Klagetråd!

Jeg gikk jo på p-piller den gangen, og var ute på fest 4-5 ganger i uken, så om jeg hadde noen symptomer så merket jeg dem ikke [emoji28] Men jeg håper det bare er sånn! Jeg føler meg litt bedre i dag, og litt mer gravid.

Helgen går sikkert fort! Det er meldt 18 grader og sol, og blir været noe i nærheten av sånn det var i går burde tiden fly av sted [emoji16][emoji295]️

Ja, håper det :D Er alene hjemme til helgen, og jeg gleder meg litt til det. Skal ikke legge noen planer bare kose meg i eget selskap, rydde klesskapet og nyte alenetid :p Syns det kan være ganske deilig noen ganger :)
 
Ja, håper det :D Er alene hjemme til helgen, og jeg gleder meg litt til det. Skal ikke legge noen planer bare kose meg i eget selskap, rydde klesskapet og nyte alenetid :p Syns det kan være ganske deilig noen ganger :)

Åh, så herlig. Alenetid er gull. Jeg pleier å ha på Kardashians, ex on the beach, paradise og alt annet tull som samboeren min ikke liker i bakgrunnen, og så shiner jeg huset, spiller sims, og spiser mat han ikke liker [emoji28] Er han borte hele helgen?
 
Åh, så herlig. Alenetid er gull. Jeg pleier å ha på Kardashians, ex on the beach, paradise og alt annet tull som samboeren min ikke liker i bakgrunnen, og så shiner jeg huset, spiller sims, og spiser mat han ikke liker [emoji28] Er han borte hele helgen?

Hahaha:hilarious: Blir akkurat noe lignende for min del, ganske så deilig:p Man trenger noen sånne dager også :) Drar lørdag morgen og tilbake søndag kveld :)
 
Hvis det kommer en ting til på meg nå så stikker jeg av! Jeg slutta på medisiner for angst og depresjon når jeg fant ut at jeg var gravid (ikke konstant deprimert, men får alltid sånne nedturer). Tenkte at det kom til å gå helt fint fordi alt var så bra for tiden... nå mister jeg jobben, hunden vår (som bodde hos mamma på grunn av at han ikke gikk med datteren vår) døde i helgen, overkjørt. Samboer er helt knust og skylder på mamma.... Jeg havner i midten og har i tillegg en unge som skjønner at det er noe som da reagerer med å bli sint... og fordi alt dette påvirker alle rundt meg så er det ingen jeg kan Lene meg på fordi alle de lener seg på meg. Jeg er så sliten!!!
 
Hvis det kommer en ting til på meg nå så stikker jeg av! Jeg slutta på medisiner for angst og depresjon når jeg fant ut at jeg var gravid (ikke konstant deprimert, men får alltid sånne nedturer). Tenkte at det kom til å gå helt fint fordi alt var så bra for tiden... nå mister jeg jobben, hunden vår (som bodde hos mamma på grunn av at han ikke gikk med datteren vår) døde i helgen, overkjørt. Samboer er helt knust og skylder på mamma.... Jeg havner i midten og har i tillegg en unge som skjønner at det er noe som da reagerer med å bli sint... og fordi alt dette påvirker alle rundt meg så er det ingen jeg kan Lene meg på fordi alle de lener seg på meg. Jeg er så sliten!!!

Oi, ikke greit! Snakk med samboeren din om hvordan du føler det, eller har du gjort det?
 
Åhhh! Jeg blir så frustrert over skolen gutta mine går på! River meg i håret nærmest!
Lett å forholde seg til ørten lærere liksom.
Jeg får stadig vekk sms om hvor umulig han ene er, at han ikke kommer inn i timene og at han er sint og ikke gidder å si noe om noe. Og så gjør de jo ikke noe med det! De sier det kun er hans feil at han ikke får med seg hva som skjer i timen osv. Jeg har prøvd ved flere anledninger å spørre om vi kan ha et møte for å finne ut av ting, legge en plan osv. Men det er bare én av lærerene som er på min side med det her. Jeg skal ikke unnskylde ungen min, for jeg veit han kan bli fryktelig sta og sint, men han trives ikke i klassen, 80% av ungene han går sammen med er stygg mot han hele tiden.
Jeg er så drit lei at det kommer sms, om at jeg må snakke med han og få han til å skjerpe seg. For jeg snakker med han HVER dag, jeg spør og graver og prøver å hjelpe. Hvorfor kan de ikke ringe meg, få til et møte eller prøve å samarbeide...?

(Dagens utblåsning! Beklager...måtte bare få det ut.)
 
Hvis det kommer en ting til på meg nå så stikker jeg av! Jeg slutta på medisiner for angst og depresjon når jeg fant ut at jeg var gravid (ikke konstant deprimert, men får alltid sånne nedturer). Tenkte at det kom til å gå helt fint fordi alt var så bra for tiden... nå mister jeg jobben, hunden vår (som bodde hos mamma på grunn av at han ikke gikk med datteren vår) døde i helgen, overkjørt. Samboer er helt knust og skylder på mamma.... Jeg havner i midten og har i tillegg en unge som skjønner at det er noe som da reagerer med å bli sint... og fordi alt dette påvirker alle rundt meg så er det ingen jeg kan Lene meg på fordi alle de lener seg på meg. Jeg er så sliten!!!

Nei uff! Det var jo veldig mye på en gang:wideyed: Sender deg en god klem:Heartred
 
Hvis det kommer en ting til på meg nå så stikker jeg av! Jeg slutta på medisiner for angst og depresjon når jeg fant ut at jeg var gravid (ikke konstant deprimert, men får alltid sånne nedturer). Tenkte at det kom til å gå helt fint fordi alt var så bra for tiden... nå mister jeg jobben, hunden vår (som bodde hos mamma på grunn av at han ikke gikk med datteren vår) døde i helgen, overkjørt. Samboer er helt knust og skylder på mamma.... Jeg havner i midten og har i tillegg en unge som skjønner at det er noe som da reagerer med å bli sint... og fordi alt dette påvirker alle rundt meg så er det ingen jeg kan Lene meg på fordi alle de lener seg på meg. Jeg er så sliten!!!

Stor klem til deg!:Heartred Jeg vet alt hva du går gjennom. Sluttet også på antidepressiva da vi planla å bli gravid (dvs jeg seponerte). Hvis du sluttet brått så kan det nok komme et mye større ubehag! Hos meg gikk det fint en måneds tid men så ble alt brått mye verre!! Nå har jeg det litt som deg, jeg har heller ikke depresjoner 24/7, vel egentlig er det ikke depresjon som er mitt hovedproblem men mer angst. Men angst og depresjoner har jo en tendens til å følge hverandre. I tillegg er jeg jo utdannet paykolog, så ganske ironisk igrunn, og jeg går selv til psykolog:p Men det har jeg hatt mye utbytte av. Går du til psykolog? Kanskje du burde vurdere det nå som du har sluttet på antidepressiva, bare i en overgangsperiode?

Jeg ble sykemeldt i jobben min pga en veldig trist hendelse der og har nå sagt opp jobben min og gått tilbake til skolebenken for å fullføre en spesialisering. Så var ikke akkurat veldig gunstig for oss å få barn nå siden jeg ikke har noe særlig til inntekt for øyeblikket. Men vi har så vi klarer oss og det passer jo igrunn aldri å få barn heller.... Og om du mister jobben så får du i det minste arbeidsledighetstrygd. Det er jo ikke mye, men skal være nok til at dere klarer dere...?:):Heartbigred
 
Åhhh! Jeg blir så frustrert over skolen gutta mine går på! River meg i håret nærmest!
Lett å forholde seg til ørten lærere liksom.
Jeg får stadig vekk sms om hvor umulig han ene er, at han ikke kommer inn i timene og at han er sint og ikke gidder å si noe om noe. Og så gjør de jo ikke noe med det! De sier det kun er hans feil at han ikke får med seg hva som skjer i timen osv. Jeg har prøvd ved flere anledninger å spørre om vi kan ha et møte for å finne ut av ting, legge en plan osv. Men det er bare én av lærerene som er på min side med det her. Jeg skal ikke unnskylde ungen min, for jeg veit han kan bli fryktelig sta og sint, men han trives ikke i klassen, 80% av ungene han går sammen med er stygg mot han hele tiden.
Jeg er så drit lei at det kommer sms, om at jeg må snakke med han og få han til å skjerpe seg. For jeg snakker med han HVER dag, jeg spør og graver og prøver å hjelpe. Hvorfor kan de ikke ringe meg, få til et møte eller prøve å samarbeide...?

(Dagens utblåsning! Beklager...måtte bare få det ut.)

Hvis han kun oppfører seg dårlig på skolen og bra hjemme, så er det jo åpenbart at det er på skolen han mistrives- og da er det jo skolens ansvar å ta tak i det! Kjenner jeg blir irritert på dine vegner her altså!!! Og det at han blir sint og sta er jo bare hans måte å kommunisere at han mistrives på, da må man heller jobbe med hva som forårsaker disse utbruddene/følelsene. Jeg tror du må rope litt høyere neste gang og være litt mer «tydelig» i fremtoningen din mot skolen. Dessverre er det slik at det er de som roper høyest som også blir hørt.
 
Hvis han kun oppfører seg dårlig på skolen og bra hjemme, så er det jo åpenbart at det er på skolen han mistrives- og da er det jo skolens ansvar å ta tak i det! Kjenner jeg blir irritert på dine vegner her altså!!! Og det at han blir sint og sta er jo bare hans måte å kommunisere at han mistrives på, da må man heller jobbe med hva som forårsaker disse utbruddene/følelsene. Jeg tror du må rope litt høyere neste gang og være litt mer «tydelig» i fremtoningen din mot skolen. Dessverre er det slik at det er de som roper høyest som også blir hørt.

Takk! :)
Jeg føler at jeg skriker av full hals, men jeg kan være ganske usaklig når jeg hyler.
Jeg vil jo bare at han skal trives og lære, men det er jo akkurat som om de bare vil slippe å ta tak i det.
Jeg gir meg ikke, skal ta en telefon opp i morgen. Prøve å legge frem samme sak på en annen måte.
 
1 unge med hals og øre betennelse, 2 unger med oppkast. 3 runden siden januar! Vært sykdom vær mnd siden oktober! Sååå utrolig lei! Så akuratt nå er jeg glad for at nr 5 er i magen [emoji23][emoji23]
 
Åååh nei!!! Da starter spyinga[emoji24] Hadde virkelig håpet på å unngå den Det er det værste jeg vet!
 
Hvis det kommer en ting til på meg nå så stikker jeg av! Jeg slutta på medisiner for angst og depresjon når jeg fant ut at jeg var gravid (ikke konstant deprimert, men får alltid sånne nedturer). Tenkte at det kom til å gå helt fint fordi alt var så bra for tiden... nå mister jeg jobben, hunden vår (som bodde hos mamma på grunn av at han ikke gikk med datteren vår) døde i helgen, overkjørt. Samboer er helt knust og skylder på mamma.... Jeg havner i midten og har i tillegg en unge som skjønner at det er noe som da reagerer med å bli sint... og fordi alt dette påvirker alle rundt meg så er det ingen jeg kan Lene meg på fordi alle de lener seg på meg. Jeg er så sliten!!!
Det var mye på en gang! :( Sender en varm klem til deg. Trist med hunden deres. Håper det går seg til snart når verste sjokket er over. Hva har skjedd med jobben din?
 
Bekkenenet begynner bare tidligere og tidligere å tulle, er 5 uker på vei og hatt vondt siden jeg fant ut jeg vet gravid, egentlig litt før også. Skal til kiropraktor idag da så får høre hva han sier:). Forrige gang låste bekkenet seg helt etter fødsel slik jeg ble sykemeldt og da hadde jeg presset meg for mye på jobb.. og nå er det mye tyngre
 
Åhhh! Jeg blir så frustrert over skolen gutta mine går på! River meg i håret nærmest!
Lett å forholde seg til ørten lærere liksom.
Jeg får stadig vekk sms om hvor umulig han ene er, at han ikke kommer inn i timene og at han er sint og ikke gidder å si noe om noe. Og så gjør de jo ikke noe med det! De sier det kun er hans feil at han ikke får med seg hva som skjer i timen osv. Jeg har prøvd ved flere anledninger å spørre om vi kan ha et møte for å finne ut av ting, legge en plan osv. Men det er bare én av lærerene som er på min side med det her. Jeg skal ikke unnskylde ungen min, for jeg veit han kan bli fryktelig sta og sint, men han trives ikke i klassen, 80% av ungene han går sammen med er stygg mot han hele tiden.
Jeg er så drit lei at det kommer sms, om at jeg må snakke med han og få han til å skjerpe seg. For jeg snakker med han HVER dag, jeg spør og graver og prøver å hjelpe. Hvorfor kan de ikke ringe meg, få til et møte eller prøve å samarbeide...?

(Dagens utblåsning! Beklager...måtte bare få det ut.)
Hei! Dette er jo ikke noe lett. Skjønner det er spesielt vanskelig når det er så stor forskjell på hjemme og på skolen. Det er jo kjempebra at du vil ha møte. Kan ikke forstå at ikke de er interesserte i det. Nøkkelen til å lykkes er jo et godt samarbeid mellom skole og hjem. Du skriver at du må forholde deg til mange lærere? Er det ikke slik at det er kontaktærer som tar kontakt, men at det er flere forskjellige? Hvor gammel er han? Jeg tenker at det må jo være kontaktlærer som er bindeleddet mellom skole og hjem. Dersom de ikke går med på møte, ville jeg nok gått til ledelsen ved skolen.
 
Åååh nei!!! Da starter spyinga[emoji24] Hadde virkelig håpet på å unngå den Det er det værste jeg vet!

Huff! Er gla for hver dag som går uten spying. Har bare spydd en gang til nå. Men blir nok flere gang :( Er småkvalm egentlig hele tiden også er det noen ganger for dag der jeg føler "nå må jeg spy" men heldivis går d bra og jeg klarer meg utn å må spy. men er slitsomt :(
 
  • Liker
Reactions: TPL
6+3 og jeg er så utrolig lei av usikkerheten og det at man ikke vet no. Holder på å tørne helt.
 
Hei! Dette er jo ikke noe lett. Skjønner det er spesielt vanskelig når det er så stor forskjell på hjemme og på skolen. Det er jo kjempebra at du vil ha møte. Kan ikke forstå at ikke de er interesserte i det. Nøkkelen til å lykkes er jo et godt samarbeid mellom skole og hjem. Du skriver at du må forholde deg til mange lærere? Er det ikke slik at det er kontaktærer som tar kontakt, men at det er flere forskjellige? Hvor gammel er han? Jeg tenker at det må jo være kontaktlærer som er bindeleddet mellom skole og hjem. Dersom de ikke går med på møte, ville jeg nok gått til ledelsen ved skolen.

Har fått til et møte neste uke, klassen hans har 3 forskjellige kontaktlærere så det er ikke alltid så enkelt. Han går i 6. Klasse. Ledelsen ved skolen er ikke akkurat noe å skryte av heller. det er litt sånn her vi bor, at unger blir satt i bås etter hvilken status foreldrene har i kommunen, så de skjermer ofte de som ikke er fullt så snille. De andre gir de på en måte bare opp. Men tenker det kan ordne seg nå.
Ikke bare bare å ha møte med ei som har hormoner ute av kontroll tenker jeg ;)
 
Har fått til et møte neste uke, klassen hans har 3 forskjellige kontaktlærere så det er ikke alltid så enkelt. Han går i 6. Klasse. Ledelsen ved skolen er ikke akkurat noe å skryte av heller. det er litt sånn her vi bor, at unger blir satt i bås etter hvilken status foreldrene har i kommunen, så de skjermer ofte de som ikke er fullt så snille. De andre gir de på en måte bare opp. Men tenker det kan ordne seg nå.
Ikke bare bare å ha møte med ei som har hormoner ute av kontroll tenker jeg ;)
Så bra dere har fått til møte. 3 kontaktlærere? Hva i alle dager, det var mye. Er det store klasser da? Råder deg til å være bestemt, men veldig saklig. Tenk over hva du ønsker å oppnå på forhånd i steden for å gå i angrep. Det kan være veldig vanskelig, men jeg tror du oppnår mer da. Har det vært satt inn tiltak for å bedre noe? Er PPT koblet inn, assistent?
 
Back
Topp