Godt voksne prøvere (35+)

Vil bare si at jeg er 41 år og har termin i April med mitt 3. barn. :love2 Jeg var også veldig påvirket av alt det negative jeg leste å turte ikke glede meg før 3 mnd inn i svangerskapet.. Jordmor minnet meg på at det stort sett er de med negative erfaringer som skriver mye på nettet, og ikke de som det har gått knirkefritt for. Hun minnet meg også om at i vår besteforeldrenegenerasjon var det ikke unormalt å få sine siste barn i 40 årene.. (ofte nr 8-10 da men..) :notworthy

Masse lykke til, prøv å fokuser på det positive :Heartpink:Heartpink


TAKK for at du deler :Heartpink:Heartpink:Heartpink:Heartpink:Heartpink:Heartpink

Jeg tror mange med meg trenger historier som din!
Og din positive vinkling. Veldig sant, det er gjerne de tøffe historiene vi hører om, ikke alle de som det faktisk går bra og relativt lett for.
Min mamma fikk yngste broren min da hun var 39. Og er mange rundt meg som også har fått barn relativt sent. Bare så typisk at det er alle med utfordringer man hører om.

Og GRATULERER så mye til dere!!!!
Så herlig :love7 fantastisk!
Masse lykke til i tiden som snart kommer :Heartpink
Herlig!
 
Glad jeg løftet opp denne tråden.
Hyggelig å høre fra dere alle som prøver nå. Voksne, flotte damer med en drøm om en liten spire. Litt godt å vite at vi er fler, for snakker ikke om dette med andre enn mannen min. Godt å dele tanker, bekymringer og følelser med andre i samme båt.

2021 skal bli ÅRET jenter!!! :Heartbigred
 
Jeg har nå rundet 37, men har nå en liten septemberspire i magen. Kjenner jeg er mye bekymret, men håper den holder helt til mål denne gangen ❤️
 
Tenkte jeg kunne legge inn en oppmuntring.
Jeg har rukket å fylle 44 år, og sitter ved siden av mitt 2 måneder gamle nurk (som omsider har sovnet). Hun er helt perfekt.

Det tok 6 måneder med prøving før spiren satt. Jeg hadde også en SA i den perioden, i uke 6.

Svangerskap og fødsel gikk egentlig veldig fint. Var en del plaget på slutten av en enorm mage, som både skyldtes at hun var stor (hun veide 4,5 kilo da hun ble født), og mye fostervann. Så jeg sov stort sett sittende i sofaen, og hadde voldsomt nedpress og grusom halsbrann... Men det der er jo bagateller.

Lykke til, alle godt voksne!
 
Heier på dere ❤❤❤❤❤

Dere har vel også rett på litt støtte / hjelp for å lykkes? ♡

Jeg har seks fra før, så da må jeg nok betale selv. :arghh: Altså, det er ingen stor krise for meg om vi ikke lykkes, selv om ønsket om et til barn er stort - vi har tross alt langt flere barn enn de fleste allerede.
 
Får dere ikke noe hjelp?

Jeg har seks barn fra før, og to av de med mannen. Helsevesenet mener nok at vi har de barna vi skal ha, og enda noen til. Kan nok betale selv, men da sier jeg meg nok heller fornøyd med de jeg har, selv om ønsket om en til er stort.
 
Jeg har nå rundet 37, men har nå en liten septemberspire i magen. Kjenner jeg er mye bekymret, men håper den holder helt til mål denne gangen ❤️

Gratulerer så mye :Heartbigred

Og takk for at du deler!
Fin og spennende tid du er inne i nå:love7

Da er vi ca på samme alder. Herlig solskinnshistorie fra deg :Heartbigred
 
Tenkte jeg kunne legge inn en oppmuntring.
Jeg har rukket å fylle 44 år, og sitter ved siden av mitt 2 måneder gamle nurk (som omsider har sovnet). Hun er helt perfekt.

Det tok 6 måneder med prøving før spiren satt. Jeg hadde også en SA i den perioden, i uke 6.

Svangerskap og fødsel gikk egentlig veldig fint. Var en del plaget på slutten av en enorm mage, som både skyldtes at hun var stor (hun veide 4,5 kilo da hun ble født), og mye fostervann. Så jeg sov stort sett sittende i sofaen, og hadde voldsomt nedpress og grusom halsbrann... Men det der er jo bagateller.

Lykke til, alle godt voksne!


Så herlig :Heartbigred

Gratulerer med lille :love7

Fantastisk med slike solskinnshistorier. Det sprer så mye mer optimisme enn hva et Google søk gjør - der er det jo så mye pessimisme at jeg blir helt grønn......
 
Dette med at fruktbarheten synker etter 35, blir gjort om til unødvendige skrekkhistorier i klikk-horeri-media. Dessverre.

Ja, den synker, men det betyr ikke at man er nærmest steril... De aller, aller fleste som prøver å bli gravide etter 35, lykkes faktisk. Jeg leste en forskningsartikkel som tok opp nettopp dette, og de poengterte at om man faktisk så på dataene, så viste det at i min besteforeldergenerasjon var det helt dønn vanlig å få barn etter fylte 40. De fleste som giftet seg etter fylte 40, fikk faktisk barn.

Det er forskjell på "mindre fruktbar", og "lite fruktbar".

Jeg fikk min første rett etter jeg fylte 36, og får min andre nå rett etter jeg har fylt 39. Ble raskt gravid begge gangene, og null komplikasjoner i svangerskap og fødsel. Og begge gangene har både jordmor og fastlege fnyst av dette med at det eeeer så fææælt med gamle gravide. Jeg kommenterte første gangen, da jeg var 36, at jeg var lettet over å bli gravid siden jeg var så "gammel", og da sukket jordmoren tungt over at så mange ble unødvendig skremt og misledet av de negative presseoppslagene. For nei, det ER faktisk ikke SÅ kritisk å ha bikket 35.

Det er litt tragisk med de som tror at de er "for gamle" når de nærmer seg 35, utelukkende basert på click-bait-saker i nettavisen og dagbladet. Da har det bikket over. Greit at de advarer mot at man ikke bør utsette det for lenge, men å nærmest fremstille det som at man bør få panikk om man bikker 33 og ikke har barn ennå, blir bare for dumt.
 
Er 39år og barn på 21, 17, 15 og 8mnd :Heartblue:Heartblue:Heartblue:Heartpink
Bruker ikke prevensjon, og håper det klaffer en gang til ;) Veldig fornøyd med at denne tråden finnes :angel8
 
Jeg er her fremdeles, jeg var 36 da vi startet prøvingen og i år blir jeg 41år.
Her mistenker man mannlig faktor, selv om min alder nok også ikke er med å oppløfte sjansen.

Vi prøver litt til. Jeg tar PP for PP, jeg prøver nå å bygge meg selv opp igjen etter alle nederlagene. Da er det viktig å ikke dra prøvingen så langt at strikken sliter, jeg er sliten og lei av å håpe.
 
Dette med at fruktbarheten synker etter 35, blir gjort om til unødvendige skrekkhistorier i klikk-horeri-media. Dessverre.

Ja, den synker, men det betyr ikke at man er nærmest steril... De aller, aller fleste som prøver å bli gravide etter 35, lykkes faktisk. Jeg leste en forskningsartikkel som tok opp nettopp dette, og de poengterte at om man faktisk så på dataene, så viste det at i min besteforeldergenerasjon var det helt dønn vanlig å få barn etter fylte 40. De fleste som giftet seg etter fylte 40, fikk faktisk barn.

Det er forskjell på "mindre fruktbar", og "lite fruktbar".

Jeg fikk min første rett etter jeg fylte 36, og får min andre nå rett etter jeg har fylt 39. Ble raskt gravid begge gangene, og null komplikasjoner i svangerskap og fødsel. Og begge gangene har både jordmor og fastlege fnyst av dette med at det eeeer så fææælt med gamle gravide. Jeg kommenterte første gangen, da jeg var 36, at jeg var lettet over å bli gravid siden jeg var så "gammel", og da sukket jordmoren tungt over at så mange ble unødvendig skremt og misledet av de negative presseoppslagene. For nei, det ER faktisk ikke SÅ kritisk å ha bikket 35.

Det er litt tragisk med de som tror at de er "for gamle" når de nærmer seg 35, utelukkende basert på click-bait-saker i nettavisen og dagbladet. Da har det bikket over. Greit at de advarer mot at man ikke bør utsette det for lenge, men å nærmest fremstille det som at man bør få panikk om man bikker 33 og ikke har barn ennå, blir bare for dumt.

Dette var akkurat hva jeg trengte å lese nå :Heartred
 
Jeg ble gravid etter et års prøving, nok en gang i IVF køen. Fyller 39 om få måneder.
Er 6+2 (6+6 iflg mens/EL testing), ny ul på mandag.. og håper så inderlig på å finne hjerteslag da. :Heartred

Mannen og jeg tok Myo-inositol og Q10 i tillegg til andre kosttilskudd noen måneder før det klaffet nå. Mulig det kan ha hjulpet på, har lest litt fra forskjellige klinikker som anbefaler den komboen før egguttak for å bedre kvaliteten.

Melder meg ikke offisielt ut fra prøverforumet før jeg er lengre på vei.. er ennå veldig tidlig. Men so far so good.
 
Last edited:
Jeg fikk første ei uke før jeg ble 39 og andre ei uke før jeg ble 41. Ser for meg at forholdet mellom fruktbarhet og alder gir en egen personlig graf til alle, som starter og slutter på forskjellig tid, og som er slakere hos noen og brattere hos andre. Jeg ville ikke blitt motløs pga alder alene! :Heartred
 
TAKK for at du deler :Heartpink:Heartpink:Heartpink:Heartpink:Heartpink:Heartpink

Jeg tror mange med meg trenger historier som din!
Og din positive vinkling. Veldig sant, det er gjerne de tøffe historiene vi hører om, ikke alle de som det faktisk går bra og relativt lett for.
Min mamma fikk yngste broren min da hun var 39. Og er mange rundt meg som også har fått barn relativt sent. Bare så typisk at det er alle med utfordringer man hører om.

Og GRATULERER så mye til dere!!!!
Så herlig :love7 fantastisk!
Masse lykke til i tiden som snart kommer :Heartpink
Herlig!
Tusen takk for fine ord! :) vi gleder oss veldig!
 
Så herlig :Heartbigred

Gratulerer med lille :love7

Fantastisk med slike solskinnshistorier. Det sprer så mye mer optimisme enn hva et Google søk gjør - der er det jo så mye pessimisme at jeg blir helt grønn......

Takk for gratulasjon! Jeg har vært ekstremt heldig.

Jeg trenger sikkert ikke å nevne det, men jeg tror ikke man skal belage seg på å kunne få barn så sent. Jeg opplevde faktisk at en lege jeg møtte på sykehuset før fødselen, i forbindelse med vektestimering, spurte om vi hadde klart å lage dette barnet på egenhånd. Og hun svarte «jaaa, det skjer jo i blant», da jeg bekreftet dette.
 
Her kommer en positiv opplevelse. Jeg leste på nettet ang hvor vanskelig det skulle være å bli gravid når en bikker 35 og i alle fall 37, som jeg har gjort. Her klaffet det på første prøveperiode og termin er i august! Så det er tydeligvis mulig å være heldig selv om statistikker og nettsider får det til å fremstå som nesten umulig. So hang in there...
 
Jeg er her fremdeles, jeg var 36 da vi startet prøvingen og i år blir jeg 41år.
Her mistenker man mannlig faktor, selv om min alder nok også ikke er med å oppløfte sjansen.

Vi prøver litt til. Jeg tar PP for PP, jeg prøver nå å bygge meg selv opp igjen etter alle nederlagene. Da er det viktig å ikke dra prøvingen så langt at strikken sliter, jeg er sliten og lei av å håpe.
Jeg husker deg fra April18 forumet, har heiet på deg hele tiden :Heartred
 
Jeg henger visst fortsatt rundt i denne tråden. Fyller 36 til våren og prøver på nummer 3.

Så at mitt forrige innlegg var at jeg var tilbake etter SA'en jeg hadde i august. Ble gravid igjen i november, men fikk påvist MA i desember. Nå sitter jeg og venter på at enten EL eller TR skal dukke opp igjen sånn at jeg kan få 2021-babyen min ♥️
 
Back
Topp