Heisann
Jeg (31 år) og mannen min (33år) har vinglet veldig på om vi vil prøve på å få et siste barn i søskenflokken vår. Vi har tilsammen 3 barn, vårt første felles fikk vi i november ifjor. Hun er nå 9 mnd og er allerede blitt sååå stor. Hun går rundt bordet og babler i vei, er en reser til å krabbe og er en super glad og lett jente å ha med å gjøre. Tiden går så innmari fort, og savnet etter babytiden er allerede der. Vi har funnet ut at hvis vi skal ha flere barn så er det nå eller aldri. De to andre barna våre er 9 og 10 år gamle, så vi føler at det kan være fint for jenta vår og få et jevnaldrende søsken. Til nå har vi vært usikre på om vi ville ha flere siden det er så innmari behagelig sånn som situasjonen er nå. De to eldste barna er kjempe engasjerte og flinke til å hjelpe til. Og minstemor har vært en fryd siden fødsel med tidenes beste humør, skriker nesten aldri, har god apetitt og hun sover hele natten. En drømmebaby med andre ord
Er litt redd for å få en baby med kolikk eller andre utfordringer, for vi vet at vi har vært veldig heldige med datteren vi har nå. Første frøkna til mannen hadde mye mageproblemer og sov ingenting det første året, så han har opplevd begge deler. Men vi har funnet ut at om det skulle skje at vi får en baby med ekstra utfordringer, så skal vi klare å takle det sammen. Lysten på et siste barn i flokken vår er såpass sterk hos oss begge at vi endelig har klart å ta et valg om å prøve
Jeg har mensen akkurat nå, men ifølge syklusen min så skal jeg ha eggløsning i perioden 25.08-30.08, så da skal vi starte PP1. Jeg har sommerfugler i magen. Minstemor satt på PP2, så er spent på om det blir noe like fort denne gangen og
Ønsk oss lykke til