Gravid og muligens alene.

[lalita]

Hei.
Takk for det. Føler meg ikke så tøff men.
Tror ikke han har sett det fra min side. Han har veldig skylapper på at abort er bare abort, og det kan ikke være så vanskelig å bli gravid. Han sier han ser det fra min, men han gjør det jo ikke.
Han skal bli pappa - det sier han fortsatt. Han skal være der for barnet. Men om det er med meg vil tiden vise.

Sitter her og savner han litt. Blir godt å reise fredag, og ikke kjenne på tom leilighet.

Og JA - Blir jeg alenemor så skal jeg bli en sabla bra en!!

 

[Cathnes]

Tenker masse på deg, og ønsker deg lykke til. Håper det ordner seg

 

[Sizzi]

Jeg må si at du er tøff!! Lykke til!
Og blir du alenemor, ja så blir du knallbra!

 

[Frøken Fryd]

Noe lignende skjedde med en veldig nær venn av meg. Hun ble gravid pga p-piller ikke funka. Veldig ung, og ikke klar til barn. Samboer og kjæreste gjennom mange år var heller ikke klar. Ingen av dem hadde fullført utdanning etc så de var rimelig på bar bakke.
Denne venninna mi nektet å ta abort. Mange rundt henne var helt imot graviditeten, inkludert samboer. Ble mange tårer og sånn. Hun følte seg veldig alene i verden.

Graviditeten bar på, og samboer (selv om han var uenig i avgjørelsen) støttet henne så godt det gikk an.
Når barnet kom så ble han helt forandret.
Nå er de så flotte foreldre sammen - og ingen angrer på det som skjedde.
Hun tok et tøft valg - og stod for det. De som var uenige med henne modnet etterhvert og alle er glad i barnet som kom.

Økonomien fikset seg også - og foreldrene fortsetter studiene/jobb.
Så du står for et tøft valg. Jeg håper for din del at du finner utav det. Kanskje din samboer aksepterer barnet når han får se magen, kjenne det sparke, etc?

Og husk: du er aldri alene! Familie og venner er alltid i bakgrunnen - og hvis ikke, så er forum familien.din her for deg ;-)

God klem til deg!

 

[lalita]

Hjemme igjen etter å ha vært borte fra hverandre i 4,5 dag. Ting er uforandra.
Veldig rar stemning i heimen enda. Han kysser meg, men ting føles usagt. Så tid fra hverandre tror jeg ikke hadde så mye å si.. han må kanskje venne seg til tanken?
Jeg vet ikke jeg....

 

[Frøken Fryd]

Hjemme igjen etter å ha vært borte fra hverandre i 4,5 dag. Ting er uforandra.
Veldig rar stemning i heimen enda. Han kysser meg, men ting føles usagt. Så tid fra hverandre tror jeg ikke hadde så mye å si.. han må kanskje venne seg til tanken?
Jeg vet ikke jeg....

Huffameg... Gi han litt tid.... Dette er tøft for dere begge...
STOOOOOOOR klem til deg <3

 

[ulfa]

Sender deg en kjempe klem.. vet det er vanskelig, men om du vil være i forholdet, så må du bare holde ut til han er ferdig med tenkingen.. håper du har hatt noen fine dager alene

 

[Snoflak]

Hjemme igjen etter å ha vært borte fra hverandre i 4,5 dag. Ting er uforandra.
Veldig rar stemning i heimen enda. Han kysser meg, men ting føles usagt. Så tid fra hverandre tror jeg ikke hadde så mye å si.. han må kanskje venne seg til tanken?
Jeg vet ikke jeg....

Blir nokk vanskelig en god stund fremover for dere begge.. Han har nokk hardt med å svelge at du har tatt en sånn beslutning uten hans samtykke, han er nokk såret å skremt tenker jeg..
Du kommer nokk til å kjenne på det i god tid fremover hva han har sagt å hvordan han har oppført seg.. Dette er nokk noe dere må bruke tid på å komme dere gjennom begge to.. Håper det ordner seg etterhvert..Satser på han begynner å glede seg over dette når det har gått litt tid å han gjerne kan kjenne spark å kjenne på magen din.. Menn sliter jo gjerne med å føle noen tilknytning til den lille frem til dem har truffet ham/henne..Han føler det ikke på samme måte som deg som har dette nurket i magen å føler det vokse Sender deg en god klem å tror det vil bli bedre med tiden

 

[Cathnes]

Håper virkelig at det ordner seg og at det ender godt for dere begge. Sende varme klemmer<3

 

[lalita]

Takk takk. Det håper jeg og.
Han er her enda i allefall. Han kysser meg, og selvom ting er rart, så er han her.
Så EN dag av gangen, så håper jeg det går seg til.

 

[*hage*]

Håper virkelig det ordner seg for deg! Jeg må si at jeg ikke skjønner han helt, han er sint på deg, han mente du skulle ta abort, han har fått boliglån, likevel kysser han deg.

Jeg skjønner at du er redd for å miste han, men hvor lenge kan han holde deg på pinebenken? Det virker som han tror at du er der uansett, at det å fortsette i forholdet er hans valg alene. Bare husk at det er det ikke! Ikke bli en dørmatte for han, gjør det klart for han at du også har behov. Ikke sett ditt liv på vent, prøv å nyte svangerskapet, ikke glem å kjenne etter bevegelse og tegn fra magen fordi du bruker all din energi på han. Om du ikke føler det sånn inni deg, så er det kanskje ikke så dumt om mannen din ser dama han vurderer å dra fra, sånn som han har sett deg før. Vis han hva han risikerer å gå glipp av.

Det er ikke sikkert det jeg skriver her har noen effekt på mannen din, men poenget mitt er at du ikke må glemme deg selv.

Og til slutt, gratulerer med babyen, er sikker på at du blir en fantastisk mamma!

 

[lalita]

Håper virkelig det ordner seg for deg! Jeg må si at jeg ikke skjønner han helt, han er sint på deg, han mente du skulle ta abort, han har fått boliglån, likevel kysser han deg.

Jeg skjønner at du er redd for å miste han, men hvor lenge kan han holde deg på pinebenken? Det virker som han tror at du er der uansett, at det å fortsette i forholdet er hans valg alene. Bare husk at det er det ikke! Ikke bli en dørmatte for han, gjør det klart for han at du også har behov. Ikke sett ditt liv på vent, prøv å nyte svangerskapet, ikke glem å kjenne etter bevegelse og tegn fra magen fordi du bruker all din energi på han. Om du ikke føler det sånn inni deg, så er det kanskje ikke så dumt om mannen din ser dama han vurderer å dra fra, sånn som han har sett deg før. Vis han hva han risikerer å gå glipp av.

Det er ikke sikkert det jeg skriver her har noen effekt på mannen din, men poenget mitt er at du ikke må glemme deg selv.

Og til slutt, gratulerer med babyen, er sikker på at du blir en fantastisk mamma!

Hei. Skal ærlig innrømme at jeg ikke skjønner særlig mye selv.
Jeg prøver å nyte så godt jeg kan, men jeg tør ikke fortelle han noe som helst rundt graviditeten. Prøver å ikke være en dørmatte, og synes jeg har blitt flinkere til det den siste uken. Jeg gråter ikke, og er mer likegyldig og glad. Er dette som har fått han til å snu litt tror jeg - er da han begynte å kysse meg igjen og behandle meg litt bedre.
Så jeg prøver bare å fortsette litt i samme retning. Være den jeg alltid har vært, og la han få kjenne på alt uten at jeg gråter og maser om det. Samtidig så er det på en måte hans valg om forholdet skal fortsette eller ikke, for jeg vil jo at det skal det. Jeg ser kanskje annerledes på ting om noen måneder, eller hvis han eventuelt går fra meg, men akkurat nå gjør jeg jo egentlig hva som helst for å redde det vi har.

Men ja, han er bedre mot meg om dagen. Fortsatt litt rar noen ganger, men han har ikke vært sur på lenge, og kysser meg, holder meg i hånda og har begynt å tilbringe litt mer tid med meg igjen, så ja. Kanskje kanskje.
Time will tell.

 

[Kristin]

Får du sånn ukentlig mail fra babyverden hvor det står hva som skjer den og den uken i utviklingen og størrelse på barnet? Hva med i såfall å videresende den til han? Eller blir det bare enda verre for han? Min type syns det er koselig å lese disse. Han kjenner jo ikke på kroppen at noe skjer. Men nå var jo dette barnet planlagt da, så det er jo ikke det samme.

 

[lalita]

ja,jeg har, men her i huset nevner jeg ikke graviditeten.
Nå lar jeg det bare fare til jeg får time til ultralyd og kan dra han med på den så han får se.
Hvis han lurer på noe, så kan han bare spørre tenker jeg. Orker ikke å blusse opp noe mer enn jeg trenger.

 

[Kristin]

Nei tenkte meg at det kanskje bare ble verre. Men men får håpe tiden hjelper på for han så han også kanskje begynner å glede seg etterhvert

 

[lalita]

Ja, håper det, men virket ikke sånn idag. Han kom hjem for litt siden, ikke pratsom- Tok med seg bikkja og dro ut uten å si så mye. Føler på en måte at jeg lar meg "tråkke litt på", men vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere situasjonen.

 

[snohvit86]

Jeg skjønner at han trenger tid på å tenke gjennom ting osv. Jeg er en typisk person som maser på mannen min. Til slutt titler han! Han er av typen som trenger tid til å tenke gjennom ting uten at jeg hele veien går å maser om det. Det er utrooolig vanskelig for meg å ikke si noe, men etter en stund kommer han som regel til meg og vil snakke. La mannen din få tenke og sortere tankene sine, men det er begrensa hvor lenge du skal måtte gå på nåler. Gi han ei uke til, så ville jeg krevd litt svar. Jaffal å prate om ting! Du kan ikke gå rundt med denne usikkerheten, å det er han nødt til å forstå!

 

[lalita]

Ja, tenkte når jeg fikk time til ultralyd og vet at det nærmer seg, så kan jeg begynne å prate med han. Bruke det som en samtalebryter på en måte. Håper jo (og tror veldig) at det vil han være med på.

 

[Bruker75si]

Ja, tenkte når jeg fikk time til ultralyd og vet at det nærmer seg, så kan jeg begynne å prate med han. Bruke det som en samtalebryter på en måte. Håper jo (og tror veldig) at det vil han være med på.

Hei
Hvordan går det med deg nå? Leste tråden for noen dager siden, og har tenkt masse på deg siden det. Håper ting går seg til etterhvert!
Klem!

 

[lalita]

Hei
Hvordan går det med deg nå? Leste tråden for noen dager siden, og har tenkt masse på deg siden det. Håper ting går seg til etterhvert!
Klem!

Hallo.
Fått time til ul 6.mai, så lurer på om jeg bare skal la ting gå til da. Er vanskelig å vite hva som blir det riktige, hvertfall når vi ikke kan prate om ting. jeg tør jo ikke å ta opp noe. Jeg vet han holder på med lånesøknad enda, så hva det betyr? Huff, jeg vet ikke.
Det er rart her hjemme. Han kan plutselig gi meg ett vanlig kyss, for så å trekke seg unna meg resten av dagen.
Føler at det blir vanskelig å fortsette å kjempe for ett forhold, når jeg føler jeg er den eneste som prøver.
Jeg lager middag daglig, gjør alt husarbeidet, vasker klærne hans, går tur med hunden hans før han kommer hjem, og prøver å sette på ett smil hele tiden for at det skal være ålreit her. Men det er vanskelig når man ikke får så mye tilbake. Ene øyeblikket vil jeg be han gå, men det er jo ikke det jeg vil innerst inne, jeg er vel bare såret over at han ikke gjør eller sier noe. Men samtidig har han jo bare visst i 2,5 uke at det helt helt sikkert ikke ble abort, så han trenger kanskje tid på å svelge at det kommer ett barn nå, det er for sent med abort?
Ah, så mange tanker, og ingen som sitter med svarene.