tema på møtet, og jeg ble så satt ut av kommentarene at jeg glemte å spørre. Men tror kanskje hun ville gitt det om jeg var der hun ville ha meg? Jeg føler at hun lyver til meg, når hun bare avviser som dette med støttemedisiner. Kunne hun ikke sagt at ja, det fins men vekten din må være sånn-sånn-sånn? Det er derfor jeg stusser litt på svaret ang svømmerne til mannen også, at det bare var et blankt nei. Må gjøre litt research.
Jeg syns det virker veldig rart. Hun burde vært mye mer behjelpelig, når du gjør så godt du kan:banghead:
Min gyn ville hjelpe men sa at jeg måtte gå ned 10-15% først. Og når jeg klarte det så hjalp hun meg selv om hun helst hadde lyst til at jeg skulle klare å gå ned mer. Det er jo viktig å møte pasienten halvveis, tenker jeg. De vet jo hvor utrolig vanskelig det er å gå ned i vekt når man har PCOS:dead: Og det er så kjipt når det kun er det som står i veien for å få hjelp.
Hun virker veldig vanskelig. Gjør litt research og se om du har noen andre alternativer og kanskje hør med fastlegen din. Jeg vet hvor kjipt det er å ikke bli hørt og føle at du ikke får den hjelpen du trenger/fortjener:Heartred
 
Takk! :Heartred:Heartred

Sitter igjen med litt delte meninger etter møtet. I starten var hun hyggelig, men i det jeg begynner å stille spørsmål blir hun sur og grinete. Spurte et uskyldig spørsmål om alle sykehus hadde samme bmi-grenser, og det var tydeligvis veldig feil å spørre om. Det var IKKE hennes jobb å drive research, det fikk jeg gjøre selv. Mannen har nedsatt svømmehastighet og klumpete sædceller, så je lurte på om det var noe han kunne gjøre/spise. Mannen spiser jo ikke grønsaker, sa jeg til hu, i håp om at der er et vitamin eller noe som kan hjelpe på sædkvalitet. "NEI! Han er som han er, og vil han ikke spise grønsaker så får han slippe det!" var det biske svaret da.

Jeg har gått ned litt, men ikke nok. Nå er det ikke lenger 35 som er BMI-grensen, men 34 tydeligvis. Jeg er der nesten, men ikke helt. Ikke støttemedisin for å booste eggløsning, ikke noe annet enn mer metformin. Jeg turte ikke spørre om henvisningen vi aldri så noe til, eller mangelen på svar, det får bare være. Vi er snart på ny henvisning, så tenker jeg at vi starter litt privat mens vi venter.
Fy fader, skjønner GODT at dette var ubehagelig og at du ble satt ut! Uproff måte å møte pasienten på:mad:

Leste at du bor et lite sted et stykke unna andre alternativer, mem håper likevel du får oppfølging videre av noen andre på et eller annet vis! :Heartpink Sånn her skal det slettes ikke være, at du blir skremt fra å stille spørsmål:smiley-angry002
 
Altså den gynekologen der - IKKE greit! Forstår godt at det var ubehagelig for deg, og slik skal det ikke være. Enig med de andre her om å sjekke ut muligheter for oppfølging fra noen andre, men forstår om det ikke lar seg gjøre hvis du bor et stykke unna. Og ifht BMI-grenser, jeg synes jo det burde veie opp at du virkelig prøver å gå ned (og at du har gått ned en del allerede). Det er fryktelig urettferdig hvis det er slik at det er stor forskjell på hvordan gynekologene ser og vurderer dette, da man blir avhengig av å være "heldig" med gynekologen for å få riktig hjelp.. Huff altså, dette var ikke greit å lese. Håper for deg :Heartred Mange klemmer :Heartred
 
PP5, CD9

Etter den noe spesielle gynekologtimen forrige mandag, har jeg tatt en skikkelig pust i bakken og tenkt gjennom saker. Jeg hadde forhåpninger før timen, at nå skulle det kanskje endelig skje noe, men nei. Dama er sur og tverr. Reaksjonene jeg har fått på henne både fra venner og gjengen her inne, har vært enstemmige. Jeg og mannen tok oss en lang alvorsprat, om håp og ønsker for fremtiden. Tiden jobber mot oss. Jeg blir snart 37, selv om jeg føler meg som 25...

Jeg har bestilt time hos en privat gynekolog, for å få en gjennomgang med henne. Hun skal være utrolig dyktig, både med pcos og fertilitet. Jeg aner ikke hvor mye hun kan gjøre, om ivf har bmi-grenser så har de kanskje det? Men nå er straks bmi'en min på rette siden, så jeg håper kanskje hun kan skrive ut støttemedisin til oss. Meeeen, igjen, om problemet ligger delvis hos mannen også, hjelper det fint lite at jeg propper meg full i hormoner. Sædcellene hans klumper seg sammen, noe som gjør at de ikke svømmer like bra. Jeg har prøvd å google, men finner lite... Samtidig, han har klart å gjøre damer (kun en, vel og merke) gravide før, men det var opptil flere ganger. Et par spontanaborter, men et fullgått svangerskap. Teorien til off gyn er at dersom den damen var veldig fruktbar, gjorde det ikke noe at han var litt mindre. Men det var vanskelig å si noe om fruktbarheten hans for ni år siden, det kunne hende den var bedre. Privat koster jo skjorta, tror vi må betale rundt 2.000,- for timen pluss reise. Men jeg har lyst å høre hva hun sier, og mannen var enig. Kan hun gi oss litt piller, så prøver vi selv et par mnd. Kan hun sende henvisning til offentlig, får hun gjøre det. Så, om ingenting har skjedd til sommeren, går vi privat.

Jeg drømte at jeg var gravid i natt. Sånn skikkelig. Jeg duppet stripsen, og fikk to sterke streker som jeg viste mannen, og vi var overlykkelige begge to... Får håpe jeg er sanndrømt! Det har vært tilfeller i det siste hvor magefølelsen på ting har slått inn. Ellers er jeg i limbo nå - midt mellom mens og eggløsning. Jeg har sluttet på inositol igjen etter flere hyppige migreneanfall, og skal nå prøve en måned uten. Det er dumt, for jeg tror inositolen gir meg boost til vektnedgang - jeg har gått ned fem kg på litt over fem uker, kun ved å endre kosthold. Jeg har primært kuttet ut brød og sukker, men unner meg både litt sjokolade, alkohol og pizza en gang i blant. Jeg teller kalorier og karbohydrat, og det fungerer ypperlig! Så får vi se hva som skjer nå når jeg må droppe inositol.
 

Vedlegg

  • Skjermbilde 2022–02–09 kl. 15.10.20.png
    Skjermbilde 2022–02–09 kl. 15.10.20.png
    134,5 KB · Visninger: 57
Krysser fingrene for at drømmen din snart går i oppfyllelse

Masse lykke til hos privat gynekolog. Håper og tror hun er mer profesjonell enn den forrige gynekologen.
 
PP5, CD14

... og ingen tegn til el. Hadde et lite håp i helgen da jeg merket ømme pupper og noe som kunne ligne på el-slim, men den gang ei. Jeg har lenge tenkt at det ikke spiller sååå stor rolle å tempe til samme tid hver dag, men jeg ser av grafene mine at jeg alltid har høyere temp i helgene! Da sover jeg lenge og nyter fridagen, og ofte blir det litt vin eller noe annet godt i glasset. Lørdag var jeg derimot klinkende edru, uten at det påvirket tempen noe særlig. Det er greit å ta slike eksperiment syns jeg, for å bedre forstå temping og syklus.

Vektmessig er det lite å melde. Jeg lever på 1600-1800 kalorier, med unntak av litt utskeielse fredag. I helga har jeg vært mer uforsiktig med karbs, og resultatet på vekta i dag tidlig? OPP 400 gram fra forrige tirsdag. Er det mulig, liksom! Når jeg regner ut basalkaloribehovet mitt, og setter aktivitetsnivå til laveste (så og si sengeliggende), er jeg på rundt 1800 kalorier. Øker jeg opp ett hakk, bør kaloriinntaket mitt for å gå ned i vekt være rundt 1900. Så jeg er ikke der at jeg spiser for lite heller. Jeg håper det er bare litt vannvekt fra helga, og at en mager dag i dag løsner litt, slik at jeg i det minste ser samme tallet som sist tirsdag på veie- og registreringsdagen i morgen...
Skjermbilde 2022–02–14 kl. 14.54.59.png
 
PP5, CD21

Jeg venter, venter, venter på eggløsning. Hadde litt trua denne uka, pga en del slim men niks. Tempen steg saaaakte, før den droppet igjen i dag tidlig. Jeg har ofte et lite dropp før el, men slimet har tørket inn så det kan vel være at kroppen min har jobbet med noe men ikke fått det til. Ser jeg tilbake på tidligere sykluser, har jeg hatt eggløsning på cd 24, 23, 23 og 28. Det er vel bare pcos'en som f#&Cer til systemet igjen.

Jeg kjenner at jeg er nede i en slump for tiden... Jeg begynner å miste trua på at det skal skje for oss, og det gjør vondt å se det skje for andre. Jeg er innom her å leser, men jeg kommenterer lite og det beklager jeg. Vekten står så og si stille, og det er så utrolig frustrerende å leve seg gjennom dagene med tørre knekkebrød og kjipe middager for så å se at det gir null resultater. Jeg har begynt å veie meg hver dag for å se svingingen, men jeg har veiedag hver tirsdag og pr idag er jeg 100g opp fra to uker siden. Jeg har sluttet på inositol, og tror at det er forklaringen.

Nå har vi time hos privat gyn på torsdag, jeg kjenner jeg har null forhåpninger for timen. Offentlig gyn vil ikkje hjelpe noe før jeg har BMI under 34, det er 3-5kg til. Ikke så mye egentlig, men nok når man gjør så mye for ingenting. Jeg håper såklart at den private ser litt mer på helheten, men jeg tror timen kommer til å være bortkastet.


Skjermbilde 2022–02–21 kl. 09.26.44.png
 
Back
Topp