Lil_Sol sin reise til barn nr 2 (født)❤️

[Fjellgeiti]

Masse lykke til med igangsettelse og siste innspurt!! Nå er hun snart her

 

[Marsmamman]

Ååå så spennende!!! Og masse lykke til

 

[Sola19911]

Ååh. Masse lykke til

 

[Alma<3]

40+3
Termin

Kom oss på kontroll i dag, tok ctg og hadde fin registrering. Litt morsomt å se kynnere oppe i 50-tallet! Ikke at de kjentes så mye ut, de kunne gjerne vært vondere type ting.

Deretter var vi inne hos lege og tok ultralyd, hvor det viste seg at det er litt lite fostervann til vesla nå, såå nå er jeg innlagt på sykehuset og blir satt i gang ila ettermiddagen! Plutselig føles det veldig, tja, plutselig

Føler meg trygg og ivaretatt enda, om enn at det føles veldig nytt alt som nå skal skje. Det var snakk om igangsetting i dag på forrige vekstkontroll i uke 38, men jeg var så sikker på at det ikke kom til å bli noe av når vi går inn mot helg og alt tidligere har sett helt fint ut, så jeg lot jo alt av bager stå igjen hjemme. De måtte vi dra hjem og hente

Så da er vi i gang, innen fire dager er lillemor her, det er ganske rart å tenke på! Og godt, herregud. Gruer meg til å ha smerter, synes det er ubehagelig med alt jeg nå ikke har kontroll over, ellers er jeg ved godt mot og synes det er fint å få landa litt på sykehuset før alt skjer på en gang

Godt å høre at du føler deg trygg og ivaretatt. Jeg ble satt i gang og synes det gikk ganske så greit. Masse lykke til!!

 

[Strikkefrøken]

Lykke til!!

 

[FruJohnsen]

Åååh lykke til!! Håper du er skikkelig igang, eller ferdig, nå!

 

[LilleVimsen]

Masse lykke til

 

[Lil_sol]

40+4
Endelig kom lillemor

TW: vonde rier og keisersnitt

Kom på kontroll den 7 på sykehus til avtalt tid kl 11.30. Får ctg og deretter ultralyd hvor legen synes det er lite fostervann og ønsker å sette meg i gang pga det. Jeg hadde jo ikke trua på å bli satt i gang, så alt av bagger jeg sa jeg sku putte i bilen kvelden før? Nei de sto hjemme vi dro hjem og hentet de + fikk snakket med kommende storebror om at nå blir vi borte et par dager

Tilbake på sykehsuet rett før vaktbytte så det ble litt misforståelser der og ingen fikk med seg at vi var tilbake kl 14.30, men med beskjed om at det ble litt venting så venta vi til litt over kl 17 før vi gav beskjed om at vi er her. Noe jeg i ettertid er glad for at vi ventet så lenge haha!
Ny runde ctg før neste steg, ballong. Gruet meg til å sette den i, synes alt før selve ballongen ble satt var verre (sjekke modning blant anna). Fantes ikke moden, men de fikk ballongen inn og etter det begynte et riehelvete uten like Hva klokka er til alle tider fra ballongen blir satt får jeg knapt med meg, så det er noe gjetning på tidspunkter.

Fra ca kl 18.00- ca kl 01/02 hadde jeg intense rier. De begynte helt ok, og med beskjed om at de kom til å roe seg antakelig etterhvert og da ville jeg få sove, så trodde jeg det. De endte opp med å ta ut en del væske fra ballongen da riene var såpass intense og kom uten pauser. «Dette hjelper!» sa dem. Men nei, det gjorde det ikke.. jordmora som kom på nattevakt bestemte seg for å undersøke meg selv om dette er noe hun vanligvis ikke gjør når det er satt inn ballong, men pga smertene mine og at jeg fikk oxynorm og litt sånn standard smertelindrende cocktail for at jeg skulle sove, uten videre effekt, så sjekket hun. Da kunne hun kjenne ballongen, og den satt ikke der den skulle og hu dro den ut. Da skulle det bli bedre sa hun. Og joda, fikk noen pauser på ca 3 min og kanskje 5 min, men likevel uregelmessige og intense rier, som også gjerne kunne komme som perler på ei snor. Det strålte altså så ned i lysken, hoftene og korsryggen at jeg visste ikke mine arme råd.. prøvde å puste meg gjennom og de avtok jo, men hjelper fint lite når de kom tilbake 1 min senere.. Ble altså ingen søvn enda, til tross for smertestillende

Jordmor sa at vi kan prøve to ting. Enten badekar, eller epidural. Jeg var veldig i tvil om epidural, men hadde allerede gått inn og ut av dusjen en del ganger og jeg var så sliten og hadde så vondt at jeg takket ja til epidural. Ble trillet inn på fødestue etter det. Klokka var nå rundt 01 tipper jeg, så etter så mange timer med intense rier og få pauser uten særlig fremgang, og mye dusjing, følte jeg at jo jeg prøver, og jeg var så trøtt og sliten også.

Å sette epidural gikk over all forventing, han var kjempeflink og dreven han som satt den og jeg hadde altså så god effekt av den! Endelig kunne jeg sove litt. Trodde jeg. Jeg sovnet av innimellom, men fikk brått veldig lavt blodtrykk, så jeg fikk væske intravenøst og måling av blodtrykk jevnlig. Hjerterytmen til lillemor sank også hver gang jeg hadde rie, noe de ikke likte særlig godt. Jordmor ville sette elektrode på hodet, og da måtte de ta vannet. Med fortsatt kun 3 kanskje 4 cm var jeg redd, for sist de tok vannet med storebror gikk det fra 0-100 og nå hadde jeg alt brukt mye krefter på smerter i de foregående timene.. Jordmor beklaget seg veldig for at hun nå ikke kom til å etterfølge mitt ønske om å la det være, de måtte ha bedre oversikt over baby. Da sjekket de åpning igjen, fortsatt mormunn langt bak og ganske avflatet, med kanskje 3-4 cm..

Svært lite fostervann kom ut, riene tok seg litt opp, også kom det litt mer fostervann som også var misfarget. Da kom legene tilbake inn sammen med en ny lege til, og de sa at nå bestemmer vi for å si at det er nok, og vi kjører ned og gjør keisersnitt. De forklarte hvorfor og hvordan, alt i detalj klarer jeg ikke huske da jeg nå var så utrolig trøtt. Ble slettes ikke redd, følte meg mer tom og litt lettet tror jeg!

Kom ned på operasjonsstue, alle var veldig fokuserte og trivelige, virket som et godt team! Slapp å ta ny spinalbedøvelse, og ellers kjente jeg kun at de dyttet og presset på meg, og litt stikking i tissen. Lillemor gråt med en gang de fikk henne ut og hele teamet var faktiske og betryggende! Følte meg veldig godt ivaretatt! Jeg mistet ca 1100ml blod, og alt foregikk som normalt under et keisersnitt.

Så ble jeg kjørt til overvåkning og baby og pappa opp på fødestua igjen. På oppvåkning fikk jeg endelig noe mot disse voldsomme skjelvingene som jeg hadde hatt en goood stund, også sov jeg i ca 15 min. Plutselig og endelig kom de ned med lillemor og pappa Ogsåå ble jeg etterhvert trillet opp på barsel og her er vi nå Og det heldigvis også på alenerom

Alt i alt en fin fødsel, evig takknemlig for at de satte en strek og gjennomførte KS. Riene var dritvonde og det var akkurat som at kroppen visste at de ikke gjorde noe særlig med modningen, fordi tiden dro jo så ut og selv om riene liksom skulle bli litt mildere eller avta litt, eller aller helst ta seg opp så det faktisk ble fødsel, så skjedde det jo basically ikke stort mye på de 7 timene der..

Lillemor har hatt fine blodsukkermålinger, hun var 3840g og 50,5 cm lang - helt helt perfekt Jeg har stått såvidt det er på gulvet, krysser fingrene for at jeg er bedre i morgen så jeg snart får dusja og pussa tenner

Endelig lillemor, endelig er du her! Og navnet? Det kom en curveball sent i svangerskapet, som passer helt perfekt:

Lilly

 

[AnneS]

40+4
Endelig kom lillemor

TW: vonde rier og keisersnitt

Kom på kontroll den 7 på sykehus til avtalt tid kl 11.30. Får ctg og deretter ultralyd hvor legen synes det er lite fostervann og ønsker å sette meg i gang pga det. Jeg hadde jo ikke trua på å bli satt i gang, så alt av bagger jeg sa jeg sku putte i bilen kvelden før? Nei de sto hjemme vi dro hjem og hentet de + fikk snakket med kommende storebror om at nå blir vi borte et par dager

Tilbake på sykehsuet rett før vaktbytte så det ble litt misforståelser der og ingen fikk med seg at vi var tilbake kl 14.30, men med beskjed om at det ble litt venting så venta vi til litt over kl 17 før vi gav beskjed om at vi er her. Noe jeg i ettertid er glad for at vi ventet så lenge haha!
Ny runde ctg før neste steg, ballong. Gruet meg til å sette den i, synes alt før selve ballongen ble satt var verre (sjekke modning blant anna). Fantes ikke moden, men de fikk ballongen inn og etter det begynte et riehelvete uten like Hva klokka er til alle tider fra ballongen blir satt får jeg knapt med meg, så det er noe gjetning på tidspunkter.

Fra ca kl 18.00- ca kl 01/02 hadde jeg intense rier. De begynte helt ok, og med beskjed om at de kom til å roe seg antakelig etterhvert og da ville jeg få sove, så trodde jeg det. De endte opp med å ta ut en del væske fra ballongen da riene var såpass intense og kom uten pauser. «Dette hjelper!» sa dem. Men nei, det gjorde det ikke.. jordmora som kom på nattevakt bestemte seg for å undersøke meg selv om dette er noe hun vanligvis ikke gjør når det er satt inn ballong, men pga smertene mine og at jeg fikk oxynorm og litt sånn standard smertelindrende cocktail for at jeg skulle sove, uten videre effekt, så sjekket hun. Da kunne hun kjenne ballongen, og den satt ikke der den skulle og hu dro den ut. Da skulle det bli bedre sa hun. Og joda, fikk noen pauser på ca 3 min og kanskje 5 min, men likevel uregelmessige og intense rier, som også gjerne kunne komme som perler på ei snor. Det strålte altså så ned i lysken, hoftene og korsryggen at jeg visste ikke mine arme råd.. prøvde å puste meg gjennom og de avtok jo, men hjelper fint lite når de kom tilbake 1 min senere.. Ble altså ingen søvn enda, til tross for smertestillende

Jordmor sa at vi kan prøve to ting. Enten badekar, eller epidural. Jeg var veldig i tvil om epidural, men hadde allerede gått inn og ut av dusjen en del ganger og jeg var så sliten og hadde så vondt at jeg takket ja til epidural. Ble trillet inn på fødestue etter det. Klokka var nå rundt 01 tipper jeg, så etter så mange timer med intense rier og få pauser uten særlig fremgang, og mye dusjing, følte jeg at jo jeg prøver, og jeg var så trøtt og sliten også.

Å sette epidural gikk over all forventing, han var kjempeflink og dreven han som satt den og jeg hadde altså så god effekt av den! Endelig kunne jeg sove litt. Trodde jeg. Jeg sovnet av innimellom, men fikk brått veldig lavt blodtrykk, så jeg fikk væske intravenøst og måling av blodtrykk jevnlig. Hjerterytmen til lillemor sank også hver gang jeg hadde rie, noe de ikke likte særlig godt. Jordmor ville sette elektrode på hodet, og da måtte de ta vannet. Med fortsatt kun 3 kanskje 4 cm var jeg redd, for sist de tok vannet med storebror gikk det fra 0-100 og nå hadde jeg alt brukt mye krefter på smerter i de foregående timene.. Jordmor beklaget seg veldig for at hun nå ikke kom til å etterfølge mitt ønske om å la det være, de måtte ha bedre oversikt over baby. Da sjekket de åpning igjen, fortsatt mormunn langt bak og ganske avflatet, med kanskje 3-4 cm..

Svært lite fostervann kom ut, riene tok seg litt opp, også kom det litt mer fostervann som også var misfarget. Da kom legene tilbake inn sammen med en ny lege til, og de sa at nå bestemmer vi for å si at det er nok, og vi kjører ned og gjør keisersnitt. De forklarte hvorfor og hvordan, alt i detalj klarer jeg ikke huske da jeg nå var så utrolig trøtt. Ble slettes ikke redd, følte meg mer tom og litt lettet tror jeg!

Kom ned på operasjonsstue, alle var veldig fokuserte og trivelige, virket som et godt team! Slapp å ta ny spinalbedøvelse, og ellers kjente jeg kun at de dyttet og presset på meg, og litt stikking i tissen. Lillemor gråt med en gang de fikk henne ut og hele teamet var faktiske og betryggende! Følte meg veldig godt ivaretatt! Jeg mistet ca 1100ml blod, og alt foregikk som normalt under et keisersnitt.

Så ble jeg kjørt til overvåkning og baby og pappa opp på fødestua igjen. På oppvåkning fikk jeg endelig noe mot disse voldsomme skjelvingene som jeg hadde hatt en goood stund, også sov jeg i ca 15 min. Plutselig og endelig kom de ned med lillemor og pappa Ogsåå ble jeg etterhvert trillet opp på barsel og her er vi nå Og det heldigvis også på alenerom

Alt i alt en fin fødsel, evig takknemlig for at de satte en strek og gjennomførte KS. Riene var dritvonde og det var akkurat som at kroppen visste at de ikke gjorde noe særlig med modningen, fordi tiden dro jo så ut og selv om riene liksom skulle bli litt mildere eller avta litt, eller aller helst ta seg opp så det faktisk ble fødsel, så skjedde det jo basically ikke stort mye på de 7 timene der..

Lillemor har hatt fine blodsukkermålinger, hun var 3840g og 50,5 cm lang - helt helt perfekt Jeg har stått såvidt det er på gulvet, krysser fingrene for at jeg er bedre i morgen så jeg snart får dusja og pussa tenner

Endelig lillemor, endelig er du her! Og navnet? Det kom en curveball sent i svangerskapet, som passer helt perfekt:

Lilly

Weee, gratulerer så mye!! Og for et fint navn (datteren min heter det samme)

 

[Balderina]

Gratulerer så mye! Endelig er hun her!

 

[hompetittentei]

40+4
Endelig kom lillemor

TW: vonde rier og keisersnitt

Kom på kontroll den 7 på sykehus til avtalt tid kl 11.30. Får ctg og deretter ultralyd hvor legen synes det er lite fostervann og ønsker å sette meg i gang pga det. Jeg hadde jo ikke trua på å bli satt i gang, så alt av bagger jeg sa jeg sku putte i bilen kvelden før? Nei de sto hjemme vi dro hjem og hentet de + fikk snakket med kommende storebror om at nå blir vi borte et par dager

Tilbake på sykehsuet rett før vaktbytte så det ble litt misforståelser der og ingen fikk med seg at vi var tilbake kl 14.30, men med beskjed om at det ble litt venting så venta vi til litt over kl 17 før vi gav beskjed om at vi er her. Noe jeg i ettertid er glad for at vi ventet så lenge haha!
Ny runde ctg før neste steg, ballong. Gruet meg til å sette den i, synes alt før selve ballongen ble satt var verre (sjekke modning blant anna). Fantes ikke moden, men de fikk ballongen inn og etter det begynte et riehelvete uten like Hva klokka er til alle tider fra ballongen blir satt får jeg knapt med meg, så det er noe gjetning på tidspunkter.

Fra ca kl 18.00- ca kl 01/02 hadde jeg intense rier. De begynte helt ok, og med beskjed om at de kom til å roe seg antakelig etterhvert og da ville jeg få sove, så trodde jeg det. De endte opp med å ta ut en del væske fra ballongen da riene var såpass intense og kom uten pauser. «Dette hjelper!» sa dem. Men nei, det gjorde det ikke.. jordmora som kom på nattevakt bestemte seg for å undersøke meg selv om dette er noe hun vanligvis ikke gjør når det er satt inn ballong, men pga smertene mine og at jeg fikk oxynorm og litt sånn standard smertelindrende cocktail for at jeg skulle sove, uten videre effekt, så sjekket hun. Da kunne hun kjenne ballongen, og den satt ikke der den skulle og hu dro den ut. Da skulle det bli bedre sa hun. Og joda, fikk noen pauser på ca 3 min og kanskje 5 min, men likevel uregelmessige og intense rier, som også gjerne kunne komme som perler på ei snor. Det strålte altså så ned i lysken, hoftene og korsryggen at jeg visste ikke mine arme råd.. prøvde å puste meg gjennom og de avtok jo, men hjelper fint lite når de kom tilbake 1 min senere.. Ble altså ingen søvn enda, til tross for smertestillende

Jordmor sa at vi kan prøve to ting. Enten badekar, eller epidural. Jeg var veldig i tvil om epidural, men hadde allerede gått inn og ut av dusjen en del ganger og jeg var så sliten og hadde så vondt at jeg takket ja til epidural. Ble trillet inn på fødestue etter det. Klokka var nå rundt 01 tipper jeg, så etter så mange timer med intense rier og få pauser uten særlig fremgang, og mye dusjing, følte jeg at jo jeg prøver, og jeg var så trøtt og sliten også.

Å sette epidural gikk over all forventing, han var kjempeflink og dreven han som satt den og jeg hadde altså så god effekt av den! Endelig kunne jeg sove litt. Trodde jeg. Jeg sovnet av innimellom, men fikk brått veldig lavt blodtrykk, så jeg fikk væske intravenøst og måling av blodtrykk jevnlig. Hjerterytmen til lillemor sank også hver gang jeg hadde rie, noe de ikke likte særlig godt. Jordmor ville sette elektrode på hodet, og da måtte de ta vannet. Med fortsatt kun 3 kanskje 4 cm var jeg redd, for sist de tok vannet med storebror gikk det fra 0-100 og nå hadde jeg alt brukt mye krefter på smerter i de foregående timene.. Jordmor beklaget seg veldig for at hun nå ikke kom til å etterfølge mitt ønske om å la det være, de måtte ha bedre oversikt over baby. Da sjekket de åpning igjen, fortsatt mormunn langt bak og ganske avflatet, med kanskje 3-4 cm..

Svært lite fostervann kom ut, riene tok seg litt opp, også kom det litt mer fostervann som også var misfarget. Da kom legene tilbake inn sammen med en ny lege til, og de sa at nå bestemmer vi for å si at det er nok, og vi kjører ned og gjør keisersnitt. De forklarte hvorfor og hvordan, alt i detalj klarer jeg ikke huske da jeg nå var så utrolig trøtt. Ble slettes ikke redd, følte meg mer tom og litt lettet tror jeg!

Kom ned på operasjonsstue, alle var veldig fokuserte og trivelige, virket som et godt team! Slapp å ta ny spinalbedøvelse, og ellers kjente jeg kun at de dyttet og presset på meg, og litt stikking i tissen. Lillemor gråt med en gang de fikk henne ut og hele teamet var faktiske og betryggende! Følte meg veldig godt ivaretatt! Jeg mistet ca 1100ml blod, og alt foregikk som normalt under et keisersnitt.

Så ble jeg kjørt til overvåkning og baby og pappa opp på fødestua igjen. På oppvåkning fikk jeg endelig noe mot disse voldsomme skjelvingene som jeg hadde hatt en goood stund, også sov jeg i ca 15 min. Plutselig og endelig kom de ned med lillemor og pappa Ogsåå ble jeg etterhvert trillet opp på barsel og her er vi nå Og det heldigvis også på alenerom

Alt i alt en fin fødsel, evig takknemlig for at de satte en strek og gjennomførte KS. Riene var dritvonde og det var akkurat som at kroppen visste at de ikke gjorde noe særlig med modningen, fordi tiden dro jo så ut og selv om riene liksom skulle bli litt mildere eller avta litt, eller aller helst ta seg opp så det faktisk ble fødsel, så skjedde det jo basically ikke stort mye på de 7 timene der..

Lillemor har hatt fine blodsukkermålinger, hun var 3840g og 50,5 cm lang - helt helt perfekt Jeg har stått såvidt det er på gulvet, krysser fingrene for at jeg er bedre i morgen så jeg snart får dusja og pussa tenner

Endelig lillemor, endelig er du her! Og navnet? Det kom en curveball sent i svangerskapet, som passer helt perfekt:

Lilly

Gratulerer så mye! Tenk endelig er hun er Nyyt tiden sammen

 

[Luna94]

Å kjære du, for en intens fødsel, men godt du følte deg ivaretatt og at ks føltes som en lettelse (det samme følte faktisk jeg etter mye av det samme som du gikk igjennom nå)! Og nå hsr du premien i armene dine!
Gratulerer såååå mye!! og for et nydelig navn

 

[tulips]

Gratulerer så mye! Så godt at alt gikk bra med dere og at de tok alt på alvor. Kjempefint navn på jenta deres

 

[Cowgirl]

Gratulerer SÅ mye med lille Lilly for en fødsel du fikk, du er superwoman på selveste kvinnedagen!! Nå er det bare å nyte barseltiden, suge til seg alt du kan av nyfødt håper du kommer deg fort opp å gå igjen, godt du følte deg letta og ivaretatt mtp keisersnittet
Kooos deg, endelig er hun her

 

[LilleVimsen]

Gratulerer så mye Endelig er hun her! Kos deg masse og nyt tiden Veldig fint navn

 

[Tia]

Høres ut som en intens opplevelse Men Endelig er hun her! Velkommen til verden, Lilly!

 

[Akimdai]

Gratulerer så mye
Godt jobba!
Og nydelig navn på jenta deres

 

[Venterpåsistemann]

Gratulerer så mye

 

[Alma<3]

Gratulerer så mye og godt jobbet, superkvinne!! Så fint navn! Håper du kommer deg tilbake på beina fort nyt nyfødtbobla, den er så fin gratulerer igjen!!

 

[Sola19911]

Gratulerer så mye. Endelig så er hun her