I hvilken omgang forslaget om å ta barnet ut av bhg kom er vel av liten betydning. Jeg oppfatter det forøvrig som en krise at barnehagen er så lite imøtekommende i forhold til HI sitt ønske om å løse problemet, og følgelig må man gjøre noe deretter. Jeg har aldri påstått at det å være i barnehagen er noe førstevalg i slike situasjoner, og det har jeg også nevnt tidligere i tråden, om jeg ikke tar feil. Likevel må jeg si at jeg ikke synes det er helt uhørt å gjøre det. Ukonvensjonelt, ja, sikkert. Upassende? Et helt ubrukelig ord i de fleste sammenhenger, fordi det er utrolig lite selvforklarende. Det eneste det kommuniserer er at personen som sier det er veldig opptatt av normer, uten nødvendigvis å tenke på hvorfor disse normene har oppstått, og hvor store konsekvenser det egentlig får om de brytes.
Kan forresten utdype grunnen til at jeg ikke synes det er så fælt å tenke på foreldre i barnehagen: I vår barnehage hender det seg nemlig at enkelte tar seg tid til å være med barna sine i barnehagen i noen timer. Da tar de en kopp kaffe mens de spiser, og leker litt med dem etterpå. Dette har jeg også gjort selv ved en anledning, men ikke en hel dag, og ikke på grunn av mobbing. Jeg oppfatter at det er dette HI eventuelt ville ha gjort, og det jeg selv ville ha gjort i samme situasjon. Er dette også å oppfatte som "tilsyn"? Jeg gjentar meg selv; dette handler mer om å passe på sitt eget barn, enn å følge med andres.
Er det slik at vi ikke vil ha foreldre i barnehagen lengre enn det som er nødvendig for å hente og bringe? I vår barnehage er det i hvert fall ingen som reagerer på at noen foreldre har tid til å finne ut fra et førstehåndsperspektiv hvordan barna deres har det i barnehagen.
Virker som om du ikke tror helt på at barnehagen ikke greier å løse problemet uten gjentatte oppfordringer over en lang periode, og da er det ikke rart at du steiler. Selv velger jeg å tro at det jeg leser i tråden stemmer. Hvilke andre tiltak som er igangsatt er egentlig irrelevant all den tid HI sin sønn ikke merker forbedring i sin barnehagehverdag. Inntil det skjer må HI selv ta grep, på den ene eller andre måten. Jeg trodde det var understreket tilstrekkelig mange ganger nå, så langt ut i tråden, at vi snakker om kriseløsning for dauperioden før noe skjer fra bhg sin side, og ikke en drømmesituasjon.
Og selvfølgelig kan du si at du ikke er enig, men i en diskusjon så må du forvente at du blir utfordret til å utdype hvordan og hvorfor, og at argumentene dine blir analysert. Det er helt naturlig i enhver diskusjon og ikke noe du behøver å ta deg nær av.
