Gravid og muligens alene.

[Tofus]

Kjære deg. Får så utrolig vondt av deg, og har faktisk tenkt på deg og hvordan det går. Det jeg blir så forbanna over er at sambo din bruker det han vet sårer for å påvirke avgjørelsen din, og virker desverre for meg svært umoden, dette er faktisk noe som kan skje, og det er ikke din feil bare for at du velger bort abortmuligheten. Det som forundrer meg er at å beholde ungen eller ikke skal definere om dere har noen fremtid?? Gir 0 mening for meg, er det slik det også skal bli i fremtiden da, om han ikke får viljen sin så er det bye bye? Jeg synes du er så tøff, og om du ønsker å beholde så gjør du det! Jeg tror han trenger en skikkelig kjeftesmell av sine foreldre og litt tid til å "manne seg opp" og takle denne nye (fantastiske) fremtiden. Masse lykke til, stol på magefølelsen DIN

 

[Frk Spent]

Kjære deg. Får så utrolig vondt av deg, og har faktisk tenkt på deg og hvordan det går. Det jeg blir så forbanna over er at sambo din bruker det han vet sårer for å påvirke avgjørelsen din, og virker desverre for meg svært umoden, dette er faktisk noe som kan skje, og det er ikke din feil bare for at du velger bort abortmuligheten. Det som forundrer meg er at å beholde ungen eller ikke skal definere om dere har noen fremtid?? Gir 0 mening for meg, er det slik det også skal bli i fremtiden da, om han ikke får viljen sin så er det bye bye? Jeg synes du er så tøff, og om du ønsker å beholde så gjør du det! Jeg tror han trenger en skikkelig kjeftesmell av sine foreldre og litt tid til å "manne seg opp" og takle denne nye (fantastiske) fremtiden. Masse lykke til, stol på magefølelsen DIN

Så enig i dette! Med den oppførselen fra hans side så er det bedre å finne det ut nå, ikke om tre år når ønsket om barn er enda større håper han vil skifte mening under graviditeten, menn er litt spesielle når dem plutselig må bli "voksne".

 

[lalita]

Ja, da er jeg jo 11 uker og 4 dager på vei. Så nå er det ingen vei tilbake.
Det har han også innsett.
Han er sint på meg, og frustrert. Begge er redde.

Han holder på med boliglån som jeg forstår, men bor her foreløpig. (Han har ikke så mange steder å dra.)
Føler jeg bare sitter og håper og håper på at det skal gå seg til, men jeg tror ikke han kan tilgi meg for avgjørelsen jeg har tatt.

Skulle gjerne hørt med noen som har vært i liknende situasjon. hjalp ultralyden med kjønn for eksempel?
Føler jeg mister mannen i mitt liv.

 

[Nuppa]

.

 

[Lykkeliten]

Jeg håper å tror at han er mer i et sjokk å vil endre mening om en stund, ihvertfall når han ser det lille nurket.. Visst ikke så fortene du ihvertfall mye bedre. Jeg håper det ordner seg for deg. Skjønner ikke hvordan han kan være slik mot dere.. :/

 

[ulfa]

Her var ting slik når jeg ble gravid med jentungen. Han ville ikke ha, bestemte at jeg skulle ta abort, så jeg bestilte time. to dager før ringte jeg å avbestilte. gikk ut og sa at han kunne bare dra om det var det han ville, men jeg tok ikke abort bare fordi han ikke ville bli voksen.kjente at det var rett avgjørelse for meg. han sa da at han skulle dra. han så etter leilighet og vi pratet ikke sammen. han bestemte seg til slutt for å bli, vi var som to voksne som bare bodde sammen, men pratet aldri om at jeg var gravid. jeg gjorde alle gravid tingene alene, dette var ganske tungt. men tenkte han måtte få sjansen til å være der om han ombestemte seg. 3 uker før fødselen kom en helt annen holdning. han ville være med på fødselen, vi måtte kjøpe ny bil, vi måtte finne en større plass å bo osv. Og den dagen hun kom til verden så har jeg aldri sett noen som har vært så stolt i hele mitt liv.

Nå er ikke vi sammen lenger, og jeg angrer på at jeg ikke gikk min vei med barnet når han truet med å forlate meg. Forholdet ble aldri det samme igjen. Men han er pappa til sin datter

Jeg føler med deg for det valget din mann har tatt. Men jeg lover deg at du får verdens beste glede tilbake i barnet Tunge tider er det, men de gode veier fint opp disse
Sender deg en kjempe klem og ønsker deg lykke til Dette klarer du fint

 

[Veslejenta88]

Jeg var i samme situasjon og jeg tok abort. Angret hver dag siden det. Men det ble slutt mellom oss ett år etter uansett, så det er bare teit at en mann skal styre valget med trusler. Hadde ikke det blitt slutt hadde jeg aldri møtt mannen min. Men angeren er stor og enda større nå som jeg er gravid. Så det er bra du beholdt den uansett hva han sa.

 

[MaiTjohei]

Vanskelig situasjon ja. Men jeg tror nok det er stor fare for at du vil klandre han om du ikke tar det riktige valget for deg, og at forholdet trolig ikke vil bli det samme etterpå. Jeg er litt i samme situasjon, men vi er langt fra så etablert som dere. Jeg var usikker, og valgte å beholde. Nå gleder han seg veldig mye, men om forholdet vil vare lenge, er jeg usikker på. Men det var trøbbel i tårnet før jeg ble gravid her da han er iallefall superengasjert og stiller opp mtp graviditeten. Skjønner du er redd for å bli alene, men om han dumper deg fordi du ikke tar abort, så syns jeg det høres skremmende ut. Har du noen som helst tvil over abort, så tar du ikke. Det kan du aldri rette opp i, andre veien vil du aldri angre på. Han kan jo heller ikke unngå å elske barnet sitt, men det kan jo bli litt tøft før barnet er født om han ikke føler seg klar. Jeg håper og tror at med litt tid, så vil han glede seg over det Men hva kommer du til å føle om du tar en abort du ikke ønsker?

 

[lalita]

Vanskelig situasjon ja. Men jeg tror nok det er stor fare for at du vil klandre han om du ikke tar det riktige valget for deg, og at forholdet trolig ikke vil bli det samme etterpå. Jeg er litt i samme situasjon, men vi er langt fra så etablert som dere. Jeg var usikker, og valgte å beholde. Nå gleder han seg veldig mye, men om forholdet vil vare lenge, er jeg usikker på. Men det var trøbbel i tårnet før jeg ble gravid her da han er iallefall superengasjert og stiller opp mtp graviditeten. Skjønner du er redd for å bli alene, men om han dumper deg fordi du ikke tar abort, så syns jeg det høres skremmende ut. Har du noen som helst tvil over abort, så tar du ikke. Det kan du aldri rette opp i, andre veien vil du aldri angre på. Han kan jo heller ikke unngå å elske barnet sitt, men det kan jo bli litt tøft før barnet er født om han ikke føler seg klar. Jeg håper og tror at med litt tid, så vil han glede seg over det Men hva kommer du til å føle om du tar en abort du ikke ønsker?

Ja, nå er jeg tolv uker imorgen, så nå er jo valget mitt endelig tatt for godt. Men det skjønte vi begge på mandag, så siden mandag har det vært tøft i heimen. han bor her, men drar på jobb tidlig på morgen, og kommer tilbake ved leggetid. Hvor lang tid tok det før din begynte å glede seg?
Jeg håper kanskje ultralyden blir ett vendepunkt, men det spørs om vi holder til da, sånn han er nå. Han er så sint på meg, men sier han skal stille fullt opp for barnet som er på vei.

 

[lalita]

Her var ting slik når jeg ble gravid med jentungen. Han ville ikke ha, bestemte at jeg skulle ta abort, så jeg bestilte time. to dager før ringte jeg å avbestilte. gikk ut og sa at han kunne bare dra om det var det han ville, men jeg tok ikke abort bare fordi han ikke ville bli voksen.kjente at det var rett avgjørelse for meg. han sa da at han skulle dra. han så etter leilighet og vi pratet ikke sammen. han bestemte seg til slutt for å bli, vi var som to voksne som bare bodde sammen, men pratet aldri om at jeg var gravid. jeg gjorde alle gravid tingene alene, dette var ganske tungt. men tenkte han måtte få sjansen til å være der om han ombestemte seg. 3 uker før fødselen kom en helt annen holdning. han ville være med på fødselen, vi måtte kjøpe ny bil, vi måtte finne en større plass å bo osv. Og den dagen hun kom til verden så har jeg aldri sett noen som har vært så stolt i hele mitt liv.

Jeg avbestilte jeg også, så nå sitter jeg her tolv uker imorgen.
Min har jo fått boliglån, men om han ser på noe det vet jeg jo ikke enda. Han skjønte først mandag at det ikke ble noen abort. Hvordan var han, når bestemte han seg for å bli?
Sitter liksom midt oppi det nå, så er godt å lese at man ikke er alene i sånne situasjoner...

 

[Snoflak]

huff så utrolig trist hele opplegget.. Jeg håper og tror han er i sjokk nå.. Jeg kan med handen på hjertet si at det ikke er bare "klisjèer" det med at folk sier at hele livet får en ny mening.. Dere vil få enorm glede av han eller hun som du har valgt å beholde.. Dette barnet vil knytte dere sammen for alltid.. Jeg kan også si det fra at man ALDRIG mer føler seg aleine når man har fått barn.. Jeg var alenemor i 1 år å jeg har aldrig før klart meg så fint i ett brudd, å aldrig følt meg så lykkelig aleine som etter at jeg fikk barn.. Man har ett lite vidunder som man allerede 1 time etter fødselen føler at man ville gitt livet sitt for.. man oppdager en kjærlighet som man aldrig noen sinne har følt makan til før..

OG du.. Dersom du hadde abortert så hadde forholdet deres vært ødelagt for alltid er jeg sikker på.. Du hadde følt på det at han tvang deg til å ta bort barnet ditt i lang tid.. Å det at han sier du nokk ikke hadde hatt problemer med å bli gravid igjen er ikke sant.. Med jenta mi ble jeg gravid på 1 pp.. Å denne gang brukte vi nesten 1 år....... Å jeg har ikke pcos.. Det er enklere å få det til når man ikke prøver... Men det er mye mulig dere ville hatt problemer når/om dere ble prøvere... Du tok det riktige valget for deg å for gullet i magen .. Resten ordner seg Sender en god klem.. Så er det bare å sende en mld i innboksen dersom du trenger å prate

 

[lalita]

huff så utrolig trist hele opplegget.. Jeg håper og tror han er i sjokk nå.. Jeg kan med handen på hjertet si at det ikke er bare "klisjèer" det med at folk sier at hele livet får en ny mening.. Dere vil få enorm glede av han eller hun som du har valgt å beholde.. Dette barnet vil knytte dere sammen for alltid.. Jeg kan også si det fra at man ALDRIG mer føler seg aleine når man har fått barn.. Jeg var alenemor i 1 år å jeg har aldrig før klart meg så fint i ett brudd, å aldrig følt meg så lykkelig aleine som etter at jeg fikk barn.. Man har ett lite vidunder som man allerede 1 time etter fødselen føler at man ville gitt livet sitt for.. man oppdager en kjærlighet som man aldrig noen sinne har følt makan til før..

OG du.. Dersom du hadde abortert så hadde forholdet deres vært ødelagt for alltid er jeg sikker på.. Du hadde følt på det at han tvang deg til å ta bort barnet ditt i lang tid.. Å det at han sier du nokk ikke hadde hatt problemer med å bli gravid igjen er ikke sant.. Med jenta mi ble jeg gravid på 1 pp.. Å denne gang brukte vi nesten 1 år....... Å jeg har ikke pcos.. Det er enklere å få det til når man ikke prøver... Men det er mye mulig dere ville hatt problemer når/om dere ble prøvere... Du tok det riktige valget for deg å for gullet i magen .. Resten ordner seg Sender en god klem.. Så er det bare å sende en mld i innboksen dersom du trenger å prate

Jeg håper det selv, men han sa senest istad: Jeg vil ikke ha barn. Da svarte jeg bare: Skal du minne meg på det hver dag? Fikk ett enkelt sorry tilbake. Stemningen her er amper som fy. Ganske vanskelig bo situasjon egentlig.

Når ble du alene med din? Jeg er så redd for ett svangerskap alene egentlig. Men ser ut som det er sånn det blir. Takk gud for at jeg har verdens beste mamma.

Jeg tror selv forholdet vårt hadde vært ødelagt ved abort, men det er ikke så lett å se det når man står i det. Nå som jeg er tolv uker imorgen er jeg glad for at jeg er gravid. Endelig glad, selv om jeg er lei meg for alt rundt!

 

[Snoflak]

Jeg håper det selv, men han sa senest istad: Jeg vil ikke ha barn. Da svarte jeg bare: Skal du minne meg på det hver dag? Fikk ett enkelt sorry tilbake. Stemningen her er amper som fy. Ganske vanskelig bo situasjon egentlig.

Når ble du alene med din? Jeg er så redd for ett svangerskap alene egentlig. Men ser ut som det er sånn det blir. Takk gud for at jeg har verdens beste mamma.

Jeg tror selv forholdet vårt hadde vært ødelagt ved abort, men det er ikke så lett å se det når man står i det. Nå som jeg er tolv uker imorgen er jeg glad for at jeg er gravid. Endelig glad, selv om jeg er lei meg for alt rundt!

Vi gikk fra hverandre når snuppa var 10 mnd.. Da hadde det vært veldig dårlig lenge før jeg fikk snuppa..
Dette er noe nytt å fremmed for ham så er nokk d at d skremmer ham som gjør ham så negativ til det.. Men ALLE smelter ved synet av sitt eget lille barn.. Han kommer til å spise ordene sine om noen mnd når han/hun er kommet... MEN den tid får vise om han da har ødelagt all tillitt å følelser du har for ham.. Jeg er sikker på at han kommer til å takke deg en dag for at du stod på ditt om å beholde hans barn.. Håper ikke han roter det så mye til for dere.. Satser på at han snur snart så du slipper å gå hele svangerskapet med en så negativ partner.. Sender deg en varm klem

 

[ulfa]

Jeg avbestilte jeg også, så nå sitter jeg her tolv uker imorgen.
Min har jo fått boliglån, men om han ser på noe det vet jeg jo ikke enda. Han skjønte først mandag at det ikke ble noen abort. Hvordan var han, når bestemte han seg for å bli?
Sitter liksom midt oppi det nå, så er godt å lese at man ikke er alene i sånne situasjoner...

Han var helt avvisende hele veien. Gikk noen uker fra jeg bestemte meg til han bestemte seg for å bli.. men vi hadde ikke noe bra forhold mens jeg var gravid.. jeg delte gledene og nedturene med søsteren min, er greit å ha noen å støtte seg til håper alt ordner seg for dere

 

[lalita]

Han var helt avvisende hele veien. Gikk noen uker fra jeg bestemte meg til han bestemte seg for å bli.. men vi hadde ikke noe bra forhold mens jeg var gravid.. jeg delte gledene og nedturene med søsteren min, er greit å ha noen å støtte seg til håper alt ordner seg for dere

Hva legger du i avvisende da. Unnskyld hvis jeg er for nysgjerrig.
Bestemte meg jo helt klart på mandag, så er ikke gått mer enn tre dager da.
Jeg har mamma jeg, er så takknemlig for det. Så finner man jo noen her som har vært i noe lignende situasjon og det er godt det også!

 

[ulfa]

Hva legger du i avvisende da. Unnskyld hvis jeg er for nysgjerrig.
Bestemte meg jo helt klart på mandag, så er ikke gått mer enn tre dager da.
Jeg har mamma jeg, er så takknemlig for det. Så finner man jo noen her som har vært i noe lignende situasjon og det er godt det også!

Bare spørr ivei du med avvisende mener jeg at han ikke ville prate med meg, om han gjorde det var han frekk, ville ikke høre ett ord om den lille i magen. Vi delte seng, men lå på hver vår side. Han var stortsett ikke hjemme når jeg var det...
Kjempe bra at du har din mamma
men husk din mann er ikke sikkert er lik min x i det heletatt.. gi han noen uker til å tenke og føle på ting, kanskje han forandrer helt synet på ting det var sikkert et sjokk for han også.. og han kjenner ikke ting på kroppen slik som du..

 

[MaiTjohei]

Ja, nå er jeg tolv uker imorgen, så nå er jo valget mitt endelig tatt for godt. Men det skjønte vi begge på mandag, så siden mandag har det vært tøft i heimen. han bor her, men drar på jobb tidlig på morgen, og kommer tilbake ved leggetid. Hvor lang tid tok det før din begynte å glede seg?
Jeg håper kanskje ultralyden blir ett vendepunkt, men det spørs om vi holder til da, sånn han er nå. Han er så sint på meg, men sier han skal stille fullt opp for barnet som er på vei.

Han begynte vel egentlig å se frem til ting ganske raskt. Han var jo ikke helt i mot, men siden han er en del yngre enn meg, og vi ikke er etablert sammen akkurat nå, så ville han helst vente. Men med en gang jeg tok valget, så var han med liksom. Og ting har jo bare blitt bedre og bedre (med tanke på baby iallefall). Ultralyd blir nok et vendepunkt ja. Er noe med å se det med egne øyne. Fedrene går jo ikke rundt og kjenner på alle symptomene som vi gjør, så er ofte litt fjernt for de. Jeg kan jo se det fra hans side og skjønne at han ikke føler seg klar, men føler det blir feil å støte deg ut pga valget ditt. Spesielt med tanke på pcos'en, og situasjonen. Men er nok mange tanker oppi hodet hans også nå, så kan jo bare være en reaksjon. Gi det litt tid, så håper jeg han snur ganske raskt Det virker jo ut som om dere har det veldig fint i utgangspunktet, og dere har jo gode forutsetninger for å oppdra et barn sammen. Tvi tvi Og GRATULERER

 

[veslesusa]

Håper det ordner seg for dere etterhvert Jeg er i en lignende situasjon, bare at her ville barnefar beholde barnet mer enn meg. Jeg beholdt, og han har nå fått panikk og gått fra meg. Er kun en mnd siden, og nå sitter jeg her alene og 19uker på vei. Men gleden over å få denne nydelige gutten til verden etterhvert, overskygger all tvil jeg hadde. Skammer meg nesten over at jeg vurderte abort. Barnefar var med på ultralyd forrige uke, viste stolthet over å få en sønn..men ikke nok til å fortelle familien sin om det. Han har tilogmed funnet ei ny! Jeg er sint, såret og skuffet..men jeg skal bli mamma Jeg har en fantastisk familie som stiller opp for meg, og gode venner. Og når jeg kjenner sparkene og bevegelsene fra sønnen min..ja da er det virkelig verdt det ♥

 

[lalita]

Bare spørr ivei du med avvisende mener jeg at han ikke ville prate med meg, om han gjorde det var han frekk, ville ikke høre ett ord om den lille i magen. Vi delte seng, men lå på hver vår side. Han var stortsett ikke hjemme når jeg var det...
Kjempe bra at du har din mamma
men husk din mann er ikke sikkert er lik min x i det heletatt.. gi han noen uker til å tenke og føle på ting, kanskje han forandrer helt synet på ting det var sikkert et sjokk for han også.. og han kjenner ikke ting på kroppen slik som du..

Det er faktisk akkurat sånn han er nå. Avvisende, og kald. Aldri hjemme, sover så langt unna han kan i sengen. - Eller - plutselig holder han hånda mi midt på natta. Hvis han feks er på do, så kom han inn og tok meg i handa. Men så er han like kald når han står opp igjen på morgenen.

Ja, får gi han tid. Men er vanskelig å bo sammen med en som er ufin, og som jeg ikke vet om bare bor der til han finner seg noe nytt..

 

[ulfa]

Det er faktisk akkurat sånn han er nå. Avvisende, og kald. Aldri hjemme, sover så langt unna han kan i sengen.
Ja, får gi han tid. Men er vanskelig å bo sammen med en som er ufin, og som jeg ikke vet om bare bor der til han finner seg noe nytt..

Forstår det ikke er lett å leve midt i dette, hjelper vel ikke på med alle hormonene som er i sving.. kan du ikke stikke hjem til din mor å være i noen dager? Så kanskje du får litt positive tanker rundt graviditeten, og ikke minst kunne prate om den? Det hjalp meg