Håpet om kjærlighetsbarnet ❤

Vi er akkurat like langt i løpet. Jeg skal også ta blodprøve i morgen. Ønsker deg masse lykke til. Jeg har klart å la være å teste. Men er kvalm, ømme pupper, vondt i hodet og murringer i magen. Kan selvsagt være bivirkninger av cyclogest og progynova, men håper det er spiren som gror seg fast.
 
Sender deg en stor klem ❤️ håper dere får ønskebarnet deres!
 
Vi må iallefall spare opp litt nå. Vi har bunnskrapt sparekonto og lån vi må betale ned før vi kan forsøke noe nytt. Vi diskuterer alt fra å prøve en annen klinikk og til eggdonasjon. Jeg skal ha en ordentlig prat med de på Hausken på mandag og høre litt hva de tenker helt ærlig om eggene mine. Jeg har masse tanker fram og tilbake.
 
Jeg har lest dagboken din og jeg må si at jeg syns du er en av de tapreste her….

Måtte kjærligheten seire og sjenke deg et barn.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si…. Ord blir så tomme. Gråt da jeg leste om hva du har gått gjennom.

Håper du får det du ønsker deg aller mest.
Stå på, du er en heltinne.
 
Prøvde å spørre samboeren om hva han tenker om eggdonasjon. Jeg begynner å bli utålmodig og har mistet troen på eggene mine. Jeg har på følelsen at vi kunne lykkes bra med friske egg. Han er ikke helt der enda. Han vil at barnet vårt skal ligne på meg også. Så da er det bare å bite tenner sammen og stå i det. Aner ikke når det blir nå da. Vi er henvist til St. Olavs og håper at de slipper oss inn.

Jeg har det tungt om dagen. Jeg savner tvillingene og alt vi drømte om. Jeg greier ikke å være så mye på forumet og det er bare vondt alt sammen. Jeg forstår ikke hvorfor vi skulle ha sånn uflaks. Jeg har alltid drømt om tvillinger og så fikk jeg det. Det som er så sjelden og tilfeldig. Så ble det tatt fra meg igjen. Det finnes ingen mening i det og det er bare så trist. Det vil alltid være med meg. Jeg kommer alltid til å mangle 2 barn. To gutter som skulle ha laget liv og røre. To som jeg hadde så mye kjærlighet å gi til.

Det er akkurat som om jeg ikke egentlig har forstått hva som skjedde før nå. Det gjør vondere nå på en måte. Sikkert fordi jeg nå vet at vi skulle vært hjemme fra sykehuset og det nærmer seg jul. Jeg hadde jo sett for meg å pynte tre og ha to små som skulle følge med og se juletre med lys for første gang. Alle de her første gang og spesielle hendelser som nå aldri blir. Jeg virkelig sørger over alt som ikke fikk bli. Hjertet er knust og jeg aner ikke når det vil bli bra eller om det noen gang blir bra.
 
Det er lov å ta seg tid til å sørge. Du har jo mistet to små, og det er klart det er en sorg i det.
Ta vare på dere selv ❤️
 
HappyMom86 skrev:
Prøvde å spørre samboeren om hva han tenker om eggdonasjon. Jeg begynner å bli utålmodig og har mistet troen på eggene mine. Jeg har på følelsen at vi kunne lykkes bra med friske egg. Han er ikke helt der enda. Han vil at barnet vårt skal ligne på meg også. Så da er det bare å bite tenner sammen og stå i det. Aner ikke når det blir nå da. Vi er henvist til St. Olavs og håper at de slipper oss inn.

Jeg har det tungt om dagen. Jeg savner tvillingene og alt vi drømte om. Jeg greier ikke å være så mye på forumet og det er bare vondt alt sammen. Jeg forstår ikke hvorfor vi skulle ha sånn uflaks. Jeg har alltid drømt om tvillinger og så fikk jeg det. Det som er så sjelden og tilfeldig. Så ble det tatt fra meg igjen. Det finnes ingen mening i det og det er bare så trist. Det vil alltid være med meg. Jeg kommer alltid til å mangle 2 barn. To gutter som skulle ha laget liv og røre. To som jeg hadde så mye kjærlighet å gi til.

Det er akkurat som om jeg ikke egentlig har forstått hva som skjedde før nå. Det gjør vondere nå på en måte. Sikkert fordi jeg nå vet at vi skulle vært hjemme fra sykehuset og det nærmer seg jul. Jeg hadde jo sett for meg å pynte tre og ha to små som skulle følge med og se juletre med lys for første gang. Alle de her første gang og spesielle hendelser som nå aldri blir. Jeg virkelig sørger over alt som ikke fikk bli. Hjertet er knust og jeg aner ikke når det vil bli bra eller om det noen gang blir bra.
Klikk for å utvide …

Det er så hjerteskjærende… :Heartred Håper du får hjelp til sorgprosessen, om det føles riktig.
Sender styrke og klemmer
 
Det har skjedd litt siden jeg oppdaterte denne dagboken sist. Jeg går nå og venter på telefon fra St.Olavs for å få starte behandling. Vi har skrapt alt av kontoer og samlet nok til å kunne betale en runde med medisiner. Jeg er spent på hvordan det her skal gå. Jeg går inn i det hele med en god blanding av håp og samtidig litt realisme. Jeg har ikke tro på mirakler lenger. Men legen vi var hos var optimistisk og bestemt på å få til dette her.

Planen hennes er Pergoveris. Så skal vi kjøre på med Gonapeptyl sammen med Ovitrelle. Så skal alt fryses. Hun snakket også om muligheten for duo-stim hvis jeg hadde veldig spredt folikkelvekst. Da får vi kanskje ut litt mer brukbare egg.

Tidligere runder virker det som om de har bare plukka ut de største og så tømt de umodne for at de ikke skulle lage trøbbel liksom. Ikke sikkert det er akkurat sånn da, men er litt det jeg har tenkt på. Det var liksom så mye smått som ikke ble noen ting.

Kanskje duo stim gjør at vi da får utnyttet flere egg som kan bli bra? Jeg håper det. Har iallefall lagt inn i beregning at vi skal ha nok penger til å betale alt av medisiner om det skulle bli duo stim. Helfo dekker ikke noe mer. Så fra nå av må vi betale alt selv. Men det skal vi få til. Vi slipper iallefall å betale klinikken noe mer enn egenandel nå siden vi går offentlig.
 
Frustrert. Det kan se ut som om de enten ikke har ringt, eller så har de forsøkt mens jeg har vært uten dekning et øyeblikk. Jeg har ventet og ventet på den telefonen som aldri kommer. Skal jeg ringe inn på nytt da? Jeg har hatt fri fra jobben nå, men skal jo dit igjen. Der kan jeg ikke bare slippe alt og ta telefonen. Hvordan skal jeg få kontakt med de da? Det kan jo gå måneder på dette viset hvis vi ikke har flaks at de ringer akkurat et øyeblikk jeg har god dekning og ikke er på jobb. Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig?
 
Det var veldig lenge, de har vanligvis ringt meg innen utgangen av neste dag o.o
 
Jeg får prøve å ringe inn igjen i morgen. Da jeg kom på å ringe før i dag, så var telefonen stengt. Nå har jeg gått inn og lagt inn at det skal viderekobles til samboeren min hvis jeg er uten dekning. Da får vi iallefall mer sjanse for å ta i mot samtalen når de finner ut de skal ringe. Jeg må bare holde meg hjemme tydeligvis. Hvis det ikke fungerer å få kontakt med dem nå en uke til så ringer jeg de på det andre nummeret og spør hva greia er. Det skal da ikke være sånn. Føles som om alt bare går galt nå. Vi måtte faktisk ringe og etterlyse brev med info om oppstart også. Det hadde de glemt å sende ut på grunn av det der helseplattform styret sitt.
 
Sånn har det vært på Riksen også, tror nesten det er litt sånn det offentlige opplegget er.
 
Da har jeg ringt inn igjen og så får vi se hva som skjer. Nå skal jeg holde meg hjemme der det stort sett er dekning. Har i tillegg satt opp viderekobling av anrop til samboeren min hvis de skulle greie å treffe et øyeblikk der jeg har mistet dekning. Det hender jo faktisk det skjer her hjemme også. Håpløst hele opplegget. Jeg får jo ikke noe varsel på telefonen min om at de har prøvd å ringe engang hvis de ikke venter og legger igjen beskjed om at de har forsøkt å ringe. Vet flere som sier de har prøvd å ringe og ikke nådd gjennom hos meg.

I går var jeg bare ordentlig frustrert og lei meg over hele greia. Heldigvis litt roligere i dag. Det må jo ordne seg på noe vis. Jeg gir ikke opp. De sa forrige uke at de skulle ringe innen en uke og det har gått over en uke uten en lyd. Denne gangen sa de ingenting om en ukes ventetid, men sa at de skulle ringe så snart som mulig i løpet av hverdager framover.
 
Fortsatt ikke fått noe kontakt med St.Olavs. Nå er det snart på tredje uke med venting på dem. Det kan da umulig være sånn at man skal bruke flere uker på å oppnå kontakt for å avtale oppstart vel? Skal jeg ringe call back nummeret nå igjen? De blir vel ikke så fornøyd om jeg ringer andre nummeret, men nå lurer jeg jo helt ærlig talt på hva som skjer og hvorfor jeg aldri blir oppringt.

Jeg blir ordentlig frustrert over hele greia. Jeg har hatt 2 uker fri fra jobb og hatt god tid til å ta i mot telefon fra dem. Når jeg begynner på jobb igjen blir det mye verre. Jeg kan faktisk ikke bare slippe alt og ta telefonen når den ringer. Hvorfor skal jeg alltid ha sånn uflaks? Jeg er dritt lei.
 
HappyMom86 skrev:
Fortsatt ikke fått noe kontakt med St.Olavs. Nå er det snart på tredje uke med venting på dem. Det kan da umulig være sånn at man skal bruke flere uker på å oppnå kontakt for å avtale oppstart vel? Skal jeg ringe call back nummeret nå igjen? De blir vel ikke så fornøyd om jeg ringer andre nummeret, men nå lurer jeg jo helt ærlig talt på hva som skjer og hvorfor jeg aldri blir oppringt.

Jeg blir ordentlig frustrert over hele greia. Jeg har hatt 2 uker fri fra jobb og hatt god tid til å ta i mot telefon fra dem. Når jeg begynner på jobb igjen blir det mye verre. Jeg kan faktisk ikke bare slippe alt og ta telefonen når den ringer. Hvorfor skal jeg alltid ha sånn uflaks? Jeg er dritt lei.
Klikk for å utvide …
Jeg tenker at det er lurt å mase!
 
Det hjalp å mase. Nå fikk jeg endelig kontakt med dem. Jeg starter medisiner neste uke allerede. Så da må jeg i gang med å bestille medisiner. Jeg glemte å spørre om blodfortynnende, men tenker å spørre fastlegen om det. Det er jo da uansett ikke aktuelt før eventuelt innsett. Endelig kan jeg senke skuldrene litt. Jeg har stressa veldig med telefonen.
 
Uttak gjennomført og 7 egg ut. Nå er det bare å vente på telefon om noe har overlevd lenge nok til å kunne fryses. Regner med at de ringer enten tirsdag eller onsdag. Håper ikke de ringer i morgen allerede og sier at alt har dødd i løpet av helga. Her må man jo bare være forberedt på alt mulig og bare vente og se.

Fikk beskjed om å ringe dem om 2 uker for å få plan for neste runde. Har heldigvis penger til medisiner til det klart. Så da bare kjører vi på når kroppen min er klar for ny runde med stim og uttak. De sa de vil ha sånn 2-3 runder med uttak før vi kanskje kan forsøke innsett. Får håpe vi får noen fine embryo på frys sånn at vi har noe å sette inn tilslutt.
 
Back
Topp