Hei. Jenter nå er det et år sisten sist forsøk. Det siste året har jeg tatt letrozol for å se om vi kan bli gravid på egenhånd. Uten ivf. Gikk gjennom en runde i september med utakk og i sett i november 2021 og januar 2022. Så tenkte jeg etter det at jeg følte det var bortkastet tid og penger, dårlig oppfølging, kommunikasjon i fra st. Olavs. Men nå etter et år med medisiner og ikke en jævla positiv test så er jeg i tenkeboksen på om vi skal prøve en gang til. Ønske om et barn til er så sykt stor. Gutten vår er nå 6 år gammel. Det er 4,5 år siden vi starter på prøving på nr 2. 1 barn som mangler i livet vårt som ble født i uke 22 i oktober 2020. Er er tidvis deprimert og innimellom i tankene på at det ikke er noe vits i at jeg er her lengre. At det er min feil for at vi mistet barnet vår. Da jeg en kveld tenkte at hvis jeg er en så dårlih mamma som jeg følte meg til tider. Sa til meg selv at hvis jeg er det så kan jeg få spontanabort, var i uke 10 da. Men ingenting skjedde så da gikk tankene da bort. Men etter fødselen og tiden etter har jeg følt det har vært min feil. Har ikke turt å si det til noen
sorry for langt innlegg. Er fremdeles veldig usikker på om jeg tørr å gå gjennom en tur til.