Godt voksne prøvere (35+)

Er her fortsatt. Prøver på barn nr 5:Heartpink Blir 36 år i mars og er nå i pp 7(alltid blitt gravid i første PP(flere av barna var ikke planlagt), men de vi har prøvd på ble til i PP1. Så har nok vært veldig bortskjemt slikt sett:rolleyes: Mista i kjemisk i PP2 og er nå i PP 5 etter den kjemiske. Håper spiren sitter snart:Heartred
 
Last edited:
Har nettopp blitt gravid og jeg er 40, gikk på første forsøk. Når jeg var yngre og prøvde å bli gravid så brukte vi flere år på å få barn. Så ikke alltid alder har noe å si :) har også en på 1 år som jeg fikk da jeg var 39 år :)
Men må si jeg kjenner litt på dette med alder jeg også, så redd hva folk vil si siden jeg er 40. Klarer ikke helt å glede meg på samme måte som det jeg gjorde da jeg var yngre. Men det er mer fordi jeg er redd for hva andre skal si.
 
Så oppløftende lesing på denne gruppa :) Var litt langt nede, men nå fikk jeg litt håp igjen. Blir snart 37, har ei på 9år og ei 19 mnd, men har også mistet tre siden mars. Først i uke 21, så uke 5-6 og nettopp etter MA uke 11. Lett å tenke at det er slutt på friske egg..... Men håper veldig på en til snart.
 
Har nettopp blitt gravid og jeg er 40, gikk på første forsøk. Når jeg var yngre og prøvde å bli gravid så brukte vi flere år på å få barn. Så ikke alltid alder har noe å si :) har også en på 1 år som jeg fikk da jeg var 39 år :)
Men må si jeg kjenner litt på dette med alder jeg også, så redd hva folk vil si siden jeg er 40. Klarer ikke helt å glede meg på samme måte som det jeg gjorde da jeg var yngre. Men det er mer fordi jeg er redd for hva andre skal si.
Jeg er 41 og gravid. Prøv å ikke tenk så mye på hva andre tenker. For alt du vet så tenker de positive tanker om det. Hvis noen er negative så drit i det. Ditt liv, din kropp, ditt barn. Vi er da meget godt rustet til å ivareta barn også i 40 årene, jeg er iallefall både roligere og klokere enn med første barnet da jeg var 26.. :) :Heartred

Og gratulerer forresten!! :).
 
Men må si jeg kjenner litt på dette med alder jeg også, så redd hva folk vil si siden jeg er 40. Klarer ikke helt å glede meg på samme måte som det jeg gjorde da jeg var yngre. Men det er mer fordi jeg er redd for hva andre skal si.
Jeg tenkte også litt sånn sist, men så kom jeg på at jeg var 40 og for gammel til å bry meg om hva andre tenker. :joyful: Hehe, det hjalp litt iallfall. :happy:

40 er bare 1 mer enn 39, men det virker på en måte mye mer, veldig rart!
 
Jeg er 41 og gravid. Prøv å ikke tenk så mye på hva andre tenker. For alt du vet så tenker de positive tanker om det. Hvis noen er negative så drit i det. Ditt liv, din kropp, ditt barn. Vi er da meget godt rustet til å ivareta barn også i 40 årene, jeg er iallefall både roligere og klokere enn med første barnet da jeg var 26.. :) :Heartred

Og gratulerer forresten!! :).
Er så enig i det du skriver om at det er mange fordeler med å være voksen mamma! Jeg var 18, 22 og 24 da jeg fikk gutta mine, og nesten 39 da jeg fikk lille snuppa :) Jeg kjenner faktisk kun på fordeler som mamma nå i voksen alder.. Svangerskapet og fødselen gikk også helt fantastisk bra! Jeg kjenner meg selv bedre, er roligere og tryggere på min rolle som mamma:Heartred
Jeg er også mye mer bevisst, på alt mulig egentlig.. Gode verdier, sunne vaner og ikke minst føler jeg at jeg har mer ro i meg :) Er helt klar for en liten en til ;)
 
Blir 40 år i år. Prøver på barn nr 2. Det har ikke blitt bortsett fra en kjemisk/ tidlig SA for ca ett år siden. Har brukt eggløsningstester flere pp og har bestandig hatt økning på strek over flere dager og positiv strek før den ble negativ igjen. Begynte å test denne pp syklus dag 12, men ikke antydning til noe økning. Er på syklus dag 18 nå. Kanskje el kom uvanlig tidlig? Har hatt mange el symptomer den siste uke. El slim og ømme pupper. Jaja, får ikke styrt det uansett.
 
Blir 40 år i år. Prøver på barn nr 2. Det har ikke blitt bortsett fra en kjemisk/ tidlig SA for ca ett år siden. Har brukt eggløsningstester flere pp og har bestandig hatt økning på strek over flere dager og positiv strek før den ble negativ igjen. Begynte å test denne pp syklus dag 12, men ikke antydning til noe økning. Er på syklus dag 18 nå. Kanskje el kom uvanlig tidlig? Har hatt mange el symptomer den siste uke. El slim og ømme pupper. Jaja, får ikke styrt det uansett.

Jeg oppdaget at min syklus plutselig var blitt sånn at EL kom mye senere enn vanlig, flere sykluser på rad. Til vanlig ville den kommet sånn rundt dag 14, så jeg ga opp å få positiv test sånn rundt dag 19-20. Så var jeg enda mer tålmodig, og fikk plutselig positiv test dag 21.. Sånn var det to sykluser før jeg ble gravid.
 
Er ikke prøver lengre, men vil gjerne dele min historie. Jeg fikk storebror når jeg var 39 (samme år som jeg fylte 40). Relativt kort prøveperiode. Brukte pergotime (Clomid) for å øke sjansene og det fungerte. Prøvde en god stund på nr.2 og hadde også et par ferskforsøk med ivf og to fryseforsøk. Ble gravid én gang, som endte i MA. I magen nå har jeg lillebror. Han ble laget syklusen etter et ivf ferskforsøk. Jeg brukte Klomifen og ovitrelle den syklusen, men det kan tyde på at befruktningen skjedde uavhengig av de medisinene (termindato tilsvarer eggløsning typ rett etter menstruasjon, altså mange dager før jeg tok eggløsningssprøyte). Uansett, nå er jeg i uke 30 og har termin i slutten av mars. Er 43.5 år ved fødsel. Ønsker alle sammen masse lykke til! Jeg googlet «Gravid etter 40» sånn 1000 ganger og fikk alltid opp de kjipe historiene om at fruktbarheten synker markant i 30-åra og bla bla bla. Hvis man ser på fødselsrater før abort og prevensjon var tillat/tilgjengelig i Norge, så var det ikke helt unaturlig at damer langt opp i 40-åra fikk barn. I tillegg er det jo sånn at de fleste er ferdige med barnefødsler når de er i midten/slutten av 30-åra, så ikke rart at «fruktbarheten synker». Damene har i stor grad fått de barna dem skal ha. Er også lei av forklaringer som at «damer velger karriere og seg selv og sliter derfor med å få barn». Akkurat som om vi er alene om den avgjørelsen. Jeg skulle gjerne fått barn tidligere, men møtte ikke mannen i mitt liv før jeg var 35,5. han var ikke klar for barn da, så der var det nødvendig med en modningsprosess.

Uansett, heia alle sammen! Håper det lykkes for dere som prøver nå!
 
Hei hei, jeg hører godt sammen med dere. Fikk første da jeg var 35, andre da jeg var 37 og nå prøver vi på nr tre, jeg er nå 38 og blir 39 i år :)
 
Er ikke prøver lengre, men vil gjerne dele min historie. Jeg fikk storebror når jeg var 39 (samme år som jeg fylte 40). Relativt kort prøveperiode. Brukte pergotime (Clomid) for å øke sjansene og det fungerte. Prøvde en god stund på nr.2 og hadde også et par ferskforsøk med ivf og to fryseforsøk. Ble gravid én gang, som endte i MA. I magen nå har jeg lillebror. Han ble laget syklusen etter et ivf ferskforsøk. Jeg brukte Klomifen og ovitrelle den syklusen, men det kan tyde på at befruktningen skjedde uavhengig av de medisinene (termindato tilsvarer eggløsning typ rett etter menstruasjon, altså mange dager før jeg tok eggløsningssprøyte). Uansett, nå er jeg i uke 30 og har termin i slutten av mars. Er 43.5 år ved fødsel. Ønsker alle sammen masse lykke til! Jeg googlet «Gravid etter 40» sånn 1000 ganger og fikk alltid opp de kjipe historiene om at fruktbarheten synker markant i 30-åra og bla bla bla. Hvis man ser på fødselsrater før abort og prevensjon var tillat/tilgjengelig i Norge, så var det ikke helt unaturlig at damer langt opp i 40-åra fikk barn. I tillegg er det jo sånn at de fleste er ferdige med barnefødsler når de er i midten/slutten av 30-åra, så ikke rart at «fruktbarheten synker». Damene har i stor grad fått de barna dem skal ha. Er også lei av forklaringer som at «damer velger karriere og seg selv og sliter derfor med å få barn». Akkurat som om vi er alene om den avgjørelsen. Jeg skulle gjerne fått barn tidligere, men møtte ikke mannen i mitt liv før jeg var 35,5. han var ikke klar for barn da, så der var det nødvendig med en modningsprosess.

Uansett, heia alle sammen! Håper det lykkes for dere som prøver nå!

Gratulerer med lillebror i magen!
Jeg er litt samme her, møtte ikke mannen med stor M før jeg var 32, vi var venner et år først før noe utviklet seg. Da vi hadde vørt kjærester under et år nevnte jeg barn, og vi begynte prøve med en gang. Men, jeg var heller ikke så klar for barn da jeg var utenlandsstudent.. Hadde jeg funnet mannen å få barn med, hadde jeg nok hatt barn en del tidligere, hadde biologien spilt på lag..
 
Jeg fyller 38 til sommeren- har tvillinger (pergotime) fra 2008.
I 2018 møtte jeg virkelig drømmemannen min etter 10 år som alenemamma- i 2019 ble jeg mamma til ei perfekt lita jente- unnfanget ved første forsøk i sept 2020 kasta jeg pillene igjen og har hatt helt tussete sykluser! 48 dager nå sist.. dobbel kur med leteozol denne mnd, og i dag viser monitoren «maksimal» på dag 13 etter bare en dag med « høy» det var noe annet enn dag 24-26 det! Ømt og « vondt» er det også så her er det vel bare å bjuda på!! Krysser alt unntatt beina håper 2021 blir året våres jenter
 
Hei! :joyful:
Snart 37 år her, møtte mannen da jeg var 34. Vi fikk ei tulle i 2018 (ja, vi bestemte oss for å lage baby etter bare noen mnd sammen - sånn er det visst å bli voksen og finne drømmemannen som er klar som en knivegg!) og jeg har en gutt fra før som jeg fikk i 2013.
Vi ønsker oss en til. Begynner ikke å prøve før til høsten pga studier og fordi vi skal gifte oss i sommer.. Med en bukplastikk i bakhånd, så får vi se hva det blir til, men jeg har trua. :D Mannen og jeg lager små babyer, tydeligvis. Det var min første som var like stor som en sovesofa :thumright
Med tanke på alder, så er det jo spennende. Jeg nærmer meg 40, men jeg tenker at det fortsatt er ungt og sprekt, selv om egga og høna kanskje begynner å synge på det siste babyverset.. Begge babyer har sitti spikra på pp2. Så jeg har kanskje en forventning om at dette skal klaffe bra.. :dummy:
 
Jeg vil også komme med heiarop til dere som prøver! Jeg er 40 nå og sitter her med en herlig og blid fyr på snart 1 år, han kom som en rakett tre uker før koronaen ...! Han er andremann, og vi prøvde på ham i to år. Førstemann lagde vi helt uten at det var planlagt, da var jeg 34 og hadde nettopp truffet mannen - vi var ikke egentlig kjærester en gang, men så ble det plutselig sånn, og da måtte vi bare gå all in :). Etter det har vi vært igjennom giftemål, sjukdom, prøving og IVF i annen by enn vår egen.

Da jeg begynte å miste håpet, under ei ufrivillig pause etter tre mislykka IVF-innsett (jeg måtte ta mandlene, og lå sjukemeldt og knaska morfin på sofaen), oppdaga jeg at jeg var gravid, og at vi altså hadde fått det til på egen hånd. Både svangerskap og fødsel forløp uten problemer (utenom endel bekkenvondt, men det trenger jo ikke være aldersrelatert).
Så det går an, og jeg er så glad for at vi kom i mål med to fine, friske gutter! :Heartred Det var sårt for meg å se at aldersforskjellen mellom "barna" bare økte og økte etter hver syklus som endte i mens eller mislykka IVF-forsøk, men når det først ble en andremann, er det ikke lenger så farlig - det er bare slik det er, at det er fem år i mellom dem, og slik er vår lille familie.
 
Er ikke prøver lengre, men vil gjerne dele min historie. Jeg fikk storebror når jeg var 39 (samme år som jeg fylte 40). Relativt kort prøveperiode. Brukte pergotime (Clomid) for å øke sjansene og det fungerte. Prøvde en god stund på nr.2 og hadde også et par ferskforsøk med ivf og to fryseforsøk. Ble gravid én gang, som endte i MA. I magen nå har jeg lillebror. Han ble laget syklusen etter et ivf ferskforsøk. Jeg brukte Klomifen og ovitrelle den syklusen, men det kan tyde på at befruktningen skjedde uavhengig av de medisinene (termindato tilsvarer eggløsning typ rett etter menstruasjon, altså mange dager før jeg tok eggløsningssprøyte). Uansett, nå er jeg i uke 30 og har termin i slutten av mars. Er 43.5 år ved fødsel. Ønsker alle sammen masse lykke til! Jeg googlet «Gravid etter 40» sånn 1000 ganger og fikk alltid opp de kjipe historiene om at fruktbarheten synker markant i 30-åra og bla bla bla. Hvis man ser på fødselsrater før abort og prevensjon var tillat/tilgjengelig i Norge, så var det ikke helt unaturlig at damer langt opp i 40-åra fikk barn. I tillegg er det jo sånn at de fleste er ferdige med barnefødsler når de er i midten/slutten av 30-åra, så ikke rart at «fruktbarheten synker». Damene har i stor grad fått de barna dem skal ha. Er også lei av forklaringer som at «damer velger karriere og seg selv og sliter derfor med å få barn». Akkurat som om vi er alene om den avgjørelsen. Jeg skulle gjerne fått barn tidligere, men møtte ikke mannen i mitt liv før jeg var 35,5. han var ikke klar for barn da, så der var det nødvendig med en modningsprosess.

Uansett, heia alle sammen! Håper det lykkes for dere som prøver nå!

Akkurat det irriterer meg noe så ufattelig også! Jeg blir direkte forbannet når folk sier sånt. En ting er at ikke alle har truffet noen mann å få barn med, en annen ting er at det i mange tilfeller faktisk er mannen som vil vente med barn, IKKE kvinnen. Men det er altlid kvinnen som "får skylden", alltid hun som blir beskyldt for å ha valgt vekk barn. Jeg blir drittsint.

Jeg traff ikke mannen min før jeg var oppunder 33, og så måtte jeg vente på at han skulle bli klar for barn - og etter barn nr 1 ombestemte han seg først og ville ikke ha en til likevel, så jeg måtte vente enda lengre på nr 2 igjen.
 
Jeg liker så godt å lese på denne tråden :happy: vi ønsker oss så en liten venn til, og nå har jeg tvunget meg selv til ikke å lese flere artikler om synkende fruktbarhet :grumpy: da hjelper det å lese om dere som har fått det til :happy: krysser fingre for klaff selv snart :happy:
 
Da er jeg i PP 7( PP 5 etter Kjemisk), og håper nå veldig på spire:rolleyes: Er 3 dpo idag å første test ryker på søndag, da er jeg 7dpo. Har testet så tidlig som 6 dpo førhen, så er mulig testen da slår ut:joyful: Men også testet positivt på 8 dpo og 9dpo:p Har så lyst på oktoberspire:love7 Blir 36 år i Mars, så ikke akkurat ei ungjente lenger:hilarious:
 
Da er jeg i PP 7( PP 5 etter Kjemisk), og håper nå veldig på spire:rolleyes: Er 3 dpo idag å første test ryker på søndag, da er jeg 7dpo. Har testet så tidlig som 6 dpo førhen, så er mulig testen da slår ut:joyful: Men også testet positivt på 8 dpo og 9dpo:p Har så lyst på oktoberspire:love7 Blir 36 år i Mars, så ikke akkurat ei ungjente lenger:hilarious:
Det blir spennende dager neste uke da, symptomjakt og tester :D håper det klaffer for dere denne gang :happy:
 
Jeg kan vel melde meg inn her denne gang :) jeg er 35 år og skal prøve på nr 3 i april. Gleder meg veldig så jeg håper tiden går fort :joyful: har sluttet på p-pillen så kroppen kan få syklusen i orden, spent :)
 
Back
Topp