Uke 7+5
Vel, dagene sniker seg avgårde. Er mer eller mindre kvalm hele tiden. Enten er jeg kvalm eller så er jeg sulten. For det meste ganske sliten og trøtt, selv om jeg sover ganske mye. Det synes jeg er litt sånn kjipt. Og mannen er i ganske lik form som meg om dagen. Kanskje hakket værre. Han går rundt og er svimmel og kvalm, sliten og vondt i hodet og ryggen. Han kastet faktisk opp her en kveld. Litt ironisk. Håper jeg slipper unna å kaste opp selv.
Heldigvis har vi verdens nydeligste unge, men skravla går i ett sett og det kan man bli kvalm av altså.
I går sov jeg på natta, sov etter å ha levert fireåringen i bhg, sovnet ved barnetv og sovnet da jeg la han. Og var altså ikke trøtt da jeg skulle legge meg. Sov godt i natt igjen og sov noen timer etter å ha levert i bhg igjen og følte meg helt super! Det var så deilig å føle seg i god form. Ikke for sliten og ikke for kvalm. Jeg og mannen gikk en liten tur. Da kjente jeg litt på kvalme og følte meg skikkelig sliten etterpå, enda det var en superliten tur. Skal prøve å komme meg ut for en liten tur hver dag fremover. Kroppen dør jo, om jeg bare ligger på sofaen dagen lang.
Så hadde jeg så lyst til å sy i kveld og tenkte at det klarer jeg i dag. Men så kom kvalmen og jeg klarte ikke annet enn å bare legge meg på sofaen igjen. Litt skuffet. Det gir liksom ingen glede når jeg blir så kvalm av alt.
Til meg selv: Det går over!
Så fant jeg ut i dag at de kanskje hadde blingsa litt på sykehuset, for jeg ønsket jo UL i uke 9, men så nå at jeg hadde time på mandag allerede, og da er jeg i uke 8. Men det er jeg egentlig bare glad for.
Rotete innlegg, men puppene gjør også så vondt. Fireåringen kaster seg noen ganger i fanget mitt og jeg klarer ikke kvele et høyt au! Han kommenterte i dag at å ha vondt i magen og puppene, det var ikke å være syk. Nei, syk er jeg ikke, det bare skjer mye rart med kroppen når den lager en baby.