9å inn på oversikten over alle 2019 gruppene, og der du trykker deg inn hit skal det stå
SKRAVLETRÅD DES19
- Trådstarter Abstract83
- Opprettet
Kjenner jeg har behov for å lufte litt tanker her... Jeg fikk positiv test tidligere denne uken (ca 10 DPO), og ble selvsagt veldig, veldig glad 
Problemet er at jeg ikke klarer å "tro det" helt enda, og går egentlig bare og venter på at jeg skal få mensen. Har hatt en kjemisk før, men da var riktignok testingen litt annerledes (fikk positivt først flere dager etter IKM som ble svakere og svakere, før jeg til slutt fikk mensen ca. 4 dager på overtid). Nå testet jeg positivt før IKM, og testene blir sterkere. Har nå også fått fått 2-3 på digital. Tiden går utrolig sakte (om mulig enda saktere enn i tiden mellom EL og IKM 
), og det har vært et slags antiklimaks etter positiv test fordi jeg er så redd for å miste og måtte starte på nytt. Noen som kjenner seg igjen? 
Problemet er at jeg ikke klarer å "tro det" helt enda, og går egentlig bare og venter på at jeg skal få mensen. Har hatt en kjemisk før, men da var riktignok testingen litt annerledes (fikk positivt først flere dager etter IKM som ble svakere og svakere, før jeg til slutt fikk mensen ca. 4 dager på overtid). Nå testet jeg positivt før IKM, og testene blir sterkere. Har nå også fått fått 2-3 på digital. Tiden går utrolig sakte (om mulig enda saktere enn i tiden mellom EL og IKM ), og det har vært et slags antiklimaks etter positiv test fordi jeg er så redd for å miste og måtte starte på nytt. Noen som kjenner seg igjen?
Kjenner meg veldig igjen! Mistet i MA i uke 10 juni ifjor, og føles helt surrealistisk at jeg er gravid igjen nå... klarer liksom ikke helt å tro på det! Og er livredd for å miste denne gangen også, når vi endelig ble gravide igjen!Kjenner jeg har behov for å lufte litt tanker her... Jeg fikk positiv test tidligere denne uken (ca 10 DPO), og ble selvsagt veldig, veldig glad
Kjenner meg igjen. Har vært veldig negativ på en måte for ikke å få for høye forhåpninger med påfølgende nedtur. Har ikke hatt SA, men har gått gjennom IVF. Sannsynligheten for at vi skulle få det til var kun 40%. Kanskje vi ville bli ett sånt par som ikke fikk det til uansett hvor mye teknologi og penger vi kastet på problemet. Så fikk vi ut masse egg og fikk frem totalt 5 blastocyster. Fikk til på første fryseforsøk. Siden alt rundt svangerskapet er kjent visste jeg at jeg fortsatt var gravid tidlig. Og da er det tross alt ganske stor sannsynlighet for kjemisk/SA. Nå er jeg 7+4 og har sett bankende hjerte på 7+1. Nå begynner det å føles mer virkelig, men jeg blir engstelig i de øyeblikkene jeg ikke kjenner symptomer... Jeg synes det er lettere å være litt negativ enn å slippe meg helt løs siden nedturen vil bli så brutal om jeg ikke engang vurderer sannsynligheten for at det (fortsatt) kan gå galt... Så ja, jeg skjønner hva du mener.Kjenner jeg har behov for å lufte litt tanker her... Jeg fikk positiv test tidligere denne uken (ca 10 DPO), og ble selvsagt veldig, veldig glad
God natt folkens! Vi skravles imorgen
Snx imårra, natti 
God morgen. Vil ikke stå opp! 
God morgen 
Idag har kjæresten min bursdag og jeg har lyst til å overraske han med kake, så jeg må vel bare tvinge meg opp av senga. Ønsk meg lykke til, det er ikke bare bare å bake når man er kvalm. Haha Skal forresten bake Gulrotkake. Oppskrift fra det søte liv. Det er seriøst den beste gulrotkaka som finnes!
Idag har kjæresten min bursdag og jeg har lyst til å overraske han med kake, så jeg må vel bare tvinge meg opp av senga. Ønsk meg lykke til, det er ikke bare bare å bake når man er kvalm. Haha Skal forresten bake Gulrotkake. Oppskrift fra det søte liv. Det er seriøst den beste gulrotkaka som finnes!
6+3 og i dag er kvalmen helt utmattende. Er på jobb og klarer ikke konsentrere meg i to sekunder, er bare så kvalm. Det er slitsomt, men jeg er også veldig glad for kvalmen for da føler jeg meg trygg på at svangerskapet lever i beste velgående. Er jo livredd for å miste etter å ha gått gjennom 5 IVF i løpet av 2018 og 2019 for å få til dette mirakelet.
IKM idag og ingen tante... Heldigvis.
Men kjenner det murrer og da blir jeg jo kjemperedd for å miste
I tillegg var babyplan testen svakere idag enn igår..
Jeg vet jo at jeg ikke skal måle stigning med tester men jeg er litt dum
Så jeg er livredd. Skal til legen neste tirsdag... Håper jeg ikke har mistet allerede til da...
Vet jo det at det som regel går bra.... men jeg klarer bare ikke å slappe av
Men kjenner det murrer og da blir jeg jo kjemperedd for å miste
I tillegg var babyplan testen svakere idag enn igår..
Jeg vet jo at jeg ikke skal måle stigning med tester men jeg er litt dum
Så jeg er livredd. Skal til legen neste tirsdag... Håper jeg ikke har mistet allerede til da...
Vet jo det at det som regel går bra.... men jeg klarer bare ikke å slappe av
IKM idag og ingen tante... Heldigvis.
Men kjenner det murrer og da blir jeg jo kjemperedd for å miste
I tillegg var babyplan testen svakere idag enn igår..
Jeg vet jo at jeg ikke skal måle stigning med tester men jeg er litt dum
Så jeg er livredd. Skal til legen neste tirsdag... Håper jeg ikke har mistet allerede til da...
Vet jo det at det som regel går bra.... men jeg klarer bare ikke å slappe av
Om det er noen trøst så hadde jeg sinnsykt vondt i magen og veldig mye murringer de første to ukene av graviditeten. Såpass vondt at jeg var sikker på at jeg mistet og ble henvist til TUL. Men vi fant et bankende hjerte uke 6+2. Så du skal nok bare slappe av ❤ Krysser fingrene for deg !
Tusen takk
Veldig godt å høre.Forrige gang jeg var gravid mistet jeg i uke 10+4 og jeg har mistet et barn i krybbedød også
Så jeg tror jeg bare er naturlig nervøs på grunn av slikt... Men jeg vet jo det at det som regel går bra!
Allerede nå er det vel 70% sjanse for at det skal gå bra
Så jeg får bare klinge meg fast til det håpet jeg har og prøve å tenke positivt,
selv om det er vanskelig når man er en nervøs sjel
Stor klem ❤ Takk igjen, helt ærlig har jeg litt trua på at dette skal gå bra..
Kitty
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 19
Julegavene 2019
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Jeg er oppe i over 90% sjanse for at det skal gå bra (7+1). Så får vi håpe at det virkelig gjør det og Jeg kjenner ikke folk som har mistet, og det er heller ingen i familien som har mistet (eller vet om at de har mistet)
Jeg kjenner ikke folk som har mistet, og det er heller ingen i familien som har mistet (eller vet om at de har mistet)
åh, jeg kjenner sånn på at jeg har lyst å fortelle folk. Har så lyst å fortelle mamma hvertfall, da jeg ønsker at hun skal få muligheten til å ta del i dette sammen med oss! 
og svigermor etterhvert..
Vi har blitt enige om at vi skal fortelle det til nærmeste familie når begge er enig om det, og nå har vi vel egentlig kommet fram til at foreldre skal få vite det i uke 8. Da vi da har vært på kontroll hos gynekolog og forhåpentligvis sett et lite hjerte som dunker.
Resten av "verden" vil få vite det etter fullgåtte 12 uker da jeg er livredd for å miste og ikke ønsker at hele "verden" vet det om det skjer..
Når fortalte dere det til nærmeste familie?
Hilsen en influensasyk ceme som trenger noe å gjøre på, og derfor peprer forumet her!
og svigermor etterhvert.. Vi har blitt enige om at vi skal fortelle det til nærmeste familie når begge er enig om det, og nå har vi vel egentlig kommet fram til at foreldre skal få vite det i uke 8. Da vi da har vært på kontroll hos gynekolog og forhåpentligvis sett et lite hjerte som dunker.
Resten av "verden" vil få vite det etter fullgåtte 12 uker da jeg er livredd for å miste og ikke ønsker at hele "verden" vet det om det skjer..
Når fortalte dere det til nærmeste familie?
Hilsen en influensasyk ceme som trenger noe å gjøre på, og derfor peprer forumet her!
Jeg fortalte det ikke til nærmeste familie forrige gang når jeg mistet i uke 10, og jeg angrer veldig på at det ikke ble fortalt faktisk.åh, jeg kjenner sånn på at jeg har lyst å fortelle folk. Har så lyst å fortelle mamma hvertfall, da jeg ønsker at hun skal få muligheten til å ta del i dette sammen med oss!
Vi har blitt enige om at vi skal fortelle det til nærmeste familie når begge er enig om det, og nå har vi vel egentlig kommet fram til at foreldre skal få vite det i uke 8. Da vi da har vært på kontroll hos gynekolog og forhåpentligvis sett et lite hjerte som dunker.
Resten av "verden" vil få vite det etter fullgåtte 12 uker da jeg er livredd for å miste og ikke ønsker at hele "verden" vet det om det skjer..
Når fortalte dere det til nærmeste familie?
Hilsen en influensasyk ceme som trenger noe å gjøre på, og derfor peprer forumet her!
De andre gangene har jeg fortalt til nærmeste etter OUL. Tror jeg skal fortelle tidligere nå
åh, jeg kjenner sånn på at jeg har lyst å fortelle folk. Har så lyst å fortelle mamma hvertfall, da jeg ønsker at hun skal få muligheten til å ta del i dette sammen med oss!
Vi har blitt enige om at vi skal fortelle det til nærmeste familie når begge er enig om det, og nå har vi vel egentlig kommet fram til at foreldre skal få vite det i uke 8. Da vi da har vært på kontroll hos gynekolog og forhåpentligvis sett et lite hjerte som dunker.
Resten av "verden" vil få vite det etter fullgåtte 12 uker da jeg er livredd for å miste og ikke ønsker at hele "verden" vet det om det skjer..
Når fortalte dere det til nærmeste familie?
Hilsen en influensasyk ceme som trenger noe å gjøre på, og derfor peprer forumet her!
Vi fortalte veldig tidlig, uke 4+3 til hans foreldre og 4+6 til mine. Min søster og hans bror visste om det allerede litt før det. Er nå 7+0 og syns det er fint at familien vet, har i tillegg også fortalt noen av de nærmeste vennene våre.
Kitty
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Novemberbarna 19
Julegavene 2019
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
De jeg har vært med på tur skjønte jo tegninga da jeg stod å brakk meg underveis eller plutselig måtte sette meg ned pga kramper. Lettere å bare si det da, enn å la dem tro at jeg var alvolig syk
Dessuten synes jeg at det er bedre at de vet, dersom jeg skulle miste, så kan jeg få støtte og trøst derfra. Min familie (unntatt en nevø på 7 som er svært utålmodig) fikk vite det allerede på positiv test (mamma måtte kjøre meg til legen etter at jeg hadde vært på legevakta om natta, så jeg måtte jo si noe ) Samboer fortalte det til hans foreldre litt senere den uka, når han hadde tid. Han har og fortalt det til bestekompisen. Min bestevenninne fikk også vite det tidlig.
Nå når vi har flyttet er det ikke så mange her som vet om det, men nå er symptomene ikke så plagsomme som de var i starten heller
Dessuten synes jeg at det er bedre at de vet, dersom jeg skulle miste, så kan jeg få støtte og trøst derfra. Min familie (unntatt en nevø på 7 som er svært utålmodig) fikk vite det allerede på positiv test (mamma måtte kjøre meg til legen etter at jeg hadde vært på legevakta om natta, så jeg måtte jo si noe
) Samboer fortalte det til hans foreldre litt senere den uka, når han hadde tid. Han har og fortalt det til bestekompisen. Min bestevenninne fikk også vite det tidlig. Nå når vi har flyttet er det ikke så mange her som vet om det, men nå er symptomene ikke så plagsomme som de var i starten heller
Så trist å høre at du mistet
Krysser fingrene for deg denne gang og håper spiren sitter hele veien i mål