*poff*

Applaus - jeg er imponert over at du klarte å snakke såpass rolig og saklig til ham (jeg er nordlending, så når jeg eksploderer (noe jeg ville gjort i denne situasjonen) så HØRES det..)..
Mange skriver at de hadde blitt sure om noen hadde snakket sånn til deres barn, jeg klarer ikke å fatte og forstå hvorfor. Var jo ingen trusler der, og all "straffen" om han ikke skjerpet seg  var jo berettiget og helt riktig..
Det eneste jeg ville gjort ekstra her, var å ringe foreldrene til denne gutten og informere om hva jeg hadde observert frem til nå og hva jeg hadde sagt til ham - slik at de er forberedt om han kommer hjem og nevner at han har fått kjeft av en annen mor..
Jeg har selv en gutt som er litt FOR snill, og som  har blitt bøllet med.. Skal du vente på at bhg tar grep så bør du ikke holde pusten imens :P
 

Knerthen skrev:

giggsy skrev:

Knerthen skrev:
Skjønner at det må være frustrerende at noen holder på slikt med barnet ditt, men hadde noen av foreldrene i barnehagen til småen snakket slikt til mitt barn hadde det blitt månelyst...


Gud bedre. Hadde du hatt en unge som holdt på som denne hadde h*n fortjent å få beskjed på en streng måte, virker jo ikke som noen gjør noe med det, ifølge trådstarter. Unger blir ikke ødelagt av å få strenge beskjeder, de blir ødelagt av å aldri få litt motstand i forhold til oppførsel. Alt for mange som får styre på som de vil. Syns overhodet(!) ikke trådstarter overdrev her, denne gutten gjør livet surt for andre unger, jeg hadde ikke blitt forbanna om noen irettesatte min unge om han holdt på sånn. Hadde det vært for en filleting så hadde jeg reagert, dette er ingen filleting.

Som jeg komenterte henne med så ut i fra HI så syntes jeg hun gikk for langt ja, har ikke noe problem med at noen gir barnet mitt beskjed om at det hun gjør er galt. Men slik jeg tolket HI med at han satt igjen som en spe liten klump når hun var ferdig, så hadde jeg ikke akseptert det om det var mitt barn nei.

Men så ser jeg jo at hun i etter tid kommer med informasjon om at hun har bedt om felles møte med barnehagen og foreldrene hans, ringt og gitt beskjed til barnehagen og kjenner foreldrene og da er situasjonen litt annen enn om at det er et fremmed menneske som tar gutten. Og at det ikke virker som om barnehagen gjør noe med problemet.

Men jeg skal inrømme at jeg hadde satt mer pris på at personalet hadde fått beskjed og snakket til mitt barn enn de andre foreldrene ja, om jeg ikke kjenner foreldrene da.

Det hadde ikke hjulpet like mye om hun hadde gått unna situasjonen for å varsle de ansatte. Dette må tas når det skjer og ikke etterpå, hvis hun ikke hadde gjort noe kunne gutten bare fortsatt, og det er ikke like sikkert at det de ansatte snakket med han om en halvtime etterpå hadde vært like virkningsfult. Jeg synes at det er bra TS tok tak i dette der og da og ikke lot det være
 
Hvorfor i alle dager kan ikke bhg ta tak i dette problemet selv? De går jo der hele dagen og MÅ jo se det?
Jeg synes det du gjorde var kjempebra, hadde det vert min unge du kjeftet på (med så god grunn) hadde jeg faktisk vert takknemlig. Tenk hvordan den gutten der vil bli på skolen da, om de ikke klarer å ta tak i det i bhg engang! 
Synes virkelig du gjorde det rette, både med måten du håndterte situasjonen om at du ber om møte med foreldrene. Jeg hadde nok vert enda mer utålmodig på respons fra de ansatte da! 
Lykke til, håper situasjonen løser seg!
 
jeg syns du handlet helt riktig :) Hadde blitt glad om noen satt mitt barn på plass og han var en slik bølle.
Men som flere andre skriver, ville jeg nok tatt en tlf til foreldrene for å forklare hva som skjedde og hva du sa, for det kan komme heeelt feil ut om gutten selv skal fortelle det hjemme selv.
 
Det er vel egentlig en PLIKT vi har som voksne mennesker - å gripe inn om vi ser urettferdighet og mobbing?
Hadde mitt barn oppført seg ufordragelig hadde jeg satt stor pris på om han hadde fått klar beskjed om at det var uakseptabel oppførsel! Det er vår fordømte plikt å se litt lenger enn til vår egen nesetipp ,ja vi oppdrar ungene våre - men målet er jo å få dem til å bli selvstendige ,empatiske, sosiale VOKSNE! Man kan ikke se på at noen ikke blir inkludert, eller blir plaget ,og unnskylde seg med "det er jo ikke min unge" ,eller "Det er ikke mitt barn som rammes". For mange år siden etterlyste Gro Harlem Brundtland NABOKJERRINGA ,hun som holdt et våkent øye med alle ungene i gata. Vi må alle steppe inn som nabokjerringer!
Du kom jo ikke med en trussel ,du konstaterte et fakta! Om han ikke ga seg ville du ringe hans mor. Tja,det er i min verden et fakta!
Og i den alderen våre barn er (5+) må de faktisk skjønne hvordan man skal oppføre seg ,om de ikke gjør det så må det et intensivkurs til. De skal på skolen neste år,og der er det mye færre voksne til å holde øye med de unge håpefulle... Har man lært at mobbeadferd er "greit" ,så blir det et sant mareritt i skolealder!

Og til deg som aldri har truet ungene dine... Vel... Det har faktisk ikke jeg heller,men alle unger er forskjellige! Jeg har vært på skolen å "snakket" med to gutter som terroriserte min sønn da han gikk i 2 klasse... Der snakker vi trussler! Da jeg tok kontakt med foreldrene til guttene samme kveld,og fortalte hva jeg hadde gjort og sagt ble jeg faktisk takket!!!

Konklusjon etter min avhandling er - INGEN VOKSEN KAN LUKKE ØYNENE NÅR ET BARN BLIR PLAGET ELLER UTESTENGT!! Vi har faktisk ett kollektivt samfunnsansvar for å oppdra unger!(Og er det ditt barn som er tyrannen ,så FÅ HJELP!)
 

gullgutt09 skrev:
jeg synes det var bra gjort :) og hadde min sønn vært så slem, så håper jeg virkelig at noen hadde snakka til han.. Enten så vet ikke foreldrene hvordan han er eller så er det de som er opphavet til det og ikke bryr seg. I sånne tilfelle funker det svært sjelden at foreldrene selv snakker til barna.. Så godt gjort ja. Hadde nok gjort det samme :)

Synes også dette var bra gjort.
Og klarer ikke forstå foreldre som "hadde det vært mitt barn du snakket slik til hadde det blitt månelyst".
Enten tar ikke foreldrene problemet på alvor eller så bryr de seg ikke. Uansett skal det ikke gå utover andre barn. Og mange foreldre har problemer med å se at det er "mitt barn det er noe feil med"..er alltid naboen som har uspiselige barn..sant..? ;)
 

MammaTilToSmå skrev:

Knerthen skrev:

giggsy skrev:

Knerthen skrev:
Skjønner at det må være frustrerende at noen holder på slikt med barnet ditt, men hadde noen av foreldrene i barnehagen til småen snakket slikt til mitt barn hadde det blitt månelyst...


Gud bedre. Hadde du hatt en unge som holdt på som denne hadde h*n fortjent å få beskjed på en streng måte, virker jo ikke som noen gjør noe med det, ifølge trådstarter. Unger blir ikke ødelagt av å få strenge beskjeder, de blir ødelagt av å aldri få litt motstand i forhold til oppførsel. Alt for mange som får styre på som de vil. Syns overhodet(!) ikke trådstarter overdrev her, denne gutten gjør livet surt for andre unger, jeg hadde ikke blitt forbanna om noen irettesatte min unge om han holdt på sånn. Hadde det vært for en filleting så hadde jeg reagert, dette er ingen filleting.

Som jeg komenterte henne med så ut i fra HI så syntes jeg hun gikk for langt ja, har ikke noe problem med at noen gir barnet mitt beskjed om at det hun gjør er galt. Men slik jeg tolket HI med at han satt igjen som en spe liten klump når hun var ferdig, så hadde jeg ikke akseptert det om det var mitt barn nei.

Men så ser jeg jo at hun i etter tid kommer med informasjon om at hun har bedt om felles møte med barnehagen og foreldrene hans, ringt og gitt beskjed til barnehagen og kjenner foreldrene og da er situasjonen litt annen enn om at det er et fremmed menneske som tar gutten. Og at det ikke virker som om barnehagen gjør noe med problemet.

Men jeg skal inrømme at jeg hadde satt mer pris på at personalet hadde fått beskjed og snakket til mitt barn enn de andre foreldrene ja, om jeg ikke kjenner foreldrene da.

Det hadde ikke hjulpet like mye om hun hadde gått unna situasjonen for å varsle de ansatte. Dette må tas når det skjer og ikke etterpå, hvis hun ikke hadde gjort noe kunne gutten bare fortsatt, og det er ikke like sikkert at det de ansatte snakket med han om en halvtime etterpå hadde vært like virkningsfult. Jeg synes at det er bra TS tok tak i dette der og da og ikke lot det være

Var vel heller en måte å beskrive at beskjeden blei tatt av denne gutten. Og helt ærlig..hva er vitsen med å ta det med de ansatte..gutten ser jo på det som tøft og et skritt opp på rangstigen og få kjeft/tilsnakk fra de ansatte.
..nå ble han tatt på senga og det klarer jeg ikke se som en negativ ting
 

MammaTilToSmå skrev:

Knerthen skrev:

giggsy skrev:

Knerthen skrev:
Skjønner at det må være frustrerende at noen holder på slikt med barnet ditt, men hadde noen av foreldrene i barnehagen til småen snakket slikt til mitt barn hadde det blitt månelyst...


Gud bedre. Hadde du hatt en unge som holdt på som denne hadde h*n fortjent å få beskjed på en streng måte, virker jo ikke som noen gjør noe med det, ifølge trådstarter. Unger blir ikke ødelagt av å få strenge beskjeder, de blir ødelagt av å aldri få litt motstand i forhold til oppførsel. Alt for mange som får styre på som de vil. Syns overhodet(!) ikke trådstarter overdrev her, denne gutten gjør livet surt for andre unger, jeg hadde ikke blitt forbanna om noen irettesatte min unge om han holdt på sånn. Hadde det vært for en filleting så hadde jeg reagert, dette er ingen filleting.

Som jeg komenterte henne med så ut i fra HI så syntes jeg hun gikk for langt ja, har ikke noe problem med at noen gir barnet mitt beskjed om at det hun gjør er galt. Men slik jeg tolket HI med at han satt igjen som en spe liten klump når hun var ferdig, så hadde jeg ikke akseptert det om det var mitt barn nei.

Men så ser jeg jo at hun i etter tid kommer med informasjon om at hun har bedt om felles møte med barnehagen og foreldrene hans, ringt og gitt beskjed til barnehagen og kjenner foreldrene og da er situasjonen litt annen enn om at det er et fremmed menneske som tar gutten. Og at det ikke virker som om barnehagen gjør noe med problemet.

Men jeg skal inrømme at jeg hadde satt mer pris på at personalet hadde fått beskjed og snakket til mitt barn enn de andre foreldrene ja, om jeg ikke kjenner foreldrene da.

Det hadde ikke hjulpet like mye om hun hadde gått unna situasjonen for å varsle de ansatte. Dette må tas når det skjer og ikke etterpå, hvis hun ikke hadde gjort noe kunne gutten bare fortsatt, og det er ikke like sikkert at det de ansatte snakket med han om en halvtime etterpå hadde vært like virkningsfult. Jeg synes at det er bra TS tok tak i dette der og da og ikke lot det være

Var vel heller en måte å beskrive at beskjeden blei tatt av denne gutten. Og helt ærlig..hva er vitsen med å ta det med de ansatte..gutten ser jo på det som tøft og et skritt opp på rangstigen og få kjeft/tilsnakk fra de ansatte.
..nå ble han tatt på senga og det klarer jeg ikke se som en negativ ting
 
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.

Og at du skal troppe opp i barnehagen og være der en hel dag om dette skjer igjen blir bare for dumt! Ja, det trengs en løsning, men det får da være grenser! Tror ikke  en sint mamma som fotfølger ett barn i barnehagen en hel dag er det beste for noen. DET vil jeg faktisk annse som truende!
 
Det er himmel og hav mellom det å true et barn, og å informere det om hva som blir konsekvensene dersom det fortsetter å plage andre. Dersom man ikke forstår denne forskjellen så vil man gjerne slite med å gi konsekvenser overhodet, evt. så vil disse ha en negativ effekt siden barnet aldri får muligheten til å faktisk velge dem bort selv.

Forøvrig er det ingenting som tilsier at det å gripe inn i situasjonen der og da utelukker det å prate med foreldrene til dette barnet.
 

Knerthen skrev:
Skjønner at det må være frustrerende at noen holder på slikt med barnet ditt, men hadde noen av foreldrene i barnehagen til småen snakket slikt til mitt barn hadde det blitt månelyst...

ja enig. Men det hadde blitt like månelyst om mitt barn hadde oppført seg som en drittunge i barnehagen og ingen gjorde en dritt med det. Jeg hadde blitt fly forbanna. 
 

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.

Og at du skal troppe opp i barnehagen og være der en hel dag om dette skjer igjen blir bare for dumt! Ja, det trengs en løsning, men det får da være grenser! Tror ikke  en sint mamma som fotfølger ett barn i barnehagen en hel dag er det beste for noen. DET vil jeg faktisk annse som truende!

Nå har jeg to års erfaring i barnehage, og om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden...
Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også...

Det er dette jeg mener barehagen burde gjøre, det burde være en person som passer på å holde øye med disse guttene HELE tiden, og gå rett inn med en konsekvens med en eneste gang det skjer noe, samme søren hvem av de det er.
De er nødt til å vise at slik oppførsel aksepterer vi ikke i det hele tatt. Og det strengt over tid, de er nødt til å vite at de tar hver eneste lille ting fra disse gutta i lang tid fremover...

Jeg er så dritt lei unnskyldninger som "men vi kan ikke se på de hele tiden" og "de er store, de klarer seg litt alene".
JO, de kan faktisk se på de hele tiden, de er barnehageansatte, de skal være trent i å se flere barn på samme tid.

Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det.

Det er faktisk vår plikt som mennesker og vise at dette ikke er greit, om vi må vise det til barn eller andre voksene er fulstendig likegyldig.
Om vi noen gang skal få bukt på all mobbingen som skjer rundtomkring, så må vi gjøre ALT i vår makt.

I min verden finnes det ingen som helst toleranse for mobbing overhodet.
 

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.


Du må nesten lese hele tråden, da.

Forøvrig tror jeg du skal slite med å få en mor til å ikke ta foreldreoppgavene sine på alvor bare fordi hun befinner seg i en bygning hvor det vanligvis (ikke i dette tilfellet; de var ikke tilstede) er andre voksne som passer barna. Jeg slutter i alle fall ikke å passe på mine unger på gitte geografiske områder.
 
vet du, om ungen min hadde vært El Shito så hadde jeg satt pris på om noen hadde giddi å snakket til han på den måten du gjorde! Jeg tar ikke en drue for å snakke til min egen eller andres unger på feks lekeplassen osv. Syns det er bedre jeg enn å gjøre som så mange foreldre i bhg gjør, rotte seg litt sammen og himle med øya og prate om at den og den ungen må mangle oppdragelse osv (noe jeg har sett maaaange ganger før) Om noen passer på nadde blir han levert med beskjeden"han er tilsnakkendes!"
 
Jeg synes ikke det var så ille jeg... hvis du snakket rolig og ikke hevet stemmen så synes jeg faktisk det var helt greit.
Og jeg ser ikke på den trusselen som så fæl heller, du sa bare hva du kom til å gjøre. Det var ingen tom trussel og det var ingen grusom trussel, men en realistisk konsekvens av at man oppfører seg på den måten.
 

Hufserufsa skrev:
De foreldrene som ikek ville tolerert at noens nakket slik til barna deres er foreldre med liten forståelse og selvinnsikt tenker jeg. Skal barnet deres bare få fortsette, og når skal det lære at slik oppførsel har konsekvenser? En dag er det en fremmed onkel politi som sier det, skal dere bli sinte på dem også? Barn har godt av å bli irettesatt av personer de ikke nødvendigvis kjenner også, for å kjenne på kroppen at de de gjør faktisk ikke er akseptabelt!!

Foreldrene erkjenner jo som regel ikke at det er et problem der i utgangspunktet, det er er jo derfor barnet har et problem; foreldrene er inkonsekvente, neglisjerende og evner ikke å se at de barnet deres gjør er galt. De går kanskje forran og feier banen klar for barna og sørger for at barna alltid har klar bane......

Hvordan skal da et foreldremøte ha effekt? Hvordan skal det å involvere foreldre ha effekt? Selv om foreldrene får se med selvsyn hva prisen deres gjør, så bortforklares det hele med at den andre ungen er en pusling el,l. og mobbingen når nye høyder ved at foreldrene faktisk deltar i problemet.

Hva skjer da? Jo barnet opplever å ha aksept for oppførselen sin og fortsetter. Ved at en fremmed dame forteller hvor skapet skal stå, fikk gutten en oppvekker som kanskje var nok til at han rett og slett vegrer seg for å gjøre dette - på en gooood stund!

Tenkt på det......

ENIG!
Har ofte tenkt på å snakke til andre barn jeg og, for jeg vet både at barna ofte hører på fremmede, og at foreldre ikke innser at barnas oppførsel er et problem.
 

Rekekreke skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.

Og at du skal troppe opp i barnehagen og være der en hel dag om dette skjer igjen blir bare for dumt! Ja, det trengs en løsning, men det får da være grenser! Tror ikke  en sint mamma som fotfølger ett barn i barnehagen en hel dag er det beste for noen. DET vil jeg faktisk annse som truende!

Nå har jeg to års erfaring i barnehage, og om du tror jeg ville stått over disse guttene og stirra på de hele dagen så tar du heeeeelt feil...
Jeg ville satt meg ned og lekt med noen andre barn, eller sitti og smile og skravla med en kaffekopp, men vært heeeelt sikker på at jeg hadde de i øyekroken hele tiden...
Og om det hadde vært min unge som hadde slått, eller åpna munnen først, så hadde han fyki rett inn han også...

Det er dette jeg mener barehagen burde gjøre, det burde være en person som passer på å holde øye med disse guttene HELE tiden, og gå rett inn med en konsekvens med en eneste gang det skjer noe, samme søren hvem av de det er.
De er nødt til å vise at slik oppførsel aksepterer vi ikke i det hele tatt. Og det strengt over tid, de er nødt til å vite at de tar hver eneste lille ting fra disse gutta i lang tid fremover...

Jeg er så dritt lei unnskyldninger som "men vi kan ikke se på de hele tiden" og "de er store, de klarer seg litt alene".
JO, de kan faktisk se på de hele tiden, de er barnehageansatte, de skal være trent i å se flere barn på samme tid.

Klarer ikke barnehagen og fikse det her selv, så kommer jeg til å gjøre det.

Det er faktisk vår plikt som mennesker og vise at dette ikke er greit, om vi må vise det til barn eller andre voksene er fulstendig likegyldig.
Om vi noen gang skal få bukt på all mobbingen som skjer rundtomkring, så må vi gjøre ALT i vår makt.

I min verden finnes det ingen som helst toleranse for mobbing overhodet.
Det finnes ingen tolleranse for mobbing i min verden heller! Jeg mener alikevel at foreldre ikke har noen rett til og bli i barnehagen og "fotfølge" andres barn en hel dag! Det må gå ann og forsøke andre metoder, og jeg ville heller snakket med barnehagen og foreldrene om hvordan!

Om jeg fikk høre at en forelder tilbrakte en hel dag i barnehagen for og holde oppsyn med mitt barn hadde det blitt fullstendig månelyst, og det hadde fått konsekvenser både for barnehagen og denne forelderen!

Ja, jeg hadde ønsket at det skulle blitt gjort noe med oppførselen til barnet mitt, men IKKE på denne måten! Jeg mener det er barnehagen sin jobb i barnehagetiden, og ett sammarbeid mellom de, meg og eventuelt det mobbede barnets foreldre! IKKE andre foredre som skal ta saken i egne hender, og overvåke mitt barn!

Påberop deg så mange år du bare vil i barnehage, men hvis du mener at det er en grei måte og håndtere det på, så vil jeg påstå at du ikke har fått mye nyttig erfaring med deg fra barnehagejobbene!

 

Nedsig skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Kan ikke si at jeg er noen fan av den reaksjonen der!

Jeg forstår at det er ett stort problem, og jeg forstår at både du og gutten din er meiktig lei! Men jeg mener at i barnehagen er det ikke din jobb og ta konfrontasjonene slik.

Jeg hadde snakket med de ansatte, og bedt de følge med og ta affære. Jeg hadde spurt hva de gjorde, hva de kunne gjøre, om det kunne vært en ide og hatt en samtale med deg, foreldrene til gutten og barnehagen til stede, eller om de hadde andre forslag.

Hadde dette vært på gaten, hjemme hos deg el. hadde jeg tenkt at du måtte ta affære, men for alt du vet kan det være de har denne gutten "under observasjon" og har en plan for problemene i barnehagen.


Du må nesten lese hele tråden, da.

Forøvrig tror jeg du skal slite med å få en mor til å ikke ta foreldreoppgavene sine på alvor bare fordi hun befinner seg i en bygning hvor det vanligvis (ikke i dette tilfellet; de var ikke tilstede) er andre voksne som passer barna. Jeg slutter i alle fall ikke å passe på mine unger på gitte geografiske områder.
Vet du, det gjør ikke jeg heller, og det er greit og snakke til andres barn og si at oppførselen ikke er grei, uansett hvor man er! Men og si at man skal komme tilbake og følge etter de en hel dag, og tydeligvis mene det også, den er for drøy! Da mener jeg man bør ta det med de ansatte, og finne en måteog løse det på!

 

Nedsig skrev:
Det er himmel og hav mellom det å true et barn, og å informere det om hva som blir konsekvensene dersom det fortsetter å plage andre. Dersom man ikke forstår denne forskjellen så vil man gjerne slite med å gi konsekvenser overhodet, evt. så vil disse ha en negativ effekt siden barnet aldri får muligheten til å faktisk velge dem bort selv.

Forøvrig er det ingenting som tilsier at det å gripe inn i situasjonen der og da utelukker det å prate med foreldrene til dette barnet.

Veldig mange her inne som burde reflektert litt over den det....
 
Syns dette var kjempebra! Jeg har selv flere ganger snakket til andre sine barn når vi har vært i åpen barnehage, mens foreldrene bare sitter å ser på. Og det irriterer meg så siiiiinsykt når foreldre ikke gidd å ta tak i egne barns dårlige oppførsel. Så da gjør jeg det. Sitter ikke å ser på at ungene mine blir plaget. 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp