Neimen du daÅh. Nå var det så koselig å lese i dagboken din. Ble litt rørt av både nesting og babyshowerså her sitter jeg på jobb og feller en tåre
Felte en tåre eller to i går selv jeg, både pga babyshower men også tanken på å dele fødselsopplevelsen med han jeg vet elsker meg
Åh. Det er sååå fintNeimen du da
gåsehud
Gravidoppdatering uke 34+0
Termin: 7 mars 2024
Igjen til termin: 45 dager
Trimester: Tredje trimester!!
Graviduke: 34
Neste JM/legetime: Vekstkontroll 5/2, jordmor 7/2
Kjønn: Jente
Navn: Fremdeles tre navn på topp, foreløpig kalles hun stort sett "Lillemor"
Utstyr som gjenstår:
Nå er det ikke lenger noen ting som gjenstår å få handlet inn, annet enn disse underlagene, bind til meg og lekegrinda får jeg vel snart i hus håper jeg.
Mage: Denne synes jeg er litt teit, ja jeg har mage
Vektendring: Gikk ikke lenge mellom vekstkontroll og sv.kontroll hos jordmor, så den var det samme. Spent på neste vekstkontroll, regner med at jeg blir veid da og.
Aktivitet i magen: Masse! Til tider kjennes det ut som hun skal kravle gjennom skinnet.
Leie: Hodet er nok godt vendt nedover, tror ikke hun har snudd seg noe den veien.
Tungt/plager: Bekkenet og korsrygg er noe plagsomt, men har god effekt av å jobbe 30%. Det gledes likevel til permisjonen starter, blir godt å få hentet seg litt skikkelig inn.
Kynnere: Ja
Barnerom: kanskje jeg bare skal fjerne denne fra oppdateringa enn så lenge?
Humør: Same as always!
Sykehusbag: Stelleveska til lillemor med hennes barselting mangler bare hentesettet også er den klar. Begynner nok på min egen bag ila denne uken her, får ikke klargjort stelleplass oppe før vasken er montert og skal ærlig innrømme at nå begynner jeg å bli utålmodig. Nå vil jeg at alt skal være skrudd opp/satt opp der det skal være snart. Er ikke stressa, bare vil bli ferdig med det slik at alt er i orden og at alt er klart!
Tanker om fødsel: Hadde god nytte av kurset, kjempefin gjennomgang. Gruer meg ikke lenger like mye og tenker at jeg må jo gjennom det uansett. Har et åpent sinn, ikke bestemt meg for verken ditt eller datt, føler ikke at jeg har så mange forventninger til det hele heller, mer «ønsker» da. Tror det skal en del til før jeg føler jeg får en dårlig opplevelse ut ifra mine forventninger da. Frekt helsepersonell er jo noe jeg forventer å ikke møte på f.eks, så det er vel sånne ting som kan ødelegge mer enn uforutsette hendelser, for altså man må jo bare gjennom det og hvis det skulle skje.
Generelt: Målinger og blodsukker er back ok track, funnet ut hva jeg IKKE kan spise, men jeg unner meg litt likevel om vi er borte og blir tilbudt kake til kaffe f.eks, eller babyshoweren hvor jeg spiste litt muffins uten dårlig samvittighet for det. Ellers får jeg mye skryt for at jeg tilpasser meg etter det som funker og ikke, og dermed trenger jeg ikke ha kjempedårlig samvittighet for en og annen kakebit ila en måned.
Litt kort oppdatering denne gang, føler mye er det samme denne uken som forrige annet enn babyshower og det kurset da. Blir så repeterende og da syns jeg det er mer kjedelig egentlig
Håper alle får ei fin, ny uke med nye muligheter og det som hører til
Neste milepæl:
️Komme til uke 24
️ Komme gjennom glukosebelastning
️ Vekstkontroll, lege + dia.sykepleier 4/12
️ Komme til uke 27, tredje trimester
️ 3D ul
️ Kjenne baby mer regelmessig fra uke 28ke 28
️ Slippe insulin 
er ikke out of the woods just yet!
️Vekstkontroll 32 uker
️Vekstkontroll 36 uker
️ Fødsel
Termin: 7 mars 2024
Igjen til termin: 45 dager
Trimester: Tredje trimester!!
Graviduke: 34
Neste JM/legetime: Vekstkontroll 5/2, jordmor 7/2
Kjønn: Jente
Navn: Fremdeles tre navn på topp, foreløpig kalles hun stort sett "Lillemor"
Utstyr som gjenstår:
Nå er det ikke lenger noen ting som gjenstår å få handlet inn, annet enn disse underlagene, bind til meg og lekegrinda får jeg vel snart i hus håper jeg.
Mage: Denne synes jeg er litt teit, ja jeg har mage
Vektendring: Gikk ikke lenge mellom vekstkontroll og sv.kontroll hos jordmor, så den var det samme. Spent på neste vekstkontroll, regner med at jeg blir veid da og.
Aktivitet i magen: Masse! Til tider kjennes det ut som hun skal kravle gjennom skinnet.
Leie: Hodet er nok godt vendt nedover, tror ikke hun har snudd seg noe den veien.
Tungt/plager: Bekkenet og korsrygg er noe plagsomt, men har god effekt av å jobbe 30%. Det gledes likevel til permisjonen starter, blir godt å få hentet seg litt skikkelig inn.
Kynnere: Ja
Humør: Same as always!
Sykehusbag: Stelleveska til lillemor med hennes barselting mangler bare hentesettet også er den klar. Begynner nok på min egen bag ila denne uken her, får ikke klargjort stelleplass oppe før vasken er montert og skal ærlig innrømme at nå begynner jeg å bli utålmodig. Nå vil jeg at alt skal være skrudd opp/satt opp der det skal være snart. Er ikke stressa, bare vil bli ferdig med det slik at alt er i orden og at alt er klart!
Tanker om fødsel: Hadde god nytte av kurset, kjempefin gjennomgang. Gruer meg ikke lenger like mye og tenker at jeg må jo gjennom det uansett. Har et åpent sinn, ikke bestemt meg for verken ditt eller datt, føler ikke at jeg har så mange forventninger til det hele heller, mer «ønsker» da. Tror det skal en del til før jeg føler jeg får en dårlig opplevelse ut ifra mine forventninger da. Frekt helsepersonell er jo noe jeg forventer å ikke møte på f.eks, så det er vel sånne ting som kan ødelegge mer enn uforutsette hendelser, for altså man må jo bare gjennom det og hvis det skulle skje.
Generelt: Målinger og blodsukker er back ok track, funnet ut hva jeg IKKE kan spise, men jeg unner meg litt likevel om vi er borte og blir tilbudt kake til kaffe f.eks, eller babyshoweren hvor jeg spiste litt muffins uten dårlig samvittighet for det. Ellers får jeg mye skryt for at jeg tilpasser meg etter det som funker og ikke, og dermed trenger jeg ikke ha kjempedårlig samvittighet for en og annen kakebit ila en måned.
Litt kort oppdatering denne gang, føler mye er det samme denne uken som forrige annet enn babyshower og det kurset da. Blir så repeterende og da syns jeg det er mer kjedelig egentlig
Håper alle får ei fin, ny uke med nye muligheter og det som hører til
Neste milepæl:
️Komme til uke 24️ Komme gjennom glukosebelastning️ Vekstkontroll, lege + dia.sykepleier 4/12️ Komme til uke 27, tredje trimester️ 3D ul️ Kjenne baby mer regelmessig fra uke 28ke 28️ Slippe insulin er ikke out of the woods just yet!️Vekstkontroll 32 uker️Vekstkontroll 36 uker️ Fødsel
Måtte inn hos deg å snike litt etter det herlige svaret du la igjen i dagboka mi 
Tusen takk igjen
Åh, så koselig med babyshower da vel fortjent og for en utrolig koselig vending på en litt sånn laber dag
Flotte venninner du har
Du har vært så god med diabeteskontrollen, det er skikkelig hardt arbeid, men så verdt det. Håper du snart er ute av skogene på den fronten
Spent på fortsettelsen som følger, så chill som du høres ut mtp fødsel; misunnelsesverdig altså
Lykke til med pakking av barselbag
Tusen takk igjenÅh, så koselig med babyshower da
vel fortjent og for en utrolig koselig vending på en litt sånn laber dag Flotte venninner du harDu har vært så god med diabeteskontrollen, det er skikkelig hardt arbeid, men så verdt det. Håper du snart er ute av skogene på den fronten
Spent på fortsettelsen som følger, så chill som du høres ut mtp fødsel; misunnelsesverdig altså
Lykke til med pakking av barselbag
Ååh så koselig at du titter inn herMåtte inn hos deg å snike litt etter det herlige svaret du la igjen i dagboka mi
Åh, så koselig med babyshower da
Du har vært så god med diabeteskontrollen, det er skikkelig hardt arbeid, men så verdt det. Håper du snart er ute av skogene på den fronten
Spent på fortsettelsen som følger, så chill som du høres ut mtp fødsel; misunnelsesverdig altså
Lykke til med pakking av barselbag
Måtte legge igjen en hilsen, blir jo så oppgitt og lei på dine vegne! Du har vært igjennom nok syns jegJeg tror jeg drar store fordeler ved at jeg ikke graver meg ned i alle «hva hvis» tankene, da blir jeg jo bare mer redd. Også har jeg heller ingen dårlig erfaring tidligere, noe som garantert hjelper på at jeg er ganske så «jaja så må jeg føde» selv om jeg gruer meg som pokker’n til å ha smerter
Åh det var en fin vinkling!Åh, så koselig overraskelse!
Gode venner er så viktig! Og når man har så gode venner så er det som regel fordi man er en god venn selv, som fortjener det
håper jo det stemmer Det var utrolig hyggelig i alle fall, hadde ikke trengt gaver heller, bare så stas at folk gidder å ta seg bryet for en
Tusen takkÅåh så koselig at du titter inn her
Jeg tror jeg drar store fordeler ved at jeg ikke graver meg ned i alle «hva hvis» tankene, da blir jeg jo bare mer redd. Også har jeg heller ingen dårlig erfaring tidligere, noe som garantert hjelper på at jeg er ganske så «jaja så må jeg føde» selv om jeg gruer meg som pokker’n til å ha smerter
Klok innstilling! Tror nok det er det verste man kan gjøre, hehe
Smerter er ikke noe gøy, men det stemmer det de sier om at man glemmer det litt. Når jeg tenker tilbake på smertene fra 4 til 10 cm så føler jeg at de skulle jeg taklet bedre nå. Store ord jeg muligens må spise
Men det går nok helt fint når du skal føde. Klisjé altså, men vi er bygd for det, og dyktige jordmødre veileder og støtter oss
Ingen dårlige erfaringer hjelper selvfølgelig på
Jeg skal ikke uttale meg om at jeg tror jeg takler bedre 7-10 cm, for det kan jeg aldri tenke megTusen takk
Klok innstilling! Tror nok det er det verste man kan gjøre, hehe
Smerter er ikke noe gøy, men det stemmer det de sier om at man glemmer det litt. Når jeg tenker tilbake på smertene fra 4 til 10 cm så føler jeg at de skulle jeg taklet bedre nå. Store ord jeg muligens må spise
Men det går nok helt fint når du skal føde. Klisjé altså, men vi er bygd for det, og dyktige jordmødre veileder og støtter oss
Det var vondt 0-4/5cm, også var det ikke noe bedre fra 5-7, men da de tok vannet ved 7…. Fytttiiiiii Da var de forrige smertene barnemat, men så gikk det fort fra 7-10 og ut med baby da så kan jo selvsagt ha litt å si Har glemt hvor vondt det var, men redd jeg får en kraftig påminnelse om ikke lenge men jeg tror det skal gå fint! Hjelper mye å tenke at når det først blir helt latterlig vondt, så er man nærmere slutten og
Nei, da de tok vannet ble det vondt daJeg skal ikke uttale meg om at jeg tror jeg takler bedre 7-10 cm, for det kan jeg aldri tenke meg
Men da var det ikke lenge før presseriene startet og da går alt liksom så mye bedre0-4 var veldig greit, bare man ikke kjører bil på vestlandsveier
Nå har jeg ikke lest alt i dagboka di så cet ikke om du har nevnt det tidligere, men hva tenker du om fødestillinger? Noen du vil prøve? Fornøyd med det du har prøvd osv?
Jeg hadde god nytte av å lene meg mot sengen og stå på kne, men fødte på ryggen.
Nei, det er sant, det er det jeg tenker nå også at jo vondere jo nærmere at baby er uteNei, da de tok vannet ble det vondt da
0-4 var veldig greit, bare man ikke kjører bil på vestlandsveier
Nå har jeg ikke lest alt i dagboka di så cet ikke om du har nevnt det tidligere, men hva tenker du om fødestillinger? Noen du vil prøve? Fornøyd med det du har prøvd osv?
Jeg hadde god nytte av å lene meg mot sengen og stå på kne, men fødte på ryggen.
Usj, her har vi heldigvis ikke lang vei
Fødte i vann sist, og det får jeg dessverre ikke nå pga svangerskapsdiabetesen, men fikk fin gjennomgang av forskjellige stillinger! Aner ikke helt hva jeg vil prøve, jordmor snakket på at å ligge på siden med et ben opp kunne være noe, ellers ser jeg for meg at jeg frem til trykkefasen er i noe bevegelse, om så det er å vugge frem og tilbake på kne i senga, litt sånn oppreist og ikke på alle fire
Har virkelig ingen anelse om hva jeg tror vil være best, jeg håper jo litt på å få bruke badekaret som smertelindring, men det er førstemann til mølla da de kun har ett badekar her synes det virker fint å kunne jobbe med tyngdekraften, også tror jeg at jeg bare.. føder sånn jeg ender opp?
Vann må ha vært herlig! Har hørt så mye godt om det, men aldri hatt muligheten selv. Kun som smertelindringNei, det er sant, det er det jeg tenker nå også at jo vondere jo nærmere at baby er ute
Usj, her har vi heldigvis ikke lang vei
Fødte i vann sist, og det får jeg dessverre ikke nå pga svangerskapsdiabetesen, men fikk fin gjennomgang av forskjellige stillinger! Aner ikke helt hva jeg vil prøve, jordmor snakket på at å ligge på siden med et ben opp kunne være noe, ellers ser jeg for meg at jeg frem til trykkefasen er i noe bevegelse, om så det er å vugge frem og tilbake på kne i senga, litt sånn oppreist og ikke på alle fire
God plan med bevegelse, det er det mye hjelp i. Der jeg fødte hadde de til og med yogaball til disposisjon, men jeg tilbragte mye tid hengende i en prekestol
Uansett er tyngdekraften nøkkelen, det og å ta det litt som det kommer, som du sier Åh, spennende når fødsel nærmer seg altså
34+4
Okei, så har jeg sprukket litt. Det vil si, jeg har spist pulverpadder godteri. Lakris OG sukker, kjempesmikk på labben det Så da får jeg skjerpe meg, ta meg skikkelig sammen. Tror jeg bare ga litt opp den uka her. Drukket mer melk enn jeg skal har jeg også gjort Men jeg er bare et menneske! Jeg får ikke til å være perfekt faktisk. Heldigvis, kan jeg legge til.
I morgen er det 40 dager igjen til termin, som er helt sjukt å tenke på. Jeg syns fortsatt tiden løper avgårde, og er ikke utålmodig i det hele tatt. Kan ikke skjønne når jeg skal bli klar for å føde, blir sikkert overraska når fødselen starter denne gangen og spent på når det skjer, om det skjer på dagtid, kveld, natt? Hvordan skjer det? Rier? Vannavgang? Blir det noen modningstegn? Nå er jeg mer nysgjerrig enn redd for alt som skal skje. Jaja, nå går det jo fort. 41 dager til termin. Syns ikke det er så lenge sia jeg var sengeliggende og kvalm jeg!
Gleder meg til neste vekstkontroll, gruer meg litt også, mye står vel på den gjør det ikke det da? Håper ikke hu har blitt gigantisk siden sist.
Dere får ha ei riktig god helg, fine damer
Okei, så har jeg sprukket litt. Det vil si, jeg har spist pulverpadder godteri. Lakris OG sukker, kjempesmikk på labben det
Så da får jeg skjerpe meg, ta meg skikkelig sammen. Tror jeg bare ga litt opp den uka her. Drukket mer melk enn jeg skal har jeg også gjort Men jeg er bare et menneske! Jeg får ikke til å være perfekt faktisk. Heldigvis, kan jeg legge til.I morgen er det 40 dager igjen til termin, som er helt sjukt å tenke på. Jeg syns fortsatt tiden løper avgårde, og er ikke utålmodig i det hele tatt. Kan ikke skjønne når jeg skal bli klar for å føde, blir sikkert overraska når fødselen starter denne gangen og
spent på når det skjer, om det skjer på dagtid, kveld, natt? Hvordan skjer det? Rier? Vannavgang? Blir det noen modningstegn? Nå er jeg mer nysgjerrig enn redd for alt som skal skje. Jaja, nå går det jo fort. 41 dager til termin. Syns ikke det er så lenge sia jeg var sengeliggende og kvalm jeg!Gleder meg til neste vekstkontroll, gruer meg litt også, mye står vel på den gjør det ikke det da? Håper ikke hu har blitt gigantisk siden sist.
Dere får ha ei riktig god helg, fine damer
Gravidoppdatering uke 35+0
Termin: 7 mars 2024
Igjen til termin: 38 dager
Trimester: Tredje trimester!!
Graviduke: 35
Neste JM/legetime: Vekstkontroll 5/2, jordmor 7/2
Kjønn: Jente
Navn: Fremdeles tre navn på topp, foreløpig kalles hun stort sett "Lillemor"
Utstyr som gjenstår:
Lekegrinda er endelig kommet i hus! Bestilte madrass til den fra Mimmis i går. Nå føler jeg ikke at det egentlig er så mye som mangler, bare litt småtteri til fødebagen og sånt
Mage: Denne synes jeg (fortsatt) er litt teit, ja jeg har mage
Vektendring: Har ikke veid meg siden forrige kontroll, blir nok veid på vekstkontroll eller hos jordmor, eller begge deler, neste uke. Føler meg ikke noe tyngre, så om jeg har gått opp er det ikke mye.
Aktivitet i magen: Fremdeles mye bevegelser, men mønsteret har endret seg litt antakelig pga plassmangel. Bevegelsene er mye mer seige nå.
Leie: Hodet er fortsatt ned, tror ikke hun er godt nedi bekkenet enda, men det haster ikke helt enda at hun er det. Lurer på om hun har flyttet ryggen enda litt ned mot venstre, kjenner mye bevegelse i navel området. Til høyre for navel ligger morkaken, så der kjenner jeg ingenting.
Tungt/plager: Bekkenet og korsrygg er noe plagsomt, men har god effekt av å jobbe 30%. Det gledes likevel til permisjonen starter, blir godt å få hentet seg litt skikkelig inn. Har ikke de samme smertene i bekkenet nå som ved 40% jobbing eller mer, så det var helt klart rett å gradere.
Kynnere: Har en del kynnere og noe nedpress.
Humør: Same as always!
Sykehusbag: begge bagene er klare ila kort tid, venter bare på hentesettet nå + venter med å kjøpe div snacks da jeg ikke er helt sikker på hva jeg vil ha med meg.
Tanker om fødsel: Føler meg ganske open minded til hele opplegget, vil ikke ha tusen forventninger eller planer for hvordan fødsel skal bli. Håper jeg får en fin opplevelse og at alt går fint for seg med god fremgang og ja, en helt vanlig fødsel hadde vært supert.
Generelt: Målinger og blodsukker går greit, men spent på Vekstkontroll. Begynner å bli lei av at jeg ikke bare kan spise det jeg vil uten å tenke mer på det. Samtidig prøver jeg å heller se positivt på det, at det kanskje er enklere å opprettholde noen av de gode vanene etter fødsel.
Håper alle får ei fin, ny uke med nye muligheter og det som hører til
Neste milepæl:
️Komme til uke 24
️ Komme gjennom glukosebelastning
️ Vekstkontroll, lege + dia.sykepleier 4/12
️ Komme til uke 27, tredje trimester
️ 3D ul
️ Kjenne baby mer regelmessig fra uke 28ke 28
️ Slippe insulin er ikke out of the woods just yet!
️Vekstkontroll 32 uker
️Vekstkontroll 36 uker
️Komme til 37+1 og ikke lenger prematur baby
️ Fødsel
Termin: 7 mars 2024
Igjen til termin: 38 dager
Trimester: Tredje trimester!!
Graviduke: 35
Neste JM/legetime: Vekstkontroll 5/2, jordmor 7/2
Kjønn: Jente
Navn: Fremdeles tre navn på topp, foreløpig kalles hun stort sett "Lillemor"
Utstyr som gjenstår:
Lekegrinda er endelig kommet i hus! Bestilte madrass til den fra Mimmis i går. Nå føler jeg ikke at det egentlig er så mye som mangler, bare litt småtteri til fødebagen og sånt
Mage: Denne synes jeg (fortsatt) er litt teit, ja jeg har mage
Vektendring: Har ikke veid meg siden forrige kontroll, blir nok veid på vekstkontroll eller hos jordmor, eller begge deler, neste uke. Føler meg ikke noe tyngre, så om jeg har gått opp er det ikke mye.
Aktivitet i magen: Fremdeles mye bevegelser, men mønsteret har endret seg litt antakelig pga plassmangel. Bevegelsene er mye mer seige nå.
Leie: Hodet er fortsatt ned, tror ikke hun er godt nedi bekkenet enda, men det haster ikke helt enda at hun er det. Lurer på om hun har flyttet ryggen enda litt ned mot venstre, kjenner mye bevegelse i navel området. Til høyre for navel ligger morkaken, så der kjenner jeg ingenting.
Tungt/plager: Bekkenet og korsrygg er noe plagsomt, men har god effekt av å jobbe 30%. Det gledes likevel til permisjonen starter, blir godt å få hentet seg litt skikkelig inn. Har ikke de samme smertene i bekkenet nå som ved 40% jobbing eller mer, så det var helt klart rett å gradere.
Kynnere: Har en del kynnere og noe nedpress.
Humør: Same as always!
Sykehusbag: begge bagene er klare ila kort tid, venter bare på hentesettet nå + venter med å kjøpe div snacks da jeg ikke er helt sikker på hva jeg vil ha med meg.
Tanker om fødsel: Føler meg ganske open minded til hele opplegget, vil ikke ha tusen forventninger eller planer for hvordan fødsel skal bli. Håper jeg får en fin opplevelse og at alt går fint for seg med god fremgang og ja, en helt vanlig fødsel hadde vært supert.
Generelt: Målinger og blodsukker går greit, men spent på Vekstkontroll. Begynner å bli lei av at jeg ikke bare kan spise det jeg vil uten å tenke mer på det. Samtidig prøver jeg å heller se positivt på det, at det kanskje er enklere å opprettholde noen av de gode vanene etter fødsel.
Håper alle får ei fin, ny uke med nye muligheter og det som hører til
Neste milepæl:
️Komme til uke 24️ Komme gjennom glukosebelastning️ Vekstkontroll, lege + dia.sykepleier 4/12️ Komme til uke 27, tredje trimester️ 3D ul️ Kjenne baby mer regelmessig fra uke 28ke 28️ Slippe insulin er ikke out of the woods just yet!️Vekstkontroll 32 uker️Vekstkontroll 36 uker️Komme til 37+1 og ikke lenger prematur baby️ Fødsel
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Hurra, høygravid og siste etappe! Men vet at dagene heretter kan være sjukt lange... 
Foreløpig føles det som at det fremdeles går ganske fort, håper litt at det fortsetter sånn til uke 37 hvertfallHurra, høygravid og siste etappe! Men vet at dagene heretter kan være sjukt lange...
Da skal jeg tåle om jeg blir utålmodig
35+0
All about the feelings
Jeg føler meg heldig og takknemlig hver eneste dag for at vi endelig ble gravide, etter 16 prøveperioder. Vi ble snytt for hvertfall 4 prøveperioder pga ustabil syklus. Og nå sitter jeg her, snart klar for å møte lillemor.
Ingenting tas for gitt. At vi akkurat slapp å gjennomgå IVF er ikke en selvfølge, og jeg er veldig veldig takknemlig for at vi ikke måtte gjennom det også. Beundrer dere alle som først har prøvd lenge selv for å så ta fatt på en annen og ny reise med pågangsmot og motivasjon. Bøyer meg i støvet for dere, for hvor dere henter styrke fra, det vet jeg ikke. Ikke vet jeg om jeg hadde klart å hentet det frem selv. Jeg håper med dere hvert eneste forsøk
At jeg fremdeles føler på en slags urettferdighet når noen forteller meg at de er gravide og ble det raskt/uten noen problemer, har vært overraskende og litt vanskelig å håndtere for å være helt ærlig. Jeg trodde kanskje at når jeg selv bare ble gravid, så ville den følelsen forsvinne. Det gjorde den ikke. Den tar mindre plass, men min første reaksjon er at det føles urettferdig, også blir jeg oppriktig glad på deres vegne etterpå. Heldigvis klarer jeg å tøyle det om jeg får nyhetene servert ansikt til ansikt. Det forteller en del om hvor mye det gikk inn på meg, og hvor mye jeg unngikk å føle på urettferdigheten mesteparten av tiden da vi sto i det. Og sånn må det kanskje være? Eller kunne det vært fint med en mellomting? For hver ultralyd jeg var på for å telle follikeler, var jeg veldig sårbar og den siste sitter friskt i minne hvor jeg etterpå ringte samboer og sa at det var siste ultralyd jeg noen gang skulle dra på alene. Det ble det jo og, faktisk.
Føles godt å være klar over det, da kan jeg jobbe meg gjennom det. En dag vil det nok føles lettere, men det er enda sårt.
Tja, vil nok ingenting annet enn å bare lufte tankene litt med dette innlegget. Jeg er så glad og takknemlig for lillemor. Det er sikkert og en av grunnene til at jeg fortsatt ikke kjenner på noe utålmodighet i forbindelse med fødsel. Gleder meg til å møte henne, men jeg vil ikke det før hun er klar og «ferdig»
Kan og legge til at jeg omsider fikk ringt medisink poliklinikk og etterlyst oppfølging ang sv.diabetes i dag tidlig da mailen fra 7 januar fremdeles står ubesvart. Hadde håpet på svar på Mail, en sms eller en telefon ila dagen i dag, men den gang ei. Nuvel, om en uke er det ny kontroll, vil tro de tar nytt langtidsblodsukker da, evt forteller meg om forrige måling.
Stor klem til den som måtte ønske seg det
All about the feelings
Jeg føler meg heldig og takknemlig hver eneste dag for at vi endelig ble gravide, etter 16 prøveperioder. Vi ble snytt for hvertfall 4 prøveperioder pga ustabil syklus. Og nå sitter jeg her, snart klar for å møte lillemor.
Ingenting tas for gitt. At vi akkurat slapp å gjennomgå IVF er ikke en selvfølge, og jeg er veldig veldig takknemlig for at vi ikke måtte gjennom det også. Beundrer dere alle som først har prøvd lenge selv for å så ta fatt på en annen og ny reise med pågangsmot og motivasjon. Bøyer meg i støvet for dere, for hvor dere henter styrke fra, det vet jeg ikke. Ikke vet jeg om jeg hadde klart å hentet det frem selv. Jeg håper med dere hvert eneste forsøk
At jeg fremdeles føler på en slags urettferdighet når noen forteller meg at de er gravide og ble det raskt/uten noen problemer, har vært overraskende og litt vanskelig å håndtere for å være helt ærlig. Jeg trodde kanskje at når jeg selv bare ble gravid, så ville den følelsen forsvinne. Det gjorde den ikke. Den tar mindre plass, men min første reaksjon er at det føles urettferdig, også blir jeg oppriktig glad på deres vegne etterpå. Heldigvis klarer jeg å tøyle det om jeg får nyhetene servert ansikt til ansikt. Det forteller en del om hvor mye det gikk inn på meg, og hvor mye jeg unngikk å føle på urettferdigheten mesteparten av tiden da vi sto i det. Og sånn må det kanskje være? Eller kunne det vært fint med en mellomting? For hver ultralyd jeg var på for å telle follikeler, var jeg veldig sårbar og den siste sitter friskt i minne hvor jeg etterpå ringte samboer og sa at det var siste ultralyd jeg noen gang skulle dra på alene. Det ble det jo og, faktisk.
Føles godt å være klar over det, da kan jeg jobbe meg gjennom det. En dag vil det nok føles lettere, men det er enda sårt.
Tja, vil nok ingenting annet enn å bare lufte tankene litt med dette innlegget. Jeg er så glad og takknemlig for lillemor. Det er sikkert og en av grunnene til at jeg fortsatt ikke kjenner på noe utålmodighet i forbindelse med fødsel. Gleder meg til å møte henne, men jeg vil ikke det før hun er klar og «ferdig»
Kan og legge til at jeg omsider fikk ringt medisink poliklinikk og etterlyst oppfølging ang sv.diabetes i dag tidlig da mailen fra 7 januar fremdeles står ubesvart. Hadde håpet på svar på Mail, en sms eller en telefon ila dagen i dag, men den gang ei. Nuvel, om en uke er det ny kontroll, vil tro de tar nytt langtidsblodsukker da, evt forteller meg om forrige måling.
Stor klem til den som måtte ønske seg det
Du er så reflektert og jeg har stor tro på at du plutselig kan merke at disse tankene gir litt slipp. Etterhvert. Men det kan jo ta tid, så ikke vær så hard mot deg selv!35+0
All about the feelings
Jeg føler meg heldig og takknemlig hver eneste dag for at vi endelig ble gravide, etter 16 prøveperioder. Vi ble snytt for hvertfall 4 prøveperioder pga ustabil syklus. Og nå sitter jeg her, snart klar for å møte lillemor.
Ingenting tas for gitt. At vi akkurat slapp å gjennomgå IVF er ikke en selvfølge, og jeg er veldig veldig takknemlig for at vi ikke måtte gjennom det også. Beundrer dere alle som først har prøvd lenge selv for å så ta fatt på en annen og ny reise med pågangsmot og motivasjon. Bøyer meg i støvet for dere, for hvor dere henter styrke fra, det vet jeg ikke. Ikke vet jeg om jeg hadde klart å hentet det frem selv. Jeg håper med dere hvert eneste forsøk
At jeg fremdeles føler på en slags urettferdighet når noen forteller meg at de er gravide og ble det raskt/uten noen problemer, har vært overraskende og litt vanskelig å håndtere for å være helt ærlig. Jeg trodde kanskje at når jeg selv bare ble gravid, så ville den følelsen forsvinne. Det gjorde den ikke. Den tar mindre plass, men min første reaksjon er at det føles urettferdig, også blir jeg oppriktig glad på deres vegne etterpå. Heldigvis klarer jeg å tøyle det om jeg får nyhetene servert ansikt til ansikt. Det forteller en del om hvor mye det gikk inn på meg, og hvor mye jeg unngikk å føle på urettferdigheten mesteparten av tiden da vi sto i det. Og sånn må det kanskje være? Eller kunne det vært fint med en mellomting? For hver ultralyd jeg var på for å telle follikeler, var jeg veldig sårbar og den siste sitter friskt i minne hvor jeg etterpå ringte samboer og sa at det var siste ultralyd jeg noen gang skulle dra på alene. Det ble det jo og, faktisk.
Føles godt å være klar over det, da kan jeg jobbe meg gjennom det. En dag vil det nok føles lettere, men det er enda sårt.
Tja, vil nok ingenting annet enn å bare lufte tankene litt med dette innlegget. Jeg er så glad og takknemlig for lillemor. Det er sikkert og en av grunnene til at jeg fortsatt ikke kjenner på noe utålmodighet i forbindelse med fødsel. Gleder meg til å møte henne, men jeg vil ikke det før hun er klar og «ferdig»
Kan og legge til at jeg omsider fikk ringt medisink poliklinikk og etterlyst oppfølging ang sv.diabetes i dag tidlig da mailen fra 7 januar fremdeles står ubesvart. Hadde håpet på svar på Mail, en sms eller en telefon ila dagen i dag, men den gang ei. Nuvel, om en uke er det ny kontroll, vil tro de tar nytt langtidsblodsukker da, evt forteller meg om forrige måling.
Stor klem til den som måtte ønske seg det
Da jeg endelig ble gravid med min sønn, føltes det fortsatt utrolig sårt at andre også ble gravide, for nå var det jo min tur liksom. Bare min tur og nå føles det utrolig urettferdig at vi mistet mai-spiren vår, selv om jeg vet hvor vanlig det er. Disse tankene og følelsene kan man ikke alltid styre, men når man blir bevisst dem går det jo an å prøve å pirke borti hva det er som gjør at man føler det sånn. Og det høres for meg helt fullstendig forståelig at du føler det sånn når andre blir gravid rett som det er og uten problem.Jeg tar gjerne i mot en klem i disse dager, og sender en god en tilbake
Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
35+0
All about the feelings
Jeg føler meg heldig og takknemlig hver eneste dag for at vi endelig ble gravide, etter 16 prøveperioder. Vi ble snytt for hvertfall 4 prøveperioder pga ustabil syklus. Og nå sitter jeg her, snart klar for å møte lillemor.
Ingenting tas for gitt. At vi akkurat slapp å gjennomgå IVF er ikke en selvfølge, og jeg er veldig veldig takknemlig for at vi ikke måtte gjennom det også. Beundrer dere alle som først har prøvd lenge selv for å så ta fatt på en annen og ny reise med pågangsmot og motivasjon. Bøyer meg i støvet for dere, for hvor dere henter styrke fra, det vet jeg ikke. Ikke vet jeg om jeg hadde klart å hentet det frem selv. Jeg håper med dere hvert eneste forsøk
At jeg fremdeles føler på en slags urettferdighet når noen forteller meg at de er gravide og ble det raskt/uten noen problemer, har vært overraskende og litt vanskelig å håndtere for å være helt ærlig. Jeg trodde kanskje at når jeg selv bare ble gravid, så ville den følelsen forsvinne. Det gjorde den ikke. Den tar mindre plass, men min første reaksjon er at det føles urettferdig, også blir jeg oppriktig glad på deres vegne etterpå. Heldigvis klarer jeg å tøyle det om jeg får nyhetene servert ansikt til ansikt. Det forteller en del om hvor mye det gikk inn på meg, og hvor mye jeg unngikk å føle på urettferdigheten mesteparten av tiden da vi sto i det. Og sånn må det kanskje være? Eller kunne det vært fint med en mellomting? For hver ultralyd jeg var på for å telle follikeler, var jeg veldig sårbar og den siste sitter friskt i minne hvor jeg etterpå ringte samboer og sa at det var siste ultralyd jeg noen gang skulle dra på alene. Det ble det jo og, faktisk.
Føles godt å være klar over det, da kan jeg jobbe meg gjennom det. En dag vil det nok føles lettere, men det er enda sårt.
Tja, vil nok ingenting annet enn å bare lufte tankene litt med dette innlegget. Jeg er så glad og takknemlig for lillemor. Det er sikkert og en av grunnene til at jeg fortsatt ikke kjenner på noe utålmodighet i forbindelse med fødsel. Gleder meg til å møte henne, men jeg vil ikke det før hun er klar og «ferdig»
Kan og legge til at jeg omsider fikk ringt medisink poliklinikk og etterlyst oppfølging ang sv.diabetes i dag tidlig da mailen fra 7 januar fremdeles står ubesvart. Hadde håpet på svar på Mail, en sms eller en telefon ila dagen i dag, men den gang ei. Nuvel, om en uke er det ny kontroll, vil tro de tar nytt langtidsblodsukker da, evt forteller meg om forrige måling.
Stor klem til den som måtte ønske seg det
Du er flink til å skrive og reflektere over følelsene dine
Og kjenner meg igjen I alt du skriver
den tøffe veien hit kom ikke uten en pris og har blitt en del av oss! Jeg har ei venninne som har termin 17 juni, 2,5 uke etter meg bare, de prøvde noen få mnd og så klaffe det og boom frisk baby og alt er ok på 1 forsøk lism, og selvom jeg da er lengre på vei, vet alt er fint osv, så kjentes det SÅ urettferdig! Jeg har gått gjennom så mye mens andre bare sklir igjennom. Følelsen av urettferdighet er betydelig mindre enn når en prøvde, mek den blir ikle helt borte, blir nok enda bedre når de små kommer og vi får de i armene våre, men sårt innimellom vil det nok alltid være men på en annen måte tenker jeg hvor utrolig ønska disse barna våre er, og jeg mener de er non litt mer ønska og elska etter å gått igjennom så mye for å få akkurat de