Uke 28+2
I dag har virkelig hormonene fått prøvd seg. Vi fikk svar om at Vesla hadde kommet inn i barnehagen som ligger rett ved oss. Det er en flott barnehage. Jeg har gått der selv som barn, og kusinen min har godt der. Jeg kjenner flere av de som jobber der og gleder meg til snuppa skal begynne der. Det gjør livet i permisjon bla mye lettere for oss og Vesla kan bli litt kjent med de hun skal begynne på skole med høsten 2016.
Men gleden ble fort til sorg da Vesla fikk nyheten. Ramaskrik dekker ikke litt av reaksjonen en gang. Krig er vel mer passende. Hylig. Skriking. Tverring og alt som hører med. Ikke pokker at hun skulle i noen ny barnehage.
Kan vel si at den noe såre siden av mamma hjertet sprang frem. Hadde lyst til å bare legge meg ned å gråte. HVA HAR JEG GJORT!!!!! En stund føltes det som jeg hadde knust det lille hjertet hennes. Hele verden min raste. Årets verste mamma!!
På vei hjem kjører vi forbi den nye barnehagen. "Vil du vi skal stoppe å se på den?" Spør jeg litt forsiktig. "Ja ok da." Hører jeg sårt i baksetet.
Vi stopper og går inn på lekeområdet. Det virker som det løsner litt. Hun smiler hvertfall. Så kommer latteren. Vi går litt rundt. Titter inn en dør å ser vaskehjelpen vasker en avdeling. Hun åpner døren og spør om hun kan hjelpe.
Jeg forklarer at Vesla skal begynne her til høsten og at vi bare titter litt. Hun ber oss inn.
Vesla nøler men går inn. Vi får lov å kikke oss litt rundt. Etter nesten 30 min der inne får jeg nesten ikke med meg Vesla ut i gangen og hjem. Hun vil være der lenger.
Når vi endelig kommer ut ser hu opp på meg og sier. "Mamma jeg vil begynne her i morgen!!" Nok en gang presser tårene på. Men av lettelse og lykke denne gangen. Jeg har tatt det rette valget. Er ikke årets verste mamma likevel!!
Nå er kvelden kommet. Vesla dupper i badebalja før hun skal inn i ny pysj og opp i senga. Denne dagen har virkelig testet både mor og barn.
Nå gjenstår bare "sorgprosessen" av å si farvel til den "gamle" barnehagen. Å jeg vet ærlig talt ikke hvem som gruer seg mest til siste dagen før sommeren. Vesla eller meg?