Skravletråd :)

Har også ei rastløs frøken som blir 2 i januar! Tror hun får veldig godt av å få småsøsken :-D hun elsker andre babyer og koser med dem. Håper det blir samme reaksjon på egne søsken :-P
Så koselig :-) er veldig spent på hvordan babyen blir mottatt! Tipper han ser på den og sier "nei" ;-) men blir vel vant etter hvert!
 
Ja, samme her... Jeg og vesla (på 2) er stort sett alltid alene hjemme, mannen er jo alltid på jobb i utlandet, sukk, så tror søsken vil gjøre stor lykke her også! hvor gammel er sønnen din?
Hva jobber mannen din med da? Kjedelig å måtte være mye alene? Eller trives du med det? Tror jeg hadde blitt smågal :-P
 
Denne helga har vært veldig rolig, og jeg begynner å glede meg sånn til å få en baby i hus og bli en ordentlig familie. Håper virkelig det går bra denne gangen :) Noen flere førstegangsmødre her som savner familielivet? ;)
 
Ja, jeg tenker det samme. :-) Hvor godt blir det vel ikke når vi får små krybber vi kan våke over og studere våre små som ligger og puster rolig?! :-D
 
Hva jobber mannen din med da? Kjedelig å måtte være mye alene? Eller trives du med det? Tror jeg hadde blitt smågal :p
Driver eget firma, og selger på diverse messer og sportsarrangementer... jeg trives heldigvis veldig godt i mitt eget selskap, men savner han jo mye. Fordelen er jo at jeg jobber i hans firma, og trenger ikke jobbe fullt... hadde ikke orket det tror jeg, med aleneansvaret for hus og hjem og barn! Men om jeg kunne velge, ville jeg jo gjerne se nesa hannes litt oftere... ;)
 
Driver eget firma, og selger på diverse messer og sportsarrangementer... jeg trives heldigvis veldig godt i mitt eget selskap, men savner han jo mye. Fordelen er jo at jeg jobber i hans firma, og trenger ikke jobbe fullt... hadde ikke orket det tror jeg, med aleneansvaret for hus og hjem og barn! Men om jeg kunne velge, ville jeg jo gjerne se nesa hannes litt oftere... ;)
Høres spennende ut da :-) og så greit at du kan jobbe for han, og jobbe redusert. Blir greit med søsken da :-)
 
Høres spennende ut da :) og så greit at du kan jobbe for han, og jobbe redusert. Blir greit med søsken da :)
Ja, gleder meg til det. vi bor nemlig også litt "landlig" til, så har ikke så mange naboer. Greit å ha søsken å leke med! og mer selskap for meg, hehe...
 
I kveld greide jeg å se en film med mannen etter mini sovnet!! Det er lenge siden ;-) ble amazing spiderman. Ok actionunderholdning! Nattinatt!
 
Jeg får ikke sove jeg... Er så bekymret. Finner ikke ut om det er det rette for meg å beholde eller ikke. Jeg har utrolig lyst på det, og jobber i barnehage og har tantebarn så barn er jeg veldig glad i. Har fast jobb, et ustabilt forhold, nettopp flyttet til storby (kjenner ingen her..), og må ut av leiligheten vi nå bor i i juni, uker etter termin... Hjelp? Noen som har nattevåk over egen spire idag?
Jeg stryker, gråter, synger, tar tilskuddene mine og er skikkelig fortvilet. Barnefaren ville ikke beholde, men har delvis ombestemt seg nå når han har sett hvor utrolig hardt jeg tok det. Men, jeg vil ikke ha et påtvunget barn med en som jeg ikke er stabil med og som egentlig ikke ville ha barnet, midt oppi alt dette? Men samtidig så vil jeg jo det, det er jo min lille spire, et lite liv der inne... Åå at jeg ikke visste det gikk an å være så forvirret. Hormonene hjelper ikke akkurat på og herjer i meg så jeg både hyler, gråter og ler innen fem minutter.. HJELP?
 
Jeg får ikke sove jeg... Er så bekymret. Finner ikke ut om det er det rette for meg å beholde eller ikke. Jeg har utrolig lyst på det, og jobber i barnehage og har tantebarn så barn er jeg veldig glad i. Har fast jobb, et ustabilt forhold, nettopp flyttet til storby (kjenner ingen her..), og må ut av leiligheten vi nå bor i i juni, uker etter termin... Hjelp? Noen som har nattevåk over egen spire idag?
Jeg stryker, gråter, synger, tar tilskuddene mine og er skikkelig fortvilet. Barnefaren ville ikke beholde, men har delvis ombestemt seg nå når han har sett hvor utrolig hardt jeg tok det. Men, jeg vil ikke ha et påtvunget barn med en som jeg ikke er stabil med og som egentlig ikke ville ha barnet, midt oppi alt dette? Men samtidig så vil jeg jo det, det er jo min lille spire, et lite liv der inne... Åå at jeg ikke visste det gikk an å være så forvirret. Hormonene hjelper ikke akkurat på og herjer i meg så jeg både hyler, gråter og ler innen fem minutter.. HJELP?
Ingen grei situasjon å være i nei. Har du prøvd å snakke sammen med noen? Foreldre kanskje? Planer om hvor du skal bo i juni? Jeg har dessverre ingen råd å komme men lytt til hjertet!
 
Ingen grei situasjon å være i nei. Har du prøvd å snakke sammen med noen? Foreldre kanskje? Planer om hvor du skal bo i juni? Jeg har dessverre ingen råd å komme men lytt til hjertet!

Har snakket med amathea, foreldrene mine, søsken som har opplevd det samme, venninner og barnefaren, jeg blir dessverre ikke sikker i avgjørelsen min, sikkert ikke før jeg ligger der og må velge.. :(
 
Hei hei alle sammen! Jeg har bestilt første time til jordmor i dag, skal dit på fredag. Det blir spennende. Tenkte egentlig å gå til lege i stedet for jordmor denne gangen, men bestilte time til jordmor i stedet! Så det blir moro. Håper dagene går fort. Synes disse første ukene er sååå trege
 
Jeg får ikke sove jeg... Er så bekymret. Finner ikke ut om det er det rette for meg å beholde eller ikke. Jeg har utrolig lyst på det, og jobber i barnehage og har tantebarn så barn er jeg veldig glad i. Har fast jobb, et ustabilt forhold, nettopp flyttet til storby (kjenner ingen her..), og må ut av leiligheten vi nå bor i i juni, uker etter termin... Hjelp? Noen som har nattevåk over egen spire idag?
Jeg stryker, gråter, synger, tar tilskuddene mine og er skikkelig fortvilet. Barnefaren ville ikke beholde, men har delvis ombestemt seg nå når han har sett hvor utrolig hardt jeg tok det. Men, jeg vil ikke ha et påtvunget barn med en som jeg ikke er stabil med og som egentlig ikke ville ha barnet, midt oppi alt dette? Men samtidig så vil jeg jo det, det er jo min lille spire, et lite liv der inne... Åå at jeg ikke visste det gikk an å være så forvirret. Hormonene hjelper ikke akkurat på og herjer i meg så jeg både hyler, gråter og ler innen fem minutter.. HJELP?
Hormon-berg-og-dalbane... huff... kjenner igjen den ja. Ikke lett! Men når man havner oppi sånne "dype groper" med seg selv og følelsenen sine på natta, så er det ofte bedre på dagen igjen, når sola har stått opp... Fikk du sove noe i natt? :)
Når det gjelder bosituasjon og sånne ting, så har det en tendens til å løse seg. Men det er jo viktig at du ikke er alene om dette. Hvis du ikke stoler på at barnefaren vil være der for deg og den lille, så burde du snakke med foreldrene dine, eller noen andre venner du stoler på? Bor de langt unna deg? Hvis du finner støtte og hjelp et sted, så er det klart at du klarer dette! Ting ordner seg stort sett på et eller annet vis. Sender en klem til deg!
 
Hormon-berg-og-dalbane... huff... kjenner igjen den ja. Ikke lett! Men når man havner oppi sånne "dype groper" med seg selv og følelsenen sine på natta, så er det ofte bedre på dagen igjen, når sola har stått opp... Fikk du sove noe i natt? :)
Når det gjelder bosituasjon og sånne ting, så har det en tendens til å løse seg. Men det er jo viktig at du ikke er alene om dette. Hvis du ikke stoler på at barnefaren vil være der for deg og den lille, så burde du snakke med foreldrene dine, eller noen andre venner du stoler på? Bor de langt unna deg? Hvis du finner støtte og hjelp et sted, så er det klart at du klarer dette! Ting ordner seg stort sett på et eller annet vis. Sender en klem til deg!

Å, så god du er❤️ Sovnet til slutt i firetiden, og som du sir, når man står opp til blå himmel og fuglesang er det jo ingen verdens problem! Ja, boplass finner vi nok ut av, men det sikreste er nok om jeg føder i hjembyen, og så bor med familien, så får barnefaren ta seg av eksamensperioden og flyttingen her i storbyen! Familie, venner og barnefaren støtter meg uansett hva jeg velger, men er redd det er et veldig egoistisk valg å ta når jeg vet barnefar innerst inne ikke er klar for dette.. :(
Men forutsetningene for å greie det, det har jeg så absolutt ❤️
 
Å, så god du er❤️ Sovnet til slutt i firetiden, og som du sir, når man står opp til blå himmel og fuglesang er det jo ingen verdens problem! Ja, boplass finner vi nok ut av, men det sikreste er nok om jeg føder i hjembyen, og så bor med familien, så får barnefaren ta seg av eksamensperioden og flyttingen her i storbyen! Familie, venner og barnefaren støtter meg uansett hva jeg velger, men er redd det er et veldig egoistisk valg å ta når jeg vet barnefar innerst inne ikke er klar for dette.. :(
Men forutsetningene for å greie det, det har jeg så absolutt ❤️
Skjønner hva du mener... men er det ikke egoistisk å velge å ikke beholde, bare fordi barnefaren ikke vil ta følgende...? Han er vel klar over hva som kan skje når man har seks....? (Nå er jeg veldig direkte og hard kanskje, men...) Uansett, det er jo et fritt valg, og synes ikke du skal la deg presse til hverken det ene eller andre. Følg magefølelsen din - det du føler er riktig for DEG! Det kan ingen andre vite, eller bestemme over. Kan jeg spørre om hvor gamle du og kjæresten er?
Godt å høre at du føler deg bedre i dag da! Dagslys hjelper på så mangt. ;)
 
Skjønner hva du mener... men er det ikke egoistisk å velge å ikke beholde, bare fordi barnefaren ikke vil ta følgende...? Han er vel klar over hva som kan skje når man har seks....? (Nå er jeg veldig direkte og hard kanskje, men...) Uansett, det er jo et fritt valg, og synes ikke du skal la deg presse til hverken det ene eller andre. Følg magefølelsen din - det du føler er riktig for DEG! Det kan ingen andre vite, eller bestemme over. Kan jeg spørre om hvor gamle du og kjæresten er?
Godt å høre at du føler deg bedre i dag da! Dagslys hjelper på så mangt. ;)

Hehe, seks :p
Jo, det er jo det jeg mener... Er på stedet hvil altså, men fått streng beskjed om å putte min mening fremst siden det er jeg som må gjennom dette, så du skal ikke se vekk ifra at jeg holder et lite knøtt i armene mine i mai, lykkelig som få ❤️
Jeg er 22, fyller 23 før barnet kommer, og samboer/barnefar er 24, og fyller 25 innen barnet kommer.. :)
 
Hehe, seks :p
Jo, det er jo det jeg mener... Er på stedet hvil altså, men fått streng beskjed om å putte min mening fremst siden det er jeg som må gjennom dette, så du skal ikke se vekk ifra at jeg holder et lite knøtt i armene mine i mai, lykkelig som få ❤️
Jeg er 22, fyller 23 før barnet kommer, og samboer/barnefar er 24, og fyller 25 innen barnet kommer.. :)
Det virker som du innerst inne vet hva du vil :-) du har ihvertfall tenkt veldig igjennom dette! Ønsker deg lykke til med valget!
 
Tidlig UL i dag...men ikke før kl. 16!! Nervøs, og ikke i stand til å tenke på noe annet... Dette blir en lang dag:rolleyes:
 
Back
Topp