Jeg skjønner! Det er jo ikke så store klasser egentlig. Jeg tenker at du bør prøve å få på plass en avtale om at du forholder deg til en av dem og at dere avtaler hvordan kontakten skal foregå. Kanskje går det an å avtale enten en epost eller telefon med oppsummering av uken i steden? Da vet du når det kommer og så får de notere litt utover uken. Selvsagt om det er noe helt spesielt bør de jo ta kontakt med en gang. Ellers bør de jo arbeide på en måte som fremmer motivasjon og gir mye (fortjent) ros. Etablere en relasjon til han og arbeide med klassemiljøet generelt. Dersom vanskene går utover det faglige kan det være lurt å ta kontakt med PPT for eventuelt å få en sakkyndig vurdering. (Jeg er lærer)
Han har jo en primær kontaktlærer, som egentlig er veldig flink, men så virker det som om at de tre ikke samarbeider og prater sammen hele tiden.
Bare hyggelig og lykke til!Han har jo en primær kontaktlærer, som egentlig er veldig flink, men så virker det som om at de tre ikke samarbeider og prater sammen hele tiden.
PPT burde vært inne for lenge siden, for det er mye rart som skjer.
Takk for gode råd! Setter pris på det.
Kan ikke snakke med han nå, han er helt fjern om dagen og veldig lite hjemme. Så akkurat nå er det ingen rundt meg som ikke har mer enn nok med sitt eget :/
Takk[emoji173] gruer meg veldig til i morhen kjenner jeg. Må ta en prat med sjefen som ikke vil innse hvor store problemer firmaet har og da kan ikke jeg jobbe der! Pluss at jeg er alene med frøkna til torsdag. Fikk heldigvis kvalmestillende av legen i dag så jeg forhåpentligvis ikke har det på toppenNei uff! Det var jo veldig mye på en gangSender deg en god klem[emoji813]red
Fastlegen henviste til dps når jeg gikk av medisinene igjen. Har nå siste tiden gåyy på brintellix som man bare kan gå rett av. Var IKKE like lett sist når jeg slutta brått med Cipralex! Jeg har samme greia, mest angst, men er visst også kronisk deprimert hva de nå mener med det. Men henvisningen ble blankt avvist... helt høl i hueStor klem til deg![emoji813]red Jeg vet alt hva du går gjennom. Sluttet også på antidepressiva da vi planla å bli gravid (dvs jeg seponerte). Hvis du sluttet brått så kan det nok komme et mye større ubehag! Hos meg gikk det fint en måneds tid men så ble alt brått mye verre!! Nå har jeg det litt som deg, jeg har heller ikke depresjoner 24/7, vel egentlig er det ikke depresjon som er mitt hovedproblem men mer angst. Men angst og depresjoner har jo en tendens til å følge hverandre. I tillegg er jeg jo utdannet paykolog, så ganske ironisk igrunn, og jeg går selv til psykologMen det har jeg hatt mye utbytte av. Går du til psykolog? Kanskje du burde vurdere det nå som du har sluttet på antidepressiva, bare i en overgangsperiode?
Jeg ble sykemeldt i jobben min pga en veldig trist hendelse der og har nå sagt opp jobben min og gått tilbake til skolebenken for å fullføre en spesialisering. Så var ikke akkurat veldig gunstig for oss å få barn nå siden jeg ikke har noe særlig til inntekt for øyeblikket. Men vi har så vi klarer oss og det passer jo igrunn aldri å få barn heller.... Og om du mister jobben så får du i det minste arbeidsledighetstrygd. Det er jo ikke mye, men skal være nok til at dere klarer dere...?
Takk[emoji173] sjefen har surra med regnskapet... skjønner ikke hvor alvorlig det er/vil ikke se hvor store problemer han har så han blir erklært konkurs i løpet av noen uker.. da kan ikke jeg jobbe derDet var mye på en gang!Sender en varm klem til deg. Trist med hunden deres. Håper det går seg til snart når verste sjokket er over. Hva har skjedd med jobben din?
Å nei! Så utrolig kjipt :/
Varm klem til deg! <3 Håper det bare er symptomene som kommer og går litt!Må klage litt.
Livredd for å miste, er full i angst! Føler eg mister symptoma. Puppane heilt slappe og nesten ikkje vonde lenger, og strekkingane i magen har vore lite av sida søndag.
Våkna no med skikkellig mageknip.
Ultralyd på fredag fryktar eg vi ikkje ser eit bankande hjerte som vi ønska å sjå
Føler eg går mot min tredje spontanabort, Rett og slett.
Kvalmen føle eg berre e der fordi eg e livredd. Va liksom begynt å føle meg trygg, sida 7+2 er det lengste eg har komt.
Håpar eg også, kjennes ut som dei kjem å går litt. For no har eg den tunge følelsen i puppane igjenn.
men ellers smiler livet, forutenom praktisk test på skulen i morgon
Så bra du har fått symptomer igjen! Studerer du?Håpar eg også, kjennes ut som dei kjem å går litt. For no har eg den tunge følelsen i puppane igjenn.
Fekk ny ting å klage på i dag. Leiter etter mammabukse for eg har så masse luft i magen så buksene mine no er for stramme, men ikkje en eneste butikk har inne! Kun på netthandel! Argh
Må klage litt.
Livredd for å miste, er full i angst! Føler eg mister symptoma. Puppane heilt slappe og nesten ikkje vonde lenger, og strekkingane i magen har vore lite av sida søndag.
Våkna no med skikkellig mageknip.
Ultralyd på fredag fryktar eg vi ikkje ser eit bankande hjerte som vi ønska å sjå
Føler eg går mot min tredje spontanabort, Rett og slett.
Kvalmen føle eg berre e der fordi eg e livredd. Va liksom begynt å føle meg trygg, sida 7+2 er det lengste eg har komt.
skal på ul på fredag jeg og, og er veldig spent om det er noe liv der. Vi er snart i mål med å finne ut i hvertfall, verste et å ikke vite!
Ja går på sjukepleien, tilleggsutdanning til min utdanningSå bra du har fått symptomer igjen! Studerer du?
Veldig kjekt men slitsomt no
Eg skal krysse for deg og sende masse tanka mot degVi er to med bekymringer
Håpa vi kjem ut frå klinikken begge to med hode heva med smil rundt munnen og bilde av et bankande hjerte i handa
Aha ja skjønner! Jeg var student sist graviditet og husker det var litt heftig med eksamen og sånt, men gikk utrolig braJa går på sjukepleien, tilleggsutdanning til min utdanning
Eg skal krysse for deg og sende masse tanka mot deg
krysser fingrene for deg og!
