Gravid og muligens alene.
- Trådstarter lalita
- Opprettet
Veldig god ide, bli noen dager borte. Man vet ikke hva man har før man savner det 
må si jeg synes det var søtt at han tok hånden din. Det vitner om en såret og forvirret mann i protest. Jeg bor med en slik en, kan lett få slike tendenser over bagateller... Jeg er sikker på at han vil mykne opp når det går opp for han at denne lille rasen er hans kjøtt og blod. Det tar bare så lang tid for dem å modnes 
må si jeg synes det var søtt at han tok hånden din. Det vitner om en såret og forvirret mann i protest. Jeg bor med en slik en, kan lett få slike tendenser over bagateller... Jeg er sikker på at han vil mykne opp når det går opp for han at denne lille rasen er hans kjøtt og blod. Det tar bare så lang tid for dem å modnes 
Momofmany
Forumet er livet
Jeg tror du har veldig godt av å bo med mammaen din en stund eller slikt. Så får dere begge to kjenne på det. Jeg tror helt ærlig (sorry) at forholdet allerede har fått hakk i seg nå. Jeg hadde aldri kunne bodd hos en som var så ekkel og prøvde å styre mine valg, særlig et så viktig et som vil påvirke deg resten av livet.
Forstår det ikke er lett å leve midt i dette, hjelper vel ikke på med alle hormonene som er i sving.. kan du ikke stikke hjem til din mor å være i noen dager? Så kanskje du får litt positive tanker rundt graviditeten, og ikke minst kunne prate om den? Det hjalp meg
Jo, jeg kunne det, men føler det er så rart å dra fra hjemmet sitt og. Jeg vil jo egentlig bare se han, og være med han, selv om det er det motsatte av det han vil. Usj.
Kanskje dere ser ting litt klarere om dere får litt avstand? Men dette er selvfølgelig et valg du må ta.. bare husk å tenke litt på deg selv
og selv om det ikke er lett, så prøv å nyt graviditeten 
Therese W
Gift med forumet
Håper ting har roet seg og at mannen din har fått et litt klarere helhetsbilde. Jeg syntes du er utrolig tøff. Det står RESPEKT av å stå gjennom noe sånt alene. Stay strong!! Klemmer
Peace & love from Tessa
Termin 26/9-13
Drømmer&håper88
Glad i forumet
Sign dennehuff så utrolig trist hele opplegget.. Jeg håper og tror han er i sjokk nå.. Jeg kan med handen på hjertet si at det ikke er bare "klisjèer" det med at folk sier at hele livet får en ny mening.. Dere vil få enorm glede av han eller hun som du har valgt å beholde.. Dette barnet vil knytte dere sammen for alltid.. Jeg kan også si det fra at man ALDRIG mer føler seg aleine når man har fått barn.. Jeg var alenemor i 1 år å jeg har aldrig før klart meg så fint i ett brudd, å aldrig følt meg så lykkelig aleine som etter at jeg fikk barn.. Man har ett lite vidunder som man allerede 1 time etter fødselen føler at man ville gitt livet sitt for.. man oppdager en kjærlighet som man aldrig noen sinne har følt makan til før..
OG du.. Dersom du hadde abortert så hadde forholdet deres vært ødelagt for alltid er jeg sikker på.. Du hadde følt på det at han tvang deg til å ta bort barnet ditt i lang tid.. Å det at han sier du nokk ikke hadde hatt problemer med å bli gravid igjen er ikke sant.. Med jenta mi ble jeg gravid på 1 pp.. Å denne gang brukte vi nesten 1 år....... Å jeg har ikke pcos.. Det er enklere å få det til når man ikke prøver... Men det er mye mulig dere ville hatt problemer når/om dere ble prøvere... Du tok det riktige valget for deg å for gullet i magen .. Resten ordner seg
helt enig!!
Hei hei.
Jo, mandag til onsdag når han skjønte det ikke ble abort var pyton. Jeg gråt og gråt, og han var borte fra morgen til kveld og kald som sagt når han kom hjem.
Endret litt holdning på torsdag. Var "likegyldig", altså, jeg gråt ikke eller noe, var mer glad og vanlig når han kom hjem. Ting har vært litt bedre siden da. Han dro fortsatt bort etter jobb til kveld, men han begynte plutselig fredag og kysse meg på munn igjen. Så betalte han husleie til meg for en mnd frem som vanlig (jeg som eier), leverte husnøkkelen tilbake til moren sin (der han flyttet ut når han dro for noen uker siden, men han kom jo hjem)
Igår kommenterte jeg at du har jo vært borte hele dagen og kvelden i en uke, hva med oss? Da sa han at han skulle være min i hele dag, at vi kunne jo finne på noe.
Nå har jeg jo selvfølgelig ekstrem hodepine, men han har tatt seg av meg, lagd frokost, nå er han ute og går tur med hundene, så har vi snakka om god middag, og kanskje bowling om formen kommer seg.
Så kanskje jeg legger altfor mye i ting, men kanskje han snur littegrann.
Plutselig ser jeg litt sinne i blikket hans, men han er litt mer god mot meg nå en tidligere. Tør ikke håpe på for mye, men......
Det virker så han har fått tenkt litt og kommet fram til at dt kanskje ikke er så ille alikevell
Håper alt ordner seg for dere
Ååh, det høres jo ut som det går rett vei da <3 håper det ordner seg for dere <3
Ja, sakte men kanskje sikkert. Han sier at det er synd på meg som ikke er i form, og gleder seg til å lage god middag og sette på en god film. Jeg får bare ta en dag av gangen. Er skummelt og nervepirrende, men enklere når han ikke er så negativ i allefall...
Synes du skal ta kontakt med Amathea, de har mange gode råd å komme med, samtidig er de objektive og da er det kanskje lettere for deg å ta et valg som er det rette for deg Håper du finner ut av det
Håper du finner ut av det Huff for en trist historie! Sitter her med gråten i halsen. Men begynner jo å høres ut som det kanskje får en lykkelig slutt da Jeg håper virkelig det for deg og dere. Det må ha vært en kjempe tøff avgjørelse og ta men jeg synes du har gjort det helt riktige. At han kan oppføres seg slik mot deg synes jeg er helt utrolig. Men jeg forstår også at det er vanskelig for menn når det faktisk ikke er de som kan bestemme om de skal bli far. Men vi kan bestemme om vi skal bli mor.
Men mange menn er noen rare skapninger Mange trenger goood tid på å venne seg til tanken på å få barn.
Og livet er ikke over selv om man får barn, tvert i mot. Man har rikelig av tid på å få seg hus med stakittgjerde, nebetalte lån og alt det der. Ungen trenger jo ikke det, det er bare vi som tenker sånn. Og det går fint ant å reise selv om man har fått barn. Har en venninne som har vært på jordomseiling med 1 barn og de var 3 mnd og reiste rundt i Frankrike med 2 barn Og har man besteforeldre som kan stille opp som barnevakt, så kan man jo godt ta seg en langhelg eller litt lengre ferie alene etterhvert. Og da er den ferien enda deiligere enn ellers
Masse lykke til i tiden framover! Håper han kommer til vett og at dere kommer dere over denne kneika sammen.
Jeg håper virkelig det for deg og dere. Det må ha vært en kjempe tøff avgjørelse og ta men jeg synes du har gjort det helt riktige. At han kan oppføres seg slik mot deg synes jeg er helt utrolig. Men jeg forstår også at det er vanskelig for menn når det faktisk ikke er de som kan bestemme om de skal bli far. Men vi kan bestemme om vi skal bli mor.Men mange menn er noen rare skapninger
Mange trenger goood tid på å venne seg til tanken på å få barn.Og livet er ikke over selv om man får barn, tvert i mot. Man har rikelig av tid på å få seg hus med stakittgjerde, nebetalte lån og alt det der. Ungen trenger jo ikke det, det er bare vi som tenker sånn. Og det går fint ant å reise selv om man har fått barn. Har en venninne som har vært på jordomseiling med 1 barn og de var 3 mnd og reiste rundt i Frankrike med 2 barn
Og har man besteforeldre som kan stille opp som barnevakt, så kan man jo godt ta seg en langhelg eller litt lengre ferie alene etterhvert. Og da er den ferien enda deiligere enn ellers Masse lykke til i tiden framover! Håper han kommer til vett og at dere kommer dere over denne kneika sammen.
Satinsky
Prinsemamma
Kjære deg. Stå på videre, og lykke til i graviditeten. Jeg har ikke vært i din situasjon, men jobber i helsevesenet, og vet at kvinner med pcos i mange tilfeller har svært små sjanser for å bli gravide. Uansett hvordan det går med deg og din kjære, vil du for alltid ha en liten skatt du får glede av resten av livet ditt. Krysser fingrene for at han kommer seg ut av forvirrig og egoisme, og blir voksen snart. Noen trenger litt lengre tid enn andre. Beundrer deg for pågangsmotet ditt. Du kommer til å bli en god mor. Stor klem
Ja, håper på lykkelig slutt. Skulle egentlig på tur sammen fra fre-søn men jeg må reise alene. han fortalte i dag at han fortsatt ikke har noe ønske om å bli med lenger, og at han reiser bort fra onsdag. Få litt tid til å tenke borte fra hverandre sa han... Kanskje det er greit det og, men jeg blir så fryktelig redd i tillegg.. Så nå er jeg litt trist igjen 
Det at han vil tenke kan jo være positivt også, da har han ikke allerede bestemt seg for å forlate deg i det minste tror du gjør lurt i å la ham få den tiden borte fra deg
tror du gjør lurt i å la ham få den tiden borte fra deg 
Synes du er knalltøff som står for valget ditt.
Har han i det hele tatt satt seg inn i hvordan det er for deg? At han skal tvinge deg til å avslutte et liv når du ikke vil er jo til å bli kvalm av. da er det "enklere" for han å velge og ikke vare pappa (selv om det aller beste hadde vært å ha begge foreldrene), for dere finnes alenemødre der ute i verden som gjør en fantastisk jobb på egen hånd. det er du som har et liv som vokser inni deg som du knytter sterkere bånd til dag for dag, og bare det er en herlig følelse. Håper han kommer på andre tanker og at det ordner seg til det beste for dere begge.
Jeg tenker som så at kanskje ikke han er den rette for deg allikevel... En oppfører seg ikke slik som han gjør, stikke når det blir vanskelig.
Nei, kos deg på tur og glem alt hjemme så lenge du er borte
Sikker på du blir en fantastisk mor med masse kjærlighet for barnet ditt
Har han i det hele tatt satt seg inn i hvordan det er for deg? At han skal tvinge deg til å avslutte et liv når du ikke vil er jo til å bli kvalm av. da er det "enklere" for han å velge og ikke vare pappa (selv om det aller beste hadde vært å ha begge foreldrene), for dere finnes alenemødre der ute i verden som gjør en fantastisk jobb på egen hånd. det er du som har et liv som vokser inni deg som du knytter sterkere bånd til dag for dag, og bare det er en herlig følelse. Håper han kommer på andre tanker og at det ordner seg til det beste for dere begge.
Jeg tenker som så at kanskje ikke han er den rette for deg allikevel... En oppfører seg ikke slik som han gjør, stikke når det blir vanskelig.
Nei, kos deg på tur og glem alt hjemme så lenge du er borte
Sikker på du blir en fantastisk mor med masse kjærlighet for barnet ditt