Ligger og grubler så fælt om dagen.
Var hos lege på onsdagen, bare for å prate. Fantastisk dame som anbefalte meg og kjøpe en bok jeg kunne gruble og tegne i, selv drev hun med bullet journal.
Jeg har aldri opplevd angst før, og nå er jeg plutselig full av den. Jeg glemmer alle avtaler, er distansert, og tanken om at babyen er død - eller kommer til å dø henger konstant i toppen på meg, hvert våkne sekund. Jeg aner faktisk ikke hva jeg skal gjøre. For hver person jeg forteller det til, tenker jeg plutselig: "Faen, en til og si det til når det går galt". Eneste symptomene jeg har er positiv test og ømme pupper. Når skal den helsikes kvalmen komme da?? Jeg er 7+0, dette blir noen laange uker. Uansett hvor jeg er på nett kommer det opp historier om de som har mistet, enten før uke 12 eller rett før termin, spesielt siden igår var minnesdagen for de som ble tatt fra oss så alt for tidlig. Jeg oppsøker ikke disse historiene, absolutt ikke - de bare dukker opp!
Andre gang jeg er gravid, tror ikke det blir en tredje uansett hvordan dette går. En slik påkjenning ønsker jeg ikke noen... Måtte bare lufte...Takk