Mirell's lille dagbok.

[Tvillingmamma91]

Uke 25+5
Har blitt langt mellom innleggene for tiden.
Men det blir litt sånn noen ganger når man ikke er heeeelt i slaget.
Hvert en del trøtt og sliten. Ting krever mye mer energi om dagen gitt
Har litt planer fremover som skal utføres så det gjelder å holde tunga rett i munn her
Denne mandagen har startet bra ihvertfall. Så får vi se hvordan det utvikler seg utover.
Halsbrannen har tydeligvis kommet for å bli. Å jeg blir stadig påmint om hvorfor jeg holder på å kaste opp hver gang jeg tenker på gaviscon! FYTTI HEL... for noe grusomme greier!!!

Ha en flott uke folkens!

Du er flink

 

[Mirell]

Du er flink

Takk snuppa! det er du også!

 

[Tvillingmamma91]

Takk snuppa! det er du også!

Takk siste innspurt nå

 

[Mirell]

Takk siste innspurt nå

ja det er ikke lenge til lillemor er her nå! <3

 

[Tvillingmamma91]

ja det er ikke lenge til lillemor er her nå! <3

Helt uvirkelig ! Får vugga hit på onsdag

 

[Mirell]

Helt uvirkelig ! Får vugga hit på onsdag

spennende... gleder meg til å se den!

 

[Tvillingmamma91]

spennende... gleder meg til å se den!

Jeg å blir rart å ha den ved siden av seg

 

[Mirell]

Jeg å blir rart å ha den ved siden av seg

du kommer til å ligge å stirre på den til lillemor kommer

 

[Tvillingmamma91]

du kommer til å ligge å stirre på den til lillemor kommer

Sikkert godt det ikke er lenge til

 

[Mirell]

Uke 26+4

Får ikke sove. Trøtt som bare det. Men likevel. Våknet av sterke kynnere. Å nå får jeg ikke sove. Typisk!!! I morgen er det familie bursdag. Å kjenner allerede at jeg kommer til å være sliten.

Den siste tiden har gått fort. Men synes likevel ikke at uke tallet har økt. Uke 30 virker så langt unna. Selv om 3. Trimester er nærmere så går det så saaaakte.

Halsbrannen blir stadig verre. Bien ganger sikkerlig ille. Men det er ikke langvarig.
Mitt største problem om dagen er egentlig mer å sitte på en stol. Lilleprinsen ligger å trykker på ribbena mine. Så hvis jeg sitter vanlig i bil eller stol får jeg vondt i høyre side. Samme sted son jeg hadde vondt med Vesla.

Har rundet 70 kg nå. Har aldri hvert over 70 kg i hele mitt liv. Så det var noe nytt nå men en gang må jo være den første.

 

[Sophien]

Uke 26+4

Får ikke sove. Trøtt som bare det. Men likevel. Våknet av sterke kynnere. Å nå får jeg ikke sove. Typisk!!! I morgen er det familie bursdag. Å kjenner allerede at jeg kommer til å være sliten.

Den siste tiden har gått fort. Men synes likevel ikke at uke tallet har økt. Uke 30 virker så langt unna. Selv om 3. Trimester er nærmere så går det så saaaakte.

Halsbrannen blir stadig verre. Bien ganger sikkerlig ille. Men det er ikke langvarig.
Mitt største problem om dagen er egentlig mer å sitte på en stol. Lilleprinsen ligger å trykker på ribbena mine. Så hvis jeg sitter vanlig i bil eller stol får jeg vondt i høyre side. Samme sted son jeg hadde vondt med Vesla.

Har rundet 70 kg nå. Har aldri hvert over 70 kg i hele mitt liv. Så det var noe nytt nå men en gang må jo være den første.

Shit!! Jeg er 55-60 kilo nå og kjenner ikkeno på ribbein ennå
Bare tungt å mye strekning i livmor forran jeg er 25 uker i dag men svær er jeg føler jeg

 

[Mirell]

Shit!! Jeg er 55-60 kilo nå og kjenner ikkeno på ribbein ennå
Bare tungt å mye strekning i livmor forran jeg er 25 uker i dag men svær er jeg føler jeg

Hehe ja sånn går det. med Vesla nådde jeg toppen 68 kg men denne gangen veide jeg også 8 kg mer når jeg ble gravid

 

[Sophien]

Hehe ja sånn går det. med Vesla nådde jeg toppen 68 kg men denne gangen veide jeg også 8 kg mer når jeg ble gravid

Forje gang veide jeg 70kg selv! Vann ooooveralt!! Slitsomt asså godt det går over igjen

 

[Mirell]

Uke 27+4
Det har hvert en lang og tung uke.
Hvert kjempe sliten og trøtt hele tiden. Så det har ikke hvert mye aktivitet fra meg.
Tiden snegler seg avsted. Tiden føles som den går uendelig langsomt.

Lillebror er veldig aktiv. Må selvfølgelig våkne når jeg skal sove
Halsbrann og sure oppstøt er daglige ting nå. Ubehag når jeg sitter forlenge i oppreist stiling.
Bilturer på over 30 min er ubehagelig som bare det Men jeg overlever vel.
Det positive er velt at jeg fortsatt klarer å jobbe normalt. Enn så lenge.

 

[Mirell]

Uke 27+6
I dag har jeg har kontroll hos JM. Fikk masse skryt av JM for at alt så bra ut. Hjerteslagene til lilleprinsen var streke og klare. Selv om han ikke var veldig fornøyd med at JM drev å dytta på ham for å finne ut hvordan han lå.
Fikk telefonnr til vakthavende JM på føden i dag. Å det var vel igrunn da det gikk opp for meg at ting skjer nå fort nå.

Torsdag (28+1) skal jeg på ny undersøkelse på SiV. Da er det opp i stolen en tur
SÅ er neste runde hos legne i uke 32 for blodprøve.
Ny kontroll hos JM i uke 34.
Legetime og blodprøver igjen i uke 36.
Uke 38 og 40 hos JM..

Nå raser tiden fremover gitt. Nå er liksom løpet lagt for de neste 3 mnd.

 

[Mirell]

Uke 28+1
Så har vi hvert på kontroll på SiV i dag da.
Lillegutt ligger MIDT på kurven. Kunne ikke vokst mer perfekt sa gynekologen. Å alt var som det skulle
Dessverre ble det ikke noe bilde i dag, for det var han ikke spesielt interessert i. Skjulte alt som var.

Fant ut at verkingen i høyre side ved ribbena mest sannsynlig kommer av at lille dytter og sparker i levra mi.. Takk for den liksom!

Neste time på sykhuset blir i uke 34. Så da er det inn igjen Fikk også beskjed om at når tiden kom og lille skulle ut ville de sette veneflon allerede når jeg kom inn.. "just in case" jeg skulle finne på noe sprell igjen. Nå skal jeg nyte litt ro og fred frem til jeg skal på jobb igjen

 

[Tvillingmamma91]

Uke 28+1
Så har vi hvert på kontroll på SiV i dag da.
Lillegutt ligger MIDT på kurven. Kunne ikke vokst mer perfekt sa gynekologen. Å alt var som det skulle
Dessverre ble det ikke noe bilde i dag, for det var han ikke spesielt interessert i. Skjulte alt som var.

Fant ut at verkingen i høyre side ved ribbena mest sannsynlig kommer av at lille dytter og sparker i levra mi.. Takk for den liksom!

Neste time på sykhuset blir i uke 34. Så da er det inn igjen Fikk også beskjed om at når tiden kom og lille skulle ut ville de sette veneflon allerede når jeg kom inn.. "just in case" jeg skulle finne på noe sprell igjen. Nå skal jeg nyte litt ro og fred frem til jeg skal på jobb igjen

Tantes prins

 

[Mirell]

Uke 28+2
I dag har virkelig hormonene fått prøvd seg. Vi fikk svar om at Vesla hadde kommet inn i barnehagen som ligger rett ved oss. Det er en flott barnehage. Jeg har gått der selv som barn, og kusinen min har godt der. Jeg kjenner flere av de som jobber der og gleder meg til snuppa skal begynne der. Det gjør livet i permisjon bla mye lettere for oss og Vesla kan bli litt kjent med de hun skal begynne på skole med høsten 2016.

Men gleden ble fort til sorg da Vesla fikk nyheten. Ramaskrik dekker ikke litt av reaksjonen en gang. Krig er vel mer passende. Hylig. Skriking. Tverring og alt som hører med. Ikke pokker at hun skulle i noen ny barnehage.
Kan vel si at den noe såre siden av mamma hjertet sprang frem. Hadde lyst til å bare legge meg ned å gråte. HVA HAR JEG GJORT!!!!! En stund føltes det som jeg hadde knust det lille hjertet hennes. Hele verden min raste. Årets verste mamma!!

På vei hjem kjører vi forbi den nye barnehagen. "Vil du vi skal stoppe å se på den?" Spør jeg litt forsiktig. "Ja ok da." Hører jeg sårt i baksetet.
Vi stopper og går inn på lekeområdet. Det virker som det løsner litt. Hun smiler hvertfall. Så kommer latteren. Vi går litt rundt. Titter inn en dør å ser vaskehjelpen vasker en avdeling. Hun åpner døren og spør om hun kan hjelpe.
Jeg forklarer at Vesla skal begynne her til høsten og at vi bare titter litt. Hun ber oss inn. Vesla nøler men går inn. Vi får lov å kikke oss litt rundt. Etter nesten 30 min der inne får jeg nesten ikke med meg Vesla ut i gangen og hjem. Hun vil være der lenger.

Når vi endelig kommer ut ser hu opp på meg og sier. "Mamma jeg vil begynne her i morgen!!" Nok en gang presser tårene på. Men av lettelse og lykke denne gangen. Jeg har tatt det rette valget. Er ikke årets verste mamma likevel!!

Nå er kvelden kommet. Vesla dupper i badebalja før hun skal inn i ny pysj og opp i senga. Denne dagen har virkelig testet både mor og barn.
Nå gjenstår bare "sorgprosessen" av å si farvel til den "gamle" barnehagen. Å jeg vet ærlig talt ikke hvem som gruer seg mest til siste dagen før sommeren. Vesla eller meg?

 

[Tvillingmamma91]

Uke 28+2
I dag har virkelig hormonene fått prøvd seg. Vi fikk svar om at Vesla hadde kommet inn i barnehagen som ligger rett ved oss. Det er en flott barnehage. Jeg har gått der selv som barn, og kusinen min har godt der. Jeg kjenner flere av de som jobber der og gleder meg til snuppa skal begynne der. Det gjør livet i permisjon bla mye lettere for oss og Vesla kan bli litt kjent med de hun skal begynne på skole med høsten 2016.

Men gleden ble fort til sorg da Vesla fikk nyheten. Ramaskrik dekker ikke litt av reaksjonen en gang. Krig er vel mer passende. Hylig. Skriking. Tverring og alt som hører med. Ikke pokker at hun skulle i noen ny barnehage.
Kan vel si at den noe såre siden av mamma hjertet sprang frem. Hadde lyst til å bare legge meg ned å gråte. HVA HAR JEG GJORT!!!!! En stund føltes det som jeg hadde knust det lille hjertet hennes. Hele verden min raste. Årets verste mamma!!

På vei hjem kjører vi forbi den nye barnehagen. "Vil du vi skal stoppe å se på den?" Spør jeg litt forsiktig. "Ja ok da." Hører jeg sårt i baksetet.
Vi stopper og går inn på lekeområdet. Det virker som det løsner litt. Hun smiler hvertfall. Så kommer latteren. Vi går litt rundt. Titter inn en dør å ser vaskehjelpen vasker en avdeling. Hun åpner døren og spør om hun kan hjelpe.
Jeg forklarer at Vesla skal begynne her til høsten og at vi bare titter litt. Hun ber oss inn. Vesla nøler men går inn. Vi får lov å kikke oss litt rundt. Etter nesten 30 min der inne får jeg nesten ikke med meg Vesla ut i gangen og hjem. Hun vil være der lenger.

Når vi endelig kommer ut ser hu opp på meg og sier. "Mamma jeg vil begynne her i morgen!!" Nok en gang presser tårene på. Men av lettelse og lykke denne gangen. Jeg har tatt det rette valget. Er ikke årets verste mamma likevel!!

Nå er kvelden kommet. Vesla dupper i badebalja før hun skal inn i ny pysj og opp i senga. Denne dagen har virkelig testet både mor og barn.
Nå gjenstår bare "sorgprosessen" av å si farvel til den "gamle" barnehagen. Å jeg vet ærlig talt ikke hvem som gruer seg mest til siste dagen før sommeren. Vesla eller meg?

Uff ser det for meg må være sårt for hun. Men veldig bra hun kom inn

 

[Sophien]

Uke 28+2
I dag har virkelig hormonene fått prøvd seg. Vi fikk svar om at Vesla hadde kommet inn i barnehagen som ligger rett ved oss. Det er en flott barnehage. Jeg har gått der selv som barn, og kusinen min har godt der. Jeg kjenner flere av de som jobber der og gleder meg til snuppa skal begynne der. Det gjør livet i permisjon bla mye lettere for oss og Vesla kan bli litt kjent med de hun skal begynne på skole med høsten 2016.

Men gleden ble fort til sorg da Vesla fikk nyheten. Ramaskrik dekker ikke litt av reaksjonen en gang. Krig er vel mer passende. Hylig. Skriking. Tverring og alt som hører med. Ikke pokker at hun skulle i noen ny barnehage.
Kan vel si at den noe såre siden av mamma hjertet sprang frem. Hadde lyst til å bare legge meg ned å gråte. HVA HAR JEG GJORT!!!!! En stund føltes det som jeg hadde knust det lille hjertet hennes. Hele verden min raste. Årets verste mamma!!

På vei hjem kjører vi forbi den nye barnehagen. "Vil du vi skal stoppe å se på den?" Spør jeg litt forsiktig. "Ja ok da." Hører jeg sårt i baksetet.
Vi stopper og går inn på lekeområdet. Det virker som det løsner litt. Hun smiler hvertfall. Så kommer latteren. Vi går litt rundt. Titter inn en dør å ser vaskehjelpen vasker en avdeling. Hun åpner døren og spør om hun kan hjelpe.
Jeg forklarer at Vesla skal begynne her til høsten og at vi bare titter litt. Hun ber oss inn. Vesla nøler men går inn. Vi får lov å kikke oss litt rundt. Etter nesten 30 min der inne får jeg nesten ikke med meg Vesla ut i gangen og hjem. Hun vil være der lenger.

Når vi endelig kommer ut ser hu opp på meg og sier. "Mamma jeg vil begynne her i morgen!!" Nok en gang presser tårene på. Men av lettelse og lykke denne gangen. Jeg har tatt det rette valget. Er ikke årets verste mamma likevel!!

Nå er kvelden kommet. Vesla dupper i badebalja før hun skal inn i ny pysj og opp i senga. Denne dagen har virkelig testet både mor og barn.
Nå gjenstår bare "sorgprosessen" av å si farvel til den "gamle" barnehagen. Å jeg vet ærlig talt ikke hvem som gruer seg mest til siste dagen før sommeren. Vesla eller meg?

Syns du er en fantastisk mamma jeg er ikke alle som er så opptatt av følelsene til barna sine :-*