Håpet om kjærlighetsbarnet ❤
- Trådstarter HappyMom86
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
. Men jeg har alltid sluttet når jeg er helt sikker på at jeg ikke har vært gravid.
Tror jeg trygt kan slutte på Cyclogest svineriet.. herregud.. koppen jeg tissa i for å ta test er helt innsauset i sånn Cyclogest fett. Jeg har spylt i kokvarmt vann og det forsvinner fortsatt ikke. Skal prøve å skrubbe med zalo senere i dag.
Dagens test var så hvit at vi tilogmed så en hvit linje formes mens testen trakk opp tisset. Den var utvilsomt negativ. Tok enda en fra en annen pakke for å utelukke at det er feil på testene. Fortsatt helt hvit test. Jeg har null symptomer på noe graviditet og har bare menssmerter. Tipper den kommer ganske fort om jeg nå kutter ut Cyclogest.
Dagens test var så hvit at vi tilogmed så en hvit linje formes mens testen trakk opp tisset. Den var utvilsomt negativ. Tok enda en fra en annen pakke for å utelukke at det er feil på testene. Fortsatt helt hvit test. Jeg har null symptomer på noe graviditet og har bare menssmerter. Tipper den kommer ganske fort om jeg nå kutter ut Cyclogest.
Hodet spinner på høygir. Herregud så mye dumt jeg tenker på. Masse tullete og vanvittige scenario i hodet som er temmelig usannsynlige. Men hodet trenger tydeligvis utløp for noe siden det ikke gikk bra.
Begynte plutselig å fantasere om at blastoen delte seg i tvillinger og at den ene streifa innom og stoppet i utviklingen og at den andre bare er litt treg med å feste seg. Det er neppe mulig. Jeg er dessverre ikke gravid, enda så mye jeg skulle ønske det. Jeg har stoppet med Cyclogest. Så slipper jeg mer bivirkninger når jeg vet at det her feila uansett.
Begynte plutselig å fantasere om at blastoen delte seg i tvillinger og at den ene streifa innom og stoppet i utviklingen og at den andre bare er litt treg med å feste seg. Det er neppe mulig. Jeg er dessverre ikke gravid, enda så mye jeg skulle ønske det. Jeg har stoppet med Cyclogest. Så slipper jeg mer bivirkninger når jeg vet at det her feila uansett.
Hvilken dag er du på nå? Det er leit å ikke få den streken når man så veldig gjerne ønsker det
Ja, det er fanken meg grisete og ekkelt! Bruker bare engangskopper hvis jeg må tisse i noe nå..
12 dpo og fortsatt negativ test.Hvilken dag er du på nå? Det er leit å ikke få den streken når man så veldig gjerne ønsker det
Ja, det er fanken meg grisete og ekkelt! Bruker bare engangskopper hvis jeg må tisse i noe nå..
Samboeren ba meg teste en gang til i dag. Jeg sa at det er siste testen jeg kaster bort. Nå sparer jeg de vi har til neste gang. Han måtte si seg enig da han fikk se den helt kritthvite testen. Jeg har så vidt begynt å spotte, så nå kommer mensen ganske snart. I følge normale syklusen min forventes den i morgen. Jeg tror ikke den kommer så fort. Tipper et par dager til så er den her.
Jeg har grått meg ferdig og er innstilt på å ta en god pause nå. Jeg må ta vare på psyken og vi må bare sette i gang med å spare opp til eggdonasjon. Vi tenker å sette inn siste embryo på frys sånn utover våren / tidlig sommer en gang. Selv om jeg har mest lyst til å bare drite i hele greia. Men det er greit. Jeg går med på det fordi at vi har uansett ikke råd på en stund enda til å sette ordentlig i gang med donasjon. Da kan vi like godt bare sette det inn mens vi venter. Ellers tror jeg særlig samboeren ville blitt sittende og lure på om vi kanskje kunne fått det til med siste embryoet vårt. Jeg har ikke tro på det, men man vet jo heller aldri om man ikke prøver.
Tvillingene var i følge nipt helt friske. Så da har jeg iallefall hatt ett egg som har vært friskt i løpet av tiden vi har holdt på. Så sjansen er jo der, enda så mikroskopisk den er.
Det virker som om vi skal gå for Medicus og ikke reise utenlands. Jeg tok en kjapp titt innom Hausken siden vi har vært hos dem før. Men jeg fikk liksom ikke så veldig mye ut av å lese på nettsiden. Det virker mer ryddig hos Medicus. Magefølelsen min sier at det er riktig for oss.
Jeg ble sittende og se på tiktok videoer av eggdonorer og foreldre som har fått barn gjennom eggdonasjon. Det var så fint å se en mamma som snakket om familieselskap der familie måtte minnes på at mors høyde ikke kom til å påvirke høyden til barnet. Det var liksom så naturlig at hun var mamma at de glemte hele greia med at egget kom fra noen andre selv om de egentlig visste det.
En gynekolog/lege snakket om den enorme gleden når foreldrene ser levende baby på ultralyd og at det er akkurat samme gleden uansett hvem sitt egg det kom fra. Det er de samme følelsene når man ser armer og føtter som spreller rundt inni der.
For første gang på lenge så kjente jeg at jeg gledet meg litt da jeg satt der og så på videoer. Jeg er så dønn ferdig med IVF.
Det var bra svart og mørkt inni hodet mitt da jeg innså at det feila denne gangen også. Jeg har ligget og sovet og grått omhverandre. Men det hjelper så godt at samboeren min endelig har kommet til samme steg som meg. Jeg har vært klar for å gå videre for lenge siden. Kanskje vi nå endelig skal få en reell sjanse til å få baby.
Jeg har grått meg ferdig og er innstilt på å ta en god pause nå. Jeg må ta vare på psyken og vi må bare sette i gang med å spare opp til eggdonasjon. Vi tenker å sette inn siste embryo på frys sånn utover våren / tidlig sommer en gang. Selv om jeg har mest lyst til å bare drite i hele greia. Men det er greit. Jeg går med på det fordi at vi har uansett ikke råd på en stund enda til å sette ordentlig i gang med donasjon. Da kan vi like godt bare sette det inn mens vi venter. Ellers tror jeg særlig samboeren ville blitt sittende og lure på om vi kanskje kunne fått det til med siste embryoet vårt. Jeg har ikke tro på det, men man vet jo heller aldri om man ikke prøver.
Tvillingene var i følge nipt helt friske. Så da har jeg iallefall hatt ett egg som har vært friskt i løpet av tiden vi har holdt på. Så sjansen er jo der, enda så mikroskopisk den er.
Det virker som om vi skal gå for Medicus og ikke reise utenlands. Jeg tok en kjapp titt innom Hausken siden vi har vært hos dem før. Men jeg fikk liksom ikke så veldig mye ut av å lese på nettsiden. Det virker mer ryddig hos Medicus. Magefølelsen min sier at det er riktig for oss.
Jeg ble sittende og se på tiktok videoer av eggdonorer og foreldre som har fått barn gjennom eggdonasjon. Det var så fint å se en mamma som snakket om familieselskap der familie måtte minnes på at mors høyde ikke kom til å påvirke høyden til barnet. Det var liksom så naturlig at hun var mamma at de glemte hele greia med at egget kom fra noen andre selv om de egentlig visste det.
En gynekolog/lege snakket om den enorme gleden når foreldrene ser levende baby på ultralyd og at det er akkurat samme gleden uansett hvem sitt egg det kom fra. Det er de samme følelsene når man ser armer og føtter som spreller rundt inni der.
For første gang på lenge så kjente jeg at jeg gledet meg litt da jeg satt der og så på videoer. Jeg er så dønn ferdig med IVF.
Det var bra svart og mørkt inni hodet mitt da jeg innså at det feila denne gangen også. Jeg har ligget og sovet og grått omhverandre. Men det hjelper så godt at samboeren min endelig har kommet til samme steg som meg. Jeg har vært klar for å gå videre for lenge siden. Kanskje vi nå endelig skal få en reell sjanse til å få baby.
Joda, jeg er tydeligvis helt i rute i forhold til syklusen min. Her fossblør jeg. Har hatt ekstreme menssmerter i dag. Har faktisk vært såpass at jeg har måka innpå med smertestillende. Er det innafor å da ringe St.Olavs og gi beskjed? Eller forventer de faktisk at man skal vente til testdato? Jeg blør jo omtrent som et mislykket slakt.
Jeg hadde sagt fra, det gjorde jeg den gangen det ikke gikk her. Riksen vel og merke.
Ja skal samle mot og ringe i morgen. Får vel sikkert svar sånn uti neste uke en gang. Blææææh... lei hele sykehuset. Glad jeg ikke skal tilbake på en stund.
både ved negativ og positiv test har jeg fått beskjed omå teste på nytt ved testdato.
Nå har jeg snakket med St.Olavs. Jeg orket ikke fram og tilbake, så jeg venta med å ringe til etter test dato for å slippe å få beskjed om å ringe på nytt. Hun på telefon var tydeligvis klar for å sette i gang hun da og lurte på om jeg ville ha innsett i januar. Jeg takket pent nei. Nå må denne stakkars kroppen min få hvile. Jeg har blødd så voldsomt at jeg er dårlig. Jeg har hodepine og er svimmel. Vi ble enige om at jeg ringer de i februar og avtaler ny runde sånn i mars/april en gang.
Jeg kjenner at allerede det er kort tid til. Jeg har ikke lyst til å sette inn og vil egentlig bare rett over på donor egg der jeg vet vi har en sjanse. Men mannen nekter å gi seg og jeg orker ikke krangle med han. Så jeg får sette inn det dumme embryoet og få det overstått så vi kan gå videre. Jeg er så ufattelig sliten og lei.
Jeg kjenner at allerede det er kort tid til. Jeg har ikke lyst til å sette inn og vil egentlig bare rett over på donor egg der jeg vet vi har en sjanse. Men mannen nekter å gi seg og jeg orker ikke krangle med han. Så jeg får sette inn det dumme embryoet og få det overstått så vi kan gå videre. Jeg er så ufattelig sliten og lei.
Håper at med noen måneder i mellom så kanskje det kjennes bedre å prøve med det siste egget.
Samtidig skjønner jeg at det føles helt poengløst akkurat nå!
Jeg begynner endelig å kjenne på håp. Ordentlig ekte håp! Hadde samtale med Medicus i dag. Utrolig behjelpelige og hyggelige. Fikk svar på alt vi lurte på og ble 100% trygge på at det her er veien å gå. Nå har vi lagt en slagplan. Endelig! Dette har jeg ventet på.
Jeg må bare få opp vitaminer og jern osv litt til nå så skal jeg ringe St.Olavs og få satt i gang siste innsettet der. Så når det er unnagjort skal jeg be om journal fra Hausken og St.Olavs og få sendt inn til Medicus. Så er det blodprøver og sædprøve. Politiattest må vi også søke på nytt. Så skulle de sette opp time med lege og få avklart om de er enige i at eggdonasjon er løsningen her. Jeg regner i grunn med at de kommer til å være enige med den historikken vi har. De krangler vel neppe så veldig med folk heller da tenker jeg. De skal vel bare forsikre seg om at vi virkelig er klar for å gå videre siden det jo helt klart er en plan B når det ikke gikk med vanlig IVF. Vi er klar.
Vi fikk svar på hvordan vi kan løse ting økonomisk også. Det var en lettelse å få klarhet i.
Jeg gleder meg!! Jeg gleder meg til alt som venter oss nå. Dette blir et ordentlig spennende år. Jeg vil bare legge de vonde årene bak oss så vi endelig kan ha en ekte sjanse for at vi får levende baby tilslutt.
Jeg må bare få opp vitaminer og jern osv litt til nå så skal jeg ringe St.Olavs og få satt i gang siste innsettet der. Så når det er unnagjort skal jeg be om journal fra Hausken og St.Olavs og få sendt inn til Medicus. Så er det blodprøver og sædprøve. Politiattest må vi også søke på nytt. Så skulle de sette opp time med lege og få avklart om de er enige i at eggdonasjon er løsningen her. Jeg regner i grunn med at de kommer til å være enige med den historikken vi har. De krangler vel neppe så veldig med folk heller da tenker jeg. De skal vel bare forsikre seg om at vi virkelig er klar for å gå videre siden det jo helt klart er en plan B når det ikke gikk med vanlig IVF. Vi er klar.
Vi fikk svar på hvordan vi kan løse ting økonomisk også. Det var en lettelse å få klarhet i.
Jeg gleder meg!! Jeg gleder meg til alt som venter oss nå. Dette blir et ordentlig spennende år. Jeg vil bare legge de vonde årene bak oss så vi endelig kan ha en ekte sjanse for at vi får levende baby tilslutt.
Da er jeg satt opp til innsett ca uke 11. Syklusen min er stabil stort sett, så det skulle gå greit. Jeg kjenner egentlig ikke noe særlig følelser rundt det akkurat nå. Ikke glede eller grue seg. Ganske så nøytralt. Men tenker det blir greit å få det unnagjort.
Godt og få unna og gjort. Som jeg tenkte med siste forsøket I 2019. Så jeg krysser fingra
Bra noen har håp for her er det rimelig slukket. 
6-dagers som sikkert ikke burde vært fryst engang. Eneste runden vi fikk 2 blastoer og den første var jo sannsynligvis kromosomfeil på. Så da er neppe den her noe bedre. Jaja, den som lever får se.
6-dagers som sikkert ikke burde vært fryst engang. Eneste runden vi fikk 2 blastoer og den første var jo sannsynligvis kromosomfeil på. Så da er neppe den her noe bedre. Jaja, den som lever får se.
Altså.. hva skjer med 23 dagers syklus? Den hadde jeg slettes ikke forventet. Jaja, det roter forhåpentligvis ikke helt til planene om innsett uke 11. Det er bare noen få dager avvik og den her syklusen kan jo bli lengre igjen.
Jeg har mistanke om noe stoffskifte styr nå da. Fryser som bare fy og samme hva jeg gjør så hjelper ingenting. Jeg mister hår i digre dotter og jeg er konstant sliten. Vekta er et kapittel for seg selv. Jeg har stått stille i vekt en hel måned selv om jeg har kuttet drastisk ned på kalori inntak. Kroppen min har tydeligvis ikke noe lyst til å gi slipp på de kg'ene jeg har. Skulle vel begynne å merke noe forskjell nå? Må mase på legen og få tatt blodprøver igjen tror jeg. Er vel ikke helt heldig med stoffskifte på tur om man skal bli gravid.
Jeg har mistanke om noe stoffskifte styr nå da. Fryser som bare fy og samme hva jeg gjør så hjelper ingenting. Jeg mister hår i digre dotter og jeg er konstant sliten. Vekta er et kapittel for seg selv. Jeg har stått stille i vekt en hel måned selv om jeg har kuttet drastisk ned på kalori inntak. Kroppen min har tydeligvis ikke noe lyst til å gi slipp på de kg'ene jeg har. Skulle vel begynne å merke noe forskjell nå? Må mase på legen og få tatt blodprøver igjen tror jeg. Er vel ikke helt heldig med stoffskifte på tur om man skal bli gravid.
Hvis stoffskifte mitt er på bærtur så bør jeg vel egentlig utsette innsettet? Typisk vår uflaks. Men jeg tror i grunn ikke jeg orker noe heller så dårlig som jeg er nå. Jeg sover store deler av døgnet nå.
Å nei! Håper de finner en forklaring og at du føler deg bedre snart
Hva har legen sagt?