Lil_Sol sin reise til barn nr 2 (født)❤️

Skjønner godt at tankene surrer og gåe jeg. Kjenner meg igjen, tankene surret og gikk etter første var kommet, og nå surrer de og går på om vi ønsker tre eller ikke. Vi er litt sånn at vi tar en av gangen, men begge tenker at det høres fint ut med 3 om vi føler overskuddet er der osv. Mannen er litt bedre på å ta det som det kommer enn meg, mens jeg er en planlegger og tenker mye fram i tid. Så ja, kjenner meg godt igjen i å tenke.

For øvrig er jeg enig med Lillafrosk, det praktiske rundt det ordner seg, selvom det absolutt er noe som må vurderes. Så man må vell bare bestemme seg for hvilket liv man ønsker vil jeg tro. Og jeg syns det er vanskelig å vurdere før man har landet litt i livet med et nytt tilskudd. Og ja, jeg skjønner godt at en tøff og demotiverende fødsel spiller inn på tankene. Tror det er vanskelig å tenke man ønsker å oppleve en ny fødsel før man har fått litt tid til å bearbeide følelsene.

Spent på å lese tankene dine underveis, kanskje de vil hjelpe med mine egne tanker om temaet og. Og kos deg masse med familien, høres ut som dere virkelig nyter tiden sammen :love017 :Heartred
 
Skjønner godt at tankene surrer og gåe jeg. Kjenner meg igjen, tankene surret og gikk etter første var kommet, og nå surrer de og går på om vi ønsker tre eller ikke. Vi er litt sånn at vi tar en av gangen, men begge tenker at det høres fint ut med 3 om vi føler overskuddet er der osv. Mannen er litt bedre på å ta det som det kommer enn meg, mens jeg er en planlegger og tenker mye fram i tid. Så ja, kjenner meg godt igjen i å tenke.

For øvrig er jeg enig med Lillafrosk, det praktiske rundt det ordner seg, selvom det absolutt er noe som må vurderes. Så man må vell bare bestemme seg for hvilket liv man ønsker vil jeg tro. Og jeg syns det er vanskelig å vurdere før man har landet litt i livet med et nytt tilskudd. Og ja, jeg skjønner godt at en tøff og demotiverende fødsel spiller inn på tankene. Tror det er vanskelig å tenke man ønsker å oppleve en ny fødsel før man har fått litt tid til å bearbeide følelsene.

Spent på å lese tankene dine underveis, kanskje de vil hjelpe med mine egne tanker om temaet og. Og kos deg masse med familien, høres ut som dere virkelig nyter tiden sammen :love017 :Heartred
Det er nok en del følelser som må bearbeides ja. Selv om jeg ikke følte meg utrygg, så var det en ganske annerledes opplevelse.

Vi nyter tiden som best vi kan, veldig glad for at vi traff påsken som vi gjorde, så fikk samboer en uke ekstra hjemme. Nå er det straks hverdag :Heartpink
 
Digger at du er så positiv, for det er jo i disse baner jeg selv tenker, at det ordner seg jo alltids og alt går! :laughing002 I mitt hode trenger vi ikke nytt hus og fire soverom, for de minste kan etterhvert dele og den største flytter vel ut etterhvert også:hilarious: Ny bil snuser vi på nå uansett, fordi vi kunne tenkt oss stasjonsvogn.

Det er det da, ØNSKER jeg det, eller ikke? Det er spørsmålet. Alt går, man overlever (altså mest sannsynlig:laughing002) en fødsel til og jeg er ganske sikker på (haha, herregud, ikke helt sikker visst) at jeg ikke ønsker fire barn. At tre holder. Jeg vil, men vil ikke om det gir mening.

Hvis jeg skal høste ut egg må jeg vel henvises på nytt tror jeg? Tenker jeg (eller VI, da) kan ta en ny vurdering etter 6 mnd og igjen etter ett år. Gudene vet når syklus er tilbake også. Prevansjon tror jeg ikke blir aktuelt fra etter 6ukers kontroll, for jeg vil ikke ha mer kluss i syklus enn nødvendig. Så får vi se da! Mange tanker:hilarious:
Hvis du bare skal høste uten innsett, tror jeg du må gå privat; så det er jo selvsagt en økonomisk post i det. Men det var bare et forslag til én av problemstillingene :) det er MULIG å gjøre det slik ;)
 
Jeg har veldig blandede følelser om akkurat det samme. Mannen er sterilisert, vi har 4 barn (jeg har fått 4 hehe) han har 2 biologiske.. vi var enige om steriliseringen. Men jeg kjenner at det gjør INGENTING om han plutselig gror sammen igjen og det blir en surprise baby haha :hilarious:
Men merker det på økonomien.. så mitt logiske jeg tenker at det holder. Ikke lett. Det er litt sårt når kompiser i klassene til de eldste får masse dyre sko, ting og tang. Men våre må enten spytte i mye selv eller få billigere ting. Er vokst opp på samme måte og jeg har ikke hatt det dritt lissom. Men jeg tenker noen ganger på at hadde vi ikke hatt så mange unger så kunne vi reist på ferier, unnet oss mer og spart opp mer penger haha … :shy:
 
Jeg har veldig blandede følelser om akkurat det samme. Mannen er sterilisert, vi har 4 barn (jeg har fått 4 hehe) han har 2 biologiske.. vi var enige om steriliseringen. Men jeg kjenner at det gjør INGENTING om han plutselig gror sammen igjen og det blir en surprise baby haha :hilarious:
Men merker det på økonomien.. så mitt logiske jeg tenker at det holder. Ikke lett. Det er litt sårt når kompiser i klassene til de eldste får masse dyre sko, ting og tang. Men våre må enten spytte i mye selv eller få billigere ting. Er vokst opp på samme måte og jeg har ikke hatt det dritt lissom. Men jeg tenker noen ganger på at hadde vi ikke hatt så mange unger så kunne vi reist på ferier, unnet oss mer og spart opp mer penger haha … :shy:
Ikke sant, det er jo disse «små» tingene også, som vi og tenker på. Nå har vi det helt greit, og vi vil jo merke et barn til nå, men absolutt også om det blir en nr 3! Også har vi jo hund og :hilarious: :shy: På en måte føler jeg at jeg har tre barn pga hunden:hilarious:
Forsåvidt ser jeg ikke poenget i å kjøpe det dyreste og råeste til en som går hull i skoa sine fort, eller vokser ut av klær fort, men nå nærmer vi oss tenåring og daaa kan det hende han synes merker er mer kult etterhvert! Tror det er som Tia skrev over her at man må bestemme seg for hvilket liv man vil leve. Jeg er ok med å ikke fly overalt (blitt så redd for det på mine voksne dager:smiley-ashamed004) men Kristiansand dyrepark koster jo det samme som ei uke i syden:dead: såh! Vi får se! Glad han ikke har stengt døra helt, men vil ikke ha en til med det første kjenner jeg.
 
03/04-2024
Tullerusk

Etter å ha fått hele fødselen litt på avstand og tenkt meg nesten ferdig, så har det dukket opp noen spørsmål som hadde vært fint å stilt på samtalen vi hadde før hjemreise. Det gjorde jeg ikke, for da hadde jeg visst ikke disse spørsmålene. Tenker jeg skal snakke med jordmor om dem på etterkontrollen, kanskje hun har svaret. Hvis ikke kan det vel ikke skade å ringe føden og spørre kjapt der.

Tullerusk er jeg og blitt, for jeg leste epikrisa etter kontrollen vi var på den 7/3 (altså dagen jeg ble satt igang) og der står det et super fancy ord for lite fostervann, men det står og ‘resp bevegelser: nei’. Antar at det betyr ‘respirasjon bevegelser’ og at de på den ultralyden ikke så at hun gjorde det. Hun har hatt det på de tidligere ultralydene, så og si hele vegen. Jeg sier jeg er tullerusk fordi av alle ting en kan bekymre seg over, så skal DETTE nå få plass? Hallo, hjernen, hun er UTE ?! Og hun puster masse og akkurat som hun skal! Make it make sense:arghh: Jeg tror jeg har hengt meg litt opp i det fordi i det riene begynte, var det vanskelig å kjenne liv, og jeg hadde rier i 7 timer med stort sett 1 min pause mellom, max 3, så det var mange timer hvor jeg antakeligvis og var redd for at hun ikke levde mer fordi jeg kjente henne knapt. Så det er litt her skoen trykker for meg nå, og dette jeg vil nøste litt opp i.
Ctg som ble tatt på rommet før vaktskifte til natt var det jeg selv som ba om, og den følte jeg at varte i en evighet og at jeg aldri fikk noe svar på hvordan den så ut. Det har jo ingenting å si nå i dag, jenta er her og er frisk og fin, men likevel.. Nei, så dumt å skulle bekymre seg for at hun ikke levde mer nå, når hun lever i beste velgående? Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg tenker på det. Hvis du har forslag, så kom gjerne med dem.

Aaaaanyways
Vi var på helsestasjonen i dag, og lillemor er helt perfekt! Følger kurven sin nøyaktig som hun skal. Stor stas for mammahjertet som fullammer:Heartpink Fikk så reist og handla vaskepulver, henta ei pakke og handla masse forskjellige nøtter til ammekurven! Og flere bananer, for det er det jeg har på brødskiva om dagen! Smør og banan:cool:
 
03/04-2024
Tullerusk

Etter å ha fått hele fødselen litt på avstand og tenkt meg nesten ferdig, så har det dukket opp noen spørsmål som hadde vært fint å stilt på samtalen vi hadde før hjemreise. Det gjorde jeg ikke, for da hadde jeg visst ikke disse spørsmålene. Tenker jeg skal snakke med jordmor om dem på etterkontrollen, kanskje hun har svaret. Hvis ikke kan det vel ikke skade å ringe føden og spørre kjapt der.

Tullerusk er jeg og blitt, for jeg leste epikrisa etter kontrollen vi var på den 7/3 (altså dagen jeg ble satt igang) og der står det et super fancy ord for lite fostervann, men det står og ‘resp bevegelser: nei’. Antar at det betyr ‘respirasjon bevegelser’ og at de på den ultralyden ikke så at hun gjorde det. Hun har hatt det på de tidligere ultralydene, så og si hele vegen. Jeg sier jeg er tullerusk fordi av alle ting en kan bekymre seg over, så skal DETTE nå få plass? Hallo, hjernen, hun er UTE ?! Og hun puster masse og akkurat som hun skal! Make it make sense:arghh: Jeg tror jeg har hengt meg litt opp i det fordi i det riene begynte, var det vanskelig å kjenne liv, og jeg hadde rier i 7 timer med stort sett 1 min pause mellom, max 3, så det var mange timer hvor jeg antakeligvis og var redd for at hun ikke levde mer fordi jeg kjente henne knapt. Så det er litt her skoen trykker for meg nå, og dette jeg vil nøste litt opp i.
Ctg som ble tatt på rommet før vaktskifte til natt var det jeg selv som ba om, og den følte jeg at varte i en evighet og at jeg aldri fikk noe svar på hvordan den så ut. Det har jo ingenting å si nå i dag, jenta er her og er frisk og fin, men likevel.. Nei, så dumt å skulle bekymre seg for at hun ikke levde mer nå, når hun lever i beste velgående? Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg tenker på det. Hvis du har forslag, så kom gjerne med dem.

Aaaaanyways
Vi var på helsestasjonen i dag, og lillemor er helt perfekt! Følger kurven sin nøyaktig som hun skal. Stor stas for mammahjertet som fullammer:Heartpink Fikk så reist og handla vaskepulver, henta ei pakke og handla masse forskjellige nøtter til ammekurven! Og flere bananer, for det er det jeg har på brødskiva om dagen! Smør og banan:cool:
Så godt å høre at dere har det fint og at lillemor følger kurven perfekt ❤️ Ingenting er bedre enn det si :love017

Jeg skjønner godt at du tenker på de tingene du tenker på. In the moment så er man jo i en boble der fokuset er på fødsel, og man har ikke like mye kapasitet til å tenke på andre ting. Håper du tar det opp, får snakket om det og får det ut av systemet ❤️

Edit: Herregud, jeg måtte bla tilbake fordi jeg tenkte - «Har jeg egentlig lest innlegget ditt om at hun kom?». Og det hadde jeg jo ikke. Teite babyverden som ikke gir meg varsler på alt! Føler meg skikkelig teit nå da :hilarious: GRATULERER, kjære du ❤️ Endelig kom hun, og for et nydelig navn dere valgte til den lille jenta deres. Klem til deg!
 
Last edited:
03/04-2024
Tullerusk

Etter å ha fått hele fødselen litt på avstand og tenkt meg nesten ferdig, så har det dukket opp noen spørsmål som hadde vært fint å stilt på samtalen vi hadde før hjemreise. Det gjorde jeg ikke, for da hadde jeg visst ikke disse spørsmålene. Tenker jeg skal snakke med jordmor om dem på etterkontrollen, kanskje hun har svaret. Hvis ikke kan det vel ikke skade å ringe føden og spørre kjapt der.

Tullerusk er jeg og blitt, for jeg leste epikrisa etter kontrollen vi var på den 7/3 (altså dagen jeg ble satt igang) og der står det et super fancy ord for lite fostervann, men det står og ‘resp bevegelser: nei’. Antar at det betyr ‘respirasjon bevegelser’ og at de på den ultralyden ikke så at hun gjorde det. Hun har hatt det på de tidligere ultralydene, så og si hele vegen. Jeg sier jeg er tullerusk fordi av alle ting en kan bekymre seg over, så skal DETTE nå få plass? Hallo, hjernen, hun er UTE ?! Og hun puster masse og akkurat som hun skal! Make it make sense:arghh: Jeg tror jeg har hengt meg litt opp i det fordi i det riene begynte, var det vanskelig å kjenne liv, og jeg hadde rier i 7 timer med stort sett 1 min pause mellom, max 3, så det var mange timer hvor jeg antakeligvis og var redd for at hun ikke levde mer fordi jeg kjente henne knapt. Så det er litt her skoen trykker for meg nå, og dette jeg vil nøste litt opp i.
Ctg som ble tatt på rommet før vaktskifte til natt var det jeg selv som ba om, og den følte jeg at varte i en evighet og at jeg aldri fikk noe svar på hvordan den så ut. Det har jo ingenting å si nå i dag, jenta er her og er frisk og fin, men likevel.. Nei, så dumt å skulle bekymre seg for at hun ikke levde mer nå, når hun lever i beste velgående? Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg tenker på det. Hvis du har forslag, så kom gjerne med dem.

Aaaaanyways
Vi var på helsestasjonen i dag, og lillemor er helt perfekt! Følger kurven sin nøyaktig som hun skal. Stor stas for mammahjertet som fullammer:Heartpink Fikk så reist og handla vaskepulver, henta ei pakke og handla masse forskjellige nøtter til ammekurven! Og flere bananer, for det er det jeg har på brødskiva om dagen! Smør og banan:cool:
Skjønner veldig godt at du tenker på det, jeg gjorde det samme etter keisersnittet. Selv om alt gikk bra, har jeg tenkt mye på hva som kunne ha skjedd. Hva om de ikke hadde oppdaget at pulsen hennes var lav? Hva om jeg hadde kommet senere til sykehuset? Synes også at det er rart å tenke på at det kanskje hadde gått dårlig om jeg hadde bodd et annet sted i verden enn i Norge og ikke fått så god hjelp. Helt unødvendige tanker, samtidig tror jeg det er veldig vanlig og en del av det å bearbeide fødselen. For meg hjalp det noe å prate med jordmor om fødselen, og hun henviste meg deretter til en prat med sykehuset. Praten på sykehuset (med overlegen som var til stede under fødselen og tok avgjørelsen om keisersnittet) var utrolig nyttig og fin, og jeg fikk svar på alle spørsmålene jeg hadde. Hun fortalte også hva jeg kan vente meg neste gang, at vi da skal legge en plan for neste fødsel allerede fra tidlig i neste graviditet så jeg slipper å engste meg :) Kanskje det kunne hjelpe med en ettersamtale for deg også? :Heartred
 
Skjønner veldig godt at du tenker på det, jeg gjorde det samme etter keisersnittet. Selv om alt gikk bra, har jeg tenkt mye på hva som kunne ha skjedd. Hva om de ikke hadde oppdaget at pulsen hennes var lav? Hva om jeg hadde kommet senere til sykehuset? Synes også at det er rart å tenke på at det kanskje hadde gått dårlig om jeg hadde bodd et annet sted i verden enn i Norge og ikke fått så god hjelp. Helt unødvendige tanker, samtidig tror jeg det er veldig vanlig og en del av det å bearbeide fødselen. For meg hjalp det noe å prate med jordmor om fødselen, og hun henviste meg deretter til en prat med sykehuset. Praten på sykehuset (med overlegen som var til stede under fødselen og tok avgjørelsen om keisersnittet) var utrolig nyttig og fin, og jeg fikk svar på alle spørsmålene jeg hadde. Hun fortalte også hva jeg kan vente meg neste gang, at vi da skal legge en plan for neste fødsel allerede fra tidlig i neste graviditet så jeg slipper å engste meg :) Kanskje det kunne hjelpe med en ettersamtale for deg også? :Heartred
Leit, men samtidig fint å se jeg ikke er alene om å tenke sånn, da føles det mer «normalt». Og som du skriver - det er vel og en del av å bearbeide hele opplevelsen. Ikke alt kommer til meg med en gang :happy: Ergrer meg over at det tar sånn plass, og at jeg ikke klarer å slippe tankene helt.

Jeg hadde jo hjemreisesamtale før vi dro fra sykehuset, men det er jo begrenset hvor mye man rekker å bearbeide på 3 dager.. Jeg tenker jeg skal nevne det her for jordmor på etterkontrollen den 24/4 og spørre om det går an å få sånn ettersamtale hvis jordmora som var med oss hele veien ut har tid. Samtidig er det tiden før hun kom jeg sliter med, men da hadde jeg ikke noen «fast jordmor». Nå husker jeg ikke om det var fler jordmødre innom enn studenten heller . Håpløst :smiley-ashamed004 Nei, jeg tror absolutt at en ettersamtale er viktig for meg. Jeg trenger svar, for timene fra 18-22/23 føles bare som om de har smeltet sammen fordi det var bare vondt og jeg fikk ikke til noe annet enn å ha vondt, og ingen foreslo å endre stilling eller prekestol eller noe før hun som fulgte oss ut kom på vakt..
 
08/04-24
En måned

Herregud, som tiden flyr. Lillemor er allerede en måned gammel! Helt rart å tenke på. Takknemlig for en svært overkommelig måned hjemme som tobarnsmor. Vi har virkelig vært bortskjemte og fått en drømmestart. Noe kveldsuro og magevondt, men slettes ikke hatt noen større utfordringer enn det. *bank i bordet* Dessuten har hun begynt å smile, og altså, jeg smelter! :shy:
Klær i strl 50 er nå lite, utenom ullbodyene fra Joha. Nå kan hun bruke 56 uten å drukne i det, men ulldressene er fortsatt store. Snart kan vi legge vekk dem også, og finne ut hva man kler på babyen om våren.

Den uka her har jeg fått skrevet ned det jeg har kommet på ang fødselen, som jeg ønsker å ta opp. Slik har jeg og fått det litt på avstand og det føles veldig godt at det ikke tar plass hver dag hvert minutt.

Første uka uten samboer hjemme på dagtid har gått veldig fint! Her styres dagen etter babys «dagsform». Har vi økedøgn blir vi hjemme, og hvis vi skal ut på noe får vi til det og. Trives fortsatt aller best hjemme. Her er det rolig og godt, og trilleturene mine står ganske høyt på prioriteringslista over ting jeg virkelig ønsker og trenger i løpet av en dag.

Trilleturer er SÅ koselig! Kunne ikke vært mer fornøyd med Cybex E-priam! Da det kom mer snø var jeg spent på hvordan vogna var å trille, men det var ingen problemer det, for vogna hjalp til der den skulle. Jeg må gå noen oppoverbakker for å komme meg på tur, og når man i tillegg skal være forsiktig pga keisersnittet er det altså en drøøøøm å få hjelp både i oppover og nedoverbakker. Den bremser overraskende godt opp! Vi sleit litt første trilleturen, for når man skal skru på vogna (altså slå på el-motoren) må bremsen være på, og man skal ikke holde på vogna. Så fort den er på og lysene er hvite er det bare å trille! Angrer ikke et sekund på at vi kjøpte (og senere fikk) den vogna.
 
Så koselig å høre at ting går så fint hjemme sammen :love017 :Heartred Så herlig med trilleturer og høres jo helt gull ut med litt hjelp fra vogna på snøføret og i bakkene! Så deilig når man blir så fornøyd med innkjøp altså.

Åååh, de første smilene altså :love017 Blir helt rørt bare av tanken :Heartred
 
Så koselig å høre at ting går så fint hjemme sammen :love017 :Heartred Så herlig med trilleturer og høres jo helt gull ut med litt hjelp fra vogna på snøføret og i bakkene! Så deilig når man blir så fornøyd med innkjøp altså.

Åååh, de første smilene altså :love017 Blir helt rørt bare av tanken :Heartred
Vogna har virkelig vært verdt pengene altså, er storfornøyd! :dance008 :Heartpink Det har jo vært noen slitsomme dager også, men her syns jeg kanskje det verste var første helga hjemme før veiing på helsestasjonen andre uka. Etter det var overstått og alle så at lillemor vokser og legger på seg som hun skal har det gått veldig fint:Heartpink
 
Vogna har virkelig vært verdt pengene altså, er storfornøyd! :dance008 :Heartpink Det har jo vært noen slitsomme dager også, men her syns jeg kanskje det verste var første helga hjemme før veiing på helsestasjonen andre uka. Etter det var overstått og alle så at lillemor vokser og legger på seg som hun skal har det gått veldig fint:Heartpink
Hehe, jaa, det er jo intenst sånn i starten, med hyppige amminger og alt som hører med. Men godt man klarer å kose seg og nyte det og! Skal være litt slitsomt, koselig, intenst, altoppslukende og ja, få føle litt på hele følelsesregisteret, litt godt og :Heartred
 
Hehe, jaa, det er jo intenst sånn i starten, med hyppige amminger og alt som hører med. Men godt man klarer å kose seg og nyte det og! Skal være litt slitsomt, koselig, intenst, altoppslukende og ja, få føle litt på hele følelsesregisteret, litt godt og :Heartred
Godt å erfare at det går bra å føle på alle følelsene syns jeg. At verden faktisk ikke går under :smiley-ashamed004 :Heartpink
 
Godt å erfare at det går bra å føle på alle følelsene syns jeg. At verden faktisk ikke går under :smiley-ashamed004 :Heartpink
Kan føles litt sånn når man sitter der søvnløs om natta og man ikke skjønner hva som er feil og ja :hilarious: Men heldigvis ordner det seg og ❤️
 
Leit, men samtidig fint å se jeg ikke er alene om å tenke sånn, da føles det mer «normalt». Og som du skriver - det er vel og en del av å bearbeide hele opplevelsen. Ikke alt kommer til meg med en gang :happy: Ergrer meg over at det tar sånn plass, og at jeg ikke klarer å slippe tankene helt.

Jeg hadde jo hjemreisesamtale før vi dro fra sykehuset, men det er jo begrenset hvor mye man rekker å bearbeide på 3 dager.. Jeg tenker jeg skal nevne det her for jordmor på etterkontrollen den 24/4 og spørre om det går an å få sånn ettersamtale hvis jordmora som var med oss hele veien ut har tid. Samtidig er det tiden før hun kom jeg sliter med, men da hadde jeg ikke noen «fast jordmor». Nå husker jeg ikke om det var fler jordmødre innom enn studenten heller . Håpløst :smiley-ashamed004 Nei, jeg tror absolutt at en ettersamtale er viktig for meg. Jeg trenger svar, for timene fra 18-22/23 føles bare som om de har smeltet sammen fordi det var bare vondt og jeg fikk ikke til noe annet enn å ha vondt, og ingen foreslo å endre stilling eller prekestol eller noe før hun som fulgte oss ut kom på vakt..
Ergret meg også at det tok så mye plass i starten, ville jo helst bare konsentrere meg om babyen min :Heartred Ser over her at du føler du har fått det litt på avstand, det var godt å høre. Jeg vil likevel anbefale en ettersamtale om du har noen flere spørsmål eller tanker. Det tok noen måneder før jeg fikk komme inn til ettersamtale på sykehuset, men det var egentlig fint for da hadde jeg rukket å bearbeide det en del på egenhånd først, og så hadde jeg notert ned alle spørsmål som hadde dukket opp i tiden frem til samtalen.

Godt å høre at første uka hjemme alene har gått fint. Så herlig med smil :love017 Nyt vårdagene med jenta di :Heartred
 
23/03-2024

Etter onsdagens veiing kjenner jeg roen har senket seg. Det hjelper og at vi nå samsover og ikke legger for natta før det er noe sent. Babyer har jo ingen døgnrytme enda, likevel følger hun rutiner av seg selv. Vi bader annenhver dag mellom kl 21/22, ammer og legger oss for natten litt før kl 23. Ammer så litt i sengen og lillemor sovner rundt 00/00.30. Da er det ikke krise i hodet mitt om hun ikke våkner for amming før i 4/5 tiden. Så våkner hun igjen ca 6.30, og da står vi opp og tar morgenstell etter å ha servert frokost i sengen :love017

Hun er mer tilfreds mellom amminger nå, og henger ikke i puppen hele våkentiden. I og med at vi legger oss sent, så ammer hun ikke mer enn 1-2 ganger om natten, og nå som vi samsover går det som en drøm. Jeg får sove, lillemor får amme og sove. Hun styrer det selv. Er uendelig glad for at jeg tåler godt å ha henne så tett inntil meg så og si 24/7. Får god avlastning i at hun sovner godt i vogna når vi triller tur, og at hun (foreløpig) sover godt videre selv når vogna står stille.

Så er det ikke så mye annet jeg får gjort, men det ordner samboeren uten å trekke på ei eneste mine. Jeg tar meg i å tenke at «det skulle bare mangle», og på en måte synes jeg jo det, hvertfall nå disse to første ukene han likevel ikke er på jobb. Vet at jeg skal få til bæring, eller jeg har da god tro på det, så da får jeg gjort litt når jeg etterhvert må det!

Vi nyter dagene, har besøk når vi føler for det og er veldig glad for at vi får hele påskeuka sammen også:love017

Vis vedlegget 431185
Hjertet<3
Jeg må bare si: KINNET!!! :Heartred:Heartred
 
Ergret meg også at det tok så mye plass i starten, ville jo helst bare konsentrere meg om babyen min :Heartred Ser over her at du føler du har fått det litt på avstand, det var godt å høre. Jeg vil likevel anbefale en ettersamtale om du har noen flere spørsmål eller tanker. Det tok noen måneder før jeg fikk komme inn til ettersamtale på sykehuset, men det var egentlig fint for da hadde jeg rukket å bearbeide det en del på egenhånd først, og så hadde jeg notert ned alle spørsmål som hadde dukket opp i tiden frem til samtalen.

Godt å høre at første uka hjemme alene har gått fint. Så herlig med smil :love017 Nyt vårdagene med jenta di :Heartred
Kommer absolutt til å spørre om det, om ikke jordmor har mer informasjon på 6 ukers kontroll av meg :Heartred Merker at det er timene før nattevakt kom som jeg syns er vanskeligst å håndtere. Må skrive ned spørsmål som dukker opp når de dukker opp også :smiley-ashamed004 :Heartpink Så glad at det hjalp for deg, håper på samme resultat her:Heartpink
 
24/04-2024

Snart har denne dagboken 100 sider. Wow! For en reise det har vært. Endelig er premien kommet og en dør er lukket.

Hele 6 uker har gått siden den nye sjefen kom. I dag var det legesjekk og vaksine som sto for tur på helsestasjonen. Det gikk veldig fint alt sammen! Hjerte og lunger høres normale ut, hodet ser fint ut og ja, alt er som det skal. Føler meg heldig og takknemlig for at alt er innenfor normalen.

Lillemor smiler og «prater» masse, «prater» mest når hun blir pratet til og det er så utrolig herlig når hun gjør det. Hun tåler noen minutter for seg selv nå, men synes ikke leker er særlig interessant enda. Hun er mer opptatt av fjesene våre og følger nøye med. «Tummy time» boka med kontrastbilder kan hun se litt på, så den bruker vi iblandt!

Det blir nok litt lenger mellom oppdateringene her inne nå fremover, men jeg følger med dere og håper alle får oppfylt barneønsket sitt :Heartred
Om vi skal ha et barn til etterhvert eller ikke, er ikke avgjort enda. Det jeg kan si med sikkerhet er at det blir ikke ila det første året nå, med mindre kondomet sprekker og vi treffer blink, noe jeg ikke kan se helt for meg at skjer så lenge som vi prøvde nå pluss at vi hadde hjelp. Etter at jeg snakket med samboer om fødselen igjen og så jordmor, har jeg fått mer avstand til det hele og det føles bra. Jeg var nok ikke så lenge alene etter ctg som jeg har følt at jeg var, og det trygger meg å vite det. Hvis det blir en nr 3 og jeg kjenner på det, skulle jeg si ifra :Heartred Kunne si ifra uansett.
 
Back
Topp