Ja; 40 år og gravid, samboer er "ung 48-åring" med to tenåringsbarn fra tidligere forhold. Har hatt 3 aborter (2 SA/MA, en provosert abort grunnet T18), men nå 26+4 og alt ser foreløpig veldig bra ut - venter en gutt i august <3
Jeg har jo ingenting å sammenlikne med, men har ikke vært dårlig i første trimester noen av gangene (bare trøtt), og har foreløpig ingen spesielle plager i denne graviditeten som nå vel straks er inne i tredje trimester. Slank og i god form før graviditeten(e), men har ikke løpt mens jeg har vært gravid de siste gangene (vet godt at det bare sitter "i hodet", men første SA (som riktignok trolig var en MA) skjedde like etter en 30km (rolig) løpetur (som egentlig var helt normal lengde for meg) - og det har bare føltes bedre å la være. -Men går mye med hunden(e). Synes jeg har lagt på meg mye (10-11 kg så langt), men mener jeg spiser og lever sunt, så får styre med det etterpå; forhåpentlig går det bort igjen med amming og løping etter fødsel
Spesielle forhold mtp. alder: Duo-test ved Rikshospitalet; var sånn T18 ble oppdaget (bekreftet vha morkakeprøve etter mistanke på UL ifm denne testen); vurderte NIPT (via Sverige/Danmark) i tillegg i denne runden hvor alt så bra ut på selve duo-testen, men droppet det etter å ha fått såpass gode odds som vi fikk denne gangen; tenker at man uansett ikke kan teste for absolutt alt..
Utover det: glukose toleransetest (men der er jo aldersgrensen lav; alle førstegangsfødende over 25 år så vidt jeg forstår) - også gått veldig fint (fastet til "post sukkerlake" 3,8 til 3,9 mmol/l).
Ekstra risiko også for svangerskapsforgiftning, men har hatt fint blodtrykk, ikke proteinuri, osv. (og har ikke fått med meg at det gjøres noe spesielt utover de vanlige svangerskapskontrollene grunnet økt risiko ved høy alder).
Har forstått det som at alder gjør at de kommer til å sette igang fødselen ved eller kort tid etter termin dersom den ikke kommer igang av seg selv.
Kan ikke komme på noe mer..
Tenker at det er både fordeler og ulemper ved å være eldre, men den største ulempen ser jeg egentlig på som at besteforeldrene blir eldre/at barnet/barna våre (vi håper å få to tette..) ikke kommer til å ha dem hos seg like lenge som f.eks. barna samboer har fra før. Som foreldre føler vi oss egentlig unge og spreke nok begge to, så får vi bare satse på at det varer