*poff*



Cutie Funny Bubbles skrev:


HeDa skrev:
Så BRA!!!!!
Ser noen her ikke hadde likt om andre snakket slikt til sitt barn,men jeg hadde faktisk synes det var greit. Jeg vil ikke at mitt barn skal mobbe/erte andre,og om jeg enten ikke hadde vist om det.eller barnet hadde gitt F....i hva jeg hadde sagt hadde jeg satt stor pris på at andre hadde irettesatt han også og sagt at slik er rett og slett ikke akseptabelt,for det er det IKKE! Er så mye ondskapsfulle unger der ute at noen må sette de på plass.



Men det er jo faktisk barnehagen sitt ansvar ikke foreldrene.
tenk deg en barnehage der foreldrene gikk og kjftet på andre sine unger da.


på en måte enig ja,men når de ansatte ikke klarer å gjøre noe med det,og det bare fortsetter så må noe gjøres.Er altfor mye mobbing her i landet og et barn på 5 år skal ikke måtte gråte seg i søvn om kvelden fordi noen erter han!!! Ingen foreldre sitter å ser på at barna sine blir ertet eller gjort narr av,så da må noe gjøres.jeg hadde nok gjort akkurat det samme selv,og hadde ønsket at noen setter mine barn på plass om de erter noen også..Men ville også fått beskjed om det selv i tillegg slik at vi er klar over det og også kan ta en alvorsprat.
 
vet du hva, det der var kjempe bra gjort av deg. om den bølla hadde vært mitt barn så hadde jeg da bare vært gla for at noen setter kvalmingen på plass. han skal ikke mobbe og ingen skal mobbe han!!
you go girl!!!
 
for å være ærlig tror jeg den gutten gir blanke i det du sa ! 
 
for det første blir jeg helt satt ut - hvor i alle dager er de ansatte i barnehagen - når de i tillegg er klar over situasjonen bør de holdes mer øye med !

syns det var godt du tok affære =) og hadde in sønn vært sånn en bølle ville jeg blitt super forbanna om den som har ungen som ble plaga hadde ringt meg - ikke på foreldren som ringte såklart - men på barnehagen som ikke hadde gjort dette klart for meg.

super trist at sånne ting skjer til stadighet, uten å bli tatt tak i.  aller først for den mobbede - men også for bøllen her- han kan virkelig trenge hjelp av f eks de ansatte til å opptre bedre - hjelp i forhold til f eks forklaringer osv - på hvordan enn fremtrer i lek.
 


¤Sunshine¤ skrev:


Veteran Karla skrev:
Synes ikke det du sa var så ille, men etter reglene i bhg så skal ikke foreldre irettesette andres barn, den jobben skal personalet ta. Er man ikke fornøyd med den jobben de gjør så får man ta det videre.


slik er det ja.    gjør ikke personalet noe, hadde jeg gått videre med saken til styrer.


Gud bedre! Dere mener at barnehagen altså erstatter foreldrerollen, der foreldrene selv er vitne til dårlig oppførsel der DITT EGET BARN er involvert? "Hei, Kari-personal, kan du komme hit og snakke til de? Min oppdragerrolle opphørte nemlig idet jeg tråkket over denne dørterskelen."

Det er flott at foreldre instinktivt griper inn når de ser noe galt. Det er nettopp jobben til en forelder, til en voksen. Det utelukker ikke at barnehagen jobber pedagogisk og planmessig med de aktuelle barnsamtidig, for DET er nettopp pedagogers jobb. Å tenke på den andre guttens bakgrunn, forsterkning av positiv atferd, vennegrupper osv osv kan altså fint gjøres samtidig, men det er skremmende dersom en forelder ikke skal gjøre den helt nødvendige oppgaven når en observerer noe galt der eget barn er involvert: Å si at dette ikke er greit.

Høres ut som dere ikke har forstått betydningen av det dere skriver. Det gjelder ANDRES barn. Da tilkaller en de barnehageansatte. Men selv der bør en gripe inn om en ser noe uhørt dersom personalet ikke er tilgjengelig, samtidig som en informerer personalet om hva en har obsertvert.

Å være i barnehagen en hel dag er vel så som så..., men oppdragerrollen må ikke bli så pedagogisk komplisert at man blir handlingslammet i øyeblikket. Grøss 


 
I hvilken omgang forslaget om å ta barnet ut av bhg kom er vel av liten betydning. Jeg oppfatter det forøvrig som en krise at barnehagen er så lite imøtekommende i forhold til HI sitt ønske om å løse problemet, og følgelig må man gjøre noe deretter. Jeg har aldri påstått at det å være i barnehagen er noe førstevalg i slike situasjoner, og det har jeg også nevnt tidligere i tråden, om jeg ikke tar feil. Likevel må jeg si at jeg ikke synes det er helt uhørt å gjøre det. Ukonvensjonelt, ja, sikkert. Upassende? Et helt ubrukelig ord i de fleste sammenhenger, fordi det er utrolig lite selvforklarende. Det eneste det kommuniserer er at personen som sier det er veldig opptatt av normer, uten nødvendigvis å tenke på hvorfor disse normene har oppstått, og hvor store konsekvenser det egentlig får om de brytes.

Kan forresten utdype grunnen til at jeg ikke synes det er så fælt å tenke på foreldre i barnehagen: I vår barnehage hender det seg nemlig at enkelte tar seg tid til å være med barna sine i barnehagen i noen timer. Da tar de en kopp kaffe mens de spiser, og leker litt med dem etterpå. Dette har jeg også gjort selv ved en anledning, men ikke en hel dag, og ikke på grunn av mobbing. Jeg oppfatter at det er dette HI eventuelt ville ha gjort, og det jeg selv ville ha gjort i samme situasjon. Er dette også å oppfatte som "tilsyn"? Jeg gjentar meg selv; dette handler mer om å passe på sitt eget barn, enn å følge med andres.

Er det slik at vi ikke vil ha foreldre i barnehagen lengre enn det som er nødvendig for å hente og bringe? I vår barnehage er det i hvert fall ingen som reagerer på at noen foreldre har tid til å finne ut fra et førstehåndsperspektiv hvordan barna deres har det i barnehagen.

Virker som om du ikke tror helt på at barnehagen ikke greier å løse problemet uten gjentatte oppfordringer over en lang periode, og da er det ikke rart at du steiler. Selv velger jeg å tro at det jeg leser i tråden stemmer. Hvilke andre tiltak som er igangsatt er egentlig irrelevant all den tid HI sin sønn ikke merker forbedring i sin barnehagehverdag. Inntil det skjer må HI selv ta grep, på den ene eller andre måten. Jeg trodde det var understreket tilstrekkelig mange ganger nå, så langt ut i tråden, at vi snakker om kriseløsning for dauperioden før noe skjer fra bhg sin side, og ikke en drømmesituasjon.

Og selvfølgelig kan du si at du ikke er enig, men i en diskusjon så må du forvente at du blir utfordret til å utdype hvordan og hvorfor, og at argumentene dine blir analysert. Det er helt naturlig i enhver diskusjon og ikke noe du behøver å ta deg nær av.
 


Juliette skrev:

Gud bedre! Dere mener at barnehagen altså erstatter foreldrerollen, der foreldrene selv er vitne til dårlig oppførsel der DITT EGET BARN er involvert? "Hei, Kari-personal, kan du komme hit og snakke til de? Min oppdragerrolle opphørte nemlig idet jeg tråkket over denne dørterskelen."

Det er flott at foreldre instinktivt griper inn når de ser noe galt. Det er nettopp jobben til en forelder, til en voksen. Det utelukker ikke at barnehagen jobber pedagogisk og planmessig med de aktuelle barnsamtidig, for DET er nettopp pedagogers jobb. Å tenke på den andre guttens bakgrunn, forsterkning av positiv atferd, vennegrupper osv osv kan altså fint gjøres samtidig, men det er skremmende dersom en forelder ikke skal gjøre den helt nødvendige oppgaven når en observerer noe galt der eget barn er involvert: Å si at dette ikke er greit.

Høres ut som dere ikke har forstått betydningen av det dere skriver. Det gjelder ANDRES barn. Da tilkaller en de barnehageansatte. Men selv der bør en gripe inn om en ser noe uhørt dersom personalet ikke er tilgjengelig, samtidig som en informerer personalet om hva en har obsertvert.

Å være i barnehagen en hel dag er vel så som så..., men oppdragerrollen må ikke bli så pedagogisk komplisert at man blir handlingslammet i øyeblikket. Grøss 




Ja, så enkelt kan det sies!
 
Tror faktisk jeg hadde gjort det samme! Kanskje det var den lille praten din som skulle til. Blir spennende å se =)
 
Jeg synes det var greit at du sa ifra, men jeg hadde ikke kommet med trusler om at jeg skulle komme til barnehagen som ekstravakt. Jeg har selv fått tlf fra en forelder som tok barnet mitt engang han hadde kastet sand på henne. Det syntes jeg var helt greit, han hadde ikke sagt noe om det selv, ergo var han skamfull og tålte godt å bli irettesatt av en annen voksen. Selv hadde min sønn stadig sår under ørene og det kom fram at en gutt i barnehagen dro ham hardt i ørene, barnehagen "håndterte det" sa de... det gjorde de ikke... så da ferien var over og gutten begynte på skolen  og sårene kom tilbake snakket jeg med denne kameraten og spurte om han kunne tenke seg hvorfor min sønn stadig hadde sår under ørene. Nei, det visste han ikke, da fortalte jeg hvorfor og at jeg visste at han hadde gjort det i barnehagen også og at hvis han fortsatte med det så kom jeg til å måtte snakke med foreldrene hans om det. Han ble ingen spe klump, eller gråt, han sa bare: greit og etterpå har ikke min sønn hatt sår under ørene. De er heller ikke uvenner, og gutten jeg snakket med er ikke redd for meg. Og en ting til, hadde det vært et barn jeg visste kom til å få veldig streng straff hjemme om jeg sa noe så hadde jeg latt skolen ta den prosessen, men i dette tilfellet kjenner jeg foreldrene og vet at de er vanlige mennesker med sunn fornuft som også hadde snakket til mitt barn om han gjorde noe. Jeg er av den holdning at vi ikke må være redd for å sette grenser for barn, du står ikke å ser på en blodig slåsskamp mellom 2 8 åringer uten å gripe inn om det ikke er andre voksne i nærheten, det gjør du heller ikke i en barnehage når 2 5 åringer er utenfor oppsikt. Men du tenker deg om hvordan du ordlegger deg og tilkaller personalet på det aktuelle stedet. Det er jo derfor det er mye mobbing og erting når ikke personalet strekker til og er mange nok til å se situasjonene som oppstår. Det verste vi kan gjøre er å se situasjoner og ikke gripe inn, da kunne vi like gjerne deltatt for det er den feigheten vi viser da.
 


Nedsig skrev:
I hvilken omgang forslaget om å ta barnet ut av bhg kom er vel av liten betydning. Jeg oppfatter det forøvrig som en krise at barnehagen er så lite imøtekommende i forhold til HI sitt ønske om å løse problemet, og følgelig må man gjøre noe deretter. Jeg har aldri påstått at det å være i barnehagen er noe førstevalg i slike situasjoner, og det har jeg også nevnt tidligere i tråden, om jeg ikke tar feil. Likevel må jeg si at jeg ikke synes det er helt uhørt å gjøre det. Ukonvensjonelt, ja, sikkert. Upassende? Et helt ubrukelig ord i de fleste sammenhenger, fordi det er utrolig lite selvforklarende. Det eneste det kommuniserer er at personen som sier det er veldig opptatt av normer, uten nødvendigvis å tenke på hvorfor disse normene har oppstått, og hvor store konsekvenser det egentlig får om de brytes.

Kan forresten utdype grunnen til at jeg ikke synes det er så fælt å tenke på foreldre i barnehagen: I vår barnehage hender det seg nemlig at enkelte tar seg tid til å være med barna sine i barnehagen i noen timer. Da tar de en kopp kaffe mens de spiser, og leker litt med dem etterpå. Dette har jeg også gjort selv ved en anledning, men ikke en hel dag, og ikke på grunn av mobbing. Jeg oppfatter at det er dette HI eventuelt ville ha gjort, og det jeg selv ville ha gjort i samme situasjon. Er dette også å oppfatte som "tilsyn"? Jeg gjentar meg selv; dette handler mer om å passe på sitt eget barn, enn å følge med andres.

Er det slik at vi ikke vil ha foreldre i barnehagen lengre enn det som er nødvendig for å hente og bringe? I vår barnehage er det i hvert fall ingen som reagerer på at noen foreldre har tid til å finne ut fra et førstehåndsperspektiv hvordan barna deres har det i barnehagen.

Virker som om du ikke tror helt på at barnehagen ikke greier å løse problemet uten gjentatte oppfordringer over en lang periode, og da er det ikke rart at du steiler. Selv velger jeg å tro at det jeg leser i tråden stemmer. Hvilke andre tiltak som er igangsatt er egentlig irrelevant all den tid HI sin sønn ikke merker forbedring i sin barnehagehverdag. Inntil det skjer må HI selv ta grep, på den ene eller andre måten. Jeg trodde det var understreket tilstrekkelig mange ganger nå, så langt ut i tråden, at vi snakker om kriseløsning for dauperioden før noe skjer fra bhg sin side, og ikke en drømmesituasjon.

Og selvfølgelig kan du si at du ikke er enig, men i en diskusjon så må du forvente at du blir utfordret til å utdype hvordan og hvorfor, og at argumentene dine blir analysert. Det er helt naturlig i enhver diskusjon og ikke noe du behøver å ta deg nær av.

Jeg forventer absolutt ikke annet, og har da vitterlig argumentert hele veien! Jeg blir heller ikke fornærmet, selv om jeg ikke finner meg i og bli stemplet som en som beskytter mobberen og driter i offeret. Det handler om at jeg ikke vil ha ett stempel som ikke er riktig, ikke at jeg er fornærmet! Du får mene det, men jeg må alikevel få pressisere at det ikke stemmer!

Resten av diskusjonen legger jeg død med deg nå,jeg tror den er utdebattert mellom oss, da det begynner og bli ekstremt mye gjenntakelser, uten at vi kommer noe lengre! Jeg mener fortsatt at det er feil og troppe opp i barnehagen som ekstra vakt som noen over her kalte det, du mener det er helt berettiget. Vi er totalt uenige i den biten, slik er det bare!

 
Jeg har da ikke stemplet noen som helst. Jeg har endatil understreket at jeg forstår at din intensjon ikke er å beskytte mobberen, men at det likevel er det du ender opp med å gjøre. Som i alle andre saker så er det ikke slik at intensjonen sikrer resultatet; man må tenke over konsekvensene av valgene sine. Det har jeg drøftet, men jeg savner det samme fra din side. Du har kommet med påstander, javisst, men en dypere drøfting av dem uteblir fra din side, og da kan du ikke forvente at du høster forståelse for påstandene. Du har nok imidlertid rett i at det ikke er vits i at jeg gjentar meg selv ytterligere.
 
Jeg har et barn med store språkvansker,og som er plaget av mange ørebetennelser.pga språkvansken er det vanskelig å oppdage ørebetennelsen i en startfase hvor feberen gjerne er i en "gråsone",mellom 37,5c,og underkant av 38 c.Derfor er faktisk atferden den eneste indikatoren på at ørene er betente igjen.Når barnehagen unlater å si fra før det har gått ei tid,strever jeg med å se om atferden er 6 års jeksler,eller en del av utviklingen,når det ellers ikke er noen gode grunner.Jeg blir faktisk kjempelei meg,og har brukt mye tid på å peke ut følelser med tegn til tale,og kommentert følelser.Det er viktig at barna lærer seg å kjenne igjen de forskjellige følelsene hos seg selv og andre for å selvregulere.Foreldrene har hovedansvaret,og delegerer litt av ansvaret til bh,og er avhengige av tilbakemeldinger.
Jeg prøver bare å si at det er ikke alltid slik at barn som utaggerer kommer fra dårlige hjem.Det kan godt hende at han har så løse grenser at han mistrives!Derfor er jeg intressert i hvordan foreldrene hans reagerer på dette???Fra eget ståsted ser jeg bare at han oppfører seg perfekt når ørene er friske!
 
Det er en 6mnd gammel tråd, og jeg har virkelig ikke tenkt til å hverken svare eller legge ut noe mer om akuratt dette....
 


RekeKreke skrev:
Det er en 6mnd gammel tråd, og jeg har virkelig ikke tenkt til å hverken svare eller legge ut noe mer om akuratt dette....


åffer ikke deeeeeeeeeeet'a????
 


Freyr skrev:
Hadde min unge vært ei bølle og jeg ikke visste om det, hadde jeg blitt glad om noen satte hu/han på plass. Velvalgte og passende tale til en pøbel. :) Jeg hadde gjort akkurat det samme som deg, men kanskje litt mer sinna hadde det vært min unge som fikk gjennomgå.. ;)

Hadde gitt blanke i om foreldre og ansatte hadde hørt meg.. :) Noen får ta affære, når ingen andre klarer å få finger'n ut av ræve...


 
Jeg leste i dag en artikkel om at "vi oppdrar monstre". Og det tror jeg faktisk er litt sant. Foreldre tør jo faen ikke ta tak i barna sine (ikke bokstavlig ment) Og det ser jeg jo her inne og... 


Way to go Reka! :) Jeg hadde gjort det samme. Unger tåler å bli snakka til uansett fra hvem. Om ingen snakker til de, hvordan skal de lære hvordan de skal oppføre seg da om det har begynt å sklidd ut litt?

Ingen som tar skade av litt god gammeldags "kjeft" i blant.
 
Jeg snakket også til en gjeng i bhg.. Ingen av de var mine..

Sto 4-5 stykker oppe i et lekehus og nedenfor sto det en jente i høy gråt..

Ingen voksne i området så jeg gikk bort og spurte om hvorfor hun gråt.. Hun var lei seg for at hun ikke fikk klatre opp til de andre.. De sparket mot hun da hun prøvde..

Sa ifra at de måtte være snille og la hun komme opp.. Er ikke lov til å sparke andre barn for da får de veldig vondt.. 

Alle ble skikkelig forfjamset så jeg klarte ikke å la være å få alle til å le.. Så jeg sa; Hvis ikke så kommer jeg opp og tar dere alle sammen.. (inkludert hun jenten jeg hadde hjulpet opp) Da lekte de alle sammen veldig fint og jeg følte meg bra! :)
 
Syns det var helt greit at du gjorde det jeg. Når ikke bhg tar tak i det, så må\ man ordne opp selv. Og "truslene" var helt reelle.
Håper gutten hadde mareritt om deg i natt, så kanskj han aldri gjør det igjen ;o)
 
Back
Topp