Du er så reflektert og jeg har stor tro på at du plutselig kan merke at disse tankene gir litt slipp. Etterhvert. Men det kan jo ta tid, så ikke vær så hard mot deg selv!Da jeg endelig ble gravid med min sønn, føltes det fortsatt utrolig sårt at andre også ble gravide, for nå var det jo min tur liksom. Bare min tur
og nå føles det utrolig urettferdig at vi mistet mai-spiren vår, selv om jeg vet hvor vanlig det er. Disse tankene og følelsene kan man ikke alltid styre, men når man blir bevisst dem går det jo an å prøve å pirke borti hva det er som gjør at man føler det sånn. Og det høres for meg helt fullstendig forståelig at du føler det sånn når andre blir gravid rett som det er og uten problem.
Jeg tar gjerne i mot en klem i disse dager, og sender en god en tilbake![]()
Så fine dere erDu er flink til å skrive og reflektere over følelsene dine
Og kjenner meg igjen I alt du skriverden tøffe veien hit kom ikke uten en pris og har blitt en del av oss! Jeg har ei venninne som har termin 17 juni, 2,5 uke etter meg bare, de prøvde noen få mnd og så klaffe det og boom frisk baby og alt er ok på 1 forsøk lism, og selvom jeg da er lengre på vei, vet alt er fint osv, så kjentes det SÅ urettferdig! Jeg har gått gjennom så mye mens andre bare sklir igjennom. Følelsen av urettferdighet er betydelig mindre enn når en prøvde, mek den blir ikle helt borte, blir nok enda bedre når de små kommer og vi får de i armene våre, men sårt innimellom vil det nok alltid være
men på en annen måte tenker jeg hvor utrolig ønska disse barna våre er, og jeg mener de er non litt mer ønska og elska etter å gått igjennom så mye for å få akkurat de
![]()
Skal ikke være så hard mot meg selv, ble bare litt overrasket over at det fortsatt satt så nært som det gjorde.. Det er jo like urettferdig at selv om vi prøvde lenge, så har det jo gått fint når spiren endelig satt og hun er tilsynelatende helt perfekt. Aldri har jeg opplevd verken kjemisk, sa eller ma. Selvsagt utrolig takknemlig for å slippe å oppleve det, men forstår så godt hvilken urettferdighet dere kjenner på, kanskje særlig når noen er litt sånn «nei vi bare kasta p-pillene også ble jeg jo gravid oi hehe» og alt går bra med en gang. Synes det er så fint å da lese at det for dere heller ikke handler om at man ikke unner andre at alt går bra og at man slipper så mange prøveperioder samt at man slipper mist, men at det føles urettferdig bare. Det er jo ingen farlig følelse det, og man må bare få lov til å ha dem
Dere er to flotte damer, altså!
Utrolig deilig at det er rom for å være raus med seg selv og få forståelse. Stor klem tilbake
Da jeg endelig ble gravid med min sønn, føltes det fortsatt utrolig sårt at andre også ble gravide, for nå var det jo min tur liksom. Bare min tur
og nå føles det utrolig urettferdig at vi mistet mai-spiren vår, selv om jeg vet hvor vanlig det er. Disse tankene og følelsene kan man ikke alltid styre, men når man blir bevisst dem går det jo an å prøve å pirke borti hva det er som gjør at man føler det sånn. Og det høres for meg helt fullstendig forståelig at du føler det sånn når andre blir gravid rett som det er og uten problem.


Visste ikke at man kunne se sånt, synes det var veldig morsomt!
Veldig optimistisk til målingene er jeg ikke, men svært glad for å «få lov til» å spise litt mer vanlig.
spiser dog litt karbo, grove knekkebrød og müsli i skyren uten at det gir for store utslag.
Høres ut som noe ordentlig styr med svangerskapsdiabetesen - du gjør en utrolig god jobb! Masse lykke til med innspurten kjære Lil_sol, snart har du henne i armene dine 
Drømte i natt at jeg fant et fersk, nystekt brød på butikken og begynte å spise av det før jeg hadde betalt det til og med.. Blir nok ekstremt hardt å stå i mot når man ikke «må»!