Når du er 46 har nok alle togene gått, da er det på tide å gå videre og få andre gleder i livet....Har funnet ut at en nabo to hus nedenfor skal ha baby litt før oss! Kanskje blir det barselsgruppe på oss!? Og ei god venninne og mammaen til bestisen til gutten min skal også ha nr 3, i september
Fortalte det til teamet mitt på jobb i dag og alle ble glade, unntatt ei. Hun er ufrivillig barnløs og liker å snakke om det (self pity). Så da jeg fortalte det sa hun bare: Og så er det noen som ikke får barn og ikke kan få det..... (trist ansikt) Det er så kleint! Nå høres det ut som jeg er den "slemme" her, og det er ikke sant. Jeg har skikkelig sympati med henne som ikke kan få barn, men hun sier det hele tida! Eksempel: Jeg klager over søvnløs natt pga minsta, hun svarer: Ikke klag, du kan i det minste få barn.
Hun er 46 og har fortalt at de har valgt bort adopsjon, så jeg føler jo at hun har hatt muligheten for barn likevel.... Nå er det vel for seint for dem.
Vi har slitt i mange år og tankene på eggdonasjon, adopsjon og fosterbarn har vært mange. Det har vært tungt når venner og bekjente forteller om graviditeter og spørsmål om ikke vi snart skal ha. Det har vært vanskelig å føle glede på andres vegne. Men mine sorger er mine sorger og de skal ikke ødelegge andres glede over nytt liv. Nå er det endelig vår tur, men jeg har dyp medfølelse og sympati for de som sliter. Det er helt jævlig!
syntes det å er en stor milepæl jeg 
jeg mener å det samme som deg hun har hatt muligheten.
Skjønner at det er sårt å ikke kunne få egne barn mens folk rundt deg blir gravide. Kanskje hun sliter mer med det enn det som syntes. Jeg syntes det er vanskelig å forestille meg å få vite at jeg ikke kan få barn, hadde vært vanskelig å holde maska og glede meg på andres vegne. Hun KUNNE ha holdt det for seg selv, men jeg har litt forståelse også.. Men gratulerer så mye 
