Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Gratulerer så mye med lille
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Herlighet du er rå bra jobba mamma!40+4
Endelig kom lillemor
TW: vonde rier og keisersnitt
Kom på kontroll den 7 på sykehus til avtalt tid kl 11.30. Får ctg og deretter ultralyd hvor legen synes det er lite fostervann og ønsker å sette meg i gang pga det. Jeg hadde jo ikke trua på å bli satt i gang, så alt av bagger jeg sa jeg sku putte i bilen kvelden før? Nei de sto hjemme vi dro hjem og hentet de + fikk snakket med kommende storebror om at nå blir vi borte et par dager
Tilbake på sykehsuet rett før vaktbytte så det ble litt misforståelser der og ingen fikk med seg at vi var tilbake kl 14.30, men med beskjed om at det ble litt venting så venta vi til litt over kl 17 før vi gav beskjed om at vi er her. Noe jeg i ettertid er glad for at vi ventet så lenge haha!
Ny runde ctg før neste steg, ballong. Gruet meg til å sette den i, synes alt før selve ballongen ble satt var verre (sjekke modning blant anna). Fantes ikke moden, men de fikk ballongen inn og etter det begynte et riehelvete uten like Hva klokka er til alle tider fra ballongen blir satt får jeg knapt med meg, så det er noe gjetning på tidspunkter.
Fra ca kl 18.00- ca kl 01/02 hadde jeg intense rier. De begynte helt ok, og med beskjed om at de kom til å roe seg antakelig etterhvert og da ville jeg få sove, så trodde jeg det. De endte opp med å ta ut en del væske fra ballongen da riene var såpass intense og kom uten pauser. «Dette hjelper!» sa dem. Men nei, det gjorde det ikke.. jordmora som kom på nattevakt bestemte seg for å undersøke meg selv om dette er noe hun vanligvis ikke gjør når det er satt inn ballong, men pga smertene mine og at jeg fikk oxynorm og litt sånn standard smertelindrende cocktail for at jeg skulle sove, uten videre effekt, så sjekket hun. Da kunne hun kjenne ballongen, og den satt ikke der den skulle og hu dro den ut. Da skulle det bli bedre sa hun. Og joda, fikk noen pauser på ca 3 min og kanskje 5 min, men likevel uregelmessige og intense rier, som også gjerne kunne komme som perler på ei snor. Det strålte altså så ned i lysken, hoftene og korsryggen at jeg visste ikke mine arme råd.. prøvde å puste meg gjennom og de avtok jo, men hjelper fint lite når de kom tilbake 1 min senere.. Ble altså ingen søvn enda, til tross for smertestillende
Jordmor sa at vi kan prøve to ting. Enten badekar, eller epidural. Jeg var veldig i tvil om epidural, men hadde allerede gått inn og ut av dusjen en del ganger og jeg var så sliten og hadde så vondt at jeg takket ja til epidural. Ble trillet inn på fødestue etter det. Klokka var nå rundt 01 tipper jeg, så etter så mange timer med intense rier og få pauser uten særlig fremgang, og mye dusjing, følte jeg at jo jeg prøver, og jeg var så trøtt og sliten også.
Å sette epidural gikk over all forventing, han var kjempeflink og dreven han som satt den og jeg hadde altså så god effekt av den! Endelig kunne jeg sove litt. Trodde jeg. Jeg sovnet av innimellom, men fikk brått veldig lavt blodtrykk, så jeg fikk væske intravenøst og måling av blodtrykk jevnlig. Hjerterytmen til lillemor sank også hver gang jeg hadde rie, noe de ikke likte særlig godt. Jordmor ville sette elektrode på hodet, og da måtte de ta vannet. Med fortsatt kun 3 kanskje 4 cm var jeg redd, for sist de tok vannet med storebror gikk det fra 0-100 og nå hadde jeg alt brukt mye krefter på smerter i de foregående timene.. Jordmor beklaget seg veldig for at hun nå ikke kom til å etterfølge mitt ønske om å la det være, de måtte ha bedre oversikt over baby. Da sjekket de åpning igjen, fortsatt mormunn langt bak og ganske avflatet, med kanskje 3-4 cm..
Svært lite fostervann kom ut, riene tok seg litt opp, også kom det litt mer fostervann som også var misfarget. Da kom legene tilbake inn sammen med en ny lege til, og de sa at nå bestemmer vi for å si at det er nok, og vi kjører ned og gjør keisersnitt. De forklarte hvorfor og hvordan, alt i detalj klarer jeg ikke huske da jeg nå var så utrolig trøtt. Ble slettes ikke redd, følte meg mer tom og litt lettet tror jeg!
Kom ned på operasjonsstue, alle var veldig fokuserte og trivelige, virket som et godt team! Slapp å ta ny spinalbedøvelse, og ellers kjente jeg kun at de dyttet og presset på meg, og litt stikking i tissen. Lillemor gråt med en gang de fikk henne ut og hele teamet var faktiske og betryggende! Følte meg veldig godt ivaretatt! Jeg mistet ca 1100ml blod, og alt foregikk som normalt under et keisersnitt.
Så ble jeg kjørt til overvåkning og baby og pappa opp på fødestua igjen. På oppvåkning fikk jeg endelig noe mot disse voldsomme skjelvingene som jeg hadde hatt en goood stund, også sov jeg i ca 15 min. Plutselig og endelig kom de ned med lillemor og pappa Ogsåå ble jeg etterhvert trillet opp på barsel og her er vi nå Og det heldigvis også på alenerom
Alt i alt en fin fødsel, evig takknemlig for at de satte en strek og gjennomførte KS. Riene var dritvonde og det var akkurat som at kroppen visste at de ikke gjorde noe særlig med modningen, fordi tiden dro jo så ut og selv om riene liksom skulle bli litt mildere eller avta litt, eller aller helst ta seg opp så det faktisk ble fødsel, så skjedde det jo basically ikke stort mye på de 7 timene der..
Lillemor har hatt fine blodsukkermålinger, hun var 3840g og 50,5 cm lang - helt helt perfekt Jeg har stått såvidt det er på gulvet, krysser fingrene for at jeg er bedre i morgen så jeg snart får dusja og pussa tenner
Endelig lillemor, endelig er du her! Og navnet? Det kom en curveball sent i svangerskapet, som passer helt perfekt:
Lilly
Hadde som mål i dag å komme oss ut på trilletur og det har vi fått til! Neste mål er å få til å bruke bæreselen jeg har fra caboo. Tror ikke det blir noe problem, men lillemor er veldig til å løfte på hodet når hun holdes i den stillingen, hvordan blir det når hun er i sjalet/selen tro?? Var spent på trilleturen også, og overtenker jo virkelig alt. Hva hvis babyen gråter ? Bare fortsetter man å gå tur da? Skulle ikke tro jeg var andregangs, men med de årene i mellom, så gir meg selv litt slækk
Håper dere har hatt ei fin helg!