Vet du, jeg ser ikke helt forskjellen nei, for det må føles veldig truende for en femåring og vite at en fremmed voksen er der kun for og følge med på deg en hel dag. Enda mer truende enn for en femåring som blir plaget av en femåring.
Hva så om du er en forelder? Du er ikke ansatt i barnehagen en gang. det går ikke ann og sammenligne dette med en fast ansatt førskolelærer som tilfeldigvis er mor til ett barn i barnehagen. Jeg vil dessuten også tro at det da i de fleste tilfeller ville involveres andre ansatte i saken, nettopp pga. "partiskheten" (sto bomfast i ordvalget).
1. jeg lurer veldig på hva slags grunnlag du kommer med denne konklusjonen på, og 2. hvorfor skal et barn som mobber beskyttes i høyere grad enn offeret (ofrene)?
1. Jeg kommer med denne konklusjonen på grunnlag av hvordan jeg ville følt meg som femåring. Selvfølgelig er det ikke like ille for alle, men for mange vil det nok føles slik!
2. Jeg mener ikke barn som mobber skal beskyttes mer enn offer! Det blir så ufattelig usaklig og påstå noe slikt fordi jeg ikke er enig i hvordan dette gjøres! Jeg mener at voksne har mye større forutsetninger for og handle rett enn barn, og at det ikke er greit om en voksen får ett barn til og føle seg truet/hengt ut osv. selv om barnet får andre barn til og føle seg slik.
1. Du kan ikke generalisere på så svakt grunnlag, og uansett er det irrelevant. Det viktigste er å beskytte barnet/barna som blir mobbet, og å stryke mobberen medhårs og verne ham fordi han kan bli litt lei seg fordi moren til barnet han mobber passer på sitt eget barn, det virker som feil ende å starte i, spør du meg. Forklar meg gjerne hvordan denne logikken skal forhindre fortsatt mobbing.
2. Det at en mor er i barnehagen får ikke barn til å føle seg uthengt, med mindre hun henger på dette ene barnet som en klegg. Jeg forstår ikke hvordan du leser HI til at det er det hun ville gjort (særlig ikke når hun flere ganger har understreket at det ikke var det hun mente).
Grunnen til at jeg sier at du vil beskytte mobberen er ikke at du er uenig (les hva jeg skriver!), men at du argumenterer med at mobberen kan føle seg forulempet dersom barnet han liker å mobbe blir fulgt med av moren sin!
Jeg kan ikke forstå hvordan det er viktigere å passe på mobberen, enn på barnet han mobber - når man først er tvunget til å ta et slikt valg. Når det er sagt, så tror jeg som sagt ikke at mobberen blir traumatisert av at HI sier fra til ham, og evt. tilbringer en dag i barnehagen. Det blir for søkt, såpass søkt at jo, det er på sin plass å spørre om du synes det er viktigere å beskytte mobberen, enn offeret.
Jeg innrømmer jo at det ikke gjelder alle, men at det gjelder mange er jeg ikke i tvil om! Du kan riktignok synes jeg er sær, og om det stemmer eller ei skal jeg ikke diskutere :p Men så sær at jeg er nesten den eneste som hadde følt det slik som femåring, det er jeg ikke!
Jeg snakker ikke om og værne mobberen, eller passe på mobberen fremfor offeret, for ørtende gang! Jeg snakker om hva jeg anser som passende oppførsel av en voksen, og det er ikke og trenge seg inn i barnehagehverdagen, og tilbringe en hel dag der for og følge med andres unger. Jada, det er for og passe på sitt eget barn, men fokuser fra starten av var jo ikke og passe på eget barn, men og vokte over andres barn og dets oppførsel. Jeg synes uansett ikke dette er passende!
Jeg er også i mot at det alltid er offeret som må bytte skole/barnehage, men jeg mener alikevel at det i en situasjon der det ikke blir tatt tak i i det hele tatt er bedre og ta ut barnet sitt, enn og bosette seg i barnehagen og passe på andre barn og deres oppførsel der!
2. Dette blir alt for usaklig for meg! At jeg skal bli beskyldt for og synes det er viktigst og beskytte mobberen, fordi jeg er helt uenig i måten og håndtere dette blir for dumt!
Da får du heller mene det, at jeg synes det er helt ok at barn mobber, og at disse barna må få lov til det, og at mobberen er viktigere enn offeret!
Hvis man ikke skal kunne være uenig i håndteringen av en sak uten at man automatisk holder med mobberen, så går det ikke ann og diskutere dette!
Du skulle bare ant hvor mye jeg hater mobbing! Jeg er selv blitt utsatt for mobbing i 9år, og vet hvor sårt og ødeleggende det er! Jeg mener alikevel at barn er barn og voksne er voksne, og man handler deretter. Mener også at selv om mobbing må tas tak i er ikke alle fremgangsmåter riktige.
