*poff*


Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Jeg innrømmer jo at det ikke gjelder alle, men at det gjelder mange er jeg ikke i tvil om! Du kan riktignok synes jeg er sær, og om det stemmer eller ei skal jeg ikke diskutere :p Men så sær at jeg er nesten den eneste som hadde følt det slik som femåring, det er jeg ikke!

Joda, du har sikkert rett, dersom du fortsatt snakker om en mor som er på et fremmed barn som en hauk, og går i barnehagen for å fotfølge akkurat dette barnet - men har vi ikke konstatert at et slikt eksempel ikke er relevant for denne saken, da? Det står i HI og det er presisert flere ganger i løpet av tråden.

Jeg snakker ikke om og værne mobberen, eller passe på mobberen fremfor offeret, for ørtende gang! Jeg snakker om hva jeg anser som passende oppførsel av en voksen, og det er ikke og trenge seg inn i barnehagehverdagen, og tilbringe en hel dag der for og følge med andres unger. Jada, det er for og passe på sitt eget barn, men fokuser fra starten av var jo ikke og passe på eget barn, men og vokte over andres barn og dets oppførsel. Jeg synes uansett ikke dette er passende!

Dette ordet, "passende", er egentlig helt ubrukelig i en slik sammenheng. Hva som er sosialt ansett som "passende" er vel revnende likegyldig når vi snakker om barn som slår og plager hverandre. Da er det helt greit å gjøre visse tiltak, så lenge det ikke overskrider grensene for hva som er rimelig og greit. Hvis det ikke er "passende oppførsel av en voksen", for ikke å si rimelig og helt greit, å tilse at barn ikke blir plaget, da begynner jeg å lure på hva du mener at man som forelder skal gjøre i en slik situasjon. Alle forslagene dine er utprøvd, og da sitter man atter igjen med at HI bare skal levere ungen i barnehagen og gå hjem og tvinne tommeltotter, og trøste ungen når han kommer hjem - for det er ikke "passende" at hun passer på ham. Jepp.

Jeg er også i mot at det alltid er offeret som må bytte skole/barnehage, men jeg mener alikevel at det i en situasjon der det ikke blir tatt tak i i det hele tatt er bedre og ta ut barnet sitt, enn og bosette seg i barnehagen og passe på andre barn og deres oppførsel der!

Så dette handler altså utelukkende om meningsløse prinsipper og "passende oppførsel". Vel, i mine øyne er det både upassende og idiotisk å tildele mobberen hele arenaen i en slik situasjon, og fjerne offeret fra omgivelser som det ellers kanskje har stor nytte av.

2. Dette blir alt for usaklig for meg! At jeg skal bli beskyldt for og synes det er viktigst og beskytte mobberen, fordi jeg er helt uenig i måten og håndtere dette blir for dumt!

Da får du heller mene det, at jeg synes det er helt ok at barn mobber, og at disse barna må få lov til det, og at mobberen er viktigere enn offeret!

Hvis man ikke skal kunne være uenig i håndteringen av en sak uten at man automatisk holder med mobberen, så går det ikke ann og diskutere dette!

Du skulle bare ant hvor mye jeg hater mobbing! Jeg er selv blitt utsatt for mobbing i 9år, og vet hvor sårt og ødeleggende det er! Jeg mener alikevel at barn er barn og voksne er voksne, og man handler deretter. Mener også at selv om mobbing må tas tak i er ikke alle fremgangsmåter riktige.

Jeg hører du sier det, og det er sikkert ikke din intensjon å beskytte mobberen, men likevel er det det du ender opp med å gjøre, når du mener at det viktigste er å passe på at denne mobberen ikke blir traumatisert av at HI tilbringer en dag i barnehagen, og foreslår at HI skal ta barnet sitt ut av barnehagen av hensyn til mobberen. At du ikke innser dette selv betyr ikke at det ikke stemmer.


Hvis jeg hadde ment at mobbingen ikke skulle få noen konsekvenser er jeg enig i at jeg hadde beskyttet mobberen. Men jeg har da vitterlig ikke gitt inntrykk av at ingenting skal eller bør gjøres? Bare at jeg ikke synes dette er riktige måten og gå frem!

Men du får ha din oppfatning av at jeg beskytter mobberen du. Denne diskusjon¨^'n er egentlig over fra min side. Jeg orker ikke mere, det blir for dumt når man ikke kan være uenig i fremgangsmåten uten at man dermed beskytter mobberen og setter mobberen over offeret!


Jeg mener jeg har presisert noen ganger nå at det ikke er det faktum at du er uenig, men argumentene dine, som gjør at du beskytter mobberen. Hva er forresten din kommentar til det øverste uthevede avsnittet? Et av hovedargumentene dine er jo at denne fem år gamle mobberen vil føle sterkt ubehag av å bli fulgt med av en voksen, men nå har det aldri vært tilfelle at denne ene voksenpersonen skulle følge med dette ene barnet hele dagen. Det må jo endre sakens natur litt for din del?
 
Herregud, såpass må de nå tåle! Hvis noen hadde snakket slikt til mitt barn, hadde jeg takket dem fordi de brydde seg. Jeg tar heller ikke fem flate åøre for å snakke til andres barn. Men det kan ha med å gjøre at det er jobben min å bidra til oppdragelse av andres barn.
 

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Jeg innrømmer jo at det ikke gjelder alle, men at det gjelder mange er jeg ikke i tvil om! Du kan riktignok synes jeg er sær, og om det stemmer eller ei skal jeg ikke diskutere :p Men så sær at jeg er nesten den eneste som hadde følt det slik som femåring, det er jeg ikke!

Joda, du har sikkert rett, dersom du fortsatt snakker om en mor som er på et fremmed barn som en hauk, og går i barnehagen for å fotfølge akkurat dette barnet - men har vi ikke konstatert at et slikt eksempel ikke er relevant for denne saken, da? Det står i HI og det er presisert flere ganger i løpet av tråden.

Jeg snakker ikke om og værne mobberen, eller passe på mobberen fremfor offeret, for ørtende gang! Jeg snakker om hva jeg anser som passende oppførsel av en voksen, og det er ikke og trenge seg inn i barnehagehverdagen, og tilbringe en hel dag der for og følge med andres unger. Jada, det er for og passe på sitt eget barn, men fokuser fra starten av var jo ikke og passe på eget barn, men og vokte over andres barn og dets oppførsel. Jeg synes uansett ikke dette er passende!

Dette ordet, "passende", er egentlig helt ubrukelig i en slik sammenheng. Hva som er sosialt ansett som "passende" er vel revnende likegyldig når vi snakker om barn som slår og plager hverandre. Da er det helt greit å gjøre visse tiltak, så lenge det ikke overskrider grensene for hva som er rimelig og greit. Hvis det ikke er "passende oppførsel av en voksen", for ikke å si rimelig og helt greit, å tilse at barn ikke blir plaget, da begynner jeg å lure på hva du mener at man som forelder skal gjøre i en slik situasjon. Alle forslagene dine er utprøvd, og da sitter man atter igjen med at HI bare skal levere ungen i barnehagen og gå hjem og tvinne tommeltotter, og trøste ungen når han kommer hjem - for det er ikke "passende" at hun passer på ham. Jepp.

Jeg er også i mot at det alltid er offeret som må bytte skole/barnehage, men jeg mener alikevel at det i en situasjon der det ikke blir tatt tak i i det hele tatt er bedre og ta ut barnet sitt, enn og bosette seg i barnehagen og passe på andre barn og deres oppførsel der!

Så dette handler altså utelukkende om meningsløse prinsipper og "passende oppførsel". Vel, i mine øyne er det både upassende og idiotisk å tildele mobberen hele arenaen i en slik situasjon, og fjerne offeret fra omgivelser som det ellers kanskje har stor nytte av.

2. Dette blir alt for usaklig for meg! At jeg skal bli beskyldt for og synes det er viktigst og beskytte mobberen, fordi jeg er helt uenig i måten og håndtere dette blir for dumt!

Da får du heller mene det, at jeg synes det er helt ok at barn mobber, og at disse barna må få lov til det, og at mobberen er viktigere enn offeret!

Hvis man ikke skal kunne være uenig i håndteringen av en sak uten at man automatisk holder med mobberen, så går det ikke ann og diskutere dette!

Du skulle bare ant hvor mye jeg hater mobbing! Jeg er selv blitt utsatt for mobbing i 9år, og vet hvor sårt og ødeleggende det er! Jeg mener alikevel at barn er barn og voksne er voksne, og man handler deretter. Mener også at selv om mobbing må tas tak i er ikke alle fremgangsmåter riktige.

Jeg hører du sier det, og det er sikkert ikke din intensjon å beskytte mobberen, men likevel er det det du ender opp med å gjøre, når du mener at det viktigste er å passe på at denne mobberen ikke blir traumatisert av at HI tilbringer en dag i barnehagen, og foreslår at HI skal ta barnet sitt ut av barnehagen av hensyn til mobberen. At du ikke innser dette selv betyr ikke at det ikke stemmer.


Hvis jeg hadde ment at mobbingen ikke skulle få noen konsekvenser er jeg enig i at jeg hadde beskyttet mobberen. Men jeg har da vitterlig ikke gitt inntrykk av at ingenting skal eller bør gjøres? Bare at jeg ikke synes dette er riktige måten og gå frem!

Men du får ha din oppfatning av at jeg beskytter mobberen du. Denne diskusjon¨^'n er egentlig over fra min side. Jeg orker ikke mere, det blir for dumt når man ikke kan være uenig i fremgangsmåten uten at man dermed beskytter mobberen og setter mobberen over offeret!


Jeg mener jeg har presisert noen ganger nå at det ikke er det faktum at du er uenig, men argumentene dine, som gjør at du beskytter mobberen. Hva er forresten din kommentar til det øverste uthevede avsnittet? Et av hovedargumentene dine er jo at denne fem år gamle mobberen vil føle sterkt ubehag av å bli fulgt med av en voksen, men nå har det aldri vært tilfelle at denne ene voksenpersonen skulle følge med dette ene barnet hele dagen. Det må jo endre sakens natur litt for din del?
Jeg skulle gjerne forklart deg og argumentert, men jeg føler det er fånyttes, og gidder rett og slett ikke mer! Du får bare mene jeg beskytter gutten siden jeg mener nettopp denne fremgangsmåten er feil!

 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Jeg innrømmer jo at det ikke gjelder alle, men at det gjelder mange er jeg ikke i tvil om! Du kan riktignok synes jeg er sær, og om det stemmer eller ei skal jeg ikke diskutere :p Men så sær at jeg er nesten den eneste som hadde følt det slik som femåring, det er jeg ikke!

Joda, du har sikkert rett, dersom du fortsatt snakker om en mor som er på et fremmed barn som en hauk, og går i barnehagen for å fotfølge akkurat dette barnet - men har vi ikke konstatert at et slikt eksempel ikke er relevant for denne saken, da? Det står i HI og det er presisert flere ganger i løpet av tråden.

Jeg snakker ikke om og værne mobberen, eller passe på mobberen fremfor offeret, for ørtende gang! Jeg snakker om hva jeg anser som passende oppførsel av en voksen, og det er ikke og trenge seg inn i barnehagehverdagen, og tilbringe en hel dag der for og følge med andres unger. Jada, det er for og passe på sitt eget barn, men fokuser fra starten av var jo ikke og passe på eget barn, men og vokte over andres barn og dets oppførsel. Jeg synes uansett ikke dette er passende!

Dette ordet, "passende", er egentlig helt ubrukelig i en slik sammenheng. Hva som er sosialt ansett som "passende" er vel revnende likegyldig når vi snakker om barn som slår og plager hverandre. Da er det helt greit å gjøre visse tiltak, så lenge det ikke overskrider grensene for hva som er rimelig og greit. Hvis det ikke er "passende oppførsel av en voksen", for ikke å si rimelig og helt greit, å tilse at barn ikke blir plaget, da begynner jeg å lure på hva du mener at man som forelder skal gjøre i en slik situasjon. Alle forslagene dine er utprøvd, og da sitter man atter igjen med at HI bare skal levere ungen i barnehagen og gå hjem og tvinne tommeltotter, og trøste ungen når han kommer hjem - for det er ikke "passende" at hun passer på ham. Jepp.

Jeg er også i mot at det alltid er offeret som må bytte skole/barnehage, men jeg mener alikevel at det i en situasjon der det ikke blir tatt tak i i det hele tatt er bedre og ta ut barnet sitt, enn og bosette seg i barnehagen og passe på andre barn og deres oppførsel der!

Så dette handler altså utelukkende om meningsløse prinsipper og "passende oppførsel". Vel, i mine øyne er det både upassende og idiotisk å tildele mobberen hele arenaen i en slik situasjon, og fjerne offeret fra omgivelser som det ellers kanskje har stor nytte av.

2. Dette blir alt for usaklig for meg! At jeg skal bli beskyldt for og synes det er viktigst og beskytte mobberen, fordi jeg er helt uenig i måten og håndtere dette blir for dumt!

Da får du heller mene det, at jeg synes det er helt ok at barn mobber, og at disse barna må få lov til det, og at mobberen er viktigere enn offeret!

Hvis man ikke skal kunne være uenig i håndteringen av en sak uten at man automatisk holder med mobberen, så går det ikke ann og diskutere dette!

Du skulle bare ant hvor mye jeg hater mobbing! Jeg er selv blitt utsatt for mobbing i 9år, og vet hvor sårt og ødeleggende det er! Jeg mener alikevel at barn er barn og voksne er voksne, og man handler deretter. Mener også at selv om mobbing må tas tak i er ikke alle fremgangsmåter riktige.

Jeg hører du sier det, og det er sikkert ikke din intensjon å beskytte mobberen, men likevel er det det du ender opp med å gjøre, når du mener at det viktigste er å passe på at denne mobberen ikke blir traumatisert av at HI tilbringer en dag i barnehagen, og foreslår at HI skal ta barnet sitt ut av barnehagen av hensyn til mobberen. At du ikke innser dette selv betyr ikke at det ikke stemmer.


Hvis jeg hadde ment at mobbingen ikke skulle få noen konsekvenser er jeg enig i at jeg hadde beskyttet mobberen. Men jeg har da vitterlig ikke gitt inntrykk av at ingenting skal eller bør gjøres? Bare at jeg ikke synes dette er riktige måten og gå frem!

Men du får ha din oppfatning av at jeg beskytter mobberen du. Denne diskusjon¨^'n er egentlig over fra min side. Jeg orker ikke mere, det blir for dumt når man ikke kan være uenig i fremgangsmåten uten at man dermed beskytter mobberen og setter mobberen over offeret!


Jeg mener jeg har presisert noen ganger nå at det ikke er det faktum at du er uenig, men argumentene dine, som gjør at du beskytter mobberen. Hva er forresten din kommentar til det øverste uthevede avsnittet? Et av hovedargumentene dine er jo at denne fem år gamle mobberen vil føle sterkt ubehag av å bli fulgt med av en voksen, men nå har det aldri vært tilfelle at denne ene voksenpersonen skulle følge med dette ene barnet hele dagen. Det må jo endre sakens natur litt for din del?
Jeg skulle gjerne forklart deg og argumentert, men jeg føler det er fånyttes, og gidder rett og slett ikke mer! Du får bare mene jeg beskytter gutten siden jeg mener nettopp denne fremgangsmåten er feil!


Gidder ikke? Kan du ikke bare si det som det er; hele argumentasjonen din faller på sin egen urimelighet siden premisset er feil (det så mange ganger nevnte faktum at det ikke dreier seg om å forfølge et barn i barnehagen)? Det er klart det er fånyttes å argumentere videre uten argumenter.

Det er helt legitimt å være uenig i en sak, men så lenge man ikke klarer å argumentere på en troverdig måte, og all den tid "mor går i barnehagen" fremstår som det alternativet som BÅDE evner å forhindre mer mobbing (som en akutt og midlertidig løsning), OG ivareta både offer og mobber (det vil si; ikke forulempe noen), så virker det rart å argumentere så hardt for at noe annet er bedre, uten å komme med forslag.
 

Cutie Funny Bubbles skrev:
Personlig så hadde jeg blir drit forbanna hvis noen snakket til mitt barn slik.
Og trusler til et barn. jaja.


Men jeg skjønner jo samtidig frustrasjonen din, med din sønn som blir dårlig behandlet.
jeg også  ..      du kan jo snakke med bemanningen og be de observere og passe på.
men forstår frustrasjonen din.
 

Knerthen skrev:
Skjønner at det må være frustrerende at noen holder på slikt med barnet ditt, men hadde noen av foreldrene i barnehagen til småen snakket slikt til mitt barn hadde det blitt månelyst...

ja, der er jeg enig,  ikke månelyst, men jeg hadde ikke likt det.
 

Rekekreke skrev:

LittleMonkey skrev:

GotMILF? skrev:
Oi, jeg aaaaner ikke hva som er pedagogisk riktig i en sånn situasjon, men uansett skal du ha kudos for at du gjør noe og ikke bare står og ser på som så mange andre..!

Ville faktisk også snakket med foreldrene til denne gutten om det.
Jeg har snakket med de ansatte og bedt om felles foreldresamtale med meg, barnehagen og foreldrene til denne gutten...
bra du har snakket med de.  daniel kan jo ikke ha det slik som dette.

vi hadde ikke kunnet hatt felles foreldresamtale,grunnet taushetsplikten.
 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.

Og at du skal troppe opp i barnehagen og være der en hel dag om dette skjer igjen blir bare for dumt! Ja, det trengs en løsning, men det får da være grenser! Tror ikke  en sint mamma som fotfølger ett barn i barnehagen en hel dag er det beste for noen. DET vil jeg faktisk annse som truende!

Nå har jeg to års erfaring i barnehage, og om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden...
Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også...

Det er dette jeg mener barehagen burde gjøre, det burde være en person som passer på å holde øye med disse guttene HELE tiden, og gå rett inn med en konsekvens med en eneste gang det skjer noe, samme søren hvem av de det er.
De er nødt til å vise at slik oppførsel aksepterer vi ikke i det hele tatt. Og det strengt over tid, de er nødt til å vite at de tar hver eneste lille ting fra disse gutta i lang tid fremover...

Jeg er så dritt lei unnskyldninger som "men vi kan ikke se på de hele tiden" og "de er store, de klarer seg litt alene".
JO, de kan faktisk se på de hele tiden, de er barnehageansatte, de skal være trent i å se flere barn på samme tid.

Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det.

Det er faktisk vår plikt som mennesker og vise at dette ikke er greit, om vi må vise det til barn eller andre voksene er fulstendig likegyldig.
Om vi noen gang skal få bukt på all mobbingen som skjer rundtomkring, så må vi gjøre ALT i vår makt.

I min verden finnes det ingen som helst toleranse for mobbing overhodet.
Det finnes ingen tolleranse for mobbing i min verden heller! Jeg mener alikevel at foreldre ikke har noen rett til og bli i barnehagen og "fotfølge" andres barn en hel dag! Det må gå ann og forsøke andre metoder, og jeg ville heller snakket med barnehagen og foreldrene om hvordan!

Om jeg fikk høre at en forelder tilbrakte en hel dag i barnehagen for og holde oppsyn med mitt barn hadde det blitt fullstendig månelyst, og det hadde fått konsekvenser både for barnehagen og denne forelderen!

Ja, jeg hadde ønsket at det skulle blitt gjort noe med oppførselen til barnet mitt, men IKKE på denne måten! Jeg mener det er barnehagen sin jobb i barnehagetiden, og ett sammarbeid mellom de, meg og eventuelt det mobbede barnets foreldre! IKKE andre foredre som skal ta saken i egne hender, og overvåke mitt barn!

Påberop deg så mange år du bare vil i barnehage, men hvis du mener at det er en grei måte og håndtere det på, så vil jeg påstå at du ikke har fått mye nyttig erfaring med deg fra barnehagejobbene!

er vel det jeg reagerte på.   man skal jo ikke true med ting man ikke kan gjennomføre.

og hadde du gjennomført det, (om du idethele tatt hadde fått lov)  så hadde det blitt reaksjoner.
 

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Jeg innrømmer jo at det ikke gjelder alle, men at det gjelder mange er jeg ikke i tvil om! Du kan riktignok synes jeg er sær, og om det stemmer eller ei skal jeg ikke diskutere :p Men så sær at jeg er nesten den eneste som hadde følt det slik som femåring, det er jeg ikke!

Joda, du har sikkert rett, dersom du fortsatt snakker om en mor som er på et fremmed barn som en hauk, og går i barnehagen for å fotfølge akkurat dette barnet - men har vi ikke konstatert at et slikt eksempel ikke er relevant for denne saken, da? Det står i HI og det er presisert flere ganger i løpet av tråden.

Jeg snakker ikke om og værne mobberen, eller passe på mobberen fremfor offeret, for ørtende gang! Jeg snakker om hva jeg anser som passende oppførsel av en voksen, og det er ikke og trenge seg inn i barnehagehverdagen, og tilbringe en hel dag der for og følge med andres unger. Jada, det er for og passe på sitt eget barn, men fokuser fra starten av var jo ikke og passe på eget barn, men og vokte over andres barn og dets oppførsel. Jeg synes uansett ikke dette er passende!

Dette ordet, "passende", er egentlig helt ubrukelig i en slik sammenheng. Hva som er sosialt ansett som "passende" er vel revnende likegyldig når vi snakker om barn som slår og plager hverandre. Da er det helt greit å gjøre visse tiltak, så lenge det ikke overskrider grensene for hva som er rimelig og greit. Hvis det ikke er "passende oppførsel av en voksen", for ikke å si rimelig og helt greit, å tilse at barn ikke blir plaget, da begynner jeg å lure på hva du mener at man som forelder skal gjøre i en slik situasjon. Alle forslagene dine er utprøvd, og da sitter man atter igjen med at HI bare skal levere ungen i barnehagen og gå hjem og tvinne tommeltotter, og trøste ungen når han kommer hjem - for det er ikke "passende" at hun passer på ham. Jepp.

Jeg er også i mot at det alltid er offeret som må bytte skole/barnehage, men jeg mener alikevel at det i en situasjon der det ikke blir tatt tak i i det hele tatt er bedre og ta ut barnet sitt, enn og bosette seg i barnehagen og passe på andre barn og deres oppførsel der!

Så dette handler altså utelukkende om meningsløse prinsipper og "passende oppførsel". Vel, i mine øyne er det både upassende og idiotisk å tildele mobberen hele arenaen i en slik situasjon, og fjerne offeret fra omgivelser som det ellers kanskje har stor nytte av.

2. Dette blir alt for usaklig for meg! At jeg skal bli beskyldt for og synes det er viktigst og beskytte mobberen, fordi jeg er helt uenig i måten og håndtere dette blir for dumt!

Da får du heller mene det, at jeg synes det er helt ok at barn mobber, og at disse barna må få lov til det, og at mobberen er viktigere enn offeret!

Hvis man ikke skal kunne være uenig i håndteringen av en sak uten at man automatisk holder med mobberen, så går det ikke ann og diskutere dette!

Du skulle bare ant hvor mye jeg hater mobbing! Jeg er selv blitt utsatt for mobbing i 9år, og vet hvor sårt og ødeleggende det er! Jeg mener alikevel at barn er barn og voksne er voksne, og man handler deretter. Mener også at selv om mobbing må tas tak i er ikke alle fremgangsmåter riktige.

Jeg hører du sier det, og det er sikkert ikke din intensjon å beskytte mobberen, men likevel er det det du ender opp med å gjøre, når du mener at det viktigste er å passe på at denne mobberen ikke blir traumatisert av at HI tilbringer en dag i barnehagen, og foreslår at HI skal ta barnet sitt ut av barnehagen av hensyn til mobberen. At du ikke innser dette selv betyr ikke at det ikke stemmer.


Hvis jeg hadde ment at mobbingen ikke skulle få noen konsekvenser er jeg enig i at jeg hadde beskyttet mobberen. Men jeg har da vitterlig ikke gitt inntrykk av at ingenting skal eller bør gjøres? Bare at jeg ikke synes dette er riktige måten og gå frem!

Men du får ha din oppfatning av at jeg beskytter mobberen du. Denne diskusjon¨^'n er egentlig over fra min side. Jeg orker ikke mere, det blir for dumt når man ikke kan være uenig i fremgangsmåten uten at man dermed beskytter mobberen og setter mobberen over offeret!


Jeg mener jeg har presisert noen ganger nå at det ikke er det faktum at du er uenig, men argumentene dine, som gjør at du beskytter mobberen. Hva er forresten din kommentar til det øverste uthevede avsnittet? Et av hovedargumentene dine er jo at denne fem år gamle mobberen vil føle sterkt ubehag av å bli fulgt med av en voksen, men nå har det aldri vært tilfelle at denne ene voksenpersonen skulle følge med dette ene barnet hele dagen. Det må jo endre sakens natur litt for din del?
Jeg skulle gjerne forklart deg og argumentert, men jeg føler det er fånyttes, og gidder rett og slett ikke mer! Du får bare mene jeg beskytter gutten siden jeg mener nettopp denne fremgangsmåten er feil!


Gidder ikke? Kan du ikke bare si det som det er; hele argumentasjonen din faller på sin egen urimelighet siden premisset er feil (det så mange ganger nevnte faktum at det ikke dreier seg om å forfølge et barn i barnehagen)? Det er klart det er fånyttes å argumentere videre uten argumenter.

Det er helt legitimt å være uenig i en sak, men så lenge man ikke klarer å argumentere på en troverdig måte, og all den tid "mor går i barnehagen" fremstår som det alternativet som BÅDE evner å forhindre mer mobbing (som en akutt og midlertidig løsning), OG ivareta både offer og mobber (det vil si; ikke forulempe noen), så virker det rart å argumentere så hardt for at noe annet er bedre, uten å komme med forslag.
Jeg er ikke tom for argumenter, jeg blir bare lei av og diskutere, siden jeg tydeligvis øpnsker mobberen alt godt og driter i offeret, siden jeg er uenig i måten det håndteres på!

Du mener premisset er feil, jeg gjør det ikke! I HI står det at hun sa tilgutten at om han ikke hører kommer hun til barnehagen og passer på dem. Ikke at hun skulle komme og leke med andre barn, tilbringe tid med sønnen sin osv. for og se hva som foregår. Det som blir sagt her er ikke det somblir sagt til gutten. Ergo mener jeg det kan virke truende ovenfor barnet. det er en femåring vi snakker om.

At hun snakket til barnet, og ga beskjed om at slik oppførsel ikke er akseptabel, og at han får skjærpe seg mener jeg er helt riktig derimot.

Det er ganske mange som blir plaget, ertet og mobbet både i skole og barnehage, desverre! Og det må absolutt tas tak i og gjøre noe med! Det skal ikke være slik!
Men hva skjer om foreldrene til alle disse barna skal dukke opp i barnehagen og på skolen og tilbringe dagen(e) der, hvordan skal tilstandene bli da? Jeg vil tro de fleste lærere og barnehageansatte ikke ser veldig positivt på det, av mange grunner. Jeg vil også tro at det vil bli fullstendig kaos! Den mobber den, og den forteller sindeforeldre at det er omvendt, og den er sur på den og sier at den mobber, og plutselig er skolene og barnehagene fulle av foreldre. Hvem skal si at du har god nokgrunn,du kan få være her, eller du har ikke, du får gå?

Skjønner ikke hvordan du kan si at jeg kommer med argumentene mine uten og komme med forslag? Jeg har kommet med flere forslag tidligere i tråden. Ganske mange. Ett av de var utprøvd. Men det er vanskelig og komme med så mange tips og råd når man får deler av en historie, og ikke hvet hvem som er snakket med og hva som er forsøkt.
 

Labambie skrev:

Freyr skrev:
Hadde min unge vært ei bølle og jeg ikke visste om det, hadde jeg blitt glad om noen satte hu/han på plass. Velvalgte og passende tale til en pøbel. :) Jeg hadde gjort akkurat det samme som deg, men kanskje litt mer sinna hadde det vært min unge som fikk gjennomgå.. ;)

Hadde gitt blanke i om foreldre og ansatte hadde hørt meg.. :) Noen får ta affære, når ingen andre klarer å få finger'n ut av ræve...

Kan bare signere her. Hadde ungen min oppført seg sånn mot andre barn, hadde det blitt månelyst her. For sånt aksepteres ikke! 
Signerer begge to!!
 

Synes det var BRA jeg!

Det der kunne nok ikke blitt gjort på en bedre måte!!

Skulle vell egentlig vært en ansatt, men som en mor som får en gråtende sønn hver kveld, har lov til å si sånn! 

Dere som sier det hadde blitt månelyst om det var noen som snakket til mitt barn... MÅ JO BARE SE Å FÅ ÅPNET ØYENE... 

Ungene MÅÅÅÅÅÅÅÅ få høre HVORDAN man skal oppføre seg!!

BLIR så utrooooolig provosert! Klarer dere virkelig ikke å "se" "barna"???

Det er F drøyt!

 
Syns det er fantastisk godt gjort av deg. Jeg hadde ikke blitt sint om du hadde snakka sånn til mitt barn, nettopp fordi at jeg ikke tålererer mobbing og hvis min gutt mobber og plager andre barn har han godt av å bli satt på plass. De fleste foreldre står bare og ser på, lærere og for den saks skyld og ingenting blir bedre da. Skulle ønske mine foreldre gjorde som deg, har selv blitt mobba i 7år og jeg sliter psykisk med det ennå i en alder av 24
 
nå har jeg ikke lest alle svarene..men dette er da en jobb for de som jobber i barnehagen!! og ikke opp til hver enklet forelder...ofte er det to sider av en sak også...
dette bør jo tas opp til 'høyeste hold' i barnehagen om det ikke blir tatt tak i.
 
Så du mener at når man har tatt det opp med barnehagen og ingen endring har skjedd så skal man bare glemme det da? Applaus for deg. Det gjorde nemlig mine foreldre og jeg sliter ennå pga mange år som mobbeoffer. Skulle ønske min mamma gikk til de det gjaldt og forsvarte meg... Som regel funker ikke de tiltakene barnehage og skole setter igang for å stoppe eller forhindre mobbing
 
en ting er sikkert, jeg kan og lage tråder som skaper diskusjon...
 

Rekekreke skrev:
en ting er sikkert, jeg kan og lage tråder som skaper diskusjon...

ja hehe det er du god på.    også er du en god mor  <3
 

¤Sunshine¤ skrev:

Rekekreke skrev:
en ting er sikkert, jeg kan og lage tråder som skaper diskusjon...

ja hehe det er du god på.    også er du en god mor  <3

nåååwww.... Tusen takk :D
 
Hadde heller ikke stått på sidelinja og sett på at ungen min hadde det fælt! Om ikke barnehage/skole tar affære, ja da må man gjøre det selv. Synes du gjorde helt rett, noen ganger må man være streng med unger for at de skal høre etter. Hadde IKKE venta noen uker på foreldresamtale, og håååpa på at dette problemet skulle gi seg! Du har også bedt om samtale med barnehage + foreldre til denne ungen, sånn at dere kan ta problemet med roten. Kjempebra  Håper guttungen din får være i fred heretter! 
 
Kan bare slutte meg til det en del av det de andre her skriver. Hvis mitt barn hadde oppført seg dårlig mot andre barn, hadde jeg syntes det hadde vært bra om andre voksne sa fra, om enn på en litt streng måte.

Jeg tror det kan være fint for barn å se at andre voksne reagerer på dårlig oppførsel, ikke bare foreldrene eller de som får betalt for å gjøre det.

Dattera mi fikk for eksempel kjeft av ei dame på Mega fordi hun hylte og skreik sånn. Det syntes jeg var kjempefint at dama tørte å si fra om. Da lærte dattera mi at andre voksne også reagerer på den skrikinga, ikke bare vi.
 
Jeg forstår frustrasjonen din, og du skal ha kred for at du faktisk sa ifra. Er enig i at man ikke skal stå og se på om man opplever noe slikt.

Jeg hadde kanskje (skriver det fordi jeg ikke har vært i din situasjon) tatt tak i det på en litt annen måte. Skjer det ikke noe i bhg, etterlys det. Gå opp ett hakk, 2 hakk(ped.leder, avd. leder, styrer). Og det som ikke er nevnt, ta kontakt med foreldrene til gutten selv.  Det jeg opplever i barnehagen er at den som insisterer, som regel får gjennomslag.

Hadde mobberen vært min unge, ville jeg gjerne hatt hørt fra deg først, istedenfor at ungen min kanskje kom hjem en dag og fortalt at "mammaen til Daniel kjeftet på meg og sa at om jeg ikke oppførte meg skulle hun være i barnehagen en hel dag og passe på at vi er greie mot hverandre".

Vil påpeke at jeg er enig med deg, man skal ikke stå og se på, jeg forstår hvor frustrerende det er å oppleve at ungen sin har det vondt. Og man vil jo som mamma det absolutt beste for sitt eget barn, det kjæreste man har i hele verden. =)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp