Jeg får ikke sove jeg... Er så bekymret. Finner ikke ut om det er det rette for meg å beholde eller ikke. Jeg har utrolig lyst på det, og jobber i barnehage og har tantebarn så barn er jeg veldig glad i. Har fast jobb, et ustabilt forhold, nettopp flyttet til storby (kjenner ingen her..), og må ut av leiligheten vi nå bor i i juni, uker etter termin... Hjelp? Noen som har nattevåk over egen spire idag?
Jeg stryker, gråter, synger, tar tilskuddene mine og er skikkelig fortvilet. Barnefaren ville ikke beholde, men har delvis ombestemt seg nå når han har sett hvor utrolig hardt jeg tok det. Men, jeg vil ikke ha et påtvunget barn med en som jeg ikke er stabil med og som egentlig ikke ville ha barnet, midt oppi alt dette? Men samtidig så vil jeg jo det, det er jo min lille spire, et lite liv der inne... Åå at jeg ikke visste det gikk an å være så forvirret. Hormonene hjelper ikke akkurat på og herjer i meg så jeg både hyler, gråter og ler innen fem minutter.. HJELP?