*poff*

Syns du handla riktig jeg! Jeg hadde ikke blitt sur ihvertfall hvis du hadde snakka sånn til min sønn hvis han var bøllete.. De må lære om konsekvenser de også!
 
Har du lest tråden frk.tvert i mot? For hun skriver flere ganger at hun har snakket med barnehagen, hun har til og med bedt om ett møte. Ingenting blir gjort av barnehagen så klart man tar tak i situasjonen selv da.Man står vel ikke å ser på sitt eget barn blir mobbet gang på gang av den samme gutten? Og hvorfor er det alltid slik at barn som blir mobbet må bytte barnehage/skole? Hvorfor skal alltid mobberene vinne? Synes dette var enn bra ting jeg. Jeg håper virkelig at barne lærte enn ting eller to. Slik oppførsel er ikke greit!
 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.

Og at du skal troppe opp i barnehagen og være der en hel dag om dette skjer igjen blir bare for dumt! Ja, det trengs en løsning, men det får da være grenser! Tror ikke  en sint mamma som fotfølger ett barn i barnehagen en hel dag er det beste for noen. DET vil jeg faktisk annse som truende!

Nå har jeg to års erfaring i barnehage, og om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden...
Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også...

Det er dette jeg mener barehagen burde gjøre, det burde være en person som passer på å holde øye med disse guttene HELE tiden, og gå rett inn med en konsekvens med en eneste gang det skjer noe, samme søren hvem av de det er.
De er nødt til å vise at slik oppførsel aksepterer vi ikke i det hele tatt. Og det strengt over tid, de er nødt til å vite at de tar hver eneste lille ting fra disse gutta i lang tid fremover...

Jeg er så dritt lei unnskyldninger som "men vi kan ikke se på de hele tiden" og "de er store, de klarer seg litt alene".
JO, de kan faktisk se på de hele tiden, de er barnehageansatte, de skal være trent i å se flere barn på samme tid.

Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det.

Det er faktisk vår plikt som mennesker og vise at dette ikke er greit, om vi må vise det til barn eller andre voksene er fulstendig likegyldig.
Om vi noen gang skal få bukt på all mobbingen som skjer rundtomkring, så må vi gjøre ALT i vår makt.

I min verden finnes det ingen som helst toleranse for mobbing overhodet.
Det finnes ingen tolleranse for mobbing i min verden heller! Jeg mener alikevel at foreldre ikke har noen rett til og bli i barnehagen og "fotfølge" andres barn en hel dag! Det må gå ann og forsøke andre metoder, og jeg ville heller snakket med barnehagen og foreldrene om hvordan!
"om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden..."
Om jeg fikk høre at en forelder tilbrakte en hel dag i barnehagen for og holde oppsyn med mitt barn hadde det blitt fullstendig månelyst, og det hadde fått konsekvenser både for barnehagen og denne forelderen!
"Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også..."
Dette hadde aldri noen gang handlet om dette ene barnet, om du leser litt nøyere...

Ja, jeg hadde ønsket at det skulle blitt gjort noe med oppførselen til barnet mitt, men IKKE på denne måten! Jeg mener det er barnehagen sin jobb i barnehagetiden, og ett sammarbeid mellom de, meg og eventuelt det mobbede barnets foreldre! IKKE andre foredre som skal ta saken i egne hender, og overvåke mitt barn!
"Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det."
Burde ikke noen gjøre NOE?? Om du fikk høre at ditt barn plaget ett barn daglig, og barnehagen ikke hadde kapasitet til å ta seg av det...Dermed setter de en ekstra person på saken, som i tilegg gjør det gratis, og meget pedagogisk riktig og forsåvidt, som tilfeldigvis er en foreldre, er det virkelig så galt??

Påberop deg så mange år du bare vil i barnehage, men hvis du mener at det er en grei måte og håndtere det på, så vil jeg påstå at du ikke har fått mye nyttig erfaring med deg fra barnehagejobbene!
Oooook.....



 

søteste skrev:
Har du lest tråden frk.tvert i mot? For hun skriver flere ganger at hun har snakket med barnehagen, hun har til og med bedt om ett møte. Ingenting blir gjort av barnehagen så klart man tar tak i situasjonen selv da.Man står vel ikke å ser på sitt eget barn blir mobbet gang på gang av den samme gutten? Og hvorfor er det alltid slik at barn som blir mobbet må bytte barnehage/skole? Hvorfor skal alltid mobberene vinne? Synes dette var enn bra ting jeg. Jeg håper virkelig at barne lærte enn ting eller to. Slik oppførsel er ikke greit!
Så da synes du det er greit om en forelder går i barnehagen en hel dag og holder haukeblikk på andres barn?

Jeg hadde gått til styrer, og om det også er forsøkt hadde jeg gått videre! Jeg hadde IKKE truet med og tilbringe en dag i barnehagen for og overvåke ett annet barn!

Ja, jeg hadde snakket til barnet, om at nå måtte mitt barn få være med,og dette barnet oppføre seg skikkelig, men ikke mer enn det! Resten må faktisk tas av og med voksne!

 

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.

Og at du skal troppe opp i barnehagen og være der en hel dag om dette skjer igjen blir bare for dumt! Ja, det trengs en løsning, men det får da være grenser! Tror ikke  en sint mamma som fotfølger ett barn i barnehagen en hel dag er det beste for noen. DET vil jeg faktisk annse som truende!

Nå har jeg to års erfaring i barnehage, og om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden...
Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også...

Det er dette jeg mener barehagen burde gjøre, det burde være en person som passer på å holde øye med disse guttene HELE tiden, og gå rett inn med en konsekvens med en eneste gang det skjer noe, samme søren hvem av de det er.
De er nødt til å vise at slik oppførsel aksepterer vi ikke i det hele tatt. Og det strengt over tid, de er nødt til å vite at de tar hver eneste lille ting fra disse gutta i lang tid fremover...

Jeg er så dritt lei unnskyldninger som "men vi kan ikke se på de hele tiden" og "de er store, de klarer seg litt alene".
JO, de kan faktisk se på de hele tiden, de er barnehageansatte, de skal være trent i å se flere barn på samme tid.

Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det.

Det er faktisk vår plikt som mennesker og vise at dette ikke er greit, om vi må vise det til barn eller andre voksene er fulstendig likegyldig.
Om vi noen gang skal få bukt på all mobbingen som skjer rundtomkring, så må vi gjøre ALT i vår makt.

I min verden finnes det ingen som helst toleranse for mobbing overhodet.
Det finnes ingen tolleranse for mobbing i min verden heller! Jeg mener alikevel at foreldre ikke har noen rett til og bli i barnehagen og "fotfølge" andres barn en hel dag! Det må gå ann og forsøke andre metoder, og jeg ville heller snakket med barnehagen og foreldrene om hvordan!
"om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden..."

Om jeg fikk høre at en forelder tilbrakte en hel dag i barnehagen for og holde oppsyn med mitt barn hadde det blitt fullstendig månelyst, og det hadde fått konsekvenser både for barnehagen og denne forelderen!
"Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også..."
Dette hadde aldri noen gang handlet om dette ene barnet, om du leser litt nøyere...

Ja, jeg hadde ønsket at det skulle blitt gjort noe med oppførselen til barnet mitt, men IKKE på denne måten! Jeg mener det er barnehagen sin jobb i barnehagetiden, og ett sammarbeid mellom de, meg og eventuelt det mobbede barnets foreldre! IKKE andre foredre som skal ta saken i egne hender, og overvåke mitt barn!
"Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det."
Burde ikke noen gjøre NOE?? Om du fikk høre at ditt barn plaget ett barn daglig, og barnehagen ikke hadde kapasitet til å ta seg av det...Dermed setter de en ekstra person på saken, som i tilegg gjør det gratis, og meget pedagogisk riktig og forsåvidt, som tilfeldigvis er en foreldre, er det virkelig så galt??

Påberop deg så mange år du bare vil i barnehage, men hvis du mener at det er en grei måte og håndtere det på, så vil jeg påstå at du ikke har fått mye nyttig erfaring med deg fra barnehagejobbene!
Oooook.....




Fordi jeg ikke er enig med deg, så betyr ikke det at jeg ikke har lest hva du skrev i sted, og at du trenger og kopiere det inn på nytt vet du!

Pedagogisk riktig og sette en forelder, forelderen til offeret (og IKKE ansatt i barnehagen) til og holde øyne med mobberen i barnehagen en hel dag?? Vet du, det er nettopp derfor jeg stiller spørsmålstegn til de pedagogiske kunnskapene og ferdighetene du påberoper deg i denne sammenheng! Det er ingenting pedagogisk riktig i dette!

Nei, jeg hadde ikke sittet på ræva og sett barnet mitt bli plaget. Jeg hadde snakket til barna det gjald i situasjoner som du nevner jeg også, men ikke truet med og følge dem en hel dag i barnahgen, og i allefall ikke gjort det! Jeg hadde tatt saken videre, både til foreldre, styrer og eventuelt videre ut over det også om ikke styrer tok afære!

Men nei, uansett hva du sier her, så kommer jeg ikke til og bli enig på noen som helst måte at det er greit hverken og true med og forfølge barna en dag, og i allefall ikke og faktisk tilbringe en dag for og holde øye med disse barna!
 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.


Du må nesten lese hele tråden, da.

Forøvrig tror jeg du skal slite med å få en mor til å ikke ta foreldreoppgavene sine på alvor bare fordi hun befinner seg i en bygning hvor det vanligvis (ikke i dette tilfellet; de var ikke tilstede) er andre voksne som passer barna. Jeg slutter i alle fall ikke å passe på mine unger på gitte geografiske områder.
Vet du, det gjør ikke jeg heller, og det er greit og snakke til andres barn og si at oppførselen ikke er grei, uansett hvor man er! Men og si at man skal komme tilbake og følge etter de en hel dag, og tydeligvis mene det også, den er for drøy! Da mener jeg man bør ta det med de ansatte, og finne en måteog løse det på!


Som jeg sa; les tråden. Bhg er involvert, men guttens oppførsel vedvarer. Som mor ville jeg gjort det jeg kunne innenfor visse rammer for at mitt barn ikke skulle bli mobbet, og hvis det innebar å være tilstede i barnehagen, så gjerne det, så lenge hverken bhg eller barnets egne foreldre tar affære/når frem. HI har bedt om møte mellom alle tre partene - skal hun deretter bare lene seg tilbake og se på at sønnen blir plaget?
 

Cutie Funny Bubbles skrev:
Personlig så hadde jeg blir drit forbanna hvis noen snakket til mitt barn slik.
Og trusler til et barn. jaja.


Men jeg skjønner jo samtidig frustrasjonen din, med din sønn som blir dårlig behandlet.
hun truer jo ikke med å skade han eller være stygg med han... hun bare sier at hun kommer til å si det til foreldrene hans og være i barnehagen så han ikke kan gjøre noe stygt... da vil jeg ikke kalle det truing..... eneste grunnen til at han blir redd er jo fordi han får redd for å få kjeft... ikke fordi han er redd for at hun skal gjøre noe..... jeg syns det er en effektiv metode å takle bøller og mobbere på, og fikk en slik beskjed av moren til en klassevenninne når jeg var 8 år, og det er det eneste som fungerer på mobbing, etter min mening..
 

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.


Du må nesten lese hele tråden, da.

Forøvrig tror jeg du skal slite med å få en mor til å ikke ta foreldreoppgavene sine på alvor bare fordi hun befinner seg i en bygning hvor det vanligvis (ikke i dette tilfellet; de var ikke tilstede) er andre voksne som passer barna. Jeg slutter i alle fall ikke å passe på mine unger på gitte geografiske områder.
Vet du, det gjør ikke jeg heller, og det er greit og snakke til andres barn og si at oppførselen ikke er grei, uansett hvor man er! Men og si at man skal komme tilbake og følge etter de en hel dag, og tydeligvis mene det også, den er for drøy! Da mener jeg man bør ta det med de ansatte, og finne en måteog løse det på!


Som jeg sa; les tråden. Bhg er involvert, men guttens oppførsel vedvarer. Som mor ville jeg gjort det jeg kunne innenfor visse rammer for at mitt barn ikke skulle bli mobbet, og hvis det innebar å være tilstede i barnehagen, så gjerne det, så lenge hverken bhg eller barnets egne foreldre tar affære/når frem. HI har bedt om møte mellom alle tre partene - skal hun deretter bare lene seg tilbake og se på at sønnen blir plaget?

Nei, hun skal selvfølgelig ikke det! Det finnes vel andre alternativer enn og forfølge andres barn i barnehagetiden, og det og sette seg på ræva og si "Ok, barnet mitt blir mobbet, men det får så bare være!"

 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.


Du må nesten lese hele tråden, da.

Forøvrig tror jeg du skal slite med å få en mor til å ikke ta foreldreoppgavene sine på alvor bare fordi hun befinner seg i en bygning hvor det vanligvis (ikke i dette tilfellet; de var ikke tilstede) er andre voksne som passer barna. Jeg slutter i alle fall ikke å passe på mine unger på gitte geografiske områder.
Vet du, det gjør ikke jeg heller, og det er greit og snakke til andres barn og si at oppførselen ikke er grei, uansett hvor man er! Men og si at man skal komme tilbake og følge etter de en hel dag, og tydeligvis mene det også, den er for drøy! Da mener jeg man bør ta det med de ansatte, og finne en måteog løse det på!


Som jeg sa; les tråden. Bhg er involvert, men guttens oppførsel vedvarer. Som mor ville jeg gjort det jeg kunne innenfor visse rammer for at mitt barn ikke skulle bli mobbet, og hvis det innebar å være tilstede i barnehagen, så gjerne det, så lenge hverken bhg eller barnets egne foreldre tar affære/når frem. HI har bedt om møte mellom alle tre partene - skal hun deretter bare lene seg tilbake og se på at sønnen blir plaget?

Nei, hun skal selvfølgelig ikke det! Det finnes vel andre alternativer enn og forfølge andres barn i barnehagetiden, og det og sette seg på ræva og si "Ok, barnet mitt blir mobbet, men det får så bare være!"


Jeg skulle akkurat til å spørre deg hvilke andre alternativer du foreslår.

Dette handler dessuten vel så mye om å følge og passe på sitt eget barn, som å "forfølge"(?) andres.
 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.

Og at du skal troppe opp i barnehagen og være der en hel dag om dette skjer igjen blir bare for dumt! Ja, det trengs en løsning, men det får da være grenser! Tror ikke  en sint mamma som fotfølger ett barn i barnehagen en hel dag er det beste for noen. DET vil jeg faktisk annse som truende!

Nå har jeg to års erfaring i barnehage, og om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden...
Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også...

Det er dette jeg mener barehagen burde gjøre, det burde være en person som passer på å holde øye med disse guttene HELE tiden, og gå rett inn med en konsekvens med en eneste gang det skjer noe, samme søren hvem av de det er.
De er nødt til å vise at slik oppførsel aksepterer vi ikke i det hele tatt. Og det strengt over tid, de er nødt til å vite at de tar hver eneste lille ting fra disse gutta i lang tid fremover...

Jeg er så dritt lei unnskyldninger som "men vi kan ikke se på de hele tiden" og "de er store, de klarer seg litt alene".
JO, de kan faktisk se på de hele tiden, de er barnehageansatte, de skal være trent i å se flere barn på samme tid.

Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det.

Det er faktisk vår plikt som mennesker og vise at dette ikke er greit, om vi må vise det til barn eller andre voksene er fulstendig likegyldig.
Om vi noen gang skal få bukt på all mobbingen som skjer rundtomkring, så må vi gjøre ALT i vår makt.

I min verden finnes det ingen som helst toleranse for mobbing overhodet.
Det finnes ingen tolleranse for mobbing i min verden heller! Jeg mener alikevel at foreldre ikke har noen rett til og bli i barnehagen og "fotfølge" andres barn en hel dag! Det må gå ann og forsøke andre metoder, og jeg ville heller snakket med barnehagen og foreldrene om hvordan!
"om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden..."

Om jeg fikk høre at en forelder tilbrakte en hel dag i barnehagen for og holde oppsyn med mitt barn hadde det blitt fullstendig månelyst, og det hadde fått konsekvenser både for barnehagen og denne forelderen!
"Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også..."
Dette hadde aldri noen gang handlet om dette ene barnet, om du leser litt nøyere...

Ja, jeg hadde ønsket at det skulle blitt gjort noe med oppførselen til barnet mitt, men IKKE på denne måten! Jeg mener det er barnehagen sin jobb i barnehagetiden, og ett sammarbeid mellom de, meg og eventuelt det mobbede barnets foreldre! IKKE andre foredre som skal ta saken i egne hender, og overvåke mitt barn!
"Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det."
Burde ikke noen gjøre NOE?? Om du fikk høre at ditt barn plaget ett barn daglig, og barnehagen ikke hadde kapasitet til å ta seg av det...Dermed setter de en ekstra person på saken, som i tilegg gjør det gratis, og meget pedagogisk riktig og forsåvidt, som tilfeldigvis er en foreldre, er det virkelig så galt??

Påberop deg så mange år du bare vil i barnehage, men hvis du mener at det er en grei måte og håndtere det på, så vil jeg påstå at du ikke har fått mye nyttig erfaring med deg fra barnehagejobbene!
Oooook.....




Fordi jeg ikke er enig med deg, så betyr ikke det at jeg ikke har lest hva du skrev i sted, og at du trenger og kopiere det inn på nytt vet du!

Pedagogisk riktig og sette en forelder, forelderen til offeret (og IKKE ansatt i barnehagen) til og holde øyne med mobberen i barnehagen en hel dag?? Vet du, det er nettopp derfor jeg stiller spørsmålstegn til de pedagogiske kunnskapene og ferdighetene du påberoper deg i denne sammenheng! Det er ingenting pedagogisk riktig i dette!

Nei, jeg hadde ikke sittet på ræva og sett barnet mitt bli plaget. Jeg hadde snakket til barna det gjald i situasjoner som du nevner jeg også, men ikke truet med og følge dem en hel dag i barnahgen, og i allefall ikke gjort det! Jeg hadde tatt saken videre, både til foreldre, styrer og eventuelt videre ut over det også om ikke styrer tok afære!

Men nei, uansett hva du sier her, så kommer jeg ikke til og bli enig på noen som helst måte at det er greit hverken og true med og forfølge barna en dag, og i allefall ikke og faktisk tilbringe en dag for og holde øye med disse barna!

Ser du fortsatt ikke at det er en forskjell på å true og fortelle konsekvenser??
Ser du fortsatt ikke at det er ingen som skal fotfølge noen??
Og hva så om jeg er foreldre...
Hva om førskolelæreren i denne barnehagen hadde vært foreldre til att barn som ble plaget??
Skulle førskolelæreren holdt seg unna fordi du mener det ikke er "pedagogisk riktig" at en foreldre har noe med saken og gjøre??

Og foresten, så håper jeg på at barnehagen tenker det samme som deg, og at de setter noen andre til å passe NØYE med på disse gutta med en eneste gang.
For det er selfølgelig det opptimale, DEN skal jeg si meg enig i...
 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

søteste skrev:
Har du lest tråden frk.tvert i mot? For hun skriver flere ganger at hun har snakket med barnehagen, hun har til og med bedt om ett møte. Ingenting blir gjort av barnehagen så klart man tar tak i situasjonen selv da.Man står vel ikke å ser på sitt eget barn blir mobbet gang på gang av den samme gutten? Og hvorfor er det alltid slik at barn som blir mobbet må bytte barnehage/skole? Hvorfor skal alltid mobberene vinne? Synes dette var enn bra ting jeg. Jeg håper virkelig at barne lærte enn ting eller to. Slik oppførsel er ikke greit!
Så da synes du det er greit om en forelder går i barnehagen en hel dag og holder haukeblikk på andres barn?

Jeg hadde gått til styrer, og om det også er forsøkt hadde jeg gått videre! Jeg hadde IKKE truet med og tilbringe en dag i barnehagen for og overvåke ett annet barn!

Ja, jeg hadde snakket til barnet, om at nå måtte mitt barn få være med,og dette barnet oppføre seg skikkelig, men ikke mer enn det! Resten må faktisk tas av og med voksne!


Så lenge ikke barnehagen gjør noe så ja. Jeg hadde ikke stått å sett på at min sønn blir ødelagt av å bli mobbet og det allerede i barnehagen, der det skal være trygt å godt. På din måte må jeg si mobberen vinner. Jeg vill gjøre alt i min makt for at min sønn og alle andres også opplever enn trygg og god barnehage og skole. Ja jeg hadde tatt det videre oppover i systemet, men enn så lenge hadde jeg aldri stått å sett på og det er det man gjør om man overser og tror det skal bedre seg etterhvert.
 

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.


Du må nesten lese hele tråden, da.

Forøvrig tror jeg du skal slite med å få en mor til å ikke ta foreldreoppgavene sine på alvor bare fordi hun befinner seg i en bygning hvor det vanligvis (ikke i dette tilfellet; de var ikke tilstede) er andre voksne som passer barna. Jeg slutter i alle fall ikke å passe på mine unger på gitte geografiske områder.
Vet du, det gjør ikke jeg heller, og det er greit og snakke til andres barn og si at oppførselen ikke er grei, uansett hvor man er! Men og si at man skal komme tilbake og følge etter de en hel dag, og tydeligvis mene det også, den er for drøy! Da mener jeg man bør ta det med de ansatte, og finne en måteog løse det på!


Som jeg sa; les tråden. Bhg er involvert, men guttens oppførsel vedvarer. Som mor ville jeg gjort det jeg kunne innenfor visse rammer for at mitt barn ikke skulle bli mobbet, og hvis det innebar å være tilstede i barnehagen, så gjerne det, så lenge hverken bhg eller barnets egne foreldre tar affære/når frem. HI har bedt om møte mellom alle tre partene - skal hun deretter bare lene seg tilbake og se på at sønnen blir plaget?

Nei, hun skal selvfølgelig ikke det! Det finnes vel andre alternativer enn og forfølge andres barn i barnehagetiden, og det og sette seg på ræva og si "Ok, barnet mitt blir mobbet, men det får så bare være!"


Jeg skulle akkurat til å spørre deg hvilke andre alternativer du foreslår.

Dette handler dessuten vel så mye om å følge og passe på sitt eget barn, som å "forfølge"(?) andres.

Det spørs jo hva hun har gjort hva man kan foreslå da, siden det bare står det er tatt opp med barnehagen. Hvem i barnehagen? Alle ansatte på avdelingen? Ped. leder? Styrer? Barnehagekontoret? Kommunen eller eier? Foreldrene til barnet?

Hva medog foreslå og lage vennegrupper i barnehagen, der man inviterer folk hjem på rundgang? Invitere den gutten han ikke kommer overens med hjem en dag,og forsøke og finne på noen hyggelige aktiviteter (og behandle han skikkelig selvfølgelig). Dette vet jeg er effektive metoder på barneskolen, og noe som funket veldig godt i fetteren min sin klasse.

Det er helt sikkert andre ting som kan gjøres og forsøkes også, men jeg har desverre ikke alle svarene jeg heller, selv om jeg mener en ting blir helt feil!
 

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.

Og at du skal troppe opp i barnehagen og være der en hel dag om dette skjer igjen blir bare for dumt! Ja, det trengs en løsning, men det får da være grenser! Tror ikke  en sint mamma som fotfølger ett barn i barnehagen en hel dag er det beste for noen. DET vil jeg faktisk annse som truende!

Nå har jeg to års erfaring i barnehage, og om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden...
Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også...

Det er dette jeg mener barehagen burde gjøre, det burde være en person som passer på å holde øye med disse guttene HELE tiden, og gå rett inn med en konsekvens med en eneste gang det skjer noe, samme søren hvem av de det er.
De er nødt til å vise at slik oppførsel aksepterer vi ikke i det hele tatt. Og det strengt over tid, de er nødt til å vite at de tar hver eneste lille ting fra disse gutta i lang tid fremover...

Jeg er så dritt lei unnskyldninger som "men vi kan ikke se på de hele tiden" og "de er store, de klarer seg litt alene".
JO, de kan faktisk se på de hele tiden, de er barnehageansatte, de skal være trent i å se flere barn på samme tid.

Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det.

Det er faktisk vår plikt som mennesker og vise at dette ikke er greit, om vi må vise det til barn eller andre voksene er fulstendig likegyldig.
Om vi noen gang skal få bukt på all mobbingen som skjer rundtomkring, så må vi gjøre ALT i vår makt.

I min verden finnes det ingen som helst toleranse for mobbing overhodet.
Det finnes ingen tolleranse for mobbing i min verden heller! Jeg mener alikevel at foreldre ikke har noen rett til og bli i barnehagen og "fotfølge" andres barn en hel dag! Det må gå ann og forsøke andre metoder, og jeg ville heller snakket med barnehagen og foreldrene om hvordan!
"om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden..."

Om jeg fikk høre at en forelder tilbrakte en hel dag i barnehagen for og holde oppsyn med mitt barn hadde det blitt fullstendig månelyst, og det hadde fått konsekvenser både for barnehagen og denne forelderen!
"Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også..."
Dette hadde aldri noen gang handlet om dette ene barnet, om du leser litt nøyere...

Ja, jeg hadde ønsket at det skulle blitt gjort noe med oppførselen til barnet mitt, men IKKE på denne måten! Jeg mener det er barnehagen sin jobb i barnehagetiden, og ett sammarbeid mellom de, meg og eventuelt det mobbede barnets foreldre! IKKE andre foredre som skal ta saken i egne hender, og overvåke mitt barn!
"Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det."
Burde ikke noen gjøre NOE?? Om du fikk høre at ditt barn plaget ett barn daglig, og barnehagen ikke hadde kapasitet til å ta seg av det...Dermed setter de en ekstra person på saken, som i tilegg gjør det gratis, og meget pedagogisk riktig og forsåvidt, som tilfeldigvis er en foreldre, er det virkelig så galt??

Påberop deg så mange år du bare vil i barnehage, men hvis du mener at det er en grei måte og håndtere det på, så vil jeg påstå at du ikke har fått mye nyttig erfaring med deg fra barnehagejobbene!
Oooook.....




Fordi jeg ikke er enig med deg, så betyr ikke det at jeg ikke har lest hva du skrev i sted, og at du trenger og kopiere det inn på nytt vet du!

Pedagogisk riktig og sette en forelder, forelderen til offeret (og IKKE ansatt i barnehagen) til og holde øyne med mobberen i barnehagen en hel dag?? Vet du, det er nettopp derfor jeg stiller spørsmålstegn til de pedagogiske kunnskapene og ferdighetene du påberoper deg i denne sammenheng! Det er ingenting pedagogisk riktig i dette!

Nei, jeg hadde ikke sittet på ræva og sett barnet mitt bli plaget. Jeg hadde snakket til barna det gjald i situasjoner som du nevner jeg også, men ikke truet med og følge dem en hel dag i barnahgen, og i allefall ikke gjort det! Jeg hadde tatt saken videre, både til foreldre, styrer og eventuelt videre ut over det også om ikke styrer tok afære!

Men nei, uansett hva du sier her, så kommer jeg ikke til og bli enig på noen som helst måte at det er greit hverken og true med og forfølge barna en dag, og i allefall ikke og faktisk tilbringe en dag for og holde øye med disse barna!

Ser du fortsatt ikke at det er en forskjell på å true og fortelle konsekvenser??
Ser du fortsatt ikke at det er ingen som skal fotfølge noen??
Og hva så om jeg er foreldre...
Hva om førskolelæreren i denne barnehagen hadde vært foreldre til att barn som ble plaget??
Skulle førskolelæreren holdt seg unna fordi du mener det ikke er "pedagogisk riktig" at en foreldre har noe med saken og gjøre??

Og foresten, så håper jeg på at barnehagen tenker det samme som deg, og at de setter noen andre til å passe NØYE med på disse gutta med en eneste gang.
For det er selfølgelig det opptimale, DEN skal jeg si meg enig i...
Vet du, jeg ser ikke helt forskjellen nei, for det må føles veldig truende for en femåring og vite at en fremmed voksen er der kun for og følge med på deg en hel dag. Enda mer truende enn for en femåring som blir plaget av en femåring.

Hva så om du er en forelder? Du er ikke ansatt i barnehagen en gang. det går ikke ann og sammenligne dette med en fast ansatt førskolelærer som tilfeldigvis er mor til ett barn i barnehagen. Jeg vil dessuten også tro at det da i de fleste tilfeller ville involveres andre ansatte i saken, nettopp pga. "partiskheten" (sto bomfast i ordvalget).

 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.


Du må nesten lese hele tråden, da.

Forøvrig tror jeg du skal slite med å få en mor til å ikke ta foreldreoppgavene sine på alvor bare fordi hun befinner seg i en bygning hvor det vanligvis (ikke i dette tilfellet; de var ikke tilstede) er andre voksne som passer barna. Jeg slutter i alle fall ikke å passe på mine unger på gitte geografiske områder.
Vet du, det gjør ikke jeg heller, og det er greit og snakke til andres barn og si at oppførselen ikke er grei, uansett hvor man er! Men og si at man skal komme tilbake og følge etter de en hel dag, og tydeligvis mene det også, den er for drøy! Da mener jeg man bør ta det med de ansatte, og finne en måteog løse det på!


Som jeg sa; les tråden. Bhg er involvert, men guttens oppførsel vedvarer. Som mor ville jeg gjort det jeg kunne innenfor visse rammer for at mitt barn ikke skulle bli mobbet, og hvis det innebar å være tilstede i barnehagen, så gjerne det, så lenge hverken bhg eller barnets egne foreldre tar affære/når frem. HI har bedt om møte mellom alle tre partene - skal hun deretter bare lene seg tilbake og se på at sønnen blir plaget?

Nei, hun skal selvfølgelig ikke det! Det finnes vel andre alternativer enn og forfølge andres barn i barnehagetiden, og det og sette seg på ræva og si "Ok, barnet mitt blir mobbet, men det får så bare være!"


Jeg skulle akkurat til å spørre deg hvilke andre alternativer du foreslår.

Dette handler dessuten vel så mye om å følge og passe på sitt eget barn, som å "forfølge"(?) andres.

Det spørs jo hva hun har gjort hva man kan foreslå da, siden det bare står det er tatt opp med barnehagen. Hvem i barnehagen? Alle ansatte på avdelingen? Ped. leder? Styrer? Barnehagekontoret? Kommunen eller eier? Foreldrene til barnet?

Hva medog foreslå og lage vennegrupper i barnehagen, der man inviterer folk hjem på rundgang? Invitere den gutten han ikke kommer overens med hjem en dag,og forsøke og finne på noen hyggelige aktiviteter (og behandle han skikkelig selvfølgelig). Dette vet jeg er effektive metoder på barneskolen, og noe som funket veldig godt i fetteren min sin klasse.

Det er helt sikkert andre ting som kan gjøres og forsøkes også, men jeg har desverre ikke alle svarene jeg heller, selv om jeg mener en ting blir helt feil!

Jeg vil bare informere om at dette også faktisk ER prøvd... altså invitere hjem og kose seg sammen....

Sånn utenom det tror jeg vi bare må si oss enige i og være uenige, for vi kommer ingen vei med denne diskusjonen faktisk....

Men av ren nyskjerighet, så må jeg bare spørre deg...
Hva ville du gjort med sitvasjonen om det var ditt barn som mobbet??
Om du viste at jenta di plaget et barn såpass mye at det gråt seg i søvn om kvelden, og både du og barnehagen slet med å få gjort noe med det??
For du vet det er ventetid på å dra inn andre instanser sant?
og i mellomtiden, skal hu bare få lov til å forsette og plage dette barnet??

For personlig, om det var mitt barn som plaget, så hadde jeg grått meg i søvn hver kveld selv... Jeg kunne funnet på å gjort det samme da, tatt fri fra jobben for å passe på at HAN ikke plaget noen andre... Og om jeg ikke hadde hatt mulighet, så hadde jeg blitt veldig glad om noen andre tok seg av det...
For for meg som mor, så tror jeg hjertet mitt hadde knust like mye for det andre barnet som hadde det vondt, og samvittigheten hadde spist meg opp innvendig tror jeg...
 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Det spørs jo hva hun har gjort hva man kan foreslå da, siden det bare står det er tatt opp med barnehagen. Hvem i barnehagen? Alle ansatte på avdelingen? Ped. leder? Styrer? Barnehagekontoret? Kommunen eller eier? Foreldrene til barnet?

Hva medog foreslå og lage vennegrupper i barnehagen, der man inviterer folk hjem på rundgang? Invitere den gutten han ikke kommer overens med hjem en dag,og forsøke og finne på noen hyggelige aktiviteter (og behandle han skikkelig selvfølgelig). Dette vet jeg er effektive metoder på barneskolen, og noe som funket veldig godt i fetteren min sin klasse.

Det er helt sikkert andre ting som kan gjøres og forsøkes også, men jeg har desverre ikke alle svarene jeg heller, selv om jeg mener en ting blir helt feil!

Hun har tatt kontakt med barnehagen, som har sagt at de skal ta tak i det, såvidt jeg forstår. Hun har også bedt om møte. Det skjer tydeligvis ikke noe.
 
Selvfølgelig kan hun involvere høyere instanser og byråkrati,  men likevel vil det oppstå et tidsvakuum hvor ingenting skjer. Det er i denne perioden jeg selv ville trådt til dersom ingenting annet nyttet. Uten tvil! Dersom barnet mitt opplevde å bli slått, plaget og herjet med, så hadde jeg ikke nølt med å være der han var hvis jeg kunne, for å forhindre det. Ikke for å plage noen, men for å være tilstede. I påvente av at andre tiltak skulle iverksettes. Skjønner ikke hvorfor disse to liksom utelukker hverandre.

Skjønner helt ærlig ikke hva som er problemet, heller, siden barnehagen selv ikke makter å følge opp. Og hvem ville tatt skade av at en forelder ruslet rundt sammen med barna en dag og var tilstede? Det er jo ingen som skal trues, eller kjeftes på, eller fotfølges, slik du har tolket det? Jeg forstår ikke helt hva som er så feil, som du sier.

Ellers er det et godt forslag å invitere hjem og forsøke å skape god stemning på den måten.
 
Vet du, jeg forstår reaksjonen din og mener du handlet riktig.
Hadde ikke blitt forbanna hadde noen snakket slik til min sønn hvis han drev å pøblet på andre barn uten at noe ble gjort.

 
 

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Vet du, jeg ser ikke helt forskjellen nei, for det må føles veldig truende for en femåring og vite at en fremmed voksen er der kun for og følge med på deg en hel dag. Enda mer truende enn for en femåring som blir plaget av en femåring.

Hva så om du er en forelder? Du er ikke ansatt i barnehagen en gang. det går ikke ann og sammenligne dette med en fast ansatt førskolelærer som tilfeldigvis er mor til ett barn i barnehagen. Jeg vil dessuten også tro at det da i de fleste tilfeller ville involveres andre ansatte i saken, nettopp pga. "partiskheten" (sto bomfast i ordvalget).


1. jeg lurer veldig på hva slags grunnlag du kommer med denne konklusjonen på, og 2. hvorfor skal et barn som mobber beskyttes i høyere grad enn offeret (ofrene)?
 
Har inte läst allt så kanske någon som skrivit något liknande MEN:

Tänk på den stackars pojken! Av det du beskriver så verkar det som om detta är en pojke som kommer från en hemsk omgivning hemma... Han kan inte ha det lätt, oavsett så är det någonting som plågar honom :(

Kanske är han värre på måndagar och fredagar? Du kan ju höra med dagispersonalen? Det ligger säkert mycket frustration, ilska och sorg bak ett sånt uppförande... :/ 

Varför tar du honom inte  bara med på en "play date"? Förklarar för din son att du vill göra det för att du tror att det kanske hjälper om han får lära känna honom utanför dagis också och att du kan prata lite med pojken som är elak mot honom... Om du då behandlar honom jätte snällt hela tiden och visar kärlek mot honom och får honom att förstå på ett "smart" sätt så kanske det kommer upp fler saker som får dig att förstå varför... Inga barn föds elaka, de flesta föds snälla och jag förstår att det är jobbigt att det är som det är.

Absolut inte säkert att jag hade klarat att ta ett sånt barn hem men det är nog det mest pedagogiska och riktiga att göra.. Hade hoppats jag hade gjort det...
 
Pedagogisk eller ikke pedagogisk - all ære til deg! Hvis barnehagen ikke klarer å ordne opp, og mobbingen fortsetter - hva skal man da gjøre annet enn å ta saken i egne hender? Med fare for å ta alle under en kam; slik oppførsel kommer fra foreldre som ikke vet å sette grenser for barna sine. Alt skal være så forbanna pedagogisk riktig nå til dags, og skal jeg si hva jeg mener så sa du det helt rktig. Du hadde øyekontakt, du var rolig, men bestemt, du ska hva du forventet av han og hva som ville skje dersom han ikke hørte etter - hva er galt med dette?! Hva gjør skolen om du oppfører deg dårlig? Jo de ringer foreldrene dine, så å kalle dette en trussel synes jeg er bare dumt. Hvis det er en trussel så truer vel alle barna sine hver dag. Jeg ville gjort det samme, og har flere ganger selv satt i andre barn i barnehagen som oppfører seg dårlig og de ansatte ikke var tilstede. Du har iallefall min fulle støtte! Håper det går bedre med gutten din etter dette!
 

azeret skrev:
Har inte läst allt så kanske någon som skrivit något liknande MEN:

Tänk på den stackars pojken! Av det du beskriver så verkar det som om detta är en pojke som kommer från en hemsk omgivning hemma... Han kan inte ha det lätt, oavsett så är det någonting som plågar honom :(

Kanske är han värre på måndagar och fredagar? Du kan ju höra med dagispersonalen? Det ligger säkert mycket frustration, ilska och sorg bak ett sånt uppförande... :/ 

Varför tar du honom inte  bara med på en "play date"? Förklarar för din son att du vill göra det för att du tror att det kanske hjälper om han får lära känna honom utanför dagis också och att du kan prata lite med pojken som är elak mot honom... Om du då behandlar honom jätte snällt hela tiden och visar kärlek mot honom och får honom att förstå på ett "smart" sätt så kanske det kommer upp fler saker som får dig att förstå varför... Inga barn föds elaka, de flesta föds snälla och jag förstår att det är jobbigt att det är som det är.

Absolut inte säkert att jag hade klarat att ta ett sånt barn hem men det är nog det mest pedagogiska och riktiga att göra.. Hade hoppats jag hade gjort det...
Nå er jeg rimlig sikker på at dette ikke er tilfelle akuratt her...
Men jeg bare lurer på en ting ang det du skriver her...
Skal mobbere komme unna med og mobbe og plage andre, kun fordi de kansje ikke har det bra hjemme?
Skal det ikke få konsekvenser å være slem på grunn av dette?
Burde ikke andre sette grenser som kansje ikke er hjemme??

Det er noe som heter, kjærlig, men bestemt folkens...

Selfølgelig skal man prøve og forstå, og selfølgelig skal man vise kjærlighet... Noe annet enn å smile til alle barn når jeg møter de, snakke pent til de og være hyggelig det aller meste av tiden kunne aldri falt meg inn faktisk.
Men jeg sier i fra når det er noe, men nå er denne sitvasjonen over, den er ferdig, og når jeg henter etterpå kommer jeg til å smile og være like hyggelig igjen...

Hva får noen til å tro at jeg noen gang kunne funnet på og oppføre meg truende ovenfor ett barn egentlig??
Og hva får dere til å tro at jeg noen gang kunne funnet på å gå rundt og ulme etter ett barn?
Hvor får dere det fra at jeg ikke smiler, og snakker hyggelig med dette barnet hver eneste dag når jeg henter og leverer??
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp